Lærerutdanning for morgendagens skole og barnehage

Transkript

1 Lærerutdanning for morgendagens skole og barnehage Når utdanning møter yrke. Nasjonal konferanse om lærerutdanning, arrangert av Utdanningsforbundet Lise Iversen Kulbrandstad

2 I touch the future I teach! Christa Mcauliffe Ill. fra colorbox

3 Utdanningsforbundet 2009: Morgendagens barnehage og skole For alle lærere og ledere er solid faglig og pedagogisk kunnskap en forutsetning for profesjonalitet i yrkesutøvelsen. I økende grad forventes det at vi skal begrunne vår praksis med forskning. Profesjonens faglige argumenter må bygge på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Fra Landsmøtevedtak, sak 3.2,

4 St.meld.nr.30 ( ): Klima for forskning FORSKNINGSBASERT PROFESJONSUTØVELSE NYTT FORSKNINGSPOLITISK MÅL

5 Lærerutdanninger for framtidas barnehage og skole forutsetter Styrking av lærerutdanningsforskning, bl.a i nye samarbeidsformer med praksis Forskningsbaserte, profesjonsrettede lærerutdanninger -> Forutsetter styrking av kompetanse Bevissthet om utdanning for forskningsbasert profesjonsutøvelse

6 St.meld.nr. 30 ( ): Klima for forskning Utdanningsforskning er en viktig del av velferdsforskningen, bl.a. fordi utdanning er viktig for den enkelte og for å utjevne forskjeller i samfunnet. Et sentralt perspektiv på velferdsområdet er å sikre forskningsbasert profesjonsutøvelse og forskningsbasert politikkutvikling. Dette krever at det blir utviklet gode læringsarenaer for forskere og brukere, og at profesjonsutøverne får en sterkere tilknytning til forskning. (s. 18)

7 St.meld.nr. 30 ( ): Klima for forskning Regjeringen ønsker å videreutvikle velferdssamfunnet. Forskningsbasert kunnskap om hvordan velferdssamfunnet fungerer, er en forutsetning for å få det til. En annen forutsetning er tilstrekkelig tilgang og god kvalitet på de store yrkesgruppene som utfører velferdsstatens kjerneoppgaver. For å sikre kvalitet og attraktivitet for disse yrkesgruppene må forskning støtte opp under både utførelsen av yrkene og forståelsen av yrkesgruppenes faglige utfordringer. Forskningsbasert profesjonsutdanning blir et sentralt virkemiddel. (s. 47).

8 NOKUT: Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006 Det er [ ] evalueringspanelets oppfatning at et tydelig kjennetegn på allmennlærerutdanningen og yrket som profesjon, er at praksis, teori og forskning utgjør en helhet. Denne tolkningen av profesjonsbegrepet innebærer derfor en sterk betoning av forskningsorientert eller forskningsbasert utdanning. (NOKUT, 2006 s. 24, min kursivering)

9 Fra forskriften til de nye grunnskolelærerutdanningene, 1. mars 2009 Integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte utdanninger Alle fag og skal være: Profesjonsrettede lærerutdanningsfag Forankret i et forskningsaktivt miljø Lærerkandidatene skal kunne Vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid Kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling

10 Startkonferanse for rammeplanarbeid grunnskolelærerutdanningene Tora Aasland ytret ønske om: Attraktive studiesteder for lærerutdanning OG Faglige kraftsentre for forskning og skoleutvikling

11 READING TEACHER EDUCATION IN THE NEXT MILLENNIUM: What your grandmother s teacher didn t know that your granddaughter s teacher should. (Hoffman & Pearson 2000 )

12 Endrings- og utviklingskompetanse There are few assumptions about that classroom of the future that we can use to extract a training model. To be fit for teaching is to be able to handle change. [ ] Change, and rapid change, will characterize the next millennium. (Hoffmann & Pearson 2000:42)

13

14 Temposkifte i utdanningsreformene Den som begynte som lærer i 1939, Den som begynte som lærer i 1974, kunne undervise etter samme læreplan i 35 år har undervist etter fire læreplaner på 36 år: til M74 M85/ M87 L97 LK06

15 Å UTVIKLE REDSKAP FOR Å BYGGE ERFARINGSBASERT KUNNSKAPSGRUNNLAG Vi kan dock bidra till at utveckla förmågan hos dem att lära från nya situationer, att kunna urskilja vad som är kritisk, väsentligt, och handla därefter. Det bästa vi kan göra är att bidra till att utveckla de ögon varmed de ser nya situationer (Carlgren og Marton: Lärare av i morgon 2002:25).

16 «To learn from experience requires that practitioners constantly reflect on their practices» (Tsui 2003:13)

17 At profesjonen møter forskning med en analytisk og kritisk holdning er en forutsetning for at en ikke blir offer for skiftende pedagogiske moteretninger og forskning av lav kvalitet Utdanningsforbundet 2009, vedtak sak 3.2: Morgendagens barnehage og skole Utge dig inte för att veta mer än du vet. Ge en bild av ämnet som svarar mot forskningslägets faktiska komplexitet. Sveriges Universitetslärarforbund 2005: Fra: Etiska riktlinjer för universitetslärare

18 Lærerutdanninger for framtidas barnehage og skole krever Styrking av lærerutdanningsforskning, bl.a i nye samarbeidsformer med praksis Forskningsbaserte, profesjonsrettede lærerutdanninger Bevissthet om utdanning for forskningsbasert profesjonsutøvelse Endrings- og utviklingskompetanse Utveckla de ögon varmed de ser nya situationer Reflektere over og lære av egen praksis Kritisk analytisk holdning og bevissthet om utdanningsforskningens kompleksitet

19 Noen eksempler fra Høgskolen i Hedmark på ulike måter å styrke lærerutdanningenes forskningsforankring i dialog med praksisfeltet

20 Klasseromskulturer for språklæring, Aksjonsforskningsprosjekt : Høgskolen i Hedmark oppdrag for Oslo kommune Artikler Danbolt, Anne Marit (2007): Fokus på innhold og samhandling. Om å gjøre endringer i andreklassingers språklæringsmiljø. I NORDAND. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning 2: 2, s Kulbrandstad, Lise Iversen (2008): Å se språklæring som en aktiv prosess. En studie av systematisk ordforrådsundervisning i en flerkulturell elevgruppe. I NORDAND. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning 3:1, s Bok 2008 Lise Iversen Kulbrandstad

21 Aksjonsforskning som potensial for lærerutdanningen Aksjonsforskningens doble formål: å utvikle praksis og å utvikle kunnskap om praksis trippel vekst: lærerutdanner, lærer, lærerstudent gir rom for praksisnær, forskningsbasert undervisning i lærerutdanning (gjennom gode eksempler). gir mulighet til å bidra til å gjøre lærerstemmer og lærersynspunkter tydeligere. gir mulighet til å skape gode samarbeidsrelasjoner høgskole grunnskole gir rom for REFLEKSJONER på mange arenaer Lise Iversen Kulbrandstad

22 Trine, norsklærer på en flerkulturell Oslo-skole, reflekterer over egen deltakelse i aksjonsforskning Det som er bra, er jo selvfølgelig at man blir tvunget til å være mer reflektert overfor sin egen praksis. Så bare det i seg sjøl gjør at man blir litt mer strukturert. Altså, nå pleier jeg jo å tenke etter ellers også, hva gikk bra, hva gikk ikke bra og hvorfor det og sånn, men kanskje når du får en person til, så tenker man sammen. [ ] Så syntes jeg det var veldig ålreit å kunne få noen nye øyne. (Fra Danbolt og Kulbrandstad 2008) Lise Iversen Kulbrandstad

23 NETTVERKET Ledes av Høgskolen i Hedmark Aksjonsskoler (2 skoler) Partnerskoler (3 skoler) Hvitveisen skole 2. klasse, Lærere: Nina & Helene Blåveisen skole klasse, Lærere: Trine & Siv Kilde: Danbolt og Kulbrandstad 2008 Lise Iversen Kulbrandstad

24 Senter for praksisrettet utdanningsforskning ble etablert ved Høgskolen i Hedmark i 2010 Høgskolen i Hedmark har dessuten om lag 20 pågående doktorgradsprosjekt knyttet til lærerutdanninger, bla.: Marte Monsen: Leseprøvene, lærerne og ungdomsskolens undervisningspraksis Gunhild Tomter Alstad: Doktorgradsprosjekt om førskolelæreres arbeid med språklig tilrettelegging for tospråklige barn i formelle og uformelle læringssituasjoner Lise Iversen Kulbrandstad

25 LESESATSINGEN PROSJEKT HØGSKOLEN I HEDMARK I SAMARBEID MED Tolga lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet Folldal lærere på småskole- og mellomtrinnet Åmot lærere på mellomtrinnet Løten lærere på småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn Kongsvinger lærere på småskoletrinn og mellomtrinn

26 Utviklingsarbeid på egen skole og i egen klasse med fokus på lesing Videre arbeid i egen klasse og på skolen. Utprøving av ny praksis Kurssamling oktober Veiledningsmøter i kommunene (okt nov) Veiledningsmøter i kommunene (evt.) (jan feb) Videre arbeid i egen klasse og på skolen. Kurssamling mars Videre arbeid i egen klasse og på skolen. Skolens plan for lesing Veiledningsmøter i kommunene (april mai) Strukturering av Høgskolen i Hedmarks lesesatsing i samarbeid med fem kommuner. Kilde: Anne Marit Danbolt

27 EKSEMPEL PÅ STUDENTINVOLVERING I FORSKNING

28 Høgskolen i Hedmark er medlem av NAFOL- Nasjonal forskerskole for lærerutdanning og har dessuten søkt NOKUT om akkreditering av en PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag, dette som ledd i arbeidet med Prosjekt Innlandsuniversitetet.

29 Utdanningsforbundets utredning om faglige karriereveier for lærere er en inspirasjon i arbeidet med å få etablert et eget PhD-program i profesjonsrettede lærerutdanningsfag

30 Røttene til faglige karriereveier? Bestyrer Knud Gislesen, Asker seminar 1837 skrev: Elevene [Lærerstudentene] skal få grundig og klar innsikt i de fag de siden selv kommer til å undervise i. Men dernest skal undervisningen også omfatte andre emner som er skikket til å frembringe enhet i og utbre lys over disse fag, slik at hele opplæringen både kan forberede elevene til deres kall og tjene til å utvikle deres ånd i sin alminnelighet så de får kraft og lyst til å utdanne seg selv videre (her sitert etter H. Dahl 1959:25)