UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug
Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen beh.) - atrieflimmer (betablokker, amiodarone, evt digitalis hvis også hjertesvikt - VT/VF (i første rekke elektrokonvertering eller defibrillering)
Monitorering Lunge auskultasjon: utvikling av hjertesvikt (IV diuretika, betablokker, ACE-hemmer) Nyoppstått bilyd: akutt mitralinsuffisiens, VSR (ventrikkel septum ruptur) henvises øh ekkokardiografi, angiografi og øh hjerteoperasjon Ekkokardiografi dag 3-4: apikal trombe, klaffeinsuffisiens, estimering av ejeksjonsfraksjon (EF)(<30%, 30-60%, >60%)
Oversikt komplikasjoner ved AMI 1. plutselig død (VF, VT, evt. ruptur i fri vegg) 2. hjertesvikt (svekket og dilatert ventrikel pga redusert myokard funksjon) 3. akutt mekaniske komplikasjoner - mitralruptur (pappillemuskel rupt.) - ventrikel septum ruptur 4. mest vanlig arytmier (atrieflimmer, VT, VF) 5. økt perikardvæske pga inflammasjon i infarktområdet, men sjelden tamponade 6. trombe i venstre ventrikel (kan embolisere)
Spesielle typer infarkt Takotsubo kardiomyopati såkalt «stress infarkt» Pasientene (80% kvinner) får akutte brystsmerter i stressituasjon, STelevasjon, og troponin stigning. Ekko viser ballooning av venstre ventrikkels apex Rask tilbakegang av EKG og helt normalisert ventrikkel innen 3 måneder
Takotsubo kardiomyopati
Bruk av hs-ctnt ved brystmerteenhet Infarktdiagnose stilles ved tid 0 (innkomst) hvis ST-elevasjon, TnT da ikke nødvendig MI bekreftes etter 1 t hvis TnT stigning ved 0t Hvis negativ TnT ved 0 t, ny prøve ved 6 t, svar ved 7 timer Hvis hs-tnt negativ ved 0 t, ny prøve ved 3 timer, svar etter 4 timer EHJ 2014 Mueller C.
Eksempel på infarkt eller nekrose Middelaldrende person uten kjent koronarsykdom og uten dominerende risikofaktorer Innlegges med alvorlig infeksjon og systemisk sepsis. Økt ctn, ikke EKG forandringer, ikke iskemiske symptomer Forespørsel om tilsyn: infarkt? Svar: Nei, diagnosen er myokardnekrose, bekreft normale ekkokardiografi, ikke videre oppfølgning eller medikamentell behandling
Eksempel på type 2 infarkt Kjent koronarsykdom, iskemi symptom, og atrieflimmer med frekvens >150 i ca 30-60 minutter eller mer Ofte ST senkning/t inversjon i EKG Lett stigning i ctn Hvis starten var brystsmerter, er dette et type 1, i stedet for type 2 Pasienter med slike type 2 MI har økt mortalitet ved oppfølgning, og embolisme
Livsstil Sekundær profylakse Medikamenter Sykehusopphold og sykemelding - vanligvis 4 dagers opphold - sykemelding 2 uker ved lett arbeid, inntil 2-3 måneder ved tungt arbeid
Explaining the decline in CHD Mortality 1981-2000 in England and Wales Proportional contributions of specific treatments and risk factor changes Unal B Circ 2004;109:1101-7
Effekt av livsstil på prognose Dyslipidemi Røyking Hypertoni Diabetes Mellitus Abdominal fedme Psykososiale forhold Konsum av frukt og grønnsaker Alkoholkonsum Fysisk aktivitet Odds ratio 3.25 2,87 1,91 2,37 1,12 2,67 0,70 0,91 0,86
Medikamentell behandling sympt progn ASA 75 mg daglig + Plavix/Brilique/Efient + statin (simvastatin 40 mgx1) (+) + betablokker + + ACE-hemmer (ikke rutinemessig, men alle med EF<40%, alle med HT, økt CV risiko) + + Nitroglycerin +
Tar jentene gutta igjen på maraton? 1984 olympiaden første gang maraton for kvinner. Sølv til Grethe Waitz
EHJ 2012
Chi Pang Wen. Lancet 2011
Definisjoner aktivitet Stillesittende: lese, se på TV Lett: gange, sykle, søndagstur minst 4 t pr uke Moderat: trening, idrett, tungt hagearbeid minst 4 t pr uke Høy: hard trening, konkurranseidrett
Konklusjoner Både fysisk aktivitet og fysisk trening reduserer risiko for hjertekarsykdom, og hjertedød Selv et lavt aktivitetsnivå gir redusert dødelighet i forhold til stillesitting, men ikke hvis mindre enn 1 time pr uke totalt Endring i aktivitetsnivå påvirker utvikling av hjertesykdom Mer fysisk aktivitet like effektivt som røykeslutt Weekend warriors: hard trening 1-2 ganger pr helg har signifikant helseeffekt (men sannsynlig ikke på muskler og ledd)
Snapshots Holme et al. Dose-respons relasjon mellom grad av fysisk aktivitet og 12-års dødelighet 30 minutters aktivitet uansett intensitet er assosiert med 40% dødelighets forskjell Eldre har samme effekt som yngre Det er ikke for sent å endre vaner til mer fysisk aktivitet selv etter 70, det vil fortsatt være gevinst 3 års økt levealder ved lett aktivitet, 5-6 år ved moderat til høy aktivitet Aktive yngre taper leveår hvis senere passive
Snapshots Holme et al.: Overlevelse Sannsynlighet for å passere 85 år ca 30% hvis stillesittende Øker til 60 % ved lett fysisk aktivitet Øker til 70% ved moderat fysisk aktivitet Median alder økt med 3 år ved lett aktivitet Median alder økt med 4-5 år ved moderat akt. Røykeslutt ga 30% reduksjon i dødelighet Hvis fysisk aktiv ga røykeslutt 0.4% reduksjon i prognose Hvis inaktiv og starter fys.akt. som eldre gir det 40% reduksjon i dødelighet
Konklusjoner Både fysisk aktivitet og fysisk trening reduserer risiko for hjertekarsykdom, og hjertedød Selv et lavt aktivitetsnivå gir redusert dødelighet i forhold til stillesitting, men ikke hvis mindre enn 1 time pr uke totalt Endring i aktivitetsnivå påvirker utvikling av hjertesykdom Mer fysisk aktivitet like effektivt som røykeslutt Weekend warriors: hard trening 1-2 ganger pr helg har signifikant helseeffekt (men sannsynlig ikke på muskler og ledd)
Etteroppfølgning ved infarkt Fastlegen ved ukomplisert infarkt (1-3 mndr) vurderer funksjon, kol (<5)/HDL (>1)/LDL (<2)/ CRP evt andre risikomarkører, BT, hjertesvikt (pro-bnp) Kardiolog hvis spesielle problem (stor recidivfare, hjertesvikt, arytmier, vanskelig antitrombotisk regime (Marevan, Plavix, ASA) Ikke rutinemessig AEKG, men brukes hos høyrisiko pasienter Ikke rutinemessig ekkokardiografi, men aktuelt ved klaffefeil, hjertesvikt noen trenger strukturert rehabiliteringsopplegg med fysisk trening og kostholdsgjennomgang