Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november 2012 - desember 2013 NAV Oppland Lillehammer, 19. november 2012
Innhold 1 Sammendrag... 2 Utfordringer for NAV... 3 2 Vurdering av fjorårets anslag... 4 3. Etterspørsel etter arbeidskraft... 5 Historikk... 5 Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2011 til 2013... 6 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet... 10 Befolkningsutvikling... 10 Arbeidsstyrken... 11 Pendling... 11 5. Tilpassinga på arbeidsmarkedet... 12 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2013... 14 Historikk... 14 Prognose - arbeidsledighet... 14 1 Sammendrag NAV Oppland anslår at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt vil holde seg omtrent uendret på ca. 2150 registrerte helt ledige fra 2012 til 2013. Dermed vil ledighetsprosenten i fylket bli på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, svakt ned fra 2,3 prosent som det var i 2011 og som det også ser ut til å bli i 2012 på 2,2 prosent. Justert for vanlige sesongsvingninger har situasjonen på arbeidsmarkedet nå vært svært stabil de siste 2,5 årene. Anslagene for de viktigste faktorene som resulterer i denne prognosen summerer seg opp slik: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -470 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 800 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag reduseres noe -100 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten -250 Antall ordinære tiltaksplasser reduseres og øker helt ledige med 20 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft ventes fortsatt litt nedgang innen landbruket, omtrent uendret for industrien samlet sett, og for de andre næringsgruppene stabilitet eller litt økning. Størst økning ventes innen bygg- og anlegg, samt innen helse- og sosialtjeneste. Dette gir en netto økning på 470 personer, tilsvarende 0,5 prosent. 2
Tilbudet av arbeidskraft er anslått å øke med 800 personer (0,9 %) til snaut 97 750 i 2013. Det er basert på at folkemengden i fylket i alderen 15-74 år vil øke med ca. 1400 personer når man legger SSBs middelalternativ i de nyeste befolkningsframskrivningene til grunn. Yrkesfrekvensene har falt noe den senere tida, dels som følge av større studietilbøyelighet blant de yngre etter finanskrisa, og dels som følge av pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011, men fra 2012 til 2013 antas det at endringene vil være små. I befolkningsframskrivningene ligger det innbakt fortsatt økt innvandring for personer som registreres som bosatt her i landet (opphold i minst et halvt år). I tillegg til disse har vi til enhver tid en del utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag. Ifølge statistikk fra SSB dreide dette seg om en nedgang fra ca. 1460 i 4. kvartal 2010 til omkring 1100 personer i 4. kvartal 2011. Det antas at nedgangen i antallet ikke vil endre seg vesentlig i prognoseperioden. Også omfanget av arbeidspendling spiller en betydelig rolle for arbeidsledigheten i fylket. Omtrent dobbelt så mange pendler ut av fylket som inn i fylket, og netto utpendling er ifølge SSBs statistikk per 4. kvartal 2011 drøyt 7000. Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft de nærmeste månedene vil øke litt mer i Oslo-området enn i Oppland, anslås det at netto utpendling vil øke noe. Omfanget av tiltaksplasser benyttet på ordinære arbeidssøkere påvirker antall helt ledige direkte i ledighetsstatistikken og hjelper mange til ordinært arbeid. Når det i prognosen for 2013 legges til grunn at en svak nedgang i antall tiltaksplasser bidrar dette til å øke arbeidsledigheten med ca. 20 personer. Utfordringer for NAV Det kan ikke utelukkes at utviklingen i internasjonal økonomi, ikke minst de fortsatt uavklarte gjeldsproblemene for flere land i eurosonen, kan komme til å skape vesentlige problemer for eksportbedriftene i Oppland det kommende året. Den foreliggende prognosen baserer seg imidlertid på at disse problemene blir løst på en tilfredsstillende måte. I det følgende er fokuset her derfor på de utfordringene man uansett står overfor i den situasjonen man nå er i på arbeidsmarkedet i Oppland. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2012 er det mangel på mange typer arbeidskraft. For bedriftene i Oppland er mangelen anslått til i alt 750 ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer. Innen bygg- og anleggsbransjen er det mangel på bygningsingeniører og -teknikere samt fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, tømrere og snekkere. For overnattings- og serveringsvirksomheter er det mangel på kokker og i noen grad også hovmestere, servitører og barkeepere. Innen helse- og sosialtjenesten er det mangel på både sykepleiere og faglærte i ulike omsorgsyrker. Deler av fylket har også problemer med å rekruttere leger og tannleger. Ellers er det registrert noe mangel på systemutviklere og programmerere, dataingeniører og datateknikere, regnskapsførere og rengjøringspersonale. I en situasjon hvor man har både et udekket behov for arbeidskraft og arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet, er den store utfordringen for NAV å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan NAV oppnå ved blant annet å: 3
Motivere arbeidssøkere til å akseptere lengre reiseveg til jobb, eventuelt flytting, og håndheve kravet til geografisk mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving mot yrker som arbeidsgivere har vansker med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Gjøre arbeidsgivere tilstrekkelig oppmerksomme på den bistand NAV kan gi. 2 Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognoser, publisert 15.11.2011, ble det anslått at arbeidsledigheten i Oppland ville holde seg bortimot uendret fra 2011 til 2012. Fasiten per oktober 2012 er at ledigheten hittil i år har gått ned med 50 personer (-2,3 %). Dette vil trolig også være fasiten omtrentlig når året er omme. Per oktober er antallet helt ledige 33 flere enn i oktober i fjor. Figur 1: Antall helt ledige per måned fra januar 2011 til oktober 2012 sammen med prognosen for 2012. 4
3. Etterspørsel etter arbeidskraft Historikk Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert statistikk over antall sysselsatte per 4. kvartal hvert år. Tabell 1 viser utviklingen de siste seks årene. Man ser en betydelig økning i 2006 og 2007. I 2008 kom finanskrisen som resulterte i nedgang i 2009. Oppland tok seg like raskt opp igjen som Norge etter finanskrisa i 2008-09, med sysselsettingsvekst allerede i 2010. Men selv om sysselsettingstallene for Oppland er på nivå med oppgangsperioden før finanskrisen, er denne oppgangen prosentmessig langt svakere enn landet for øvrig. Utviklingen i Oppland sammenlignet med tilsvarende utvikling i Norge, indikerer at fylket generelt sett har hatt lavere vekst enn landet som helhet. Tabell 1: Antall sysselsatte i alderen 15-74 år etter arbeidssted Oppland og Norge per 4. kvartal. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall sysselsatte i Oppland 85 633 87 860 88 111 86 646 87 314 87 628 Endring fra året før 1 896 2 227 251-1 465 668 314 Endring i prosent, Oppland 2,3 % 2,6 % 0,3 % -1,7 % 0,8 % 0,4 % Antall sysselsatte i Norge 2 389 000 2 484 000 2 525 000 2 497 000 2 517 000 2 562 000 Endring fra året før 81 000 95 000 41 000-28 000 20 000 45 000 Endring i prosent, Norge 3,5 % 4,0 % 1,7 % -1,1 % 0,8 % 1,8 % Tabell 2 viser antall sysselsatte på arbeidsplasser i Oppland i 2010 og 2011 fordelt på næringsgrupper, med endring i antall og prosent. Tabellen viser at antall sysselsatte i Oppland alt i alt økte med drøyt 300 personer (0,4 %) fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal i 2011. I offentlig sektor kom den største økningen innen helse- og sosialtjeneste med 282 og 128 innen offentlig forvaltning, herunder forsvar. For privat sektor holdt totalt antall sysselsatte seg omtrent uendret, med bare mindre endringer mellom næringsgruppene. Størst nedgang hadde gruppen varehandel/motorvognreparasjoner med minus 85 personer (året før var nedgangen 171). For industrien samlet sett var nedgangen på 83 personer (mot en nedgang på 125 i 2010). Derimot var det økning med 172 personer innen bygg og anlegg, samt med 135 personer innen hotell- og serveringsvirksomhet. 5
Tabell 2: Antall sysselsatte med arbeidssted i Oppland, etter næring. Per 4. kvartal. Med endring i antall og prosent fra 2010 til 2011. 4. kv. 2009 4. kv. 2010 4. kv. 2011 Endring 2010-11 Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske 5731 5567 5375-192 -3,4 % Bergverksdrift og utvinning 171 181 183 2 1,1 % Industri samlet 8459 8334 8251-83 -1,0 % Herav: - Nærings- og nytelsemidler 1571 1620 1547-73 -4,5 % - Tekstil- og lærvarer 262 249 227-22 -8,8 % - Trevarer 1167 1209 1219 10 0,8 % - Treforedling og grafisk prod. 266 206 226 20 9,7 % - Petroleum og kjemiske prod. 214 220 182-38 -17,3 % - Prod. av annen industri 1241 1171 1138-33 -2,8 % - Prod. av metallvarer 1879 1827 1757-70 -3,8 % - Prod. av elektriske og optiske produkter 32 27 26-1 -3,7 % - Prod. av maskiner og utstyr 1827 1805 1929 124 6,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1226 1268 1306 38 3,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet 7633 7743 7915 172 2,2 % Varehandel, motorvognreparasjoner 12107 11936 11851-85 -0,7 % Transport og lagring 3700 3792 3919 127 3,3 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 3305 3335 3470 135 4,0 % Informasjon og kommunikasjon 1754 1719 1739 20 1,2 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 949 929 931 2 0,2 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 6253 6269 6153-116 -1,9 % Offentlig forvaltning, forsvar 4997 4977 5105 128 2,6 % Undervisning 6889 7105 7166 61 0,9 % Helse- og sosialtjeneste 19966 20391 20673 282 1,4 % Personlig tjenesteyting 3011 3166 3071-95 -3,0 % Uoppgitt 495 602 520-82 -13,6 % Sum alle næringer 86646 87314 87628 314 0,4 % Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2012 til 2013 Fra SSB har man foreløpige tall for antall arbeidstakere i de to første kvartalene i 2012. I første kvartal var det om lag 875 flere enn i første kvartal året før, og i 2. kvartal var det drøyt 375 flere arbeidstakere enn i tilsvarende kvartal året før. I NAV Opplands egen bedriftsundersøkelse, med datainnhenting i februar og mars 2012, oppga 16 prosent av virksomhetene at de ventet økt bemanning ett år fram i tid, 11 prosent ventet reduksjon. Dette var litt mindre optimistisk enn i tilsvarende undersøkelse året før. I bedriftsundersøkelsen fikk vi inn svar fra virksomheter med til sammen drøyt 19 900 ansatte, noe som utgjør ca. 21 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Undersøkelsen viste videre at 12 prosent av virksomhetene har hatt vanskeligheter med rekruttering de siste 3 måneder, og for 9 prosent av virksomhetene skyldtes problemene for få kvalifiserte søkere. 6
Ved driftsinnskrenkninger som berører minst 10 ansatte, plikter virksomheter å melde dette til NAV. I de ni første månedene i 2012 har omfanget ligget på gjennomsnittlig 78 oppsagte eller permitterte per måned. Tilsvarende tall året før var ca. 54. Driftsinnskrenkningene man er kjent med så langt i år ventes kan gi noe lavere sysselsetting til neste år sammenlignet med inneværende år. Sentrale aktører med prognoser på landsnivå antar nå at Norge vil få noe vekst i sysselsettingen fra 2012 til 2013: Statistisk sentralbyrå (24.09.2012): 1,8 % Nasjonalbudsjettet (11.10.2012):1,3 % Norges Bank (oktober 2012): 1,75 % Arbeids- og velferdsdirektoratet (10.10.2012): 1,4 % Som man så i tabell 1 foran hadde Oppland svakere utvikling i antall sysselsatte i 2011 enn det landet hadde. Men med unntak av 2010, har Oppland i de foregående år hatt svakere vekst enn landet, noe som henger sterkt sammen med svakere befolkningsvekst her i fylket enn i landet totalt. Forutsatt at gjeldskrisen i flere europeiske land i eurosonen ikke slår ut i enda alvorligere økonomiske problemer med virkninger også for Norge, er det grunn til å tro at den normale situasjonen vil vedvare i 2013 med svakere vekst i Oppland enn i landet ellers. Med dette som bakgrunn er det i tabell 3 gitt anslag for antall sysselsatte per næringsgruppe for 2012 og 2013. Utgangspunktet er beregnet årsgjennomsnitt for 2011 fra tabell 2. Som årsgjennomsnitt benyttes gjennomsnitt av data for 4. kvartal i det aktuelle året og 4. kvartal året før. Som det framgår av tabell 3, ventes antall sysselsatte i Oppland å øke med drøyt 160 personer (0,2 %) fra 2011 til 2012. For 2013 er anslaget en økning på 470 personer eller 0,5 prosent. I det følgende vil anslagene for enkelte næringsgrupper kommenteres. Jord- og skogbruk Strukturendringene i landbruket mot færre bruksenheter synes å fortsette, noe som gir seg utslag i gradvis færre sysselsatte. Industri Foreløpig statistikk fra SSB viste i fjerde kvartal 2011 en utflating av tendensen med kvartalsvis stadig synkende antall arbeidstakere i industrien siden finanskrisa i 2008. I første og andre kvartal 2012 har denne utflatingen tilsynelatende gått over til ytterligere nedgang. I bedriftsundersøkelsen i år er det et flertall som venter uendret bemanningssituasjon et år fram i tid. Hvis ikke de internasjonale forhold forverrer seg betydelig, eller den norske krona blir for sterk i forhold til euro, ventes det bare små endringer for nesten alle bransjer. Innen treforedling og grafisk produksjon ventes nedleggelsene av trykkeriet AIT Otta og Forestia avdeling Kvam å føre til betydelig nedgang for sysselsettingen i denne bransjen. Elektrisitet, vann og renovasjon Dette er en liten næringsgruppe med bare drøyt 1300 sysselsatte, men det var litt økning både i fjor og i de to første kvartalene i år. I følge bedriftsundersøkelsen ventet imidlertid ingen av bedriftene økning i sysselsettingen. 7
Tabell 3: Sysselsatte 15-74 år med arbeidssted i Oppland, etter næring. Årsgjennomsnitt. Beregnede tall for 2011, anslag for 2012 og 2013. Faktisk 2011 Anslag 2012 Anslag 2013 Anslag endring 2012-2013 Jordbruk, skogbruk og fiske 5471 5300 5200-100 Bergverksdrift og utvinning 182 180 180 0 Industri samlet 8293 8180 8145-35 Herav: - Nærings- og nytelsemidler 1584 1500 1475-25 - Tekstil- og lærvarer 238 230 230 0 - Trevarer 1214 1210 1210 0 - Treforedling og grafisk prod. 216 190 150-40 - Petroleum og kjemiske prod. 201 180 170-10 - Prod. av annen industri 1155 1130 1115-15 - Prod. av metallvarer 1792 1810 1815 5 - Prod. av elektriske og optiske produkter 27 30 30 0 - Prod. av maskiner og utstyr 1867 1900 1950 50 Elektrisitet, vann og renovasjon 1287 1300 1330 30 Bygge- og anleggsvirksomhet 7829 8000 8200 200 Varehandel, motorvognreparasjoner 11894 11840 11840 0 Transport og lagring 3856 4000 4080 80 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3403 3380 3380 0 Informasjon og kommunikasjon 1729 1740 1740 0 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 930 950 955 5 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 6211 6240 6280 40 Offentlig forvaltning 5041 5100 5170 70 Undervisning 7136 7180 7250 70 Helse- og sosialtjeneste 20532 20630 20800 170 Personlig tjenesteyting 3119 3050 2990-60 Uoppgitt 561 560 560 0 Sum alle næringer 87471 87630 88100 470 Endring fra året før 159 470 Endring i prosent 0,2 % 0,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhetene har hatt vekst i antall sysselsatte både i 2011 og så langt man kan se av den foreløpige arbeidstakerstatistikken hittil i år. Byggearealstatistikken for årets åtte første måneder viser en nedgang på drøyt 3 prosent målt som igangsatt bruksareal totalt. Praktisk talt hele nedgangen gjelder igangsatte boliger som har gått ned med -4,4 prosent fra samme periode året før. Det forventes likevel en sterk bemanningsøkning i denne bransjen med oppstart av store veiprosjekter som E6 i Gudbrandsdalen og E16 i Valdres. Selv om bedriftsundersøkelsen viser en mer avdempet optimisme enn tidligere år, er det fortsatt en overvekt av optimister som venter økt bemanning. Varehandel, motorvognreparasjoner Foreløpig statistikk viser nedgang i antall arbeidstakere sammenlignet med samme periode året før for de siste fire kvartalene til og med 2. kvartal 2012. Ifølge bedriftsundersøkelsen var det imidlertid en overvekt av optimister som ventet økt bemanning. I nasjonalbudsjettet legger 8
regjeringen til grunn en økning i privat konsum på 4,0 prosent i 2013 mot 3,7 prosent i inneværende år. SSBs anslag er 4,7 prosent økning neste år. Transport og lagring Foreløpig statistikk viser en jevn økning i antall arbeidstakere sammenlignet med samme periode året før for de siste fire kvartalene til og med 2. kvartal 2012. Selv om konkurransen fra utenlandske aktører er betydelig for deler av næringen, indikerer bedriftsundersøkelsen flere optimister enn pessimister. Med vekst i antall arbeidstakere de siste kvartalene man har tall for, kombinert med behovet som melder seg i forbindelse med veiutbyggingene i fylket, ventes denne utviklingen å fortsette. Overnattings- og serveringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser en viss reduksjon for de to første kvartalene i år. SSBs overnattingsstatistikk for de sju første månedene i år viser en nedgang på 4,5 prosent mot samme tid i fjor. Dette henger dels sammen med at en sterk norsk krone demper turisttrafikken fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen antyder en svak vekst. Informasjon og kommunikasjon Bedriftene i denne næringsgruppa har økt bemanningen de siste kvartalene til og med første kvartal i år, men det er endret til litt nedgang i andre kvartal. Ifølge bedriftsundersøkelsen er optimismen stor: hele 40 prosent av bedriftene venter økt bemanning det kommende året, mens bare 4 prosent venter nedbemanning. Finansierings- og forsikringsvirksomhet Den foreløpige arbeidstakerstatistikken viser en jevn oppgang for fjerde kvartal i 2011 og for de to første kvartalene i år. Bedriftsundersøkelsen antyder at svært få bedrifter som venter økt bemanning eller nedbemanning. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Næringsgruppa fikk en betydelig nedgang i sysselsettinga som følge av finanskrisa for noen år siden. Selv om utviklingen er noe ujevn, tyder foreløpig arbeidstakerstatistikk på at bunnen er passert og at bransjen er i vekst. Ifølge bedriftsundersøkelsen venter det store flertallet av bedriftene i bransjen uendret sysselsetting. Offentlig forvaltning, forsvar Det ventes vesentlige endringer her. Mye av dette skriver seg fra administrative stillinger som er ventet å komme som resultat av samhandlingsreformen som trådde i kraft 1.1.2012. Videre påvirkes dette av etableringen av Direktoratet for byggkvalitet på Gjøvik i 2011 og oppbyggingen av Cyberforsvaret ved Jørstadmoen militærleir fra og med 2012. Undervisning Med unntak av tredje og fjerde kvartal 2011 har det fra og med slutten av 2009 til andre halvdel av 2012 vært jevn vekst i denne bransjen. Bedriftsundersøkelsen varsler uendret situasjon et år fram i tid. Befolkningsframskrivningene fra SSB indikerer et par hundre færre elever i grunn- og videregående skole og dermed behov for noen færre lærere der. På den annen side gir statsbudsjettet for 2013 rom for noen flere studenter ved høyskolene i fylket. Dette, kombinert med sterk vekst i studentmassen, gir behov for flere lærekrefter. Det ventes derfor en viss oppgang i denne bransjen. 9
Helse- og sosialtjeneste Fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2012 økte sysselsettingen innen helse- og sosialtjenesten med 750 personer. I andre kvartal i 2012 viser den foreløpige arbeidstakerstatistikken at denne økningen har avtatt. Bedriftsundersøkelsen varsler uendret situasjon et år fram i tid. Ifølge forslaget til statsbudsjett for 2013 skal det blant annet gis øremerket tilskudd til kommunene for styrking av dagaktivitetsplasser for demente og heldøgns omsorgsplasser. Dessuten gir samhandlingsreformen økte bevilgninger samtidig som sykehusenes økonomi styrkes. Dette gir trolig grunnlag for økt sysselsetting. Virkningen av dette vil nok ikke vise seg før et godt stykke inn i det nye året. 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet For å utarbeide anslag på omfanget av tilbudet av arbeidskraft i år og neste år, kombineres antatt utvikling i folkemengden i yrkesaktiv alder med antatt utvikling i yrkesfrekvenser. Befolkningsutvikling Antall personer i yrkesaktiv alder, 15-74 år, har hatt en jevn økning de siste årene. Med utgangspunkt i SSBs befolkningsstatistikk per 1. januar er det i tabell 4 beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe for årene 2008 2011, samt endring i totaltallet fra året før. For 2012 og 2013 er tilsvarende årsgjennomsnitt basert på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolknings-framskrivninger. Middelalternativet innebærer at det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring det som SSB anser for mest sannsynlig. Tabell 4: Folkemengde i Oppland, 15 74 år. Beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe. Statistikk for 2008 2011, framskrevet for 2012 og 2013. Faktisk Framskrevet Endring 2012-2013 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall Prosent 15-19-år 12113 12211 12245 12236 12185 12120-65 -0,5 % 20-24 år 10143 10478 10925 11372 11793 12120 328 2,8 % 25-29 år 9100 9203 9294 9430 9657 9946 289 3,0 % 30-39 år 23212 22597 22036 21649 21314 21080-234 -1,1 % 40-49 år 26352 26632 26902 27134 27434 27674 241 0,9 % 50-59 år 25323 25313 25312 25442 25599 25755 156 0,6 % 60-74 år 28434 29372 30250 30991 31697 32386 689 2,2 % Sum 15-74 år 134675 135805 136963 138251 139676 141079 1403 1,0 % Endring fra året før 1030 1130 1159 1288 1425 1403 Endring i prosent 0,8 % 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % I årene 2009-11 har gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder økt med ca. 1200 personer eller 0,8-0,9 prosent per år. Ifølge disse framskrivningene kan man vente en økning på 1,0 prosent i 2012 og 2013. Dette tilsvarer 0,5 prosent lavere økning enn det regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2013 legger til grunn for landet samlet sett: 1,5 prosent. I tabellen inngår alle som er bosatt i fylket. Av alle 87 628 sysselsatte med bosted i Oppland per 4. kvartal 2011 var det 6404 innvandrere (7,3 %), hvorav den største gruppa av disse kom fra EU-land i Øst-Europa (2030 personer). Blant de 1921 helt ledige arbeidssøkerne registrert 10
hos NAV i samme periode var det ca 470 innvandrere (24,5 %), hvorav 167 fra OECD-land og 300 fra ikke-oecd-land. I de framskrevne tallene for 2013 og 2014 ligger det inne en fortsatt betydelig arbeidsinnvandring, spesielt fra nye EU-land. I tillegg til de bosatte som inngår i tabellen, finnes det utlendinger som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1288 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal 2009. Antallet økte til 1462 i 2010, men sank igjen til 1101 i 4. kvartal 2011. De største gruppene blant disse 1101 kom fra EU-land i Øst-Europa (605), 317 fra Norden utenom Norge og 29 fra Øst-Europa ellers. De var i størst grad sysselsatt innen bygg og anlegg (283 personer), landbruk (191), overnatting og servering (107), industri (68), mens 102 var knyttet til formidlings- og utleiebedrifter. Med den svake økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, er det neppe grunn til å vente vesentlig økning i antall arbeidstakere på korttidsopphold. Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 2. og 3. kvartal i år hadde Oppland ca. 96 000 personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 68,5 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, 15-74 år (yrkesfrekvensen). Situasjonen er grovt sett uendret fra ett år tidligere. Imidlertid har ulike aldersgrupper meget varierende yrkesfrekvenser opptil mer enn 88 % for gruppa 30-39 år. På grunnlag av foreløpige tall fra SSB er det foretatt beregninger for de ulike aldersgruppene. Disse beregningene viser at med uendrede yrkesfrekvenser per aldersgruppe kombinert med befolkningsframskrivingene i tabell 4 foran, vil den totale arbeidsstyrken i gjennomsnitt øke med om lag 800 personer både fra 2011 til 2012, og fra 2013 til 2014. Yrkesfrekvensene påvirkes blant annet av situasjonen på arbeidsmarkedet, studieplasstilbud og pensjoneringsregelverk. I Oppland har situasjonen på arbeidsmarkedet nå holdt seg svært stabil i mer enn ett år når vi korrigerer for sesongmessige variasjoner. Studietilbøyeligheten økte etter finanskrisen i 2008 og bidrar nok fortsatt til litt svekket yrkesfrekvens for de yngre aldersgrupper. På landsbasis har SSB i Konjunkturtendensene for Norge og utlandet anslått at yrkesandelen vil gå opp fra 71,4 % i 2011 til 71,8 % i 2012, for deretter å stige ytterligere til 72,1 i 2013. Regjeringen har på sin side i nasjonalbudsjettet for 2012 lagt til grunn at yrkesfrekvensen vil gå ned fra 71,6 prosent i 2012 til 71,5 i 2013. I de videre beregningene legges det her til grunn at yrkesfrekvensene i Oppland holder seg uforandret for alle aldersgrupper fra 2011 til 2012 og 2012 til 2013. De andre aldersgruppene holder seg i gjennomsnitt uendret i det samme tidsrommet. Dette betyr i så fall at tilbudet av arbeidskraft vil øke med ca 800 personer eller 0,9 prosent til neste år. Pendling Omkring 14,6 prosent av de sysselsatte med bosted i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Samtidig er 7,8 prosent av arbeidsplassene i fylket besatt av personer som bor utenfor fylket. Dette var ifølge SSBs pendlingsstatistikk status for 4. kvartal 2011. 11
I tabell 5 vises utviklinga for pendling over fylkesgrensa de senere årene. Omfanget av både innpendling og utpendling økte enkelt forklart i de gode tidene fra 2005 til 2008. Fra 2008 til 2009 minket imidlertid både inn- og utpendling som en konsekvens av finanskrisa, og netto utpendling ble redusert med 552 personer. Antallet utpendlere falt ytterligere i 2010, men antallet innpendlere økte trolig som følge av at Oppland tok seg noe raskere inn igjen etter finanskrisa enn omliggende fylker. I 2011 snudde dette ved at situasjonen har bedret seg mer i nabofylkene, da særlig Oslo-området, enn i Oppland. Dette vil mest sannsynlig påvirke pendlingsstrømmene i retning av at man igjen får en økning i netto utpendling slik man hadde det i de gode årene fram til 2008. Her spiller det også inn at Hadeland ventes å få noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. Tabell 5: Netto utpendling fra Oppland, med endring fra året før. Per 4. kvartal. Innpendling Utpendling Netto utpendling Endring fra året før 2005 6 074 13 454 7 380 14 2006 6 336 13 973 7 637 257 2007 6 703 14 398 7 695 58 2008 6 668 14 451 7 783 88 2009 6 490 13 721 7 231-552 2010 6 779 13 696 6 917-314 2011 6 800 13 873 7 073 156 For den videre utarbeidingen av ledighetsprognosene kan man anslå at man fra 2011 til 2012 vil se en svak økning netto utpendling. Videre fra 2012 til 2013 vil man trolig få noe økt netto utpendling, men omfanget er høyst usikkert. 5. Tilpassinga på arbeidsmarkedet I tråd med anslagene for sysselsettingsendringene fra 2012 til 2013 gitt i tabell 3, ventes svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft innen følgende bransjer: bygge- og anleggsvirksomhet; elektrisitet, vann og renovasjon; produksjon av maskiner og utstyr; transport og lagring; eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting; samt innen offentlig forvaltning, herunder forsvar; undervisning; helse- og sosialtjeneste. Summen av antatt økning for disse næringsgruppene er imidlertid bare på drøyt 600 personer, og det er fordelt på mange ulike yrker. For de fleste yrker vil det derfor bare dreie seg om små forandringer. Siden situasjonen på arbeidsmarkedet har forandret seg lite siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført, er det grovt sett sannsynlig at den mangelen på arbeidskraft som ble avdekket der, i hovedtrekk fortsatt gjelder. For de næringsgrupper hvor det ventes økende sysselsetting dreier det seg først og fremst om: Bygg- og anleggsbransjen hadde mangel på bygningsingeniører og -teknikere samt fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, tømrere og snekkere. Særlig i Nord- Gudbrandsdalen og Gjøvik-regionen bekrefter NAV-kontorene at det er vanskelig å skaffe slike fagfolk nå og i tiden fremover. Hittil i år har EURES-rådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til omkring 25 stillinger innen bygg og anlegg fordelt på en rekke stillingstyper. 12
Elektrisitet, vann og renovasjon: Det ble ikke meldt om mangel på arbeidskraft for denne næringsgruppa. Varehandelen: Liten mangel. Overnattings- og serveringsvirksomhet: Her er det fortsatt vanskelig å rekruttere kokker og hovmestere, servitører og barkeepere. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til omkring 40 stillinger innen denne bransjen. Informasjon og kommunikasjon: Noe mangel på systemutviklere og programmerere samt dataingeniører og -teknikere. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting: Det ble rapportert betydelig mangel på relevant arbeidskraft i denne næringsgruppa, men fordelt på mange ulike yrker. Det gjelder blant annet regnskapsførere og rengjøringspersonale. Helse og sosialtjeneste: Her er det mangel på sykepleiere og på faglærte i ulike omsorgsyrker. Også leger og tannleger er det vansker med å rekruttere i deler av fylket. Også innen enkelte næringsgrupper hvor vi venter stabil sysselsetting, er det vanskelig å skaffe relevant arbeidskraft. Transport og lagring: Det er mangel på sjåfører til både buss-, lastebil og vogntogførere og til mindre biler. Bortsett fra til dels vedvarende rekrutteringsproblemer nevnt foran, ser det ikke ut til at fylket vil få de store problemene på arbeidsmarkedet det kommende året. Alle regioner i fylket har per oktober 2012 arbeidsledighet rundt landsgjennomsnittet. Det som kan endre situasjonen er imidlertid den internasjonale økonomiske utviklingen. Hvis etterspørselen fra utlandet svikter, kan vi igjen få store vansker for industrien, noe som i så fall særlig ville kunne ramme Gjøvik/Toten området. 13
6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2012 Historikk I årene fra 1986 til 2011 - jf. tabell 6 - har den gjennomsnittlige årlige ledigheten her i fylket variert mellom 5,5 prosent av arbeidsstyrken i 1993 og 1,4 prosent i 2007 og 2008. Tabell 6: Helt ledige i Oppland. Årsgjennomsnitt 1986 2011 og anslag for 2012. Antall personer og antallet i prosent av arbeidsstyrken. År Antall *) Prosent År Antall *) Prosent 1986 1723 2,3 % 2000 1839 2,0 % 1987 1510 1,8 % 2001 1757 1,9 % 1988 2027 2,3 % 2002 2062 2,3 % 1989 3149 3,4 % 2003 2463 2,7 % 1990 3896 4,2 % 2004 2461 2,7 % 1991 4232 4,5 % 2005 2278 2,5 % 1992 4863 5,4 % 2006 1794 1,9 % 1993 4816 5,5 % 2007 1299 1,4 % 1994 4544 5,2 % 2008 1296 1,4 % 1995 4221 4,7 % 2009 2333 2,4 % 1996 3571 4,0 % 2010 2205 2,3 % 1997 2864 3,2 % 2011 2193 2,3 % 1998 2030 2,2 % 2012**) 2143 2,2 % 1999 1968 2,2 % *) For årene 1986 2005 omfatter antallet Oppland unntatt Jevnaker **) Anslag for 2012 som forutsetter bare vanlig sesongmessig endring fra oktober og ut året. Prognose - arbeidsledighet Hittil er det utarbeidet anslag på endringer i antatt tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft og vurdert mulige endringer i antall sysselsatte fra utlandet på korttidsopphold i fylket og for omfanget av pendling. I tillegg vil omfanget av ordinære tiltaksplasser virke inn på ledigheten. Opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2013, med fordeling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tilsier at Oppland får midler til 486 tiltaksplasser beregnet for standard og situasjonsbestemt innsats (arbeidssøkere på tiltak). Dette er 20 færre tiltaksplasser enn tildelt for 2012. Hvis man sammenstiller anslagene foran, får man følgende beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2012 til 2013: 14
Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -470 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 800 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag endres neppe vesentlig -100 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten -250 Antall ordinære tiltaksplasser reduseres og øker helt ledige med 20 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Prognosen tilsier følgelig at årsgjennomsnittet for antall helt ledige vil holde seg omtrent uforandret fra 2012 til 2013. Dette vil i så fall fortsette samme trend som man nå har hatt i to og et halvt år allerede, hvor endringene fra måned til måned har vært svært små ut over de vanlige sesongmessige variasjonene. Anslagene måned for måned vises i tabell 7 og figur 2. Tabell 7: Prognose for helt ledige per måned i Oppland, november 2012 til desember 2013. Faktisk Faktisk Prognose Prognose 2011 2012 2012 2013 Jan 2581 2475 2550 Feb 2472 2371 2350 Mar 2433 2249 2275 Apr 2405 2220 2275 Mai 2123 2009 2075 Jun 2012 2033 1950 Jul 2225 2190 2175 Aug 2140 2153 2150 Sep 1925 1938 1925 Okt 1955 1988 1950 Nov 1921 1984 1950 Des 2127 2111 2100 Årsgjennomsnitt 2193 2143 2150 Årsgjennomsnitt i % av arbeidsstyrken 2,3 % 2,2 % 2,2 % Endring fra året før -12-50 0 Endring fra året før i prosent -0,5 % -2,3 % 0 % Figur 2 indikerer at de sesongmessige svingningene er relativt stabile, slik at med liten endring i ledigheten vil kurvene nesten følge hverandre gjennom året. 15
Figur 2: Antall registrerte helt ledige i Oppland. Faktiske tall for perioden jan. 2011 okt. 2012, prognose for nov. 2011 des. 2013 Det nyeste anslaget (fra 24.9.2012) fra Statistisk sentralbyrå er at arbeidsledigheten for Norge vil øke fra 3,1 til 3,3 prosent fra 2012 til 2013, målt i deres arbeidskraftundersøkelser (AKU). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Norges Bank anslår i sine rapporter fra september/oktober at den registrerte ledigheten vil holde seg uendret fra 2012 til 2013. I tråd med prognosene på landsbasis, ligger det an til uforandret arbeidsledighet for Oppland i 2013. Men ettersom Oppland har lavere arbeidsledighet i utgangspunktet (2,1 % i Oppland mot 2,3 % i landet i oktober 2012), er det mulighet for at Oppland også i 2013 vil ha litt lavere ledighet enn landsgjennomsnittet. 16