Profesjonalisering ovenfra og innenfra. Om lærerrollen NETTVERSJON 14.3.2017 Professor Lise Iversen Kulbrandstad
For å finne fulltekstversjon i pdf: Google: Om lærerrollen
beskrive og analysere Hvordan lærerrollen og læreryrkets status har utviklet seg over tid Hvordan lærerrollen utøves i dag Hvordan lærerrollen kan styrkes og videreutvikles
Referansegruppe oppnevnt av KD Erling Lien Barlindhaug (KS Utdanning), Silje Marie Bentzen (Pedagogstudentene), Solveig Hvidsten Dahl (Skolelederforbundet), Anne Finborud (Skolenes landsforbund), Eilert Isaksen-Warth (Elevorganisasjonen), Gøril B. Lyngstad (Foreldreutvalget for grunnopplæringen), Martin Minken (Utdanningsforbundet) Gro Elisabeth Paulsen (Norsk lektorlag)
2017
s.20
Innhold 1. Ekspertgruppas mandat 2. Lærerrollen og lærerprofesjonen 3. Lærerrollen lag på lag et historisk perspektiv 4. Styringsformer og regulering av lærerrollen 5. Rekruttering til og lønn i læreryrket endring over tid 6. Lærerutdanning og lærerrollen 7. Lærerrollen i praksis 8. Læreres oppfatninger om lærerrollen 9. Oppsummerende diskusjon og anbefalinger
Lærerrollen Yrke Profesjon
Lærer yrke rolle Det enkeltyrket med høyest antall sysselsatte: 150 000 lærere I prinsippet utdanningskrav som medfører yrkesmonopol, MEN lærere uten godkjent utdanning får arbeide som lærere -> Kompetansekravene er ikke absolutte «Lærerrollen kan defineres som summen av de forventninger og krav som stilles til utøvelsen av yrket. Den konkretiseres gjennom den enkelte yrkesutøvers daglige arbeid» s. 12
Det å beherske både det relasjonelle og det faglige blir det som sterkest kjennetegner lærerarbeid og lærerrollen, s. 24 Lærerne har vært og er kjennetegnet ved at yrket i stor grad formes gjennom møtet med elevene og elevenes læring, s. 207 Illustrasjon fra colorbox
Statusfall? Finn artikkelen (med tabellene) ved å google: Lærernes status
Lærerrollen Kunnskapsgrunnlag Yrke Profesjon Profesjonsfellesskap Handlingsrom for profesjonell skjønnsutøvelse
Profesjoner Bygger på et distinkt teoretisk og metodisk kunnskapsgrunnlag ervervet gjennom høyere utdanning Har et handlingsrom for profesjonell skjønnsutøvelse Har et spesielt ansvar gitt deres samfunnsmandat s. 31 (etter Molander og Terum 2008)
Kunnskapsgrunnlaget
KUNNSKAPSGRUNNLAGET FRA HØYERE UTDANNING Treårig allmennlærerutdanning ble høyere utdanning ved lov av 1973 Fireårig yrkesutdanning fra 1992 Femårig integrert masterutdanning fra 2017
2015
2 60 200 Hvor mange ganger brukes «profesjonsbegrepet»? (Mausethagen 2015)
Utdanningsforbundet 2009: Morgendagens barnehage og skole For alle lærere og ledere er solid faglig og pedagogisk kunnskap en forutsetning for profesjonalitet i yrkesutøvelsen. I økende grad forventes det at vi skal begrunne vår praksis med forskning. Profesjonens faglige argumenter må bygge på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Fra Vedtak, sak 3.2, www.utdanningsforbundet.no
FORSKNINGSBASERT PROFESJONSUTØVELSE INTRODUSERT SOM STRATEGISK MÅL I St.meld.nr.30 (2008-2009): Klima for forskning Meld. St. 18 (2012-2013): Lange Linjer kunnskap gir muligheter NORSK FORSKNINGSPOLITIKK I 2008
NOKUT 2006. Det er imidlertid evalueringspanelets oppfatning at et tydelig kjennetegn på allmennlærerutdanningen og yrket som profesjon, er at praksis, teori og forskning utgjør en helhet. Denne tolkningen av profesjonsbegrepet innebærer derfor en sterk betoning av forskningsorientert eller forskningsbasert utdanning. (s.24)
Miljøer som på en systematisk og strategisk måte knytter seg opp mot større kunnskapsnettverk utvikler det største læringsdrivet. «Allmennlærernes utvikling av profesjonsidentitet er i hovedsak mer praksisorientert og lokalt forankret enn orientert mot de nye strukturene kunnskapssamfunnet har å tilby» (s. 8) Samsvar mellom de måter man møter kunnskap på i utdanningen og de strategier som benyttes for å søke kunnskap i yrkeslivet Allmennlærere skiller seg fra de øvrige gruppene forventer ikke store endringer nærmeste årene Muntlig erfaringsutveksling med kollegaer er viktigste kunnskapskilde
Lærerutdanningsreformer i kjølvannet av St. meld. nr 11 2010: Grunnskolelærerutdanninger for 1-7 og for 5-10 (fireårig med mulighet overgang master i 4. år) 2012: Barnehage (bachelor) 2013: Lektor (fem år integrert master) 2013: Faglærerutdanning (musikk, kroppsøving etc (bachelor) 2015: Praktisk pedagogisk seminar (mastergrad blir en forutsetning fra 2019) 2016: Grunnskolelærerutdanninger, 1-7 og 5-7 (femårig integrert masterutdanning fra 2017).
I GOD FRAMDRIFT: - arbeidet med praksis - profesjonsretting - integrering DELVIS LØYSTE, MÅ FRAMLEIS ARBEIDAST MED: - forskingsbasering - differensiering - nynorsk i GLU 5-10 - fleirkulturelle perspektiv - grunnleggjande ferdigheiter ULØYSTE: - rekruttering - fråfall - internasjonalisering - samiske perspektiv - SAK
KUNNSKAPSBASE I TEORI OG PRAKSIS
Framsnakk!!! Forholdet teori-praksis er svakt. Utdanningen og praksisskolene fungerer innenfor to ulike kretsløp. Mønstret med to kretsløp gjenfinnes. Gjensidig skepsis til hverandres bidrag i utdanningen. Studentene vurderer kvaliteten på praksis høyere enn teori, og etterlyser mer praksis.
Profesjonalitet har både en individuell og en kollektiv side profesjonsfelleskapet utgjør på mange måter grunnlaget for den profesjonelle lærer. En forutsetning for profesjonalisering innenfra s. 40
s. 29
et lærende fellesskap er ikke nødvendigvis nok støtte for nyutdannede lærere. Det tar tid å komme inn i fellesskapet, føle seg trygge nok til å spørre seg fram og bli kjent med skolekulturen i en travel skoledag. Et støttende fellesskap kan ikke erstatte en god mentorordning med avsatt tid til veiledning for både mentoren og den nye læreren. Det kommer i tillegg, og en av mentorens oppgaver er å åpne døren til fellesskapet. 2013, s. 201
Når slutter lærerutdanning? TE «is increasingly sees as a process of lifelong learning» (p. 516) «Of course, teacher learning is not complete when teachers leave preservice preparation. In many ways, the most powerful learning is just beginning «Initial as teachers teacher enter education their first and classroom induction should assignments. be planned And as many one societies overall experience. have this begun will require to provide strengthened much more partnership organized to underpin support joint for teachers delivery.» as (p. they 88) enter and continue in the career» (p.163) «No matter how high the quality of preservice training, initial training cannot be expected to prepare staff for all the challenges they will face throughout their careers. Given the changes in student demographics, the length of the careers that many teachers have, and the need to update knowledge and competencies, initial teacher education must be viewed as only the starting point for teachers ongoing development» (p. 496)
Handlingsrom for profesjonell skjønnsutøvelse
Et kjernepunkt ved lærernes profesjonalitet er utøvelsen av profesjonelt skjønn s.34-36, basert på Molander (2013) Utøvelse av skjønn kan beskrives som kjernen i profesjonelt arbeid Delegering av skjønnsmyndighet er basert på tillit til at den som har myndigheten har evne og vilje til å utføre arbeidet på en hensiktsmessig måte og kan redegjøre for sine vurderinger og beslutninger Skjønnsutøvelsen har en kunnskapsbase som grunnlag, en kunnskapsbase som i større eller mindre grad vil være forankret i forskning Siden profesjonsutøvere må treffe beslutninger under ufullstendige omstendigheter, er de avhengige av at klare mål og veldokumentert kunnskapsgrunnlag kombineres med løpende tilbakemeldinger og korreksjoner For å styrke læreres arbeid: 1) Læreres kunnskapsgrunnlag og handlingskapasitet må styrkes 2) Ulike former for tilbakemeldinger fra andre på arbeidet blir viktig
Aksjonsforskning en mulighet for tilbakemeldinger i et profesjonelt fellesskap Det som er bra, er jo selvfølgelig at man blir tvunget til å være mer reflektert overfor sin egen praksis. Så bare det i seg sjøl gjør at man blir litt mer strukturert. Altså, nå pleier jeg jo å tenke etter ellers også, hva gikk bra, hva gikk ikke bra og hvorfor det og sånn, men kanskje når du får en person til, så tenker man sammen. [ ] Så syntes jeg det var veldig ålreit å kunne få noen nye øyne. Det er så deilig at noen kan komme inn, når du har jobba en del år, så nesten ingen ser på deg, så plutselig så kommer noen og pirker bort i noe, og så tenker du: "Å, ja, vet du hva! Det har du rett i! Jeg er for relativ i forhold til at alt blir riktig liksom". Og da føler man at man vokser litt! 2008
1993 Teacher research: «systematic, intentional inquiry by teachers about their own school and classroom work» p. 23 2009 Practitioner research: where the practitioner is simultaneously a researcher who is continuously engaged in inquiry with the ultimate purpose of enriching students learning and life chances. (Foreword)
Does research really improve the quality of the teaching profession and beyond that the quality of students learning experience? Teachers and students thrive in the kind of settings that we describe as research-rich, and research-rich schools and colleges are those that are likely to have the greatest capacity for self-evaluation and selfimprovement 2014, page 3-4
Research-rich schools environments, usually schools and colleges, in which research thrives. Research-rich schools and colleges encourage innovation, creativity and enquiry-based practice [ ], enabling teachers and leaders to drive change, rather than have it done to them p. 40
Research literacy is viewed as a key dimension of teachers broader professional identity, one that reinforces other pillars of teacher quality: notably subject knowledge and classroom practice. (p. 10)
Endringer i rammevilkår
«En nasjonal ydmykelse det ikke finnes unnskyldning for» Cristin Clemet, Helge Ole Bergesen
Bondevik II-regjeringen, etter PISA-sjokket
Bondevik II-regjeringen, etter PISA-sjokket
Endringer i rammevilkår (kap. 5) Målstyring Resultatstyring Nasjonale prøver Skoleeier Skoleledelse 2004 KS forhandlingspartner Økt lokalt ansvar Økt kontroll Lokalt handlingsrom begrenses Forskrifter om vurdering Nasjonale systemer for kvalitetsvurdering Lokale systemer for kvalitetsvurdering Utdanningsdirektoratet, 68 veiledninger innebærer en «myk styring», men en styring som griper direkte inn i lærernes handlingsrom
The far-reaching economic and social changes in recent years have made high-quality schooling more important than ever before. Countries are no longer interested in merely getting an adequate supply of teachers, but also in raising the quality of learning for all. The latter can only be achieved if all students receive highquality instruction (OECD 2014, 496)
In order to attract the best candidates to the teaching profession 1. Adequate pay 2. Provide an environment in which teachers are given the autonomy to work as professionals 3. And are given a direct role in school improvement 4. High-quality initial teacher education 5. Support should be provided during the early stages of the careeer 6. Possibilities to participate in ongoing professional development p. 496-497
Anbefalinger Profesjonsfellesskap Differensiering av arbeidsoppgaver Lærerutdanning Forsknings- og utviklingsarbeid Politikk for en styrket lærerrolle
Profesjonsfellesskap - anbefalinger Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning. Styrke teamene på skolen Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap bør styrkes. Det bør legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers av skoler og kommuner. Lærerprofesjonen bør være i dialog med skolens interessenter. Lærere bør ta initiativ til å virke i et profesjonsfellesskap på tvers av skoler
Lærerutdanning Styrke partnerskap mellom høyere utdanning og skoler om lærerutdanning Styrke samarbeid om oppfølging av nyutdannede lærere Styrke samarbeid om læreres kontinuerlige profesjonelle utvikling Styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap Delte stillinger på universitet/høyskole og skoler. Gjennomgå nivå og omfang på nasjonal styring av lærerutdanningene Sikre regional rekruttering til læreryrket
Differensiering av arbeidsoppgaver Flere profesjoner bør inn i skolen. Muligheten for en sterkere differensiering av lærerarbeidet bør utforskes nærmere
Forsknings- og utviklingsarbeid Lærere og forskningsmiljøer bør samarbeide om forsknings- og utviklingsarbeid Andelen kvantitative forskningsbidrag bør økes Styrke forskning på organisering av lærerarbeidet og hvordan ulike aktører i skolefeltet samarbeider. Forskning på utvikling av skole og undervisning. Forskning på utdanningshistorie. Publisering i tidsskrift rettet mot praksisfeltet
Politikk for en styrket lærerrolle Det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren. Det bør utvikles en mer åpen dialog mellom skolemyndigheter og skolefeltet om de spenninger, dilemmaer og konflikter som finnes i skolen Balanse mellom nasjonale og lokale kvalitetsvurderingssystemer Aksept for profesjonelt handlingsrom Reformtempoet bør generelt settes ned.
Profesjonelt handlingsrom forutsetter: - Kontinuerlig oppdatering og bidrag til utvikling av kunnskapsbasen - Profesjonsfellesskap - Aksept for samfunnsmandatet