Skolen som arena for barn og unges psykiske helse ET FoU-PROSJEKT FOR Å STYRKE SKOLENES ARBEID MED Å FREMME ELEVENES PSYKISKE HELSE 28. Februar 2017 ØYVIND PÅLSHAUGEN Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA
Bakgrunn for prosjektet Felles initiativ fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Kombinere folkehelseperspektiv og utdanningsperspektiv Nasjonal målsetting lokal utprøving [oppstart vår 2013]
Framtida for prosjektet konteksten for bruk Folkehelse og livsmestring skal bli nytt tverrfaglig tema i ny læreplan Å utvikle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse defineres som et viktig aspekt ved mestring i alle fag «Nøkkelen til å utvikle kvaliteten på opplæringen er det profesjonelle lagarbeidet på skolene» [Meld. St. 28 2015/2016 Fag Fordypning Forståelse]
Bruk av forskning: klart mer å hente «Kunnskap om hva som fremmer læring, hva som sikrer kollektiv skoleutvikling, og hvordan effektiv skoleledelse gir resultater, er godt dokumentert og tilgjengelig. Hva som må gjøres for at skolens praksis skal baseres på det forskningen viser gir effekt, er uklart.» [NOU 2016: Mer å hente (s.80)]
Er det tilstrekkelig å basere skolenes praksis «på det forskningen viser gir effekt»? I tillegg kommer det som alltid er underforstått men ikke alltid fullt ut forstått: skolenes praksis må også baseres på den erfaringsbaserte kunnskap som finnes lokalt i den enkelte skole.
Hvordan få forskningsbasert kunnskap i bruk? 1. Ved å koble den énsifrede %-andel forskningsbasert kunnskap til den tosifrede %-andel erfaringsbasert kunnskap 2. Ved å bruke dialog som koblingsmekanisme og dialoger er noe som alltid finner sted lokalt
SAPH: Tema, målgruppe, aktører og fokus Forebyggende og helsefremmende arbeid med psykisk helse Rettet mot alle elever ( alle har en psykisk helse ) Involverer alle lærerne/hele personalet Samarbeid med eksterne institusjoner (PPT, BUP, m.fl) Viktig fokusområde: hvilke aspekter i undervisningssituasjonen fremmer elevenes psykiske helse?
Det nye ved SAPH-prosjektet for skolene: dels temaet psykisk helse, dels arbeidsformen Psykisk helse som tema: psykiske vansker, psykiske lidelser? Arbeidsformen: kommunene/skolene skulle selv finne ut hva de ville jobbe med, og hvordan - innenfor prosjektets generelle rammer
Hadia Tajik om nasjonale politiske mål og lokal realisering (Interpellasjon fra Hadia Tajik til kunnskapsministeren, 8. juni 2012 «Utfordringen er at selv om ambisjonen om å få flere yrkesgrupper inn i skolen er nasjonal, er mange av nøklene for å nå dette målet lokale. Det er lokalt prioriteringene og ansettelsene blir gjort. Det er lokalt man etablerer rutiner for god flerfaglig ledelse. Det er lokalt man må konkretisere hvilke behov det er, og hvilke løsninger som fungerer akkurat best der.» )
«ALLE HAR EN PSYKISK HELSE» = ALLE MÅ MED I UTVIKLINGSARBEIDET MEN OM HVA OG HVORDAN? HVA GJØR VI? HVA BURDE VI GJØRE? KLASSE- LEDELSE VURDERING FOR LÆRING UNGDOMS- TRINN I UTVIKLING X a xx x x Y b x xx x Z c xxx x xxx Æ Æhh. x PSYKISK HELSE- PROSJEKT?? PSYKISK HELSE PH PH ph-aspekter ph-aspekter ph-aspekter Prosjektorg.
Lærernes «tause kunnskap» om å fremme psykisk helse Mye god undervisningspraksis (og annen elevrettet praksis) Ikke så delingspraksis som undervisningspraksis? Mange av lærerne vi intervjuet opplever at det er behov for mer systematikk i møtestruktur for å få til bedre deling av erfaringer
Tid og rom og form på utviklingsarbeid «Et stort flertall av lærerne [ønsker] at skolen skal arbeide systematisk, både for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene. Likevel er det bare et mindretall som oppgir at skolen faktisk gjør dette» (NIFU 2014) «Vi har ikke tid!» «Det er mer enn nok av tid!» Bruk av teamtid og fellestid
Systematikk i utviklingsarbeid, hva vil det si? Systematisk veksling mellom to former for praksis: - Utprøvende praksis (i undervisning, sosialpedagogiske og sosialfaglige tiltak) - Diskursiv praksis (deling og diskusjon om erfaringer med utprøvende praksis)
Betydningen av god diskursiv praksis i skoleutvikling Uten felles diskusjoner: privatpraktiserende lærere Uten felles diskusjoner: dårlig integrasjon eller samspill mellom parallelle prosjekter og satsninger på skolenivå Uten god kvalitet på diskusjonene: labert engasjement fra mange; ingen kontinuitet i utviklingsarbeidet ingen skoleutvikling
Hvordan kan skolen bli bedre til å fremme god psykisk helse hos alle barn og unge? Å jobbe bedre i skolen betyr i stor grad å jobbe bredere: - Alle med i utviklingsarbeid mer og bedre deling av erfaringer, større spredning av god praksis - Jobbe med å fremme psykisk helse også som et aspekt ved annet utviklingsarbeid i skolen - Elevmedvirkning som mål og virkemiddel for øke elevens kunnskap om psykisk helse, og utvikle av deres emosjonelle/sosiale kompetanse