MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Referatsak Ref. delegerte vedtak Godkjenning av protokoller fra møtene 25.01.07 og 08.02.07 (sendt pr.

Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - bystyresalen Møtedato: 08.03.2007 Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no. SAKSLISTE Referatsak Ref. delegerte vedtak Godkjenning av protokoller fra møtene 25.01.07 og 08.02.07 (sendt pr. E-post) Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0030/07 07/00362 VALG AV KOMMUNAL REPRESENTANT I JUBILEUMSKOMITE VADSØ KIRKE 50 ÅR I 2008 0031/07 07/00257 DELEGASJONER 0032/07 07/00267 KLASSE 10 B SENTRUM SKOLE - SØKNAD OM STØTTE TIL KLASSETUR 0033/07 07/00182 FRIVILLIGHETSSENTRALEN - MIDLER TIL SKYSS FREDAGSTREFF 0034/07 07/00332 SØKNAD OM STØTTE TIL OPPRETTELSE AV MOSKE I VADSØ 0035/07 06/01611

IL POLARSTJERNEN - TILSKUDD TIL INNKJØP AV LØYPEMASKIN 0036/07 07/00080 INNKJØP AV PC TIL ELEVER I GRUNNSKOLEN 0037/07 07/00089 FINNUT - STØTTE TIL GJENNOMFØRING AV TEMPERATUR 2007 0038/07 07/00402 FYSIOTERAPI - DRIFTSTILSKUDD OG FASTLØNN 0039/07 06/00580 21 NYE HELDØGNS OMSORGSPLASSER - VALG AV UTBYGGINGSKONSEPT OG PROSJEKTORGANISERING 0040/07 06/01755 NYTT DAGSENTERTILBUD 0041/07 05/00374 Unnt. off. jfr. off.loven 5 HEDRING 0042/07 07/00219 ORIENTERINGER MARS 2007 Vadsø, 01.03.2007 Hauk Johnsen ordfører

VALG AV KOMMUNAL REPRESENTANT I JUBILEUMSKOMITE VADSØ KIRKE 50 ÅR I 2008 Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 004 D13 Arkivsaksnr.: 07/00362 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0030/07 Formannskapet 08.03.2007 Forslag til vedtak/innstilling: Som Vadsø kommunes representant i jubileumskomite Vadsø kirke 50 år i 2008 velges Vedlegg: Bakgrunn: I E-post av 14.02.2007 skriver kirkevergen følgende: Jubileumskomite Vadsø kirke 50 år i 2008 Vadsø kirke er 50 år til neste år. Innvielsesdatoen var 30. mars 1958. Det var en lang prosess før byggingen kom i gang. I arkivene til Vadsø menighet finnes Mye historisk materiale for dette. Bør vi for eksempel ha et jubileumshefte, billedutstilling, konsert m.m. Menighetsrådet bør ta stilling til om hvor omfattende markeringen for 50 års jubileumet bør være. Kirkevergen foreslår at det velges en jubileumskomite som jobber med saken. Vedtak (f-sak 02/07): Vadsø menighetsråd velger sogneprest Leif W. Nilsen og Asbjørn Stock til jubileumskomiteen. Det suppleres med flere. Vadsø menighet ønsker og en representant fra Vadsø kommune. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at det velges en representant fra formannskapet til jubileumskomite Vadsø kirke 50 år i 2008. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 3 av 41

DELEGASJONER Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 044 Arkivsaksnr.: 07/00257 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0001/07 Administrasjonsutvalget 07.03.2007 0031/07 Formannskapet 08.03.2007 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Saken fremmes uten forslag til vedtak. Vedlegg: Delegasjon til rådmannen av 25.2.2005, revidert mai 2006. Bakgrunn: Administrasjonsutvalget gjorde i møte 24.1.06, sak 3/06, følgende vedtak: Administrasjonsutvalget ber om at ankemuligheten i ansettelsessaker bes vurdert tilbakeført til Administrasjonsutvalget. Formannskapet vedtok i møte 30.11.06, sak 146/06, følgende: Formannskapet ber om at delegasjonsreglementets punkter som omhandler Vadsø kommunes lønnspolitikk blir gjennomgått og lagt fram for politisk behandling. Videre ble Vadsø kommunes permisjonsreglement vedtatt av Administrasjonsutvalget i møte den 22.5.06. Av vedtaket fremgår følgende endring som fordrer en endring av bystyrets delegasjon til rådmannen: Permisjonsvedtaket kan påklages. Instans for klagebehandling er administrasjonsutvalget. Klage på permisjonsvedtaket skal fremmes tjenestevei. Nevnte vedtak fordrer en vurdering av bystyrets delegasjon til rådmannen på følgende områder: Side 4 av 41

Sak 0031/07 ansettelsessaker lønnsforhandlinger permisjonssaker Vurdering: Av delegasjonsreglementet, vedtatt 25.2.05 og revidert i mai 2006, fremgår følgende hva gjelder delegasjon til rådmannen i arbeidsgiversaker (pkt.1.2): Med hjemmel i kommuneloven 24 nr.1, gir bystyret rådmannen fullmakt til å treffe avgjørelser i følgende arbeidsgiversaker: 1. Opprette og nedlegge stillinger 2. Avgjøre søknader om permisjon 3. Være kommunens representant i forhandlingsutvalg ift HTA bestemmelser om lokale forhandlinger 4. Samtykke til bruk av egen bil 5. Tilståelse av telefongodtgjørelse 6. Ekstraarbeid utenom hovedstilling i kommunen. Herunder ansattes deltakelse i styreverv. 7. Dekning av flytteutgifter 8. Tildele tjenesteboliger 9. Påskjønnelse til kommunale arbeidstakere 10. Godkjenne stillingsbeskrivelser 11. Avgjøre spørsmål om tolkning og praktisering av avtaler, reglementer og andre bestemmelser som angår arbeidstakernes ansettelses- og arbeidsvilkår 12. Ansette og avslutte arbeidsforhold. Tillitsvalgtes ankeadgang sikres gjennom eget ansettelsesreglement og reglene i Hovedavtalen. I. Ad. rådmannens delegasjon i ansettelsessaker tilbakeføring av ankemulighet Av delegasjonsreglementet fremgår at saker vedr. ansettelser og opphør av arbeidsforhold er delegert til rådmannen. Videre er rådmannen delegert myndighet til å avgjøre spørsmål om tolkning og praktisering av avtaler, reglementer og andre bestemmelser som angår arbeidstakernes ansettelses- og arbeidsvilkår. Hva gjelder tillitsvalgtes rettigheter og plikter i ansettelsessaker er denne i hht. Hovedavtalen 3-3 pkt g. rett til å uttale seg om tilsetting, overflytting, opprykk og forfremmelse til stilling som omfattes av tariffavtalen. Tidligere hadde tillitsvalgte en ankeadgang i forbindelse med tilsettingssaker. Forhandlinger mellom de sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene resulterte imidlertid i endringer på dette punktet i Hovedavtalen etter 2002. Endringen medførte at ankeadgangen ble erstattet av en uttalerett i disse sakene, noe som ivaretas i kommunens ansettelsesrutine (behandlet av Administrasjonsutvalget 25.8.05). Heller ikke gjeldende Hovedavtale har noen bestemmelser om anke i tilsettingssaker. Side 5 av 41

Sak 0031/07 Videre fremgår det av veiledning om intern klage i kommuner at det er bare enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens 28 andre ledd. Ansettelser ansees som enkeltvedtak men der er det imidlertid gitt en særregel i lovens 3 som innebærer at det ikke er anledning til å klage over vedtak om ansettelser. Ordningen med ankeadgang i ansettelsessaker er mao avviklet i den sentrale avtalen, og det må dermed antas at de sentrale partene (arbeidsgiver og arbeidstaker) har ment at der ikke er tilstrekkelig grunn til å opprettholde ordningen. Av dette følger videre at en lokal arbeidstakerorganisasjon ikke har hjemmel til å kreve ordningen gjeninnført. Derimot har de selvsagt anledning til å fremme et forslag om gjeninnføring, og det blir da opp til Vadsø kommune å vurdere hvorvidt der finnes tilstrekkelig grunn til å reetablere ordningen. II. Ad. rådmannens delegasjon i lønnsforhandlinger Rådmannens delegasjon i lønnsforhandlinger fremgår av punkt 3 ovenfor, dvs at rådmannen skal representere kommunen, er arbeidsgiverrepresentanten, i forhandlingsutvalg ift Hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser om lokale forhandlinger. Vadsø kommunes prosedyrer for forhandlingene følger HTA Vedlegg 3 Retningslinjer for lokale forhandlinger: Det vises til HTA kapittel 3, punkt 3.2.1. Hensikten med retningslinjene er å sikre gode prosesser slik at partene lokalt kan gjennomføre reelle forhandlinger. Lønnspolitiske drøftinger Drøftingsmøtet etter HTA kap. 3 pkt. 3.2.1 er et lønnspolitisk drøftingsmøte og partene drøfter bruken av alle forhandlingsbestemmelsene. Det anbefales at det også avholdes særskilte drøftingsmøter for de årlige forhandlingene etter pkt. 3.4 og 5.2. Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av lønnspolitiske drøftinger og forhandlinger. Det er arbeidsgiver som innkaller partene til drøftings- og forhandlingsmøter. Drøftingsmøte legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud. Der forhandlingene desentraliseres, bør det i tillegg til et samlet drøftingsmøte også gjennomføres drøftingsmøter på desentralisert nivå. De parter som lokalt blir enige om det, kan gjennomføre forhandlingene etter forhandlingssammenslutningsmodellen. I drøftingsmøte bør partene blant annet ta opp: - erfaringer fra tidligere forhandlinger - forhandlingsforløp - gjensidig informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning Side 6 av 41

- hvem som omfattes av forhandlingene, herunder forholdet til de uorganiserte. Arbeidstakere i adopsjons- eller fødselspermisjon har rett til å fremme krav og gis muligheter for lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger. - lokal lønnspolitikk og kriterier Dersom partene lokalt ikke blir enige om annet, kan følgende legges til grunn ved gjennomføring av lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1: Sak 0031/07 - første tilbud fra arbeidsgiver legges fram for organisasjonene i et felles åpningsmøte og bør gjenspeile krav både fra organisasjonene og arbeidsgiver. - første tilbud bør ikke omfatte for stor del av den samlede pott. - tilbudet skal omfatte eventuelle tilbud til uorganiserte, angitt på stillingskategori. - organisasjonene argumenterer for sine gjenstående krav før det gis ytterligere tilbud. - organisasjonene gis mulighet til å være oppdatert om tilbud som gis underveis, ved at også påfølgende tilbud presenteres i fellesmøter. - underskriving av protokoller utstår til hele potten er fordelt og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av potten. Særskilt for årlige lønnsforhandlinger etter pkt. 3.4 og 5.2: - protokoll underskrives når forhandling med den enkelte organisasjon eller forhandlingssammenslutning er avsluttet. - Tvistebehandling: Valg av tvisteløsning, jfr. HA del A, 6-2 avtales i drøftingsmøte forut for forhandlingene. Når det er klart at en av partene vil anke uenigheten, skal det så raskt som mulig avklares hvem partene velger som leder/oppmann. Som hovedregel kontakter arbeidsgiver oppmannen. Eventuelle lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter at forhandlingene er sluttført. Det presiseres at det er i drøftingsmøtet profilen og kriteriene for de forestående lønnsforhandlinger legges. Arbeidstakerorganisasjonene inviteres i dette møtet til å komme med sine innspill til de foreslåtte føringer, og målet er å komme til enighet om disse. I de tilfeller der foreligger uenighet om kriterier skal dette fremgå av referat fra drøftingsmøtet. III. Ad. rådmannens delegasjon i permisjonssaker klagebehandling Side 7 av 41

Rådmannen har i hht delegasjonsreglementet myndighet til å avgjøre søknader om permisjon, jf pkt.2 ovenfor. Retten til permisjon reguleres av HTA, Arbeidsmiljøloven samt Vadsø kommunes permisjonsreglement. Sak 0031/07 I mai 2006 ble nytt permisjonsreglement vedtatt av Administrasjonsutvalget. Av vedtaket fremgår en endring i rådmannens avgjørelsesmyndighet ved at permisjonsvedtak skal kunne ankes inn for administrasjonsutvalget. En ankeadgang fordrer økte administrative ressurser knyttet til saksbehandling. Ankeadgangen er p.t. ikke iverksatt da den forutsetter en endring av rådmannens delegasjon på nevnte område. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 8 av 41

KLASSE 10 B SENTRUM SKOLE - SØKNAD OM STØTTE TIL KLASSETUR Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 07/00267 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0032/07 Formannskapet 08.03.2007 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar å avslå søknaden fra klasse 10 B ved Sentrum skole om økonomisk støtte til klassetur. Begrunnelse: Formannskapet disponerer ikke midler på budsjettet til omsøkte formål. Vedlegg: Budsjett for klasseturen Bakgrunn: I brev av 05.02.2007 søker klasse 10 B ved Sentrum skole om støtte på kr. 20 000,- i forbindelse med klassetur til Helsinki. I søknaden heter det: Side 9 av 41

Side 10 av 41 Sak 0032/07

Sak 0032/07 Vurdering: Kommunen har ikke tidligere gitt støtte til klasseturer i forbindelse med avslutning av grunnskolen. Rådmannen vil tilrå at søknaden avslås. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 11 av 41

FRIVILLIGHETSSENTRALEN - MIDLER TIL SKYSS FREDAGSTREFF Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 07/00182 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0033/07 Formannskapet 08.03.2007 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet bevilger kr. 30 000,- til Frivillighetssentralen. Beløpet skal dekke skyssutgifter til fredagskaffen. Beløpet dekkes over konto 11220.1010.100 Formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Søknad fra Frivillighetssentralen av 28.9.06 Bakgrunn: Frivillighetssentralen søkte i forkant av budsjettbehandlingen for 2007 om tilskudd til avvikling av fredagstreff i 2007. Søknadsbeløp var kr. 40.000,-. Søknaden var lagt ved bystyrets sak 93/06 Budsjett 2007 men ble ikke realitetsbehandlet. Frivillighetssentralen ønsker av den grunn søknaden fremmet på nytt. Vurdering: Fredagstreffet er et tilbud som har gått over flere år og målgruppen er hjemmeboende eldre som har problemer med å komme seg ut og delta i sosiale sammenhenger. For å nå målgruppen har Vadsø kommune de senere år gitt tilskudd til dekning av skyssutgifter. Fredagstreffet er ansett som et attraktivt og viktig tilbud for den nevnte målgruppen. Ut fra dette anmoder rådmannen om at Frivillighetssentralen nå vurderer hvorvidt tilbudet bør inngå i deres ordinære drift og dekkes inn over ordinært budsjett, og ikke som et tiltak det må søkes ekstra tilskudd til hvert år. Det må påpekes at Frivillighetssentralen ikke har vært gjenstand for budsjettmessige kutt på linje med øvrige kommunale virksomheter, og erfaringsmessig har de hatt en god regnskapsmessig styring på sine tildelte midler. Side 12 av 41

Sak 0033/07 Rådmannen tilrår imidlertid at søknaden for 2007 imøtekommes med et tilskudd tilsvarende tilskuddet for 2006, dvs. kr.30.000,-. Samtidig anmodes Frivillighetssentralen for påfølgende år å integrere fredagstreffet i virksomhetens ordinære drift/budsjett. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 13 av 41

SØKNAD OM STØTTE TIL OPPRETTELSE AV MOSKE I VADSØ Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: D13 Arkivsaksnr.: 07/00332 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0034/07 Formannskapet 08.03.2007 Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger hva gjelder søknad om støtte til opprettelse av moske i Vadsø. Vedlegg: Søknad av 15.02.07 Bakgrunn: Islamsk samfunn i Vadsø søker om støtte til opprettelse av moske. De har behov for et lokale som kan benyttes på heltid og som kan romme i overkant av 100 mennesker. Lokalet må kunne innredes med egne avdelinger for kvinner og menn, kontorlokaler og ha egnede sanitærforhold. Vurdering: Innledningsvis må det presiseres at det av søknaden ikke fremgår at det her søkes om økonomisk støtte. Derimot søkes det om at det fra Vadsø kommunes side startes et arbeid med det som målsetting å opprette en moske i Vadsø. Med bakgrunn i at Vadsø profilerer seg som et flerkulturelt samfunn synes det naturlig at dette også gir seg uttrykk i eksistensen av ulike trossamfunn. Vadsø kommune stiller seg av den grunn naturligvis positiv til Islamsk samfunns ønske om opprettelse av en moske. Kommunen har imidlertid ingen formelle forpliktelser i forhold til å stille egnede lokaler til disposisjon for de ulike trossamfunn i deres utøvelse av religion, og heller ikke i forhold til å gi tilskudd til etablering av slike lokaler. Etter rådmannens vurdering synes det heller ikke naturlig at arbeidet med opprettelse lokaler for de ulike trossamfunn skal skje i kommunal regi. Det ansvaret bør tillegges de respektive trossamfunn. Rådmannen anbefaler at Vadsø kommune bistår Islamsk samfunn i deres videre arbeid med opprettelse av en moske i Vadsø. Kommunens bistand vil være i form av en dialog Side 14 av 41

med Islamsk samfunn om egnet tomt for bygging evt. være behjelpelig med å finne et egnet bygg. Sak 0034/07 Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 15 av 41

IL POLARSTJERNEN - TILSKUDD TIL INNKJØP AV LØYPEMASKIN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 06/01611 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0035/07 Formannskapet 08.03.2007 Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap har som intensjon å bevilge tilskudd til løypemaskin og søker dette dekket i investeringsbudsjett for 2008. Vedlegg: Søknad om tilskudd til innkjøp av løypemaskin IL Polarstjernen Bakgrunn: I.L. Polarstjernen sendte en søknad om støtte til løypemaskin til kommunen i september 2006. Ved en inkurie er ikke søknaden blitt realitetsbehandlet før. En brukt løypemaskin til ca. 400.000,- vil i følge idrettslaget være et nødvendig tilskudd til vedlikehold av kommunens løypenett, blant annet fordi det viser seg at den eksisterende maskinen i byen i har kapasitet til å dekke resten av kommunen, slik intensjonen opprinnelig var. Vurdering: I.L. Polarstjernen gjør en stor jobb med tilrettelegging, oppkjøring av løyper med mer. i Vestre Jakobselv. De eneste utgiftene Vadsø kommune har hatt til skiløypenettet i Vestre Jakobselv er utgifter til strøm for lysløypa, samt et mindre årlig driftstilskudd for drivstoff. Dugnadsånden er stor både i Vadsø skiklubb og i Polarstjernen. Det Polarstjernen får i forhold til Vadsø skiklubb er minimalt. En løypemaskin kan vanskelig benyttes til andre oppgaver enn den er tiltenkt for. Det vil alltid være en fordel om man har 2 maskiner i samme kommune da disse kan supplere hverandre dersom den ene skulle få driftsstans. I dag må Vadsø skiklubb leie maskin fra Tana dersom vår maskin skulle stoppe, noe som selvfølgelig koster penger. Kommunens erfaring er at en løypemaskin kun kan benyttes i velpreparerte traseer. Det er forbundet med stor risiko å benytte en slik maskin utenfor de preparerte løypene da Side 16 av 41

maskinene ikke er beregnet for kjøring i utmark Oppkjøring av nye traseer bør derfor ikke skje ved hjelp av løypemaskinen alene slik Polarstjernen antyder i sin søknad. Sak 0035/07 Årskostnadene for løypemaskinen vi har, er for kommunen på ca 80.000,- pr. år. Mye av dette må tilskrives reparasjoner grunnet kjøring utenfor preparerte løyper. Kommunen har en dialog med skiklubbene om dette forholdet. De årlige kostnadene er likevel lavere enn om kommunen selv måtte ha holdt mannskaper til kjøring av maskinen. Totalt sett er det en fordel for kommunen å ha to løypemaskiner tilgjengelig. En avtale om løypekjøring og vedlikehold av maskinen kan inngås med Polarstjernen på linje med avtale som eksisterer med Vadsø skiklubb i samme sak. Det søkes om hele beløpet til en brukt løypemaskin, og det er forholdsvis høyt. Det sies ikke noe om i søknaden om at man eventuelt søker midler fra andre kilder. En kronrullering etc er en mulighet. Det er rådmannens vurdering at denne søknaden burde behandles i forbindelse med årsbudsjett. Når den har ligget så vidt lenge før behandling, er det et spørsmål om man skal vente til budsjett 2008 eller bevilge midler over disposisjonsfond allerede nå. Det vil være en avveining i forhold til hva som er hensiktsmessig for idrettslaget opp mot forutsigbarhet mht kommunal økonomi. Rådmannens vurdering er å tilrå at tilskudd til invetsering av løypemaskin utsettes til budsjettbehandling for 2008. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 17 av 41

INNKJØP AV PC TIL ELEVER I GRUNNSKOLEN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 631 A2 Arkivsaksnr.: 07/00080 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0036/07 Formannskapet 08.03.2007 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar å innføre PCer til alle elever på ungdomstrinnet og sett à 30 PCer til 5., 6. og 7.trinn på Sentrum skole fra høsten 2007. Vadsø bystyre vedtar å utvide med 1 stilling på IT avdelingen fra september 2007. Kostnader innarbeides i budsjettregulering 2007 og deretter i driftsbudsjett fra 2008. Vedlegg: Bakgrunn: Saken er fremmet i formannskapet 25.01.07 og følgende vedtak ble fattet: Formannskapet er positiv til innføring av PCer i skolene. Saken utredes videre og fremmes for bystyret i mars evt. mai møtet. På denne bakgrunn fremmes saken på nytt, med tilleggsvurderinger, og på den opprinnelige bakgrunn at formannskapet har bedt om en vurdering av innkjøp av PC til elever i grunnskolen. De nye opplysninger og tilleggsvurderinger ligger i saken under områdene Beskrivelse av IKT satsing i Vadsø og Teknisk brukerstøtte sist i saksfremlegget. Vurdering: Ved innføringen av kunnskapsløftet i grunnskolen er følgende ferdigheter prioritert som grunnlag for læring: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Side 18 av 41

Sak 0036/07 Bruk av digitale verktøy skal være en naturlig del av i opplæringen i alle fag. Nye eksamensformer krever bruk av digital kompetanse. Skal man klare å gjennomføre Kunnskapsløftet slik det er tenkt må bruken av digitale verktøy økes. Da må selvfølgelig tilgangen til PC økes kraftig i forhold til dagens situasjon. Å kunne utrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne utrykke seg skriftlig og å kunne regne er sentrale grunnleggende ferdigheter. Den teknologien som er en forutsetning for disse fire ferdighetene er lærebok, blyant og papir som er helt naturlig og innarbeidet i skolehverdagen. Den femte grunnleggende ferdigheten: å kunne bruke digitale verktøy, er ikke en naturlig del av skolen hver dag. Hva ville vi sagt om 10 elever skulle dele en lærebok? Dette handler om tilgjengelighet. Kartlegging av tilgang til PC-er, Internett, ressurser til IKT-drift dokumenterer digitale skiller. Lærere og elever bruker i liten grad IKT for å fremme læring, viser ITU Monitor 2005. Vi har store utfordringer i forhold til nasjonale ambisjoner og mål. (Morten Søby, ITU leder. Fra Digital skole Hver dag) Bygge ned digitale skiller mellom elever Skolen har en viktig rolle i å bygge ned digitale skiller. Det er en del elever i Vadsøskolene som ikke har tilgang til datamaskin hjemme. Skolen må være med på å heve alle elevers digitale kompetanse, og sikre digital likeverdighet. Det skal ikke være foreldrenes økonomi eller sosiale bakgrunn som skal være utslagsgivende for om elevene får tatt i bruk digitale verktøy. Hvis hver elev har sin PC vil det være et godt bidrag til å bygge ned forskjeller mellom elever mht tilgang til PC. Skolen skal sørge for at alle elever uansett bakgrunn får et godt skoletilbud. Digital kompetanse er viktig for utvikling og videreutvikling av en demokratisk og deltagende kultur i kunnskapssamfunnet. Nasjonalt sett har grunnopplæringen, ut fra sitt mandat, ansvar for at alle barn og unge gis like muligheter til og inkluderes å fungere i en digital hverdag For å unngå digitale skiller viser forskning at: - alle skoler må tilby tilstrekkelig teknologi og infrastruktur - skolen må innføre bruk av IKT tidlig - lærere må opparbeide digital kompetanse for kreativt og kritisk vurdere når det gir gevinst å benytte digitale verktøy i det enkelte fag - skolen må sørge for at også de som ikke har mulighet til å opparbeide digital kompetanse hjemme får dette gjennom skolen - både gutter og jenter må gis mulighet til en faglig integrert bruk av IKT på skolen - Skolen må gi rom for at både gutter og jenter kan lære kritisk og kreativ bruk av IKT, basert på individuelle interesser og evner Hvorvidt den enkelte elev havner på riktig side av skillet avgjøres av tre momenter: Har eleven tilgang til teknologi og infrastruktur hjemme og på skolen? Har eleven på skolen tilgang til den informasjonen og de ressursene som gjøres tilgjengelig gjennom slik teknologi? Side 19 av 41

Har eleven lærere som kan integrere både denne tilgjengeliggjorte informasjonen og teknologien i sin undervisning? Sak 0036/07 Tilgang til PC: ITU Monitor 2005 ( ITU er et forsknings- og kompetansenettverk for IKT i utdanningen) viser at elever i norsk skole i liten grad bruker datamaskiner og nyttiggjør seg IKT i læringsarbeidet. I overkant av 70 % av elever på 7. og 9. trinn bruker datamaskin mindre enn en time i uken. Tid brukt med datamaskin i grunnskolen har ikke økt i løpet av den siste toårsperioden. Det er med andre ord en stagnasjon og på enkelte områder en tilbakegang i grunnskolen som begrenser og hindrer elevenes kompetanseutvikling i bruk av IKT. Grunnskolen er per i dag ikke i stand til å oppfylle kravene i den nye læreplanen fullt, som har virketid fra høsten 2006, hvor digital kompetanse er inne som en av de fem basisferdighetene. ITU Monitor er en kvantitativ studie som kartlegger faglig og pedagogisk bruk av IKT i grunnopplæringen. Hovedfunn i ITU Monitor 2005: - IKT- satsing i revers i norsk grunnskole - Elever bruker totalt sett i liten grad datamaskiner i læringsarbeidet - Betydelige digitale skiller i skolen Studien ble første gang gjennomført i 2003 og gjentas hvert annet år. Undersøkelsen 2005 viser at det har vært en positiv utvikling i videregående skole de siste årene, mens bruken av IKT i grunnskolen er uendret siden 2003. Det er mye som står igjen før digital kompetanse er en integrert del av skolehverdagen for alle. Studien er gjennomført av ITU Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, ved Universitetet i Oslo. Man regner med at ca 6-7 prosent ikke har tilgang til PC hjemme, prosenten er større for elever med fremmedspråklig bakgrunn. For Sentrum skole vil det være et sted mellom 30-50 elever som ikke har tilgang til PC hjemme. Maskintettheten på Sentrum skole er ca. 9 elever pr. maskin. Det finns 2 datarom, bibliotek og 30 bærbare maskiner til rådighet. Alle disse maskinene er nå i nettverk med tilgang til internett. Skal alle klassene (20) ha lik tilgang til PC betyr det bare ca 2-3 timer pr klasse pr uke. Maskintettheten på Vestre Jakobselv skole er ca. 4 elever pr. maskin. Tilgangen er i dag langt under det som er ønskelig, det er lange ventelister for å få tilgang til datarommene. Ved kjøp av PC til hver elev på ungdomstrinnene og noen klassesett til mellomtrinnet vil man få frigjort datarommene og tilgangen til mellomtrinnet vil økes kraftig. Da vil man være på god vei mht til det å lære seg bruk av digitale verktøy, noe som er klart uttalt i Kunnskapsløftet. En slik prioritering vil klart være med på å utligne de digitale skillene vi har i samfunnet i dag. Skolene i Vadsø skal i nærmeste fremtid innføre digital læringsplattform der hver elev får sin side og som vil være stedet der oppgaver og innleveringer gjøres. Skal man kunne ta i bruk dette redskapet må tilgangen til PC være mye større enn i dag. Ved innkjøp av PC til elevene vil Vadsø kommune: Side 20 av 41

være med på å oppfylle intensjonen i Kunnskapsløftet når det gjelder å lære seg bruk av digitale verktøy. motvirke digitale skiller grunnet elevenes bakgrunn En oversikt over PC tilgang i Finnmarkskommunene viser at Vadsø kommune kommer uheldig ut i sammenligningen. Elever pr. datamaskin i grunnskolen i Finnmark (fylkesmannen 15.01.07) Sak 0036/07 Maskiner med internetttilknytning 2005/2006 Maskiner totalt 2005/2006 Maskiner med internetttilknytning 2006/2007 Maskiner totalt 2006/2007 Norge 6,2 5,3 5,2 4,7 Finnmark 5,6 4,7 4,8 4,4 Alta 8,6 6,7 8,4 7,3 Berlevåg 2,3 2,3 1,3 1,3 Båtsjord 6,9 4,2 5,3 4,6 Gamvik 3,6 3 3,5 3 Kautokeino 11 8,9 7,9 7,9 Hammerfest 6,5 5,3 4,6 4,4 Hasvik 3,1 2,9 2,5 2,3 Karasjok 8,2 5,6 6,4 4,8 Kvalsund 3,8 3,5 4,8 2,6 Lebesby 1,9 1,7 1,9 1,8 Loppa 3,4 3,4 3,6 3,5 Måsøy 2,2 2,2 2,2 2,2 Nordkapp 4,1 4 3,6 3,5 Porsanger 5,2 4 4,1 3,8 Sør-Varanger 3,9 3,8 3,3 3,2 Tana 6,8 4 4,5 3,6 Nesseby 6,2 6,2 3,2 3,2 Vadsø 9 7,9 11,9 8,7 Vardø 3,5 2,8 3,4 3,3 Beskrivelse at IKT satsing i Vadsø Side 21 av 41

Sak 0036/07 Vadsø har ca 260 elever på ungdomstrinnet. I første omgang kan det være et mål at elevene på ungdomstrinnet får hver sin bærbare PC, og at man har 30 stykker tilgjengelig for mellomtrinnet. I neste fase vil man måtte vurdere PC til småskoletrinnet, i relasjon til utbyggingen av disse skolene. Man kan tenke seg innkjøp av 385 bærbare PCer fordelt på følgende måte: - 90 stk fordelt på 3 klassesett à 30 til trinn 5-7 Sentrum skole - 260 stk til elever på trinn 8-10. Sentrum skole - 35 stk til elever på trinn 8-10 Vestre Jakobselv skole Hver elev får sin egen PC som de disponerer i resten av skoleløpet, og som de får med seg når går ut 10.klasse. Da teknisk levealder på PCene er satt til 3 år, suppleres det med nye PCer likt antall avgangs elever hvert år. Dette vil slå litt skjevt ut år 1 og 2. Innføring av PCer til elever i denne størrelsesgraden, vil føre til utfordringer på den pedagogiske siden. PC- støttet opplæring betyr at lærere må ha et bevisst og forstående forhold til verktøyet på samme måte som til læreboka. Når det gjelder kompetansehevingen i Kunnskapsløftet må kommunen prioritere pedagogisk bruk av IKT i læringen, for at dette skal bli fruktbart. På den andre side er dette en utvikling som skjer uavhengig om man vil eller ikke. Både eksamenen og undersøkelser gjøres i større grad elektronisk, og IKT blir en del av infrastrukturen i skolen i raskt tempo. Digitale læringsplattformer innføres, og kommunen vil komme med i et fylkeskommunalt initiert prosjekt for elektronisk identitet for alle elever. Prosjektet kalles FEIDE. Det er videre slik at læreplanene i grunnskolen nå er målstyrte, og det betyr at det er målene for læringen som definerer hvilke hjelpemidler man bruker og ikke som i gamle dager : læreboka. På litt sikt vil nok IKT erstatte læreboka i tradisjonell form. Teknisk brukerstøtte PCene har på stedet support neste arbeidsdag levert av leverandør, de har tyveri- og tilfeldig skadeforsikring. Denne tekniske brukerstøttet betyr at leverandør vil ivareta feil på maskiner og programvare ved tilkalling, som en del av avtalen. 1.linje support utføres av skolens IKT -ansvarlige, i samarbeid med kommunen IT avdeling. Erfaringer fra andre kommuner, bl.a Sør-Varanger, tilsier at man på kommunalt nivå nok bør øke stillingsressursen for IT til tross for støtte fra leverandør. Med såpass mange PCer i funksjon vil det være tematikk som også vil måtte løses lokalt. Rådmannens vurdering er at det vil være behov for 1 stilling. Det er i løpet av de siste månedene installert trådløst nettverk på Sentrum skole, hvilket betyr at nødvendig infrastruktur allerede er på plass. Denne vil være nødvendig uten personlig PC til alle, jfr innføring av digitale læringsplattformer. I den nye ungdomsskolen vil denne type infrastruktur allerede ligge inne i bygget. Selv om elever får egen PC betyr ikke det at teknisk support er tilgjengelig hele døgnet, verken for elev, er eller foresatte. Tilgjengelig hjelp vil måtte reguleres innenfor normal arbeidstid slik at ikke forventninger om strakshjelp blir et frustrasjonstema. Side 22 av 41

Sak 0036/07 Finansiering Dersom PCene kjøpes betyr dette kr. 4.085.000,- eks mva Utskiftingsfrekvens finansutgift kjøp fra år 2: kr. 1.030.000,- Dersom PCene leases for en periode på 3 år utgjør dette en årlig finansutgift på ca 1.360.000,- eks mva. Utskiftingsfrekvens finansutgift kjøp fra år 2: 1.030.000,- Det er en vurdering at kommunen går inn på en leasingavtale. Utgifter til 1 stilling på IT utgjør ca 350.000,- pr. år. Fremdrift Rådmannens vurdering er at det leases 385 PCer fra høsten 2007 med sikte på å tas i bruk på ungdomstrinnet ved oppstart på ny skole, januar 2008, og til bruk på mellomtrinnet i samme tidsrom. Kostnader for avtalen i 2007 blir ca 570.000 i leasingutgifter. IT avdelingen utvider med 1 stilling som for 2007 beløper seg til 120.000,- Kostnadene deretter innarbeides i budsjett fra 2008. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 23 av 41

FINNUT - STØTTE TIL GJENNOMFØRING AV TEMPERATUR 2007 Saksbehandler: Jarkko Autero Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 07/00089 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0037/07 Formannskapet 08.03.2007 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre innvilger Finnut Consult AS og Norventus AS kr 100 000 til gjennomføring av Temperatur. Beløpet dekkes av Formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Søknad datert 16.1.2007 Prosjektbeskrivelse Konsept for gjennomføring av Temperatur 2007 Bakgrunn: Finnut Consult AS og Norventus AS søker Vadsø kommune om støtte på kr 130 000,- til gjennomføring av arrangementet Temperatur - En markedsplass for leverandører og innkjøpere i helsesektoren i Vadsø. Temperatur skal være en fagkonferanse og møteplass for aktører i helsesektoren. Målsetting er å skape ringvirkninger som følge av at Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) er etablert i Vadsø. Søkerne ønsker å etablere et årlig arrangement som hvert år trekker fagfolk og bedrifter innen helsesektor til Vadsø. Finnut Consult AS og Norventus AS har tidligere søkt om støtte til utvikling av et helhetlig arrangementskonsept for HINAS-messe. Saken ble behandlet i Vadsø formannskap i august 2006 med følgende vedtak: Vadsø kommune er positiv til at det etableres en HINAS messe i Vadsø. Vadsø kommune ønsker likevel ikke å støtte forprosjektet, men imøteser en søknad om arrangementsstøtte til gjennomføring av messen. Finnut Consult AS og Norventus AS har gjennomført forprosjektet og har utviklet et konsept for arrangementet, inklusive det faglige innholdet, infrastrukturmessig Side 24 av 41

Sak 0037/07 tilrettelegging, aktiviteter og opplevelser, samt booking og innkvartering. Introduksjonsåret i slike større arrangement er ofte avgjørende mht. videre utviklings- og vekstambisjoner. Søkerne ser behov for offentlig bistand for å gjennomføre arrangementet i 2007 og har søkt om støtte både fra Vadsø kommune og Finnmark fylkeskommune. Vurdering: HINAS ble etablert i Vadsø vinteren 2003. HINAS kjernevirksomhet er å fremforhandle gunstige innkjøpsavtaler for norske helseforetak og bedriftens innkjøpsvolum vil eventuelt ligge rundt 15-20 milliarder kr på årsbasis, når virksomheten er fullt i gang. Produktene og tjenestene som kjøpes inn spenner fra de spesifikke helserelaterte anskaffelsene som medisinsk -teknisk utstyr, legemidler og medisinsk forbruksmateriell til mer generelle kjøp som kontormateriell, møbler, flyreiser og hotellovernattinger. Det er en rekke virksomheter, både nasjonale og internasjonale, som ønsker kontakt med HINAS. Behovet for å besøke HINAS er stort hos alle leverandører av varer og tjenester som ble nevnt ovenfor og dette vil skape en stor reiseaktivitet inn til kommunen. Med bakgrunn i dette, ønsker Finnut Consult AS og Norventus AS å arrangere Temperatur fagkonferanse som bidrar til å skape positive ringvirkninger som følge av etableringen av HINAS. Kundene for reiselivet i Varanger har tradisjonelt vært hovedsaklig yrkesreisende norske gjester i forbindelse med fiskeindustrien i Vardø og i forhold til offentlige institusjoner i Vadsø (fylkeskommunen, fylkesmannen, Innovasjon Norge). Andelen yrkesreiser utgjør 65 %, ferie- og fritidsreiser 26 % og kurs/konferansereiser 9 % av hotellgjestedøgn i Varanger i 2005. Antall registrerte hotellgjestedøgn i Varanger har hatt en negativ utvikling de siste årene. Nedgangen har vært størst i yrkesreiser som gir utslag i hele statistikken. Dette skyldes høyst sannsynlig problemene i fiskeindustrien, som har rammet Vardø spesielt, samt eventuelle endringer hotellenes faste kundeavtaler. På kurs- og konferansemarked har det vært en liten økning fra 2000 til 2005. Økning fra 2004 til 2005 var hele 32 %. Det anslås at kurs- og konferansesegmentet i Norge utgjør 1,5-2 millioner hotellgjestedøgn årlig. Det faglige innholdet er som regel hovedfokus i konferanser, men også teambuilding, nettverksbygging og sosiale relasjoner er ofte viktig. Utvikling av Vadsø som kurs- og konferanseby er ett av Vadsø kommunes satsingsområder i strategisk næringsplan. Dette er naturlig siden Vadsø er administrasjonssentret i Finnmark fylke. Et arrangement som Temperatur vil uten tvil ha en stor betydning for Vadsø. Den er i utgangspunktet et viktig markedsføringsvindu for hele Vadsø-samfunnet, og spesielt for reiselivsnæringen i Vadsø og Varanger og kan representere er et stort bidrag til lokaløkonomien. Prosjektets/arrangementets totale kostnadsramme er kr 1 295 000, grovt fordelt i leie/teknisk tilrettelegging, markedsføring/dekorasjon og prosjektadministrasjon. Dette er tenkt finansiert slik at arrangementets samlede salgsinntekter utgjør kr 1 080 000 og Side 25 av 41

Sak 0037/07 offentlig tilskudd fra Vadsø kommune (130 000) og Finnmark fylkeskommune (85 000) utgjør til sammen kr 215 000. Hele prosjektet er initiert og skal gjennomføres/koordineres av Finnut Consult og Norventus. HINAS skal være en viktig samarbeidspartner med søkerne, men deltar ikke som finansierer av arrangementet i form av kontanter, men legger inn en betydelig egeninnsats. Hvis Vadsø ønsker å være en konferanseby, må man bygge opp kompetansen innen kursog konferanse her lokalt. Temperatur vil være et viktig arrangement for å bygge opp kompetansen for gjennomføring av store begivenheter. Både prosjektlederkompetanse og kompetanse på teknisk gjennomføring vil gi muligheter til å kunne posisjonere Vadsø som en viktig vertskapsby for konferanser, messer og andre større arrangementer. Et av prosjektets sentrale målsettinger er nettopp å bygge opp arrangementskompetanse lokalt i Vadsø, noe som er helt i tråd med Vadsø kommunes vedtatt strategisk satsing om å utvikle Vadsø som en kurs- og konferanseby. Søkerne ønsker å bygge opp en organisatorisk og arrangementsteknisk kompetanse i Vadsø, som bidrar til at Vadsø samtidig blir bedre til stand til å være vertskommune til andre større messer og konferanser. Det er imidlertid ikke naturlig at det er to konsulentselskap som etter arrangementet skal besitte den kompetansen. Det er særdeles viktig at den kompetansen skal kunne videreføres til de som i fremtiden skal jobbe med kurs- og konferanseopplegg. Gjennom arrangementet vil man kunne bygge opp kompetanse også hos reiselivsaktørene og kulturnæringsaktører. Disse vil få erfaring i å tenke pakkeløsninger som er rettet mot større grupper enn de er vant til å håndtere. Dette er et viktig utviklingsaspekt ift Temperatur. Det er nødvendig, i tillegg til den arrangementstekniske og -organisatoriske kompetansen som ønskes utviklet, at Vadsø kommune er bevisst også på de andre forholdene som er knyttet til utvikling av Vadsø som kurs- og konferanseby. Disse er eksempelvis både den stedlige og reiselivsmessige infrastrukturen som må utvikles parallelt med kompetansen og det øvrige tilbudet. Det sentrale spørsmålet er om Vadsø kommune skal ha en rolle som bidragsyter til arrangementet og dermed sikre at Temperatur blir arrangert i Vadsø, og ikke et annet sted i landet. Vadsø kommune bidrar økonomisk til flere løpende arrangementer årlig, for eksempel Varangerfestivalen og Polar Spectacle. Temperatur bør i utgangspunktet kunne behandles på lik linje med disse kulturarrangementene. Det første året er særdeles viktig med tanke på målgruppas interesse for fremtidige arrangementer. Søkerne legger opp til at det er bare under introduksjonsåret Temperatur trenger en liten offentlig finansiering. Fra år 2 vil arrangementet være selvfinansierende eller gå i pluss. Mot denne bakgrunn mener rådmannen at søknaden bør taes til følge og tilrår at prosjektet bevilges støtte på inntil 100.000,-. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 26 av 41

FYSIOTERAPI - DRIFTSTILSKUDD OG FASTLØNN Saksbehandler: Geir Olav Næss Arkivkode: 41 Arkivsaksnr.: 07/00402 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0038/07 Formannskapet 08.03.2007 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar å omgjøre den ledige driftshjemmelen for fysioterapi til fastlønnet stilling med bakgrunn i den faglige vurderingen som ligger til grunn. Vedlegg:0 Bakgrunn: Det er pr tiden ledig en 100 % driftshjemmel for fysioterapi i Vadsø Kommune. Fysioterapitjenesten foreslår å innløse hjemmelen og omgjøre den til en 100 % fast fysioterapistilling i helsevirksomheten grunnet vurderingen nedenfor. Vadsø har pr. tiden 4 fastlønnstilskudd som ytes til private, derav et som ikke er besatt pr. tiden. Videre har kommunen 2 kommunalt lønnede fysioterapeuter som kommunen får fastlønnstilskudd for. Vurdering: Det er behov for å øke tjenestetilbudet innen forbyggende tjenester og re- /habilitering. Med forebyggende tjenester menes også å minske konsekvenser av sykdom og reversere en negativ utvikling på grunn av sykdom. Tjenesten tilstreber å yte et tjenestetilbud i tråd med nasjonale føringer. Opprettelse av en fast fysioterapistilling i helsevirksomheten vil etter faglige vurderinger bidra til å nå de nasjonale føringene. Vadsø Kommune har et forholdsvis stort antall innbyggere med ulike funksjonshemninger, herunder også barn. Samordningsteamet er kommunens koordinerende enhet for rehabilitering, og fysioterapeuter er ønsket som koordinatorer i utarbeidelse av individuelle planer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte Side 27 av 41

tjenester. Fysioterapeuter med driftshjemmel får ikke refusjon fra NAV for denne type arbeid; derfor ligger dette inn under ansvarsområdet til fysioterapeutene med fastlønnstilskudd (kommunalt ansatte). Dette er et svært tidkrevende arbeid og er ikke utøvende fysioterapi i tradisjonell forstand. Fysioterapeuter avlønnes på to ulike måter: a) innsatsstyrt ved driftshjemler b) rammefinansiert ved fastlønnstilskudd til kommunen Sak 0038/07 Rehabiliteringspasienter er ulønnsomme i et innsatsstyrt finansieringssystem. Det er vanlig at privatpraktiserende fysioterapeuter som driver en næringsvirksomhet reduserer tilbudet til de minst lønnsomme pasientene. Dette gjelder særlig barn og pasienter med behov for oppfølging utenfor instituttet. Privatpraktiserende fysioterapeuter taper inntekt på å forlate instituttet for å følge opp pasienten i sitt hverdagsmiljø( for eksmpel skole / barnehage ). Det er derfor behov for å styrke denne delen av fysioterapitilbudet, både i forhold til habilitering og forebygging.. For Vadsø kommune er utgiftene til et 100 % driftstilskudd pr tiden på kr. 217.000 pr. år. Ved omgjøring til fastlønnet stilling vil utgiftene ligge i størrelsesorden 320.000. Fastlønnstilskuddet som kommunen vil få for denne stillingen er på kr 139.600 pr år. Differansen, som vil være kommunens utgifter etter refusjon, vil da være 180.400. Konklusjonen er at det pr. tiden ikke er merkostnader ved en slik omgjøring. Inger Anita Markussen Konst. rådmann Side 28 av 41

21 NYE HELDØGNS OMSORGSPLASSER - VALG AV UTBYGGINGSKONSEPT OG PROSJEKTORGANISERING Saksbehandler: Ulf Are Holsbø Arkivkode: H3 Arkivsaksnr.: 06/00580 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0039/07 Formannskapet 08.03.2007 / Bystyret 22.03.2007 / Eldrerådet Forslag til vedtak/innstilling: For etablering av 21 nye heldøgns omsorgsplasser/-boliger videreføres alternativ 2, utbygging sør for eksisterende bo- og omsorgssenter/helsesenter. Prosjektet gjennomføres i en kontinuerlig prosess med to byggetrinn: 11 boliger skal stå ferdig i 2008, deretter påbegynnes umiddelbart de 10 neste. Funksjoner ut over dette, som søkes realisert, skal behandles særskilt av bystyret. Rådmannen skal sørge for utarbeidelse av romprogram og funksjonsbeskrivelse for boligene med fellesarealer, som konkurransegrunnlag for totalentreprise. Eksisterende bo- og omsorgssenter skal benyttes som referanseprosjekt med tanke på planløsninger og tekniske løsninger. Hensynet til framtidige utvidelsesbehov skal ivaretas på en hensiktsmessig måte. Prosjektet organiseres jf saksutredningen. Formannskapet ivaretar den politiske styringen av prosjektet, med myndighet til å vedta konseptendringer, innen økonomiske rammer vedtatt av bystyret. Skisseprosjekt med økonomisk konsekvens fremmes til bystyrets behandling i juni 2007. ALTERNATIVT FORSLAG TIL VEDTAK: For etablering av nye heldøgns omsorgsplasser/-boliger videreføres alternativ 2, utbygging sør for eksisterende bo- og omsorgssenter/helsesenter. Prosjektet gjennomføres i ett byggetrinn: 21 boliger skal stå ferdig i 2008. Funksjoner ut over dette, som søkes realisert, skal behandles særskilt av bystyret. Rådmannen skal sørge for utarbeidelse av romprogram og funksjonsbeskrivelse for boligene med fellesarealer, som konkurransegrunnlag for totalentreprise. Eksisterende bo- og omsorgssenter skal benyttes som referanseprosjekt med tanke på planløsninger og tekniske Side 29 av 41

Sak 0039/07 løsninger. Hensynet til framtidige utvidelsesbehov skal ivaretas på en hensiktsmessig måte. Prosjektet organiseres jf saksutredningen. Formannskapet ivaretar den politiske styringen av prosjektet, med myndighet til å vedta konseptendringer, innen økonomiske rammer vedtatt av bystyret. Skisseprosjekt med økonomisk konsekvens fremmes til bystyrets behandling i juni 2007. Vedlegg: Perspektivskisse alternativ 2 Situasjonsplan alternativ 2 Framdriftsplan Bakgrunn: I møte 14.12.2006, sak 90/06, vedtok Vadsø bystyre følgende: Det iverksettes utredning mht. utvidelse av foreslåtte 21 plasser for heldøgns omsorg, jfr. saksutredning. Utrede videre alternativ 5, 2 og alternativt utvidelse mot vest, med skissetegning fra arkitekt. 9 + 2 plasser ferdigstilles i løpet av våren 2008. Ytterligere 10 plasser realiseres etter 2008 når de første 11 er ferdig. Saken fremmes i bystyremøte i februar mht. plassering. Saken har stram framdrift. Vedtaket om å fremme saken til bystyret i februar har ikke vært mulig å imøtekomme da det har vært for liten tid til saksforberedelser. For å hindre ytterligere forsinkelser fremmes saken nå med redegjørelser for alle de tre utbyggingsalternativene, men kun med perspektivskisse for den løsningen rådmannen finner å kunne anbefale. Vurdering: Ett eller to byggetrinn Bystyret har vedtatt utbygging av 21 plasser for heldøgns omsorg i to byggetrinn på hhv. 11 og 10 boliger. Hvis byggetrinn 2 skal realiseres rett etter/kort tid etter ferdigstillelse av byggetrinn 1, bør mulighetene for samtidig utbygging av de 21 plassene revurderes. Det vil sannsynligvis kunne redusere de samlede prosjektkostnadene som følge av stordriftsfordeler: Et stort prosjekt har relativt sett lavere administrative kostnader (planlegging, byggeledelse) og felleskostnader (rigg og drift) enn et lite prosjekt. Enhetsprisene på arbeid og materialer går ned med økte mengder. Side 30 av 41

Sak 0039/07 I tillegg er markedet for bygg og anlegg pr tid opphetet, en tendens som synes å kunne øke framover. Alt i alt er det derfor grunn til å tro at samlet framfor todelt utbygging kan gi merkbart lavere prosjektkostnader. Samlet framfor todelt utbygging vil omtrent halvere anleggstiden. Det betyr at belastningen i form av støy, søle, trafikk mm. i de relativt følsomme områdene omkring og i omsorgsboligene og helsesenteret begrenses til et minimum. Utbyggingsalternativene I det følgende drøftes fordeler og ulemper med utbyggingsalternativ 2, 5 og utvidelse mot vest. For oversiktens skyld er sistnevnte heretter omtalt som alternativ 6. I vurderingene er det som tidligere lagt til grunn at 21 plasser for heldøgns omsorg utløser et brutto arealbehov på ca 1800 m². Alt. 2 Utbygging sør for Bekkefaret Området sør for Bekkefaret (innfartsveien fra Fosseveien til bo- og omsorgssenteret) og gangveien sør for helsesenteret har store arealer tilgjengelige for utbygging. Tomtas romslighet har klare fordeler både med tanke på planlagt byggeprosess og med tanke på framtidige behov. Ved utbygging tillater tomta en repetering av konseptet i dagens bo- og omsorgssenter. Det betyr at planer/løsninger for bo- og omsorgssenteret kan brukes mer eller mindre direkte som et anbudsunderlag for en konkurranse om totalentreprise for de nye. Det gir store besparelser med hensyn til planlegging, og trygghet med tanke på løsning (kjent og utprøvd konsept). Rasjonalisering og forutsigbarhet kan forventes å gi direkte utslag i form av gunstige byggekostnader. Også de fem avlastningsplassene bør kunne inngå i et konsept som nær sagt kopierer eksisterende bo- og omsorgssenter. Det vil gi god mulighet for fleksibel bruk om de nye omsorgsplassene og avlastningsplassene er utformet identisk. Området har også arealer nok til at man kan finne en god og permanent løsning på dagens parkeringsproblemer omkring helsesenteret. Her vil det være plass til både besøksparkering og parkering for ansatte i hele det komplekset som helsesenteret og boog omsorgssenteret utgjør. Det vil også være mulig å sette av plass til framtidige utbygginger som kan bli aktuelt som følge av endringer i planer og behov. Det vil være en fordel å ta rom for dette nå, slik at man i framtiden unngår å måtte ty til ugunstige utbyggingsløsninger andre steder. Dersom nybygget plasseres sør for kjøkkenfløyen på helsesenteret kan det sannsynligvis etableres fysisk forbindelse til helsesenteret. Slik innendørs forbindelse vil være en fordel mht rasjonell personellutnyttelse, og beboerne vil få lett og komfortabel tilgang til lege, Side 31 av 41

Sak 0039/07 sykestue og andre tjenester i helsesenteret. En konkret løsning kan være gangforbindelse fra nybygget til kjøkkenfløyens sørvestre hjørne (ved trapperom) med heisforbindelse til de ulike etasjene på helsesenteret. En annen løsning kan være gangforbindelse fra nybygget, langs østfasaden til kjøkkenfløya og til dagens personalinngang. Alt. 5 Delt utbygging, øst og nord for omsorgsboligene Modellen omfatter delt utbygging med hovedandelen av nytt areal på dagens parkeringsplass øst for dagens bo- og omsorgssenter, og resterende areal nord for bo- og omsorgssenteret /legeseksjonen på helsesenteret. De to nybyggene vil kunne ha fysisk forbindelse direkte til bo- og omsorgssenteret. Selv om nybyggene oppføres samtidig vil todelingen kunne være noe fordyrende siden prosjektet i praksis gjennomføres på ulike tomter med ulike forutsetninger. Det vil også medføre belastning i form av støy, søle, trafikk i og rundt store deler av dagens bo- og omsorgssenter. Tomtene i de aktuelle områdene er relativt trange. Begge nybyggene må utformes i forhold til tomtas arealbegrensninger. En utbygging her vil medføre at utnyttelsen av tomtene vil bli tilnærmet maksimal, uten mulighet for ytterligere utvidelser i framtiden. Det vil ikke være mulig å kopiere planløsningene i bo- og omsorgssenteret direkte, det vil være behov for å planlegge nye løsninger innenfor relativt stramme fysiske rammer. Dette vil kreve ekstra tid. Både utbygging i nord og øst vil kunne utløse tidkrevende prosesser i forhold til naboer og myndigheter. I nord vil utfordringen primært være nærheten til Vidjeveien. I øst vil nybygget komme tett inntil eksisterende boligbebyggelse. Utbygging i øst vil også kreve at dagens gang- og sykkelvei flyttes helt inntil tomtegrensene til nevnte boligtomter. Fra et pleiefaglig perspektiv gir utbyggingsalternativet en kompakt løsning som er godt tilpasset eksisterende bygningsmasse, med nær tilknytning og enkel atkomst til både eksisterende omsorgsboliger og helsesenteret. Rent pleiefaglig er derfor alternativ 5 det beste utbyggingsalternativet. Men av hensyn til prosess, planlegging og utførelse vil alternativ 5 sannsynligvis være den dyreste utbyggingsmodellen. Alt. 6 Ombygging/utvidelse mot vest Slik rådmannen forstår bystyrets vedtak omfatter denne utbyggingsmodellen en kombinasjon av ombygging av eksisterende administrasjonslokaler i helsesenterets vestfløy, og utbygging videre mot vest/nord. Dette vil gi de nye beboerne nærheten til alle de sentrale funksjonene i helsesenteret. En ombygging av eksisterende kontorlokaler skaper en del utfordringer fordi bruksområdet skal endres og det skal nye tekniske anlegg inn i et 20 år gammelt bygg. Erfaringene fra byggingen av eksisterende omsorgsboliger (2003 2005) tilsier at det oppstår mange, og ofte uforutsette, problemer når nye anlegg skal samkjøres mot eldre. Side 32 av 41