Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2011/6220-35 Saksbehandler: Kjeld Erik Sandbakken Saksframlegg 2. gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for "Steintak/ deponi Gullvika" som i til formålet råstoffutvinning, område R1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar i medhold av plan- og bygningslovens 12-12, reguleringsplan for Steintak/ deponi Gullvika" i Namsos kommune datert 15.04.15 med reguleringsbestemmelser datert 15.04.15 sist revidert 01.12.15. Som begrunnelse vises til saksutredningen. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningslovens 12-12.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 21.06.2011 14/4 Oppstart av planarbeid - Ing. Jorleif AS Gullvika steintak og fyllplass I 20.07.2011 Kopi av kommentar til planarbeidet Svein-Åge Finseth I 03.08.2011 Klage på "Gullvika steintak og Gullvika Naturbarnehage fyllplass" I 30.08.2011 Varsel om oppstart reguleringsplan for Gullvika steintak og fyllplass del Nord-Trøndelag Fylkeskommune av gnr. 14 bnr. 4 I 09.09.2011 Forhåndsuttalelse til oppstart av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og fyllplass 14/4 i Namsos kommune I 08.04.2013 Reguleringsplan steintak og fyllplass Ing. Jorleif Lian AS Gullvika I 08.04.2013 Reguleringsplan steintak og fyllplass Ing. Jorleif Lian AS Gullvika (del 2) X 11.07.2013 Orientering til planlegger Kjeld Erik Sandbakken S 29.08.2013 1. Gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for Gullvika steintak og deponi som i til formålet, Råstoffutvinning R1 I 03.09.2013 Diverse dokumenter til 1. gangs behandling X 16.09.2013 Manglende dokumentasjon for geoteknikk X 12.05.2015 Reviderte plandokumenter mottatt 15.04.15 X 17.06.2015 Særutskrift 1. Gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for Gullvika steintak og deponi som i til formålet, Råstoffutvinning R1 U 17.06.2015 Melding om vedtak - 1. Gangs behandling av privat forslag til og deponi som i kommuneplanens arealdel er avsatt til formålet, Råstoffutvinning R1 I 02.07.2015 Klage på forslag til reguleringsplan for "Gullvika steintak og deponi" X 27.08.2015 Særutskrift 1. Gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for Gullvika steintak og deponi som i til formålet, Råstoffutvinning R1 U 27.08.2015 Melding om vedtak - 1. Gangs behandling av privat forslag til Kjeld Erik Sandbakken Kjeld Erik Sandbakken Kjeld Erik Sandbakken Ing. Joralf Lian AS Gullvika naturbarnehage Ing. Joralf Lian AS 2
og deponi som i kommuneplanens arealdel er avsatt til formålet, Råstoffutvinning R1 U 28.08.2015 Offentlig ettersyn - privat forslag til og massedeponi som i ril råstoffutvinning, område R1 U 28.08.2015 Offentlig ettersyn - privat forslag til reguleringsplan for "Gullvika steintak og massedeponi" som i til råstoffutvinning, område R1 X 31.08.2015 Oversendelse til sektormyndigheter og kommunale etater I 31.08.2015 Automatisk svar på din henvendelse til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I 31.08.2015 Norges vassdrags- og energidirektorat bekrefter mottak av din melding Adresseliste Adresseliste Kjeld Erik Sandbakken Fylkesmannen - FMNT Postmottak Nve I 31.08.2015 Bekreftelse på mottatt henvendelse Statens vegvesen I 11.09.2015 Offentlig ettersyn - privat forslag til og massedeponi - område R1 - Namsos kommune Statens vegvesen Region midt I 22.09.2015 Offentlig ettersyn MNS landbruk I 01.10.2015 Fylkeskommunens uttalelse til og massedeponi Nord-Trøndelag fylkeskommune I 08.10.2015 Uttalelse - privat forslag til og massedeponi som i til råstoffutvinning område R1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I 12.10.2015 Uttalelse til reguleringsplan for Line C. Myrvik Gullvika steintak og massedeponi X 17.11.2015 Anonymisert merknad fra nabo Kjeld Erik Sandbakken U 17.11.2015 Oversendelse av merknader til Ing. Jorleif Lian AS planlegger U 01.12.2015 Gullvika steintak Ing. Jorleif Lian AS I 10.12.2015 Oppdaterte plandokumenter etter Ing. Jorleif Lian AS off. ettersyn I 01.12.2015 Planleggers kommentarer til Ing. Jorleif Lian AS innkomne merknader S 05.01.2016 2. gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for "Steintak/ deponi Gullvika" som i til formålet råstoffutvinning, område R1 I 16.03.2016 Støyberegning Lianas - Jorleif Lian I 17.03.2016 Uttalelse fra kommuneoverlegen Midtre-Namdal - Per Erik Arnø 3
Vedlegg: 1 Oversiktskart 2 Reguleringsplan datert 15.04.15 3 Reguleringsbestemmelser datert 15.04.15 sist rev. 01.12.15 4 Planbeskrivelse datert 15.04.15 sist rev. 01.12.15 5 Geoteknisk notat datert 13.03.15 6 ROS-sjekkliste datert 21.03.13 7 Driftsplan datert 11.03.13 sist rev. 01.12.15 8 Støyberegning datert 15.03.16 9 Uttalelse fra kommuneoverlegen i MNS datert 17.03.16 10 Innkomne uttalelser etter off. ettersyn Saksopplysninger Namsos kommune mottok den 08.04.13 og massedeponi for behandling etter plan- og bygningsloven. Men med bakgrunn i at planforslaget manglet geoteknisk dokumentasjon for at lokal og områdestabiliteten ikke påvirkes negativt ble plansaken stanset i påvente av uttalelse fra geoteknisk fagkyndig. Planforslaget ble på nytt mottatt med den etterspurte dokumentasjonen den 23.04.15. Geoteknisk rapport utarbeidet av Multiconsult AS er datert 13.03.15. Støyberegning utarbeidet av Ing. Jorleif Lian er datert 15.03.16. Reguleringsplanen er utarbeidet etter oppdrag fra Entreprenør Rolf Thorsen AS i Namsos som mener det er stort behov for steinuttak og plass for deponering av fyllmasser i denne delen av Namsos kommune. Planforslaget omfatter regulering av nytt område for råstoffutvinning, massetak stein og grus/ massedeponi, med hjemmel i gjeldende kommuneplan for Namsos kommune, område R1 Kattmarkfjellet Isberghaugen. Planområdet ligger på del av gnr 14 bnr 4 i Namsos kommune. Uttaksområdet er ca. 72 da, laveste nivå for steintaket blir ca. på kt 50 og uttaksvolumet er beregnet til ca. 700 000 fm 3. Tiltaket medfører derfor ikke behov for Konsekvensutredning. Avdekkingsmasser skal mellomlagres i området og brukes som dekkmasse ved avslutning av steintaket. Området skal også brukes til deponering av rene (inerte) masser og er planlagt fylt opp med ca. 1 300 000 fm3. Området skal etter endt oppfylling tilbakeføres til landbruksformål og det tas sikte på å bruke område som dyrket mark og skogsmark. Etter avsluttet tiltak vil landskapet se ut som vist på vedlegg til driftsplan "Ferdig terreng" - 30 da dyrket mark og 35 da skogsmark. Uttak av stein og innkjøring av fyllmasser tenkes drevet i etapper som vist i driftsplan. Fjellskjæringer skal anlegges med avtrapping med platåer for at det skal vokse stedlige planter og trær. 4
Adkomst til området skjer via eksisterende privat jordbruksveg fra Fv 459. Avkjørsel forutsettes anlagt ihht veidirektoratets håndbok 017 og godkjent reguleringsplan. Jordbruksveien forutsettes omlagt i samsvar med Statens vegvesens krav til avkjørsel og reguleringsplanen. Uttak av stein vil skje ved etappevis utsprengning. Det vil i perioder være aktuelt å foreta knusing og sortering av fjell i steintaket. Tilføring av inerte (ikke forurensede) fyllmasser vil foregå parallelt med uttak av steinmasser. Det tas sikte på å sortere egnede fyllmasser til bruk som jordforbedringsmiddel på park- og plenarealer. Utplanering av masser vil foregå med bulldoser eller gravemaskin, og opplasting vil foregå med hjul laster og/eller evt. gravemaskin. Det er ikke planlagt faste arbeidsplasser knyttet til drift av steintaket/ deponiet. Mobile brakker er mest aktuelt å bruke til personal- og sanitærrom, og det tas sikte på å leie inn entreprenører til periodevis sprengning, knusing og sortering. Forurensningsforskriften 30 forutsettes lagt til grunn for drift av anlegget. Levetid på steintak og deponi er usikker da etterspørsel av steinmasser og deponiplass vil variere. Med et uttak av 10 000 fm3 stein pr år, vil steintaket ha levetid på 70 år og deponering av 10 000 fm3 inerte masser pr år vil gi deponiet en levetid på 130 år. Forutsatt at transporten fordeles likt over 200 arbeidsdager pr år, 20 m3 stein pr bil og 10 m3 løsmasser pr bil, vil virksomheten generere 7,5 transporter pr dag eller15 stk inkl. tur-retur. 1. gangs behandling Planforslaget ble 1. gangs behandlet av Namsos plan, byggesak og teknisk drift i møte den 23.01.13 hvor følgende vedtak ble fattet: Votering: Rådmannens endrede innstilling fikk 8 stemmer, 2 stemte imot. Protokolltilførselen enstemmig vedtatt av Plan, byggesak og teknisk drift. Vedtak i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift - 26.08.2015 Forslag til reguleringsplan for Gullvika steintak og deponi datert 15.04.15 med bestemmelser av samme dato, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden 02.09.15 14.10.15 ihht. plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11. Protokolltilførsel fra samtlige representanter i Plan, byggesak og teknisk drift: Utvalget uttrykker bekymring for at tiltaket vil medføre økt trafikk på Fv 459 forbi Gullvikmoen og Vestbyen skole. For en eventuell tillatelse for drift anmoder Utvalget trafikken fra Gullvika steintak lagt via Fv 769 og tunnel inn til sentrum. Det er mottatt i alt 6 merknader til planforslaget, henholdsvis fra; 1) MNS-landbruk, e.post datert 21.09.15 2) Anonym avsender, brev datert 12.10.15 3) Nord-Trøndelag fylkeskommune, brev datert 01.10.15 4) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert 08.10.15 5) Statens vegvesen, brev datert 11.09.15 6) Gullvika Naturbarnehage, brev datert 02.07.15 5
Merknadene ble etter fristens utløp oversendt til planlegger for kommentar og eventuelle revisjoner av planen. Kommentarer og revidert planmateriale ble mottatt av saksbehandler 10.12.15. MNS-landbruk "Massetaket berører ytterkanten av et potensielt reirområde for Hubro. Det er ikke observert hekking i dette området. Anser også at denne biten er avklart i arealplanen. Ellers ingen registrerte miljøverdier Når det gjelder tilbakeføring og istandsetting etter drift hjemler minerallovgivningen for at Direktorater for mineralforvaltning kan fastsette at det settes avgift pr tonn utvunnede masser som skal brukes til istandsetting. Vi foreslår at det enten i reguleringsbestemmelsene eller vedtaket skrives at man henstiller til Direktoratet for mineralforvaltning om at det fastsettes en avgift som anses som rimelig for å kunne dekke kostnadene med tilbakeføring av massetaket slik det er beskrevet i reguleringsbestemmelsene. Plantematerialer fra fremmede uønskede arter spres ofte ved forflytning av masser. Det bør i reguleringssbestemmelsene eller vedtaket sies noe om hvordan dette skal unngås. For eksempel bør det stilles krav om at slike masser deponeres slik at de havner djupt nok i deponiet, minst en meter, eller at de deponers i helt bestemte deler av deponiet. Tiltakshaver må være ansvarlig for bekjempelse av svartelistede arter som etablerer seg på deponiet som følge av tilførte masser. Når det gjelder kravet om tilbakeføring til landbruk, bør det presiseres at arealet skal kunne tilsås med jordbruksvekster ved bruk av jordbruksredskaper som er vanlig å bruke på oppdyrkede arealer, eller at det skal tilplantes med skog." Kommentar fra planlegger Opprettelse av fond for tilbakeføring tas inn i driftsplan for massetaket. Det tas inn ett punkt i reguleringsplanbestemmelsen om bekjempelse av fremmede plantearter. Anonym avsender "Jeg viser til Deres brev av 28.08.2015 og tillater meg å komme med følgende uttalelse: Jeg er eier av en eiendom i Gullvika i Namsos kommune. Denne eiendommen kjøpte jeg 10.05.2012 da jeg hadde behov for å komme ut av byen og til et stille og rolig sted på grunn av helsemessige problemer. Jeg var på dette tidspunktet ikke klar over at det var planer om et steinbrudd i området, og det er tvilsomt at jeg hadde kjøpt denne eiendommen dersom jeg hadde visst dette. Mine helsemessige problemer Beskrivelse av helsemessige problemer unntas offentlighet. Konsekvenser ved planlagt steinbrudd For meg vil det bli uholdbart å bo her dersom steinbruddet skulle bli en realitet. Jeg kan bare se for meg tre alternativer: 1. Steinbruddet blir ikke etablert. 2. Kommunen/ utbygger må sørge for å lydisolere huset mitt. 6
3. Kommunen/ utbygger må innløse huset slik at jeg kan kjøpe et nytt på et roligere sted. Både alternativ 2 og 3 vil bli meget kostbare, og det billigste vil selvfølgelig bli at det ikke blir etablert noe steinbrudd i nærområdet. Jeg håper selvfølgelig at alternativ 1 blir fulgt da jeg trives veldig godt der jeg bor nå. Jeg har fått til et veldig bra hus etter å ha renovert for flere hundre tusen og brukt mye tid på å få det til slik det er nå. Det vil også være en stor belastning for meg dersom jeg må etablere meg på nytt igjen, og jeg håper derfor at det aldri blir noe av det planlagte steinbruddet." Legeerklæring som fulgte med merknad "NN har konsultert meg ved flere anledninger siste halvår. På forespørsel avgis denne legeerklæringen. Det bekreftes at NN har en medisinsk tilstand som bl.a. innebærer intoleranse for støy." Kommentar fra planlegger Steintaket vil bli drevet etter de lover og retningslinjer det stilles til slike anlegg. Dette være seg støy, støv, offentlig godkjennelse av drivere mv. Forutsatt at dette overholdes, kan en ikke se at drift av steintaket vil være til større sjenanse enn hva det normal kan forventes å tåle. Reguleringsplan ble kunngjort i juli 2011 og dermed offentligjort 1 år før huset ble kjøpt. Transport av stein og fyllmasser vil skje via Fv769 og dermed ikke forbi bebyggelse i Gullvika og da heller ikke forbi avskjørsel til Setervegen. I tillegg kan nevnes at steintaket er planlagt slik at støy går ut mot nord. Nord-Trøndelag fylkeskommune "Området er avsatt til råstoffutvinning for steinuttak i gjeldende kommuneplan for Namsos kommune, område R1 Kattmarkfjellet - Isberghaugen. Reguleringsplanforslaget tilrettelegger for både steinuttak mot Kattmarkfjellet og Isberghaugen og for deponering av rene (inerte) masser i den mellomliggende dalen. Området skal etter endt oppfylling tilbakeføres til landbruksformål, dels til dyrket mark og dels til skogsmark. Planlagt uttaksvolum er på ca. 700 000 fm3 og oppfyllingen er beregnet ca. 1 300 000 fm3. Oppfyllingen i den skrånende bekkedalen vil, jf. vedlagt profil, gi en høyde på fyllingen på ca. 30 m ved avslutningen mot nord. Etter vedlagt forslag til driftsplan er driften inndelt i fire etapper med en etappevis og samtidig uttak av stein og oppfylling av fyllmasser. Planfaglig uttalelse Det er gjort endringer i planene etter innspill til meldingen om planoppstart. Steinuttaket mot Kattmarkfjellet er vesentlige redusert, mens det planlagte uttaket i Isberghaugen et utvidet. Dette innebærer at steinuttaket blir mindre eksponert mot fv. 459 og bebygde områder i sørøst. Driftstiden på steintak og deponi er usikker da etterspørsel av steinmasser og behov for deponi vil variere. Som skissert i framlegget vil et uttak av 10 000 fm3 stein pr år gi en levetid på 7
steintaket på 70 år og deponering av 10 000 fm3 masser pr år vil gi deponiet en levetid på 130 år. Med en så lang horisont, et kombinert masseuttak og deponi og usikkerhet knyttet til framtidige endringer og eventuell tidlig avslutning av drift, er det viktig at dette tas tilstrekkelig høyde for i driftsplanen. Vektlegging av landskapsmessige forhold i driftsopplegget med etappevis drift og etappevis avslutning og reetablering vil ha stor estetisk betydning både underveis og ved avsluttet drift. Masseuttak og deponi må sees i sammenheng og etter vår vurdering bør driftsopplegget for deponiet komme klarere fram i driftsplanen. Opplegg for etappevise avslutninger/ reetablering vil ha stor betydning ved lengre driftsstanser og en tidligere avslutning av driften. Driftsplaner skal revideres hvert femte år og vi går ut fra at variasjoner i etterspørsel av steinmasser og behov for deponi vil gjenspeiles i endringer av driftsopplegg/driftsplan. Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3, som gjelder automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan vi ikke se at tiltaket vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. også kml 8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot tiltaksområdet. Vi vil derfor minne om at dersom mani løpet av det videre arbeidet med tiltaket oppdager hittil ikke kjente kulturminner, krever vi at arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf. kulturminnelovens 8, 2. ledd. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike, viser vi til egen uttalelse fra Sametinget." Kommentar fra planlegger Driftsplan revideres med henblikk på å klargjøre driftsopplegg for deponi bedre, samtidig med presisering av bekjempelse av uønskede arter. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag "Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen har ut fra nasjonale eller regionale jordvernhensyn ingen merknader til planforslaget. Miljøvernavdelingen: Vi viser til vår uttalelse til varsel om oppstart av regulering datert 9.9.2011. Vi hadde i vår uttalelse her merknader om støy. Vi ser at dette er beskrevet i planbeskrivelsen, men ber om at forurensingsforskriftens kapittel 30 og retningslinjer for støy i arealplanleggingen T-1442 tas inn som reguleringsbestemmelser til planen. Når det gjelder innfylling med inerte masser etter uttak av grusmasser, vil Miljøvernavdelingen presisere at masser som kan brukes til innfylling må være rene. Bearbeidet materiale som f.eks. betong, leca eller tegl regnes ikke som rene masser. Heller ikke treverk eller asfalt kan brukes til 8
gjenfylling. Dersom det skal brukes masser som ikke er rene, må det søkes om tillatelse etter avfallsforskriftens deponiregelverk. Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse i form av utsjekk på sjekkliste. Dette er supplert med en geoteknisk vurdering for å vurdere om tiltaket kan påvirke områdestabiliteten i området. Den geotekniske vurderingen konkluderer med at dersom tilrådinger i rapportens kap. 3.1 og 2 følges, så vil ikke det planlagte tiltaket med sprengningsarbeid og massedeponering i steintaket ha negativ virkning på skredfaren i området. Vi kan imidlertid ikke se at gjennomføring av disse tilrådingene er sikret gjennom planens bindende dokumenter. Vårt råd er at dette sikres gjennomført gjennom planbestemmelsene, gjerne som rekkefølgekrav. Krav om forsvarlig sikring av bruddet kan også gjerne tas inn i planbestemmelsene, selv om det fremkommer av driftsplanen. Reindriftsavdelingen: Reindriftsavdelingen har ingen merknader til planforslaget." Kommentar fra planlegger Tas til følge og innarbeides i planbestemmelsene. Statens vegvesen "Planområdet ligger ved fv. 459, og det fremgår av tilsendte brev at det er planlagt å benytte eksisterende adkomst på Hp 0l, km l,885 venstre side. Avkjørselen ligger på strekning med skiltet hastighet 50 km/t. Siktforholdene er akseptable. Området for steinuttak massedeponi ligger ikke så langt fra bebyggelse. Vi ser av tilsendte dokument at hensynet til støy mv. skal ivaretas i henhold til gjeldende regelverk. Statens vegvesen har ingen spesielle merknader til tiltaket/planen, men vi vil anbefale at det utarbeides en driftsplan for uttak/deponering. I denne planen bør en for eksempel beskrive: Tidspunkt for uttak/transport/sprengning (bl. a av hensyn til støy og nærliggende boligområder) Hvilken retning transporten går (bør ikke få for mye tung trafikk gjennom boligområder) Rutiner for opprydding av spill/grus på nærliggende fylkesveg (fylkesvegen skal være trygg for alle trafikkantgrupper). Andre krav." Kommentar fra planlegger Punktene tas til etterretning og innarbeides i driftsplan. Gullvika Naturbarnehage 9
"Gullvika Naturbarnehage as har blitt informert om at Namsos kommune har gjenopptatt oppstart av planarbeid vedr og massedeponi fra entreprenør Rolf Thorsen, 21.06.2011. Den gang ble det sendt inn et klagebrev fra Gullvika Naturbamehage AS til Namsos Kommune med uttalelser angående konsekvenser et slikt steintak med tilhørende aktivitet kan få for både barnehage og private husstander i nærområdet. Som eier og på vegne av Gullvika naturbarnehage AS ser vi at et slikt steintak og deponi så nære oss og i tillegg til boområder, kan få konsekvenser for sikkerheten for barna i barnehagen. Punkter og uttalelser fra Gullvika Naturbarnehage AS. 1) Økt trafikkmengde av tungtransport langs Gullvikveien. Trafikk og hovedadkomst til og fra steintaket/massedeponiet bør styres ned til veien til Toddum. I flg.statens vegvesen passerer det...ådt/årsdtlgntrafikk, som måler traffikkmengden i begge retninger gjennom et helt år. I dette tilfellet kan vi få en stor økning i tungtrafikken forbi barnehagen. Dette kan medføre at barnehagen må sette opp større og tykkere støyskjermer, i tillegg til støvforurensninger. Dette går utover helse, miljø og sikkerheten til barna i barnehagen. Dette kan i verste fall føre til at barnehagen må stenge. 2) Skolebarn og barnehagebarn fra både Vestbyen og Gullvika bruker veien opp til Bråten og utmarksområdene/friluftsområdene rundt på turdager. Gullvika Naturbamehage AS bruker områdene en god del. Dette kan medføre at barnehagen får begrensede tilbud/ turmuligheter p.g.a støy og støv fra steintaket. Dette oppleves som frustrerende, da vi ikke skjønner hvorfor den private aktøren absolutt må presse et steintak i nærheten av barnehage, bebyggelse og naturreservater. I tillegg har barnehagen en regulert naturlekeplass som brukes flittig hver dag. Naturleikeplassen ligger like oppafor barnehagens hovedbygg, og kan få en del støy fra Steintaket, noe som kan på sikt oppleves som veldig belastende for barnehagebarna da støy virker negativt inn på barnas konsentrasjonsevne og yteevne og kan forsinke læring. Naturleikeplassen ligger inn under den godkjente reguleringsplanen for Gullvika naturbarnehage 2009. Etableringen ble byggeanmeldt i2007. 3) Når det gjelder støy fra steintaket forventes det fra Gullvika naturbamehage og stilles kav til at skal knusing, sortering og annen støyende produksjon skjermes mot bebyggelse med støyvoller som er tilstrekkelig høye til å gi en akseptabelskjerming. Støyen skal ikke overstige grenseverdiene i "Forskrift om begrensning av forurensning" kap.30. I tillegg skal det stilles krav om støymålinger i nærliggende bebyggelse. Og dette skal utarbeides og gjennomføres av fagekspertise. 4) I tillegg til støy så fryktes det støvforurensning pga. forurensninger fra produksjonen. Dette kan føre til en økning i støvplager og allergier hos barnehagebarna. Når det gjelder massedeponi og innkjøring av fyllmasser, skal massene godkjennes, slik at de er frie for giftstoffer. Videre skal det være et krav om at virksomhetens internkontrollsystem skal inneholde sikkerhetsrutiner for sprengning og knusing. Jeg tar kontakt med tilsynsmyndigheten for barnehager i Namsos kommune, Per Erik Arnø og sender en kopi av denne klagen over til han." 10
Kommentar fra planlegger Merknad tas til etterretning. Viser og til kommentar på merknad fra Statens vegvesen. Steintaket ligger ca 800meter fra barnehagen. Første forslag lå ca 600meter fra barnehagen. Det vises til støyvurdering og anser dette som tilstrekkelig under forutsetning av at entreprenør overholder de krav og bestemmelser som stilles til drift av steintaket. Det må påregnes å bli noe økt trafikk på Gullvikveien fra avkjørsel til Steintaket til Bråten som påpekt. Det må også påregnes økt trafikk på veien uavhengig av om det etableres steintak og massedeponi eller ikke. Hvis det er stor trafikk av fotgjengere mellom Gullvikmoen og Bråten bør spørsmål om etablering av g/s-veg tas opp uavhengig av om det etablere steintak og massedeponi eller ikke. Forutsatt at entreprenør som drifter steintaket overholder de krav og bestemmelser som stilles til slik drift overholdes, vil det ikke være fare for økt sykdomsplager hos beboerne og barnehage som er i nærheten. Uttalelse fra kommuneoverlegen Viser til mottatt rapport om støyberegning, utarbeidet av Siv. Ing. Bjørn Lian 15.3.2016, og konkluderer med at Kommuneoverlegen i Midtre Namdal, ikke har noen innsigelser mot etableringen av virksomheten på dette stedet under følgende forutsetninger: Grovknuser må alltid plasseres på det sted som er angitt på rapportens støysonekart Det må sørges for minst mulig overføring av fint svevestøv via luft imot bebyggelsen mot sør og øst, når det pågår knusing. Kommer det klager på disse forholdene, kan det bli aktuelt å pålegge virksomheten å bekoste uavhengige målinger av svevestøv for å dokumentere at forurensningsgraden ikke medfører noen helserisiko. Vurdering Planprosessen har fulgt lovens krav med hensyn til kunngjøring og offentlig ettersyn. Etter 1. gangs behandling ble planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 24.06.15 05.08.15, med frist for uttalelser som var satt til 05.08.15. Det kom inn 6 uttalelser ifbm. off. ettersyn, uttalelsene er kommentert av planlegger Ing. Jorleif Lian AS. Innkomne uttalelser er ivaretatt av planlegger og rådmannen slutter seg til de vurderinger og svar som er gitt. Planen er revidert for på best mulig måte å hensynta relevante merknader til planforslaget. Rådmannen beklager at saken har dratt ut i tid, men viser til at den siste dokumentasjonen av betydning for sluttbehandling av plansaken er mottatt 16.03.16 og 17.03.16 (støyberegning og uttalelse fra kommuneoverlegen). Planforslaget omfatter regulering av nytt område for råstoffutvinning, massetak stein og grus/ massedeponi, med hjemmel i gjeldende kommuneplan for Namsos kommune, område R1 Kattmarkfjellet Isberghaugen. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for uttak og foredling av steinmasser som kommersiell virksomhet. Området skal også brukes til deponering av rene (inerte) masser. 11
Planområdet ble ved rullering av kommuneplanens arealdel vurdert i forhold til viktige natur- og viltinteresser. Det ikke registreringer knyttet til natur- og viltinteresser som er til hinder for at området reguleres for råstoffutvinning. Etter at naturmangfoldloven trådte i kraft 01.07.2009 har kravet om å ivareta naturmangfoldet i planleggingen blitt skjerpet. Saksbehandler har vurdert verdier innenfor planområdet gjennom tilgengelige data i GiNT (innsynsløsning utarbeidet av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) og artsdatabanken, jf. nml 8. Det er ikke registrert noen særskilte arter eller leveområder innenfor planområdet. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at planlagte tiltak ikke vil medføre store negative ulemper i forhold til biologisk mangfold, jf. nml. 1, 10 og 12. Rådmannen mener det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon i saken, så nml. 9 om føre-var-prinsippet er lite aktuelt en kan ikke se at det vil bli krav om avbøtende tiltak, jf. nml. 11. Lokalisering av dette steinbruddet er et resultat av planprosessen i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel. Gjennom dette arbeidet ble det ut fra en helhetsvurdering og med bakgrunn i samfunnsinteresser vurdert at dette området var egnet til masseuttak, også i forhold til transport mm. Området er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Gjennom reguleringsarbeidet er det utført en rekke vurderinger i forhold til naturverdier, støy, støv, kulturminner, samfunnssikkerhet osv. Formålet reguleringsplanen er steinbrudd/ masseuttak. Innen dette området kan det foregå råstoffutvinning herunder knusing/ sikting og lagring av stein i ulike fragmenter jfr. planbestemmelsene pkt. 2.1. Driften i anlegget reguleres i planbestemmelsene. Forøvrig gjelder forurensningsloven for denne type virksomhet, dersom det viser seg at støv blir et problem for naboer vil støvdempende tiltak bli iverksatt. Steinbruddets til dels perifere beliggenhet tilsier at støv ikke bør bli et merkbart problem. Støvdempende tiltak i form av vanning kan avhjelpe dette dersom det allikevel viser seg å bli et problem. Støv vil være tema i driftsplanen som vil bli fulgt opp av Direktoratet for mineralforvaltning med jevne mellomrom i form av kontakt med driver (entreprenør). Dette vil ivareta viktige momenter i driften av steinbruddet bl.a. i forhold til omgivelsene. Nærmeste bebyggelse som er grunneiers gårdstun, ligger ca. 150m fra nærmeste del av steintaket/deponiet mens avstand til nærmeste bolig som ligger i Setervegen ligger ca. 270m fra nærmeste del av massetaket/deponiet. En barnehage ligger ca. 420m fra ytterkant av planområdet. Det forutsettes gjennomført støv- og støymålinger i samsvar med bestemmelser i forurensingsforskriften 30. Arbeidstid for sprengning, knusing og transport reguleres av forurensningsforskriften 30. Driftstid er derfor ikke hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen har tidligere påpekt at masseuttak skal driftes ihht. forurensningsforskriften og skal derfor ikke ha egne bestemmelser om daglig drift. Forurensingsforskriften 30 følger vedlagt saken. Det er ingen kjente kulturminner i området registrert i Riksantikvarens database "Askeladden" Nord-Trøndelag fylkeskommune finner ikke at tiltaket kommer i konflikt med kulturminneloven, men viser til krav om generell aktsomhet og meldeplikt etter kulturminneloven 8.2 og at dette må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Reguleringsbestemmelsene 1.3 ivaretar denne bestemmelsen. 12
Planlagt steintak og deponi ved Gullvika er vurdert på grunnlag av topografi og ved hjelp av prøvegravinger. Om anvisninger i dette notat, kap. 3. 1 og 2. følges, vurderer Multiconsult at planlagt tiltak med sprengningsarbeid og massedeponering i steintak Gullvika ikke vil ha negativ innvirkning på skredfaren i området. Driftsplan er utarbeidet basert på reguleringsplanen Krav om driftsplan følger av Mineralloven, og Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for godkjenning og oppfølging av driftsplanleggingen. Det er derfor ikke nødvendig å ta inn i bestemmelsens at driftsplan skal godkjennes av kommunen. Driftsplan vedlegges plansaken som informasjon. MNS-landbruk foreslår i sin uttalelse til planforslaget at det enten i reguleringsbestemmelsene eller vedtaket skrives at man henstiller til Direktoratet for mineralforvaltning om at det fastsettes en avgift som anses som rimelig for å kunne dekke kostnadene med tilbakeføring av massetaket. Rådmannen viser til vedlagte driftsplan pkt. 13 og anser at avsetning av midler for tilbakeføring er ivaretatt. Kommuneoverlegen i Midtre Namdal har ingen merknader til etablering av virksomheten under forutsetning av at: Grovknuser må alltid plasseres på det sted som er angitt på rapportens støysonekart Det må sørges for minst mulig overføring av fint svevestøv via luft imot bebyggelsen mot sør og øst, når det pågår knusing. Kommer det klager på disse forholdene, kan det bli aktuelt å pålegge virksomheten å bekoste uavhengige målinger av svevestøv for å dokumentere at forurensningsgraden ikke medfører noen helserisiko. Namsos plan, byggesak og teknisk drift uttrykte i forbindelse med 1. gangs behandling en samlet bekymring for at tiltaket vil medføre økt trafikk på Fv 459 forbi Gullvikmoen og Vestbyen skole. For en eventuell tillatelse for drift anmoder Utvalget trafikken fra Gullvika steintak lagt via Fv 769 og tunnel inn til sentrum. Statens vegvesen skriver i sin uttalelse til planforslaget at de ikke har spesielle merknader til tiltaket/ planen, men anbefaler bl. a at det i Driftsplan beskrives hvilken retning transporten går (det bør ikke gå for mye tung trafikk gjennom boligområder). Driftsplan som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning er oppdatert i pkt. 8 med følgende; "Hovedadkomst til steintaket skal gå via Fv459 og tunell ned til sentrum". Rådmannen er fornøyd med at driftsplanen er oppdatert i forhold til hovedadkomst og kan ikke se at det er mulig å regulere kjøremønster på offentlige veger i gjeldende plan. Det må vurderes tiltak når en ser omfanget av transporten som evt. går gjennom Gullvikmoen. Miljømessig vurdering En kan ikke se at planforslaget fører til avgjørende negative virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Konklusjon: Som innstilling 13