Årsmelding Haga skole

Transkript

1 Årsmelding Haga skole SAMMENDRAG I denne årsmeldingen beskrives Haga skoles arbeid med Sande kommunes felles satsingsområder, samt Haga skoles egne områder og mål. Haga skole leverer gode læringsresultater og har et trygt miljø. Ved Haga skole har vi gjennom skoleåret hatt gode prosesser fore å skape en enda tydeligere kultur for fellesskap. I dette arbeidet har implementering av felles regler, felles forståelse av god klasseledelse og delingskultur vært viktig for oss. Sammen har vi løftet trygghet, trivsel og læring frem som våre verdier Tom Rune Gravningen Rektor Haga skole Skoleåret

2 Skolens satsingsområder 2017 Vi har dette skoleåret hevet vår felles kompetanse innen satsingsområdene. Dette har vi gjort blant annet ved å dele gode metoder, reflektert over forskning og knyttet praksis til dette. Gjennom dette arbeidet har vi også benyttet kollegaobservasjon og veiledet hverandre. Vi jobber med de grunnleggende ferdighetene gjennom hele skoleløpet, og opplever at lesing er et viktig satsingsområde for oss. SOL fungerer som et godt verktøy både for å kartlegge og å iverksette tiltak. Arbeidet med lesing har tatt mye plass i årets arbeid. Vi har brukt Språkløyper som verktøy og utgangspunkt for flere av øktene med lærerne. Vurdering for læring ligger som et fundament i alt læringsarbeid og må derfor knyttes til all praksis. Klasseledelse dette året har bestått av sosial ferdighetstrening. Vurdering for læring Lesing / SOL Klasseledelse Vurdering for læring 4.1 Vurdering for læring Haga skole ,91 4,12 4,06 4,12 4, I tråd med Sande kommunes satsningsområder for skole har Haga skole over tid hatt fokus på vurdering for læring (VFL) og lærernes praksis har endret seg. Vi ser at vi har en positiv trend over tid. Et av områdene vi hentet fra elevundersøkelsen og har hatt hovedfokus på er som følger: Elevene skal forstå hva de skal lære og gjennom god vurdering forstå hva de skal gjøre for å bli bedre. Her så vi at våre elever svarer at de i stor grad opplever at lærerne forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. Her scoret vi omtrent på nivå med Vestfold fylke. 1

3 Vi mente selv at det var behov for å sikre en gjennomgående forståelse for hva vurdering for læring innebærer, hvilke prinsipper som ligger til grunn og sikre at god praksis omfatter hele organisasjonen vår. Ut fra denne målsettingen har vi arbeidet med å opprettholde og videreutvikle konkrete metoder for vurdering for læring. Lærerne deler god praksis med hverandre, samtidig som vi bruker tid på å dele ny teori i organisasjonen. De fire prinsippene for god underveisvurdering er styrende for vår praksis og vi repeterer og synliggjør disse i felles arbeid. Ledelsen er tett på og har gjennomført pedagogiske vandringer og refleksjonsøkter utenom felles utviklingstid. Vurdering for læring har vært et av fokusområdene i disse møtepunktene. Vi ser av årets elevundersøkelsen at den positive trenden videreføres. Våre elever oppgir at de får tilbakemeldinger og veiledning de kan nyttiggjøre seg. Lærerne opplever at de har utviklet flere verktøy for vurdering for læring, og samtidig ser vi at en felles forståelse og god praksis deles i organisasjonen. Vi ser at elevmedvirkning og motivasjon er områder vi ønsker å ha et ekstra fokus på. Lesing SOL Vi har sett at det er en for høy andel av elevene våre som ligger på nivå 1 i lesing i nasjonale prøver eller scorer svakt på andre kartlegginger. Vi vet at elever i nivå 1 har relativt høy risiko for å falle fra i det 13-årige utdanningsløpet. For å løfte elevene våre i den grunnleggende ferdigheten lesing, og sikre at vi setter inn tiltak tidlig, omdisponerte vi noe ressurser og forsøkte å bryte med noe av den tradisjonelle organiseringen i skolen for dette året. To lærere utløste til sammen nesten ett årsverk som «Leselærere». Disse jobbet målrettet med tiltak for å styrke elever i risikosonen. De har også hatt som oppdrag å utvikle en bedre «verktøykasse» for alle de andre lærerne på skolen slik at vi enklere kan tilrettelegge og tette faglige hull innen ordinær undervisning. Dette konkretiserer tidlig innsats på en annen måte enn tidligere. Vi har gjennom året ytterligere økt innsatsen når det gjelder denne måten å jobbe på. En av pedagogene som fikk i oppdrag å være leselærer har også gjennomført opplæring av assistenter slik at disse gjennomfører intensive lesekurs for elever. Vi har gjennom dette økt innsatsen og kunnet gi flere elever nødvendig lesekurs over ulike perioder. Elevene har blitt kartlagt og langt de fleste elevene viser god progresjon. Vi har også satt av mer tid i skoleutviklingen vår til arbeidet med grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. I dette arbeidet vil særlig lesing ha stort fokus. Vi viderefører og utvikler oss stadig i bruk av SOL som verktøy for kartlegging og kontinuerlig arbeid med elevenes lesekompetanse. Klasseledelse God klasseledelse gir trygge elever og gode læringsmiljøer. Målsettingen er at skolen skal ha gode klasseledere som gir omsorgsfull og utfordrende undervisning til hver enkelt elev. Elevundersøkelsen viste forrige skoleår at elevene opplever at de får støtte og hjelp i skolearbeidet. 2

4 «Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem.» Vi kartla i personalet hvilke faktorer de opplever at bidrar, og hva som skal til for å løfte oss sammen. Sammen identifiserte vi følgende faktorer de opplever som viktige: Lærerne har god struktur og gode rammer i undervisningen. Vi følger felles standard for god klasseledelse og oppstartsrutiner. Lærerne oppgir at dette er god praksis som gir forutsigbarhet og bidrar til at elevene blir trygge, samtidig som det gir en trygghet for lærerne i hva som forventes. Gjennom drøfting og i resultatet av medarbeiderundersøkelsen fremkom det at personalet ønsket å videreutvikle fellesskapet, vi-skolen ytterligere. Gode organisasjoner er preget av godt Medarbeiderskap og Vi kultur. At vi er gode i dag betyr ikke at jobben er gjort, det må vedlikeholdes og stadig forbedres. Vi har i løpet av de to siste skoleårene løftet dette frem. Et av tiltakene som ble gjennomført var utarbeidelse og implementering av felles regelmatriser for ønsket atferd. Elevene har vært med på utforming, innføring og øving. Vi har hatt et fokusområde av gangen. Dette har hatt en positiv effekt på flere måter, elevene er stolte av. Vi har et trygt skolemiljø hvor elevene melder om høy grad av trivsel. Dette er, som vi vet, en avgjørende faktor for læring hos elevene. Vi er oppmerksomme på at det i enkelte konstellasjoner blant elevene er noen flere konflikter enn ellers. Ny del i Opplæringsloven som omhandler læringsmiljø var til høring og ble behandlet av Stortinget før skolestart august Ved Haga skole har vi etter eget syn gjort et grundig arbeid knyttet til forståelse og kunnskap om Opplæringslovens 9a. Fra høsten 2017 fikk en lærer hovedansvar for alle saker knyttet til læringsmiljø. Det har sikret at vi har øvd inn lik praksis, at ansatte har hatt støtte i enkeltsaker, samt kontinuitet i oppfølging. Rutiner og praksis knyttet til forebygging, aktivitetsplaner, tiltak og oppfølging er nå godt implementert. Fra 1. april 2018 er dette ansvaret overført til inspektør. 3

5 Kommentar: I denne figuren illustreres sammenhengen mellom trivsel og motivasjon. I kvadratet nederst til venstre markert med rød sirkel ser vi elever med lav motivasjon og trivsel. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. I kvadratet øverst til venstre ser vi elever som trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. I kvadratet øverst til høyre ser vi elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. I kvadratet nederst til høyre ser vi elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Tiltak: Motivasjon og trivsel er dermed et nøkkelord for videre arbeid. Det blir viktig å styrke de gruppene som oppgir svikt i motivasjonen. Mer praktisk og variert læringsarbeid er hovedtiltaket vi satser på for å bidra til å øke trivsel og motivasjon. Hensikten med mer variasjon i læringsarbeidet er å øke 4

6 motivasjon og bidra til at læring skjer på flere måter. Gjennom dette er målet å øke den grønne sirkelen. For å få til dette må vi stille noen spørsmål til etablert praksis. Nasjonale prøver. Engelsk Nasjonale prøver 5. trinn, engelsk Haga skole ,2 0,0 50,5 53,2 Kommentar: Vi leverer svært gode resultater i engelsk dette året også. Haga skole har etter hvert opparbeidet seg flere lærere med god fagkompetanse i engelsk. Det har også vært god kontinuitet og flere lærere har fulgt klassen over tid. Vi kommer også til å sette av mer tid i skoleutviklingen vår til arbeidet med grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. I dette arbeidet vil særlig lesing ha stort fokus. Vi viderefører og utvikler oss stadig i bruk av SOL som verktøy for kartlegging og kontinuerlig arbeid med elevenes lesekompetanse. Regning Nasjonale prøver 5. trinn, engelsk Haga skole ,4 0,0 53,8 58,4 5

7 Kommentar: Haga skole leverer igjen fantastiske resultater i regning. Videre fokuserer vi på å utvikle oss mer praktisk rettet og vi vil gjerne ta med oss økt bruk av digitale hjelpemidler i læringsarbeidet. Det tilkommer stadig flere Adaptive løsninger hvor teknologien gir muligheter for å differensiere på bedre måter enn før. Lesing Nasjonale prøver 5. trinn, engelsk Haga skole ,0 0,0 48,0 52,0 Kommentar: Vi strever fremdeles med å finne et høyt stabilt nivå på leseferdighet ved Haga skole. Scoringen er på linje med snitt for Vestfold fylke og nasjonalt, men vi ønsker å løfte oss og ligge over dette. I Utviklingsmeldingen beskrives konkrete tiltak for dette. 6

8 Utviklingsmelding 2018 Haga skoles verdier: Trygghet, Trivsel, Læring Oversikt over satsingsområdene Lokalt satsingsområde: Kulturbygging Vurdering for læring Klasseledelse Lesing/SOL Kulturbygging (Vi skole). Kulturbygging er Haga skole sitt lokale satsingsområde. Prosessen med godt Medarbeiderskap og Viskolen videreføres gjennom implementering av felles regelmatriser og standarder, samtidig fortsetter vi med involvering i arbeidet med våre satsingsområder. I utviklingsarbeidet vårt, og andre felles møter, bruker vi blant annet tid til deling av god praksis, undervisningsopplegg og metoder. Kollektiv kompetanseutvikling er vesentlig for å utvikle oss. Vi benytter blant annet Utdanningsdirektoratets ressurssider: Som skole har vi høye ambisjoner for elevene våre og for oss selv som profesjonsfellesskap. «Høyt presterende skoler kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse» (Hargreaves & Fullan, 2012). Vi har arbeidet med å identifisere områder vi ønsker å forbedre eller endre. Det er arbeidet i prosesser for å forankre i hele organisasjonen. På noen områder er det gjennomført forbedring av eksisterende praksis, andre områder en endring av praksis. Viktigst er identifisering av hva vi vil oppnå som fellesskap. Elevenes faglige utbytte Elevenes sosiale kompetanse Elevenes motivasjon for læring Elevmedvirkning Tilpasset opplæring Endring av struktur på utviklingsarbeid. Neste skoleår har vi bestemt oss for å endre litt på strukturen i utviklingsarbeidet. Vi er en stor personalgruppe og dermed strever vi med å være målrettet for alle pedagogene mellom 1. til 7. trinn. Tirsdag ettermiddag vil vi ha 60 minutter felles for alle pedagoger hvor vi reflekter over forskning og utvikling av egen praksis knyttet til dette. Annenhver onsdag ettermiddag vil pedagoger på trinn og trinn arbeide hver for seg mer konkret med faglig utvikling knyttet til for eksempel lesing og SOL, IKT, klasseledelse etc. Hensikten er muligheten til å være mer målrettet for pedagoger på 7

9 småskole og mellomtrinn, samt møte de i mindre grupper enn det vi får til når hele personalet er samlet. Vi ønsker i større grad å arbeide med utgangspunkt i dobbeltkretslæring hvor vi stiller spørsmål rundt etablert praksis. Organisasjoner som arbeider i enkeltkretslæring arbeider med utgangspunkt i å justere eller tilpasse etablert praksis. I dobbeltkretslæring vil vi større grad undersøke etablerte antakelser og forutsetninger og gjøre noe med dem. Det er ikke nok å påpeke feil og mangler. Hjelp til endring krever en annen type kompetanse enn analysekompetanse. Det dreier seg om veilederkompetanse og bistand til hvordan få endring til å skje i praksis (Irgens, 2007). I forrige skoleår fikk Haga tildelt økt ressurs for tilsetting av 50% undervisningsinspektør. Dette er et solid tiltak for å sikre endring og videre utvikling av Haga skole. Leder-kapasitet er en viktig forutsetning for å følge opp lærernes resultater og evne til å utvikle skolen videre. Vurdering for læring Vurdering for læring knytter vi sammen med de andre utviklingsområdene våre og implementerer dette i alt arbeidet vi gjør i profesjonsfellesskapet. Dette innebærer å ha vurdering med i felles økter. Dette for å sikre at vi alle har et fokus på området, og at vi innarbeider et bredt spekter av metodikk. Tilbakemeldingsskjemaene vi bruker til utviklingssamtalene vil vi bruke som case i noen økter i utviklingstid. Vi tar utgangspunkt i elevundersøkelsen og har valgt ut noen områder vi ønsker å jobbe spesifikt med: 1.1 Motivasjon Samlet sett scorer elevsvarene 4,05 på skalaen. En stor andel av elevene våre at de er interessert i å lære på skolen, noe som er et fantastisk utgangspunkt. Lærerne våre opplever også i det daglige at dette stemmer. Dermed bør elevene i utgangspunktet være motivert. Samtidig svarer elevene lavere grad av at de liker skolearbeidet. Vår målsetting er at elevene gir en samlet vurdering til 4,3 på skalaen. 4.2 Egenvurdering Under dette punktet scorer elevene våre samlet sett til 3.93 på skalaen. Dette stemmer med elevenes tilbakemeldinger i samtaler. Vi ønsker at elevene våre skal oppleve større grad av medvirkning i eget læringsarbeid og vil ha fokus på metodikk knyttet til egenvurdering og selvregulert læring. Vår målsetting er opplevd medvirkning og at elevsvarene neste undersøkelse viser en samlet vurdering til 4 på skalaen, deretter er målsettingen 4,3. For å nå disse målene er det behov for at vi utvikler undervisningen til å være elevaktiv i enda større grad enn i dag. Dette betyr at variasjon i metodikk er et område vi kommer til å arbeide med i organisasjonen. Klasseledelse Elevens mening er hovedindikator i dette satsingsområdet. Vi har gjennomgående gode resultater på denne undersøkelsen og jeg ønsker særlig å trekke frem at elevene våre opplever høy grad av støtte fra læreren sin. Det forteller at vi følger opp på en god måte og at elevene opplever at de flyttes 8

10 fremover på en god måte. Fremover skal vi arbeid for å øke elevenes motivasjon og trivsel jmf. Vedlagte figur. Følgende tiltak iverksettes for å skape en høyere andel av elevene i den grønne bobla: Øke trykket på sosial ferdighetstrening Veiledning av lærere i forhold til læringsmiljø Alle lærerteam skal analysere egen praksis og identifisere utfordringer og utarbeide plan for tiltak. Lesing - SOL For å løfte elevene våre i den grunnleggende ferdigheten lesing og sikre at vi setter inn tiltak tidlig viderefører vi fjorårets nyvinning med leselærere. Det har vært et svært vellykket prosjekt hvor vi har produsert mer læring enn ved tidligere organisering. Skoleledelsen bygger dette videre ut i neste skoleår og bruker mer ressurser på dette for å gi en god innsatsfaktor til tidlig innsats og de elevene som strever faglig lesing og regning. Dette teamet arbeider målrettet med tiltak for å styrke elever i risikosonen. De skal også utvikle en bedre «verktøykasse» for alle de andre lærerne på skolen slik at vi enklere kan tilrettelegge og tette faglige hull innen ordinær undervisning. Dette vil konkretisere tidlig innsats på en annen måte enn tidligere. Vi kommer også til å sette av mer tid i skoleutviklingen vår til arbeidet med grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. I dette arbeidet vil særlig lesing ha stort fokus. Vi viderefører og utvikler oss stadig i bruk av SOL som verktøy for kartlegging og kontinuerlig arbeid med elevenes lesekompetanse. Avslutning. Å jobbe i dybden er et viktig tiltak, tverrfaglig arbeid og fagovergripende kompetanser fremheves i både Jøsendal-utvalgets rapport (NOU 2016:14) 1 og i det pågående arbeidet med ny læreplan (Meld. St. 28 ( )) 2 9

11 I utviklingstid vil vi i personalet følge arbeidet med ny læreplan og drøfte hva dybdelæring betyr for vår undervisningspraksis. Vi fortsetter å dele god praksis og undervisningsmetoder i kollegiet. Innenfor våre rammer vil vi jobbe med tilpasset opplæring for alle elever. Vi viderefører og utvikler bruk av adaptiv læring, ved bruk av Multi Smart Øving og andre digitale løsninger. Elevstyrt undervisning vil også utforskes og utprøves. Vi ser det også som et viktig tiltak å bedre standarden og tilgjengelighet på PCer og ipad, samt ulike digitale læremidler og apper. 1. NOU 2016:14. Mer å hente: Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Hentet fra 2. Meld. St. 28 ( ). Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Hentet fra 10