Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland. Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2017

Transkript

1 Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november desember 2017 NAV Oppland Lillehammer, 5. desember 2016

2 Innhold 1 Sammendrag... 2 Utfordringer for NAV Vurdering av fjorårets anslag Etterspørsel etter arbeidskraft... 5 Historikk... 5 Anslag på sysselsettingsutviklingen fra 2016 til Tilbudet på arbeidsmarkedet Befolkningsutvikling Arbeidsstyrken Pendling Tilpasningen på arbeidsmarkedet Prognose for registrert arbeidsledighet i Historikk Prognose - arbeidsledighet Sammendrag NAV Oppland anslår at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt vil holde seg uendret med ett årsgjennomsnitt på 1940 registrerte helt ledige i 2016 og 1950 i Dermed vil ledighetsprosenten i fylket bli på 2,0 prosent av arbeidsstyrken i 2017, det samme som i Justert for vanlige sesongsvingninger har situasjonen på arbeidsmarkedet nå vært forholdsvis stabil siden Anslagene for de viktigste faktorene som resulterer i denne prognosen summerer seg opp slik: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -150 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 150 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag reduseres noe og øker ledigheten med -100 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten med 100 Antall ordinære tiltaksplasser holdes uendret og øker ledigheten med 0 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft ventes ytterligere nedgang innen landbruket, noe økning for industrien samlet sett, og for de fleste andre næringsgruppene visse endringer. Størst økning ventes innen helse- og sosialtjeneste. Dette gir en samlet netto økning på 150 personer, tilsvarende 0,2 prosent i

3 Tilbudet av arbeidskraft er anslått å øke med 150 personer (0,2 %) til snaut i Det er basert på at folkemengden i fylket i arbeidsfør alder mellom 15 og 74 år vil øke med ca. 100 personer i 2016 og 350 personer i 2017 når man legger SSBs middelalternativ i de nyeste befolkningsframskrivningene til grunn. Yrkesfrekvensene har falt noe de senere årene, dels som følge av større studietilbøyelighet blant de yngre etter finanskrisen, og dels som følge av en gradvis eldre befolkning. Fra 2017 til 2018 antas det at denne endringen vil fortsette å øke i omfang. I befolkningsframskrivningene ligger det innbakt fortsatt økt innvandring for personer som registreres som bosatt her i landet (opphold i minst et halvt år). I tillegg til disse, finnes det til enhver tid en del utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1418 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal Antallet økte til 1754 i 2014, og ytterligere til 1838 i 4. kvartal Den svekkede etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, gir trolig grunn til å forvente at antall arbeidstakere på korttidsopphold reduseres noe. Også omfanget av arbeidspendling spiller en betydelig rolle for arbeidsledigheten i fylket. Omtrent dobbelt så mange pendler ut av fylket som inn i fylket, og netto utpendling er ifølge SSBs statistikk per 4. kvartal 2015 på drøyt Dette er 667 færre enn året før. Her spiller det også inn at Hadeland har en noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. For Hadelands vedkommende har antallet pendlere sunket med 136 mellom 2014 og De siste årene har flere store bedrifter på Hadeland foretatt masseoppsigelser. Disse faktorene har trolig påvirket pendlingsstrømmene i retning av at man har fått en økning i netto utpendling. Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft de nærmeste månedene trolig øker noe mer i alle nabofylkene enn i Oppland, anslås det at netto utpendling ikke vil synke ytterligere. Omfanget av tiltaksplasser benyttet på ordinære arbeidssøkere påvirker antall helt ledige direkte i ledighetsstatistikken og hjelper mange til ordinært arbeid. Når det i prognosen for 2017 legges til grunn samme antall tiltaksplasser som inneværende år, bidrar dette til å holde arbeidsledigheten uendret. Utfordringer for NAV Det kan ikke utelukkes at gjeninnhentingen etter oljekrisen med omstilling i norsk økonomi fra 2014 og etterdønningene etter finanskrisen fra , især for land i eurosonen, kan komme til å skape vesentlige problemer for eksportbedriftene i Oppland det kommende året. Denne arbeidsmarkedsprognosen forutsetter imidlertid at disse problemene løses på en tilfredsstillende måte. I det følgende er fokuset her derfor på de utfordringene man uansett står overfor på arbeidsmarkedet i Oppland i Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2016 er det mangel på mange typer arbeidskraft. For bedriftene i Oppland er denne mangelen anslått til 725 ubesatte stillinger grunnet rekrutteringsproblemer. Innen helse- og sosialtjenesten er det stor mangel på sykepleiere, og deler av fylket har også problemer med å rekruttere legespesialister, spesialsykepleiere, psykologer og helsefagarbeidere. Ellers er det registrert noe mangel innen undervisning etter 3

4 grunnskolelærere og høyskolelektorer, i bygg- og anleggssektoren etter elektrikere, samt hotell og reiseliv etter kokker og servitører. I en situasjon hvor man har både et udekket behov for arbeidskraft og arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet, er NAVs store utfordring å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan NAV oppnå ved blant annet å: Sørge for at arbeidssøkernes CVer er oppdatert, slik at arbeidsgivere kan finne aktuelle kandidater i våre databaser. Tydeligere håndheving av kravet til geografisk mobilitet og påfølgende motivering av arbeidssøkere til å akseptere lengre pendlevei til jobb, eventuelt flytting/ukependling. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving rettet mot yrker som arbeidsgivere har problemer med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Hjelpe arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Gjøre arbeidsgivere tilstrekkelig oppmerksomme på den bistand NAV kan gi. 2 Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognoser, publisert , ble det anslått at arbeidsledigheten i Oppland ville øke svakt med 0,1 prosent eller 100 personer fra ett årsgjennomsnitt på 2,0 prosent i 2015 til 2,1 prosent i Derimot viser fasiten per oktober 2016 at ledigheten hittil i år gjennomsnittlig har blitt redusert med drøyt 125 personer eller -6,1prosent færre ledige. Dette tilsier et årsgjennomsnitt på 1,9 til 2,0 prosent, og vil trolig også være den omtrentlige fasiten når året er omme. Per oktober 2016 er antallet helt ledige 121 færre enn i oktober Nedgangen i antall ledige skyldes trolig flere årsaker. Noe har sin bakgrunn i økte rammer i revidert statsbudsjett for 2016 med påfølgende økt bruk av tiltaksplasser for å redusere arbeidsledigheten. Andre mulige forklaringer ligger i svak økning i befolkningen i arbeidsfør alder og svekkede yrkesfrekvenser med færre i arbeidsstyrken, ved at flere yngre studerer lenger og flere eldre pensjonerer seg. Dels henger det trolig sammen med at situasjonen på arbeidsmarkedet i Oppland er forholdsvis stabilt med jevn tilgang på ledige stillinger. Både ujusterte tall fra oktober 2015 og 2016, samt ledighetstall justert for sesongvariasjoner indikerer at antallet helt ledige har holdt seg forholdsvis uendret. 4

5 Figur 1: Antall helt ledige per måned fra januar 2015 til oktober 2016 sammen med prognosen for Etterspørsel etter arbeidskraft Historikk Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert statistikk over antall sysselsatte per 4. kvartal hvert år. Tabell 1 viser utviklingen de siste seks årene. Man ser en viss sysselsettingsvekst i 2010, og fylket hentet seg like raskt inn igjen som landet etter finanskrisen i 2008 og Imidlertid stagnerte utviklingen i 2011 med nedgang i I 2013 og 2014 gikk utviklingen i positiv retning igjen med 477 flere sysselsatte. Denne positive utviklingen ble i 2015 reversert med 611 færre sysselsatte enn den positive utviklingen i de to foregående årene. Fallet i sysselsettingen i Oppland er prosentvis langt mindre enn nedgangen på landbasis i Utviklingen de siste årene i Oppland, sammenlignet med tilsvarende utvikling for landet, indikerer likevel at fylket generelt sett har hatt langt lavere sysselsettingsvekst enn landet som helhet. Tabell 1: Antall sysselsatte i alderen år etter arbeidssted Oppland og Norge per 4. kvartal Antall sysselsatte i Oppland Endring fra året før Endring i prosent, Oppland 0,8 % 0,4 % -0,3 % 0,2 % 0,4 % -1,2 % Antall sysselsatte i Norge Endring fra året før Endring i prosent, Norge 0,8 % 1,8 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % - 2,4 % 5

6 Tabell 2 viser antall sysselsatte på arbeidsplasser i Oppland i 2014 og 2015 fordelt på næringsgrupper, med endring i antall og prosent. Tabellen viser at antall sysselsatte i Oppland alt i alt sank med drøyt 1100 personer (-1,2 %) fra 4. kvartal 2014 til 4. kvartal i I offentlig sektor økte sysselsettingen innen helse- og sosialtjenesten med 423, mens den sank med 20 innen undervisning og drøyt 90 innen offentlig forvaltning, herunder forsvaret. For privat sektor sank totalt antall sysselsatte med drøyt 1400, med visse forskjeller mellom næringsgruppene. Industrien hadde samlet sett en nedgang på 171 personer, mot en økning på 168 i Størst økning innen denne gruppen hadde produksjon av metallvarer med 529 flere sysselsatte, mens produksjon av maskiner og utstyr hadde en nedgang på 525. Mye tyder derfor på at sysselsettingen reelt sett er uforandret i disse næringsgruppene, men har byttet sektor. Ellers har den positive utviklingen innen nærings- og nytelsesmidler med 123 flere sysselsatte fra 2013 til 2014 blitt reversert med 84 færre sysselsatte mellom 2014 og Tilsvarende har det vært en marginal økning innen finansiering- og forsikringsvirksomhet med 33 flere sysselsatte mellom 2014 og Tabell 2: Antall sysselsatte med arbeidssted i Oppland, etter næring. Per 4. kvartal. Med endring i antall og prosent fra 2014 til kv kv kv Endring Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske ,3 % Bergverksdrift og utvinning ,6 % Industri samlet ,1 % Herav: - Nærings- og nytelsesmidler ,2 % - Tekstil- og lærvarer ,3 % - Trevarer ,3 % - Treforedling og grafisk prod ,1 % - Petroleum og kjemiske prod ,3 % - Prod. av annen industri ,6 % - Prod. av metallvarer ,3 % - Prod. av elektriske og optiske produkter ,5 % - Prod. av maskiner og utstyr ,3 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,2 % Transport og lagring ,5 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,7 % Informasjon og kommunikasjon ,7 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,9 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,2 % Offentlig forvaltning, forsvar ,6 % Undervisning ,3 % Helse- og sosialtjeneste ,0 % Personlig tjenesteyting ,0 % Uoppgitt ,9 % Sum alle næringer ,2 % 6

7 Anslag på sysselsettingsutviklingen fra 2016 til 2017 SSB statistikk over sysselsatte etter arbeidssted i aldersgruppen år per 4. kvartal 2014 viser at det var om lag 316 flere sysselsatte enn året før. Derimot var det 1088 færre sysselsatte i 4. kvartal 2015 sammenlignet med samme kvartal i I NAV Opplands egen bedriftsundersøkelse, med datainnhenting i februar og mars 2016, oppga 20 prosent av virksomhetene at de ventet økt bemanning ett år fram i tid, mens 13 prosent ventet reduksjon. Optimismen var noe lavere enn i tilsvarende undersøkelse året før. I bedriftsundersøkelsen fikk NAV Oppland i 2016 inn svar fra virksomheter med drøyt ansatte, som utgjør ca. 28,5 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Undersøkelsen viste videre at 5 prosent av virksomhetene har hatt vanskeligheter med rekruttering de siste 3 måneder, og for 5 prosent av virksomhetene skyldtes problemene for få kvalifiserte søkere. Ved driftsinnskrenkninger som berører minst 10 ansatte, plikter virksomheter å melde dette til NAV. I de ti første månedene i 2016 har omfanget ligget på gjennomsnittlig 37 oppsagte eller permitterte per måned. Tilsvarende tall året før var 28. Driftsinnskrenkningene man er kjent med så langt i år vil trolig ikke gi lavere sysselsetting i 2017 sammenlignet med Sentrale aktører med prognoser på landsnivå antar nå at Norge vil få noe vekst i sysselsettingen fra 2016 til 2017: Statistisk sentralbyrå ( ): 0,7 % Nasjonalbudsjettet ( ): 0,7 % Norges Bank ( ): 0,8 % Arbeids- og velferdsdirektoratet ( ): 0,6 % Som man ser av tabell 1 foran hadde Oppland litt mindre prosentvis nedgang i antall sysselsatte i 2015 enn landsgjennomsnittet. Oppland har i de foregående år likevel hatt en langt svakere vekst enn landet, noe som trolig har sterk sammenheng med lavere befolkningsvekst her i fylket enn i landet totalt. Oljekrisen langs vestlandskysten fra 2014 har per oktober 2016 ikke smittet over til fastlandsøkonomien generelt og innlandet spesielt. Etterdønningene etter finanskrisen i eurosonen har heller ikke gitt seg utslag i langvarig tilbakeslag for norsk økonomi. Forutsatt at disse forholdene vedvarer er det grunn til å tro at den normale situasjonen vil fortsette i 2017 med svakere vekst i Oppland enn landet forøvrig. Med dette som bakgrunn er det i tabell 3 gitt anslag for antall sysselsatte per næringsgruppe for 2016 og Utgangspunktet er beregnet årsgjennomsnitt for 2015 fra tabell 2. Som årsgjennomsnitt benyttes gjennomsnitt av data for 4. kvartal i det aktuelle året og 4. kvartal året før i Som det framgår av tabell 3, ventes antall sysselsatte i Oppland å falle med drøyt 150 personer (-0,2 %) fra 2015 til For 2017 er anslaget en økning på 150 personer eller 0,2 prosent. I det følgende vil anslagene for enkelte næringsgrupper kommenteres. 7

8 Tabell 3: Sysselsatte år med arbeidssted i Oppland, etter næring. Årsgjennomsnitt. Beregnede tall for 2015, anslag for 2016 og Faktisk 2015 Anslag 2016 Anslag 2017 Anslag endring Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Herav: - Nærings- og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemiske prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av elektriske og optiske produkter Prod. av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum alle næringer Endring fra året før Endring i prosent -0,2 % 0,2 % Jord- og skogbruk Strukturendringene i landbruket i retning av nedleggelser, sambruk med færre bruksenheter, og økt effektivisering i maskinparken synes å øke i omfang. Dette gir seg utslag i gradvis færre sysselsatte. Bedriftsundersøkelsen indikerer at bemanningen står på stedet hvil, med like mange optimister som forventer økning kontra pessimister som forventer nedgang. Industri I 4. kvartal 2014 indikerte sysselsettingsstatistikken fra SSB bemanningsøkning i industrien samlet sett for første gang siden finanskrisen i Denne positive utviklingen snudde imidlertid til nedgang i Siden 2014 har oljerelatert industri gradvis tapt terreng til fordel for den landbaserte eksportrettede industrien. Videre svekket kronekursen seg i forhold til pund, euro og dollar fra EU-landenes økonomi har ujevn vekst i nord og etterdønningene etter finanskrisen fra i sør. Det knytter seg også mye usikkerhet til resultatet av Storbritannias utmelding på sikt. Veksten i USA har tiltatt, men valget av Donald 8

9 Trump til president kan muligens endre på dette. Bedriftsundersøkelsen i 2016 indikerte at et betydelig flertall i industrien samlet sett ventet økning i bemanningssituasjonen ett år fram i tid. På bakgrunn av disse faktorene ventes derfor stabilitet og forsiktig økning i sysselsettingen innen eksportrettet industri som produksjon av metallvarer, samt maskiner og utstyr. Bransjen trevarer har hatt betydelige utfordringer de siste årene, som kan føre til ytterligere nedgang i sysselsettingen i denne bransjen. Elektrisitet, vann og renovasjon Dette er en liten næringsgruppe med drøyt 1300 sysselsatte. Fra var det en jevn økning i sysselsettingen, før den falt med drøyt 60 personer i I følge bedriftsundersøkelsen for 2016 ventet en liten overvekt av bedriftene nedgang i sysselsettingen ett år frem i tid. Gitt utbygging av eksisterende kapasitet i vassdrag som Nedre Otta, vedlikehold og bygging av nye høyspentlinjer, forventes likevel stabilitet i Bygge- og anleggsvirksomhet Sysselsettingsstatistikken viser at bygge- og anleggsvirksomhetene økte jevnt i antall sysselsatte fra 2009 til 2013, før den falt i 2014 og I 2015 økte byggearealstatistikken for årets åtte første måneder med 20 prosent målt som igangsatt bruksareal totalt. Praktisk talt hele økningen gjaldt flere igangsatte boliger som økte med 47 prosent fra samme periode året før. I 2016 har igangsatt bruksareal falt med drøyt 30 prosent, mens antall igangsatte boliger har falt med hele 77 prosent. Mye tyder derfor på en normalisering innen byggebransjen i Oppland. Videre forventes det noe bemanningsøkning i anleggsdelen av denne bransjen med gjennomføring av store prosjekter innen vei- og kraftutbygging flere steder i Oppland. Bedriftsundersøkelsen for 2016 indikerer at en klar overvekt av optimister forventet bemanningsøkning det kommende året. Varehandel, motorvognreparasjoner Sysselsettingsstatistikk fra SSB indikerte sterk nedgang i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2014 til 4. kvartal I nasjonalbudsjettet legger regjeringen til grunn en økning i privat konsum fra 1,4 prosent i 2016 til 2,3 prosent i Bedriftsundersøkelsen i 2016 viser en svak overvekt av optimister som forventer økning i sysselsettingen. Transport og lagring SSBs sysselsettingsstatistikk viser en nedgang i antall sysselsatte fra fjerde kvartal 2014 til fjerde kvartal Bedriftsundersøkelsen for 2016 indikerer at en overvekt av optimister forventer økning i sysselsettingen det kommende året. Behovet som melder seg i forbindelse med veiutbyggingene i fylket, gjør at en trolig kan forvente stabilitet i sysselsettingen. Overnattings- og serveringsvirksomhet Sysselsettingsstatistikk fra SSB viste at denne bransjen falt kraftig fra 2014 til 2015, kombinert med en rekke nedleggelser av overnattingsbedrifter. I samme periode har den norske kronen holdt seg svak, som medfører at flere nordmenn ferierer i eget land, samtidig som flere utlendinger ferierer i Norge. Dette har trolig resultert i en solid økning i antall overnattinger så langt man har tall for i 2016, samtidig som det har vært en utflating i nedleggelsen av overnattingsbedrifter i Oppland. Mye taler derfor for at bunnen i denne bransjen er nådd. Forutsatt at den norske kronen forholder seg svak i 2017, vil dette trolig bidra til å øke innenlandsk og utenlandsk turisttrafikk også til neste år. Bedriftsundersøkelsen viser at en klar overvekt av optimister forventer økning i bemanningen. 9

10 Informasjon og kommunikasjon Bedriftene i denne næringsgruppen har hatt en viss reduksjon i sysselsettingen fra fjerde kvartal 2014 til fjerde kvartal Bedriftsundersøkelsen indikerer en liten overvekt av pessimister i bransjen som venter nedgang i bemanningen. Finansierings- og forsikringsvirksomhet Sysselsettingsstatistikken fra SSB viser noe økning fra 4. kvartal 2014 til 4. kvartal Bedriftsundersøkelsen for 2016 antyder at en viss overvekt optimister ventet bemanningsøkning ett år frem i tid. Omstillingene i sektoren med nedleggelse av filialer i retning av mer selvbetjening tilsier like fullt ytterligere nedgang i denne bransjen det kommende året. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Dette er en bransje med nedgang i bemanningen fra 4. kvartal 2014 til 4. kvartal Ifølge bedriftsundersøkelsen for 2016 venter ett klart flertall av bedriftene i bransjen økt sysselsetting. Offentlig forvaltning, herunder forsvar Sysselsettingsstatistikken viste en jevn økning i antall ansatte fra 2008 til 2014, avbrutt av en viss nedgang i Bedriftsundersøkelsen for 2016 indikerer at ett flertall av foretakene er pessimister og venter nedgang i sysselsettingen det kommende året. Mye av dette baserer seg anslagsvis på nettjenester med økt selvbetjening, samlokalisering og at vakante stillinger ikke blir besatt. Antallet offentlige ansatte påvirkes også av satsningen på den digitale delen av forsvaret i Oppland, som fortrinnsvis vil gi en økning i Lillehammer-regionen. Dette er trolig ikke nok for å oppveie nedgangen generelt sett, og det ventes derfor lite økning i denne sektoren. Undervisning Statistikken viser vekst i sysselsettingen i denne bransjen gjennom hele perioden fra 2008 til Denne tendensen ble brutt med ett fall i Bedriftsundersøkelsen indikerer derimot at denne sektoren har ett flertall av optimister som venter redusert sysselsetting ett år fram i tid. Det ventes derfor kun en liten økning til denne sektoren å være. Helse- og sosialtjeneste Sysselsettingsstatistikken fra SSB viser at antall sysselsatte har økt kraftig fra 2013 til Bedriftsundersøkelsen for 2016 viste en svak overvekt av optimister, som indikerer økt sysselsetting ett år fram i tid. Med betydelig økning i antall eldre og pleietrengende i etterkrigsgenerasjonen de kommende årene, kan det trolig forventes økning i behovet for flere omsorgspersoner i denne sektoren for å kunne håndtere dette. 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet For å utarbeide anslag på omfanget av tilbudet av arbeidskraft i år og neste år, kombineres antatt utvikling i folkemengden i yrkesaktiv alder med antatt utvikling i yrkesfrekvenser. Befolkningsutvikling Antall personer i yrkesaktiv alder, år, har hatt en noe ujevn utvikling de siste årene. Med utgangspunkt i SSBs befolkningsstatistikk per 1. januar er det i tabell 4 beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe for årene , samt endring i totaltallet fra året før. For 2016 og 2017 er tilsvarende årsgjennomsnitt basert på middelalternativet i Statistisk 10

11 Sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Middelalternativet innebærer at det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring det som SSB anser for mest sannsynlig. Tabell 4: Folkemengde i Oppland, år. Beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe. Statistikk for , framskrevet for 2016 og Faktisk Framskrevet Endring Antall Prosent år ,4 % år ,1 % år ,1 % år ,3 % år ,1 % år ,5 % år ,1 % Sum år ,2 % Endring fra året før Endring i prosent 0,9 % 0,6 % 0,7 % 0,5 % 0,1 % 0,2 % I 2012 økte gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder med drøyt 1288 personer eller 0,9 prosent. Denne utviklingen har siden vært ujevn, med nedgang i 2013, økning i 2014 og igjen en nedgang i 2015 har Oppland hatt svak befolkningsvekst. Ifølge disse framskrivningene vil denne trenden fortsette i 2016 og 2017 med en økning på 0,1 prosent i 2016 og 0,2 prosent i I nasjonalbudsjettet for 2017 fremgår det ikke hva regjeringen legger til grunn for landet samlet sett, men i årene økte befolkningen i arbeidsfør alder årlig i gjennomsnitt med 1,6 prosent, mot 1,2 prosent i både 2015 og I perioden mellom 2012 og 2015 har veksten i gjennomsnitts-befolkningen i arbeidsfør alder i Oppland vært mellom 0,7 og 1,1 prosent lavere enn på landsbasis. I tabellen inngår alle som er bosatt i fylket. Av alle sysselsatte med bosted i Oppland per 4. kvartal 2015 var det 7989 innvandrere (9,1 %), hvorav den største gruppa av disse kom fra EU-land i Øst-Europa (2779 personer). Blant de 1928 helt ledige arbeidssøkerne registrert hos NAV i desember 2015 var det 511 innvandrere (26,5 %), hvorav 217 fra OECD-land og 294 fra ikke-oecd-land. I de framskrevne tallene for 2016 og 2017 ligger det inne en viss arbeidsinnvandring, særlig fra de nyere EU-landene i Øst-Europa. Omfanget av dette er imidlertid høyst usikkert. I tillegg til de bosatte som inngår i tabellen, finnes det utlendinger som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1418 lønnstakere på korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal Antallet økte til 1754 i 2014, og økte ytterligere til 1838 i 4. kvartal De største gruppene blant disse 1838 kom fra EU-land i Øst-Europa med 1123, 423 fra Norden utenom Norge og 106 fra Vest-Europa ellers. De var i størst grad sysselsatt innen landbruk med 420, bygg- og anlegg med 335, 259 var knyttet til formidlings- og utleiebedrifter, 214 i overnatting og servering, og 117 i industrien. Veksten i perioden fra 2013 til 2015, kombinert med den bedrede økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, som følge av lav kronekurs som har styrket industri og reiseliv i 2016 gir grunn til å vente at antall 11

12 arbeidstakere på korttidsopphold svekkes marginalt. Dette i motsetning til mange andre fylker. Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. og 2. kvartal i år hadde Oppland drøyt personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 70,5 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder mellom år (yrkesfrekvensen). Situasjonen har forbedret seg noe fra samme periode året før. På landsbasis har SSB i Makroøkonomiske hovedstørrelser anslått at yrkesandelen vil falle fra 71,2 % i 2015 til 70,4 % i 2016 og videre ned til 70,2 % i Regjeringen har på sin side i nasjonalbudsjettet for 2017 lagt til grunn at yrkesandelen vil synke marginalt fra 71,1 % i 2015 til 70,8 % i 2016 for deretter å reduseres til 70,6 % i 2017 og ytterligere ned til 70,5 % i Imidlertid har ulike aldersgrupper meget varierende yrkesfrekvenser inntil 88 % for gruppa år. På grunnlag av foreløpige tall fra SSB er det foretatt beregninger for de ulike aldersgruppene. Disse beregningene viser at med uendrede yrkesfrekvenser per aldersgruppe kombinert med befolkningsframskrivingene i tabell 4 foran, vil den totale arbeidsstyrken i gjennomsnitt falle med om lag 50 personer fra 2015 til 2016, og drøyt 125 fra 2016 til Yrkesfrekvensene påvirkes blant annet av situasjonen på arbeidsmarkedet, studieplasstilbud og pensjoneringsregelverk. I Oppland har situasjonen på arbeidsmarkedet vært svært stabil i over ett år korrigert for sesongmessige variasjoner. Studietilbøyeligheten økte etter finanskrisen i 2008 og bidrar trolig fortsatt noe til svekket yrkesfrekvens for yngre aldersgrupper. Etter pensjonsreformen i 2011 har yrkesfrekvensen for de eldste aldersgruppene økt noe, som kan tyde på at flere kombinerer pensjon med redusert arbeidstid. Dette kan trolig bidra til noe økt yrkesfrekvens i de eldste yrkesgruppene de neste årene. I de videre beregningene legges det her til grunn at yrkesfrekvensene i Oppland synker noe i aldersgruppene til og med år fra 2015 til Videre fra 2016 til 2017 er dette uendret, med unntak av en liten nedgang for aldersgruppen år. De eldste aldersgruppene holder seg i gjennomsnitt uendret eller øker litt i det samme tidsrommet. Dette betyr i så fall at tilbudet av arbeidskraft vil øke med ca. 150 personer eller 0,2 prosent til neste år. Pendling Omkring 15,0 prosent av de sysselsatte med bosted i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Samtidig er 8,2 prosent av arbeidsplassene i fylket besatt av personer som bor utenfor fylket. Dette var, ifølge SSBs pendlingsstatistikk, status for 4. kvartal I tabell 5 vises utviklinga for pendling over fylkesgrensa de senere årene. I 2011 var det 156 flere som pendlet ut av fylket enn inn. Ved utgangen av 2012 var effekten av utpendlingen fra året før utvisket. Imidlertid økte utpendlingen markant igjen i 2013, og ble ytterligere forsterket i 2014 med totalt 632 flere pendlere i løpet av disse to årene. I 2015 var denne effekten borte. Her spiller det også inn at Hadeland har en noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. For Hadelands vedkommende har antallet pendlere sunket med 136 mellom 2014 og De siste årene har flere store bedrifter på 12

13 Hadeland foretatt masseoppsigelser. Disse faktorene har kombinert trolig påvirket pendlingsstrømmene i retning av at man har fått en økning i netto utpendling. Tabell 5: Netto utpendling fra Oppland, med endring fra året før. Per 4. kvartal. Innpendling Utpendling Netto utpendling Endring fra året før For den videre utarbeidingen av ledighetsprognosene anslås det fra 2016 til 2017 en viss økning i netto utpendling. Gitt at arbeidsmarkedet i nabofylkene ikke endrer seg mye, vil man videre fra 2017 til 2018 trolig se en ytterligere økning i utpendlingen, men omfanget er høyst usikkert. Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft i år og neste år trolig øker noe mer i alle nabofylkene enn i Oppland, anslås det at netto utpendling ikke vil synke ytterligere. 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet I tråd med anslagene for sysselsettingsendringene fra 2016 til 2017 gitt i tabell 3, ventes noe økning i etterspørselen etter arbeidskraft innen følgende bransjer: nærings- og nytelsesmidler produksjon av annen industri; metallvarer; maskiner og utstyr; bygge- og anleggsvirksomhet; eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting; innen offentlig forvaltning, herunder forsvar; undervisning; samt helse- og sosialtjeneste. Totalsummen av antatt økning for alle næringsgruppene er imidlertid bare på drøyt 150 personer samlet sett, og det er fordelt på mange ulike yrker. For de fleste yrker vil det dreie seg om forholdsvis små forandringer. Siden situasjonen på arbeidsmarkedet trolig ikke har forandret seg mye siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført, er det grovt sett sannsynlig at den mangelen på arbeidskraft som ble avdekket der, i hovedtrekk fortsatt gjelder. For de næringsgruppene hvor det ventes økende sysselsetting dreier det seg først og fremst om: Bygg- og anleggsbransjen hadde mangel på fagarbeidere som bygningsingeniører, tømrere og snekkere. NAV-kontorene i flere regioner bekrefter at det er vanskelig å skaffe slike fagfolk nå og i tiden fremover. Hittil i år har EURES-rådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 85 stillinger innen bygg og anlegg fordelt på en rekke stillingstyper. Elektrisitet, vann og renovasjon: Bedriftsundersøkelsen avdekket mangel på arbeidskraft i denne næringsgruppen, især elektrikere. NAV-kontorene i de fleste regionene bekrefter denne tendensen. Varehandelen: Bransjen har generelt sett liten mangel, men flere regioner rapporterer problemer med å skaffe faglært arbeidskraft som frisører og slaktere. Overnattings- og serveringsvirksomhet: Bedriftsundersøkelsen og NAV-kontorene bekrefter stort behov for rekruttering av kokker og hovmestere, servitører og barkeepere. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 40 stillinger innen denne bransjen. 13

14 Industri: Det er rapportert om mangel på sveisere, platearbeidere og industrimekanikere. Dette gjelder særlig for Gjøvik-regionen, som må ses i sammenheng med industrien i denne regionen. Helse og sosialtjeneste: Bedriftsundersøkelsen og NAV-kontorene bekrefter stor mangel på sykepleiere/spesialsykepleiere og faglærte i ulike omsorgsyrker. Også leger er det betydelige utfordringer med å rekruttere i deler av fylket. Undervisning: Her er det mangel på førskole-, grunnskole- og yrkesfaglærere i flere regioner i Oppland. Transport og lagring: Det er rapportert om liten mangel på sjåfører til mindre biler, buss-, lastebil og vogntog. Bortsett fra til dels vedvarende rekrutteringsproblemer nevnt foran, vil fylket trolig ikke få store problemer på arbeidsmarkedet det kommende året. Samtlige seks regioner i Oppland har per oktober 2016 gjennomsnittlig arbeidsledighet som går fra betydelig lavere, til noe under landsgjennomsnittet. Det som kan endre situasjonen er den internasjonale økonomiske utviklingen. Hvis etterspørselen fra utlandet svikter, kan det igjen bli store vansker for industrien, noe som især vil kunne ramme industrien i Raufoss-klyngen. 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2017 Historikk I årene fra 1986 til jf. tabell 6 - har den gjennomsnittlige årlige ledigheten her i fylket variert mellom 5,5 prosent av arbeidsstyrken i 1993 og 1,4 prosent i 2007 og Tabell 6: Helt ledige i Oppland. Årsgjennomsnitt og anslag for Antall personer og antallet i prosent av arbeidsstyrken. År Antall *) Prosent År Antall *) Prosent ,3 % ,3 % ,8 % ,7 % ,3 % ,7 % ,4 % ,5 % ,2 % ,9 % ,5 % ,4 % ,4 % ,4 % ,5 % ,4 % ,2 % ,3 % ,7 % ,3 % ,0 % ,3 % ,2 % ,3 % ,2 % ,2 % ,2 % ,1 % ,0 % 2016**) ,0 % ,9 % *) For årene omfatter antallet Oppland unntatt Jevnaker **) Anslag for 2016 som forutsetter bare vanlig sesongmessig endring fra oktober og ut året. 14

15 Prognose - arbeidsledighet Hittil er det utarbeidet anslag på endringer i antatt tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, samt vurdert mulige endringer i antall sysselsatte fra utlandet på korttidsopphold i fylket og for omfanget av pendling. I tillegg vil omfanget av ordinære tiltaksplasser virke inn på ledigheten. Opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2017, med fordeling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tilsier at Oppland i gjennomsnitt får midler til drøyt 375 tiltaksplasser per måned beregnet for standard og situasjonsbestemt innsats (arbeidssøkere på tiltak). Dette er bortimot uendret antall tiltaksplasser fra tildelingen for Hvis man sammenstiller anslagene foran, får man følgende beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2016 til 2017: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -150 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 150 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag reduseres og øker ledigheten med -100 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten med 100 Antall ordinære tiltaksplasser holdes uendret og øker ledigheten med 0 Sum endring i arbeidsledigheten 0 Prognosen tilsier følgelig at årsgjennomsnittet for antall helt ledige vil holde seg uendret fra 2016 til Dette vil i grove trekk fortsette den samme trend man har hatt i seks år allerede, hvor endringene fra måned til måned har vært svært små ut over de vanlige sesongmessige variasjonene. Anslagene måned for måned vises i tabell 7 og figur 2. Tabell 7: Prognose for helt ledige per måned i Oppland, november 2016 til desember Faktisk Faktisk Prognose Prognose Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Årsgjennomsnitt Årsgjennomsnitt i % av arbeidsstyrken 2,1 % 2,0 % 2,0 % Endring fra året før Endring fra året før i prosent -2,7 % -5,1 % 0,6 % 15

16 Figur 2 indikerer at de sesongmessige svingningene er forholdsvis stabile, slik at med små endringer i ledigheten vil kurvene følge hverandre svært tett gjennom året. Figur 2: Antall registrerte helt ledige i Oppland. Faktiske tall for perioden jan okt. 2016, prognose for nov des Det nyeste anslaget fra Statistisk sentralbyrå (publisert ) er at arbeidsledigheten for Norge vil falle fra 4,7 til 4,5 prosent fra 2016 til 2017, målt i deres arbeidskraftundersøkelser (AKU). I sin rapport anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet ( ) at den registrerte ledigheten henholdsvis vil reduseres fra 3,0 til 2,9 prosent, mens Norges Bank på sin side antar at den vil holde seg uendret på 3,0 prosent i både 2016 og Oppland hadde betydelig lavere arbeidsledighet med 1,8 prosent mot 2,8 prosent på landsbasis per oktober Noe av forklaringen er synkende yrkesfrekvenser med færre yngre og noe flere eldre yrkesaktive. Gitt at denne utviklingen fortsetter, vil Oppland også i 2017 gjennomgående ha lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. På bakgrunn av dette ligger det an til at arbeidsledigheten i Oppland i 2017 justert for sesongvariasjoner vil følge det samme mønsteret som tidligere år med stabilitet og små endringer. 16