Bevegelse i én dimensjon

Like dokumenter
Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon (2)

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

Betinget bevegelse

Betinget bevegelse

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Bevegelse i én dimensjon (2)

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Arbeid og kinetisk energi

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

2. Bevegelse. Fysikk for ingeniører. Klassisk mekanikk. 2. Bevegelse. Side 2-1.

Arbeid og potensiell energi

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Repetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Repetisjon

Repetisjon

Spesiell relativitetsteori

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Bevegelse i én dimensjon (2)

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

Arbeid og potensiell energi

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

Forelesning nr.9 INF 1410

Arbeid og potensiell energi

Eksamen R2, Hausten 2009

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Arbeid og potensiell energi

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Våren Ordinær eksamen

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Rotasjonsbevegelser

Fiktive krefter

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Arbeid og kinetisk energi

FYSIKK-OLYMPIADEN

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

Vektoranalyse TFE4120 Elektromagnetisme

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Relativitet og matematikk

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Funksjonslære Derivasjon Matematikk 2

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

Betinget bevegelse og friksjon

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler

Fysikkolympiaden 1. runde 24. oktober 4. november 2016

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler. 2 2x

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Betinget bevegelse og friksjon

Repetisjonsoppgaver kapittel 2 løsningsforslag

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

Styring av romfartøy STE6122

Løsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

LAB. Velkommen! -til TFY4145 og FY1001 Mekanisk fysikk MATEMATIKK. Nytt:

Løsningsforslag for regneøving 3

Arbeid og kinetisk energi

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

Requirement Engineering Process

Fiktive krefter

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006

Transkript:

Beegelse i én dimensjon 17.1.213 Forelesningsplan: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek111/13/plan213.hm FYS-MEK 111 17.1.213 1

Mekanikk Kinemaikk Dynamikk læren om beegelser uen å a hensyn il beegelsens årsak læren om krefer som endrer e legemes beegelse FYS-MEK 111 17.1.213 2

Hordan kan i beskrie en beegelse? i må kanifisere posisjon i må også kanifisere idsskala 1s 2s 3s Beegelsesdiagram FYS-MEK 111 17.1.213 3

Beegelsesdiagrammer his jeg går forere... his jeg går sakere... FYS-MEK 111 17.1.213 4

FYS-MEK 111 17.1.213 5

Posisjonen il Usain Bol som funksjon a iden FYS-MEK 111 17.1.213 6

Målefeil Her måling har feilmarginer. FYS-MEK 111 17.1.213 7

Beegelsesdiagram il Usain Bol Forandringen fra e punk il e nese kalles forflyning: Forflyningen er uahengig a alg a origo, men er ahengig a idsineralle. Vi definerer gjennomsnis- eller middelhasighe fra i il i + Den har benening m/s meer per sekund. FYS-MEK 111 17.1.213 8

Middelhasighe Middelhasigheen øker. Middelhasigheen er ahengig a idsineralle. De blir ikig når i analyserer beegelser numerisk: Tidsineraller må ære ilpasse! FYS-MEK 111 17.1.213 9

Posisjonen il Usain Bol Middelhasighe kan olkes som signingsall il kuren. FYS-MEK 111 17.1.213 1

Posisjonen il Usain Bol 1.s = 6.1 m/s 1.5s = 7.8 m/s His i bruker korere og korere idsineraller: Momenan-hasighe FYS-MEK 111 17.1.213 11

Vi finner hasighe for her idspunk ed deriasjon: Hasigheen øker krafig og er mer eller mindre konsan eerpå. Forandringen i hasighe beskrier i med akselerasjonen. FYS-MEK 111 17.1.213 12

Akselerasjon Gjennomsnis- eller middelakselerasjon: obs.: her bruker i momenanhasigheen Momenan akselerasjon: For idsderiere bruker i også do noasjonen: FYS-MEK 111 17.1.213 13

Inegrasjon a hasighe posisjon deriasjon hasighe inegrasjon Definisjon a hasighe: De holder ikke å kjenne hasigheen alene, i må også kjenne mins én posisjon: inegrasjonskonsan Vi kan inegrere hasigheen enen analyisk eller numerisk. FYS-MEK 111 17.1.213 14

Eksempel: Fallskjermhopp Du hopper i fallskjerm og rekker i snoren når du er 5m oer bakken. Dereer faller du med konsan hasighe på 2m/s. Hor lang id ar de før du reffer bakken? y 5km Vi definerer e koordinasysem: Vi måler høyden i y rening fra bakken ed y=. Vi finner iniialbeingelsene: Ved iden = er posisjonen y = y = 5 m. Du beeger deg med konsan hasighe = 2 m/s. Foregne er negai fordi du faller i negai y-rening. FYS-MEK 111 17.1.213 15

Vi finner y ed inegrasjon: dy d y y 5 m 2 m/s d dy d d d y y dy y y y y 5 m 2 m/s Du reffer bakken når y = : y 5 m 2 m/s 5 m 2 m/s 25 s Du reffer bakken eer 25 s. FYS-MEK 111 17.1.213 16

Beegelsesligninger Vi il snar sudere sammenhengen mellom kraf og akselerasjon: Newons andre lo: F m a Vi er ofe i en siuasjon der i kjenner akselerasjonen fordi i kjenner krafen. Er beegelsen da fullsendig karakeriser? FYS-MEK 111 17.1.213 17

Beegelsesligninger Vi sarer fra definisjonen a akselerasjonen: d a d d d a d Vi inegrerer hasigheen for å finne posisjonen: dx d d x x d a d d Gi a og kan i finne. dx d x x a d d x x a d d FYS-MEK 111 17.1.213 18

Beegelsesligninger Vi il snar sudere sammenhengen mellom kraf og akselerasjon: Newons andre lo: F m a Vi er ofe i en siuasjon der i kjenner akselerasjonen fordi i kjenner krafen. Er beegelsen da fullsendig karakeriser? a d x x a d d Vi kan finner hasigheen og posisjonen som funksjon a iden dersom i kjenner akselerasjonen a og iniialbeingelsene og x. FYS-MEK 111 17.1.213 19

Generell løsningsmeode Idenifiser: Modeller: Løs: Analyser: Hilke objek beeger seg? Hordan måler i? Definer e koordinasysem. Finn iniialbeingelsene. Finn krefene som påirker objeke. Beskri krefene med en modell. Bruk Newons andre lo for å finne akselerasjonen. Løs beegelsesligningen. 2 d x dx a x,, 2 d d med iniialbeingelser analyisk eller numerisk. Finn hasighe og posisjon. Er resulaene for x og fornufig?. Bruk resulaene for a sare på spørsmåle. Inerpreer resulaene. Denne oppskrifen kommer i å bruke mye. FYS-MEK 111 17.1.213 2

FYS-MEK 111 17.1.213 21 d d a x x Beegelsesligningene: Spesielle ilfeller: ingen akselerasjon: x x a konsan akselerasjon: d d a x x a a a 2 2 1 a x x d a