Arbeidsmarkedsprognose 2016 Hedmark

Transkript

1 Arbeidsmarkedsprognose 2016 Hedmark NAV//NAV Hedmark November 2015

2 Innhold: 1. SAMMENDRAG OG PERSPEKTIVER SAMMENDRAG AV PROGNOSEN REGIONALE UTVIKLINGSPERSPEKTIVER UTFORDRINGER FOR NAV I HEDMARK VURDERING AV FJORÅRETS ANSLAG ETTERSPØRSELSSIDEN: PROGNOSE FOR SYSSELSETTING I HEDMARK FRA MAKRO- TIL LOKALE FORHOLD NAVS BEDRIFTSUNDERSØKELSE NÆRINGSINNDELT PROGNOSE FOR SYSSELSETTING TILBUDSSIDEN UTVIKLING I BEFOLKNING OG ARBEIDSSTYRKE FLYTTING PENDLING TILPASNING PÅ ARBEIDSMARKEDET TILGANG PÅ ARBEIDSSØKERE OG LEDIGE STILLINGER REKRUTTERINGSPROBLEMER SOM FØLGE AV MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT PROGNOSE OVER REGISTRERT LEDIGHET... 11

3 1. Sammendrag og perspektiver 1.1 Sammendrag av prognosen 2016 NAV Hedmark prognoserer, med bakgrunn i analysen av endringer i etterspørselen etter og tilbudet av arbeidskraft, med en gjennomsnittlig økning i ledigheten neste år på 98 personer pr måned, jf. tabell 5 på side 12. Prognosen for Hedmark konkluderer dermed med en svak økning i ledigheten i 2016, fra en gjennomsnittlig ledighet på 2,6 prosent i 2015 til 2,7 prosent i 2016, jf. tabell 6 på side 12. Dette tilsvarer en økning i ledigheten på 3,9 prosent. Bakgrunnen for at vi anslår en lavere økning i ledigheten i Hedmark enn for landet som helhet, er at mange av næringene i fylket er noe mindre konjunkturutsatte på kort sikt og vil dermed ikke påvirkes i samme grad som i en del andre fylker. Hedmark har over lengre tid hatt en langt svakere befolkningsvekst enn landet som helhet, og økningen i sysselsettingen i løpet av de siste 15 årene har vært omtrent halvparten av hva den har vært i landet. Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft, har vi antatt en fortsatt liten nedgang innen jordbruk og skogbruk og en oppgang innen bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, offentlig forvaltning og helse- og sosialtjeneste. For de andre næringene venter vi kun små eller ingen endringer. Samlet har vi anslått en sysselsettingsøkning i 2016 på 550 personer, som tilsvarer 0,6 prosent. Norge har i 2015 hatt en stor øking i antall asylsøkere og mange nye mottak er opprettet. Vi er usikre på hvilken effekt dette vil få for sysselsettingen i vårt fylke. Når det gjelder tilbudet av arbeidskraft, har vi beregnet at arbeidsstyrken vil øke med 568 personer i 2016, som tilsvarer 0,6 prosent. Beregningen er basert på befolkningsframskrivinger som viser at antall personer i aldersgruppen år vil øke med ca , og anslag på en nesten stabil yrkesdeltakelse i denne aldersgruppen. I 2014 var det kun innvandring som bidro til en netto befolkningsøkning, og det er det ikke usannsynlig at den vil gjøre også i 2015 og Selv om antall sysselsatte på korttidsopphold (ikke registrert som bosatt i Norge) økte i både 2013 og 2014, har vi antatt at dette ikke vil øke videre i Når det gjelder antall tiltaksplasser for arbeidssøkere, skal dette økes med 39 plasser i Hedmark i Dette påvirker ledighetsstatistikken direkte, og vi har antatt at ledigheten derfor vil reduseres med 20 personer. Når det gjelder pendling, har denne en betydelig påvirkning på arbeidsledigheten i Hedmark. I 2014 var det ca. dobbelt så mange som pendlet ut av fylket som pendlet inn, og netto utpendling var på personer. På grunn av sin nærhet til arbeidsmarkedet i Akershus og Oslo, er det region Glåmdal som har størst netto utpendling i fylket. Med bakgrunn i den gjennomsnittlige nedgangen i netto utpendling de siste 15 årene, har vi anslått at en fortsatt redusert netto utpendling vil medføre en økning i ledigheten på 100 personer. 1.2 Regionale utviklingsperspektiver Region Hedmarken, med Hamar som fylkets administrasjonssenter, er fylkets største bosettings- og sysselsettingsregion. Regionen har en positiv befolkningsutvikling. Regionen har fylkets høyeste utdanningsnivå, og har også et variert næringsliv og er den regionen i fylket med sterkest vekst i antall arbeidsplasser. Geografisk nærhet til Oslo og Akershus gir muligheter for vekst innen mange næringer. Utbygging av god infrastruktur vil bidra til å gjøre regionen attraktiv for næringsetablering og som bokommuner for pendlere. Side 1

4 Region Glåmdal er i hovedsak preget av industri basert på de råvarer som er tilgjengelig i distriktet, som landbruksprodukter og trelast. Deler av industrien er eksportrettet og har derfor opplevd en oppgang i etterspørsel etter varer på grunn av en lavere kronekurs. Veiutbygging og jernbane åpner også her for et utvidet arbeidsmarked mot Oslo og Akershus. Region Sør-Østerdal, med regionsenteret Elverum har de siste årene vokst, og har et variert næringsliv. Regionen har stått overfor store utfordringer innen ulike deler av industrien, men dette kan se ut til å ha snudd gjennom noe økning i antall ansatte og en ganske stor nyetablering (Curida AS). Offentlig sektor er viktig for regionen med både Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Hedmark og Forsvaret som store arbeidsgivere. Trysil er en viktig destinasjon for vinterturisme. Reiselivsnæringen kan få et konkurransefortrinn siden kronekursen er lav. Region Nord-Østerdal består av små kommuner. Arbeidsledigheten er lav og næringslivet er lite konjunkturutsatt. Regionsenteret i Tynset har de siste årene vært i vekst som handels- og servicesentrum, mens en del andre kommuner i større grad har slitt med fraflytting. Næringslivet har et tyngdepunkt innen primærnæring og tilstøtende industri. Utdanningsnivået i regionen er relativt høyt, og det gir fleksibilitet og potensial for sysselsetting og etableringer i andre næringer. I et langsiktig perspektiv er utviklingen av infrastruktur både i retning Oslo og Trondheim viktig. 1.3 Utfordringer for NAV i Hedmark Hedmark er et fylke med lav befolkningsvekst, lav sysselsettingsvekst og liten økning i arbeidsstyrken. Mange kommuner i fylket opplever fraflytting og dermed befolkningsnedgang. Det er få nyetableringer av store bedrifter i fylket som kan bidra til økt sysselsetting. I så måte vil den pågående opprustningen av vei og jernbane kunne gjøre næringslivet i fylket bedre i stand til å konkurrere og bidra til at Hedmark blir mer attraktivt både for etablerere og som bostedsfylke. Det regjeringsoppnevnte Innlandsutvalget som kom med sin innstilling 1. oktober 2015, har med bakgrunn i sine vurderinger fremmet tiltak som på sikt kan styrke næringsutviklingen, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskapningen i regionen. 1 Til tross for ovennevnte viser NAVs bedriftsundersøkelse for 2015 at en god del bedrifter i Hedmark har rekrutteringsproblemer på grunn av at det er mangel på arbeidskraft innen en rekke yrker. Den totale mangelen er estimert til 675 personer. Innen helse- og sosialtjeneste er det stor mangel på leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Innen bygge- og anleggsvirksomhet er det mangel på sivilingeniører, ingeniører og ulike fagarbeidere. Innen undervisning er det mangel på lærere. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet er det mangel på kokker og servitører. At mange av de bedriftene som har rekrutteringsproblemer har mislyktes i å få ansatt folk og noen må gå til det skritt å ansette folk med lavere eller annen formell kompetanse, viser kanskje at Hedmark ikke er et fylke som tiltrekker seg høyt utdannede og fagutdannede personer. Med den økende ledigheten i andre deler av landet kan mulighetene for rekruttering hos bedrifter i Hedmark bli større. Vi opplever altså at vi både har arbeidsledighet, der en betydelig andel er langtidsledighet, og et arbeidsmarked som mangler kompetent arbeidskraft. For å avhjelpe denne situasjonen er NAVs utfordring å bidra til at: utdanningsnivået i fylket heves og frafallet fra videregående utdanning avtar arbeidssøkere til enhver tid sørger for å ha en oppdatert CV slik at arbeidsgivere og arbeidssøkere kan kobles egne medarbeidere har tilstrekkelig kjennskap til arbeidsmarkedet gjennom et tett samarbeid mellom NAV og bedriftene arbeidssøkere aksepterer mobilitetskravet både geografisk og yrkesmessig 1 Side 2

5 arbeidsgivere lettere kan rekruttere arbeidskraft fra andre deler av landet dersom ønsket kompetanse ikke finnes i eget fylke. 2. Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets arbeidsmarkedsprognose la vi til grunn en sysselsettingsvekst på 500 personer, som tilsvarer 0,6 prosent sammenlignet med Vi anslo at den største andelen av denne veksten ville komme innen helse- og sosialtjenester og innen varehandel, og dette har i stor grad blitt tilfelle. Med bakgrunn i framskrivninger fra tidligere år, la vi svært forsiktige anslag til grunn for sysselsettingsvekst innen de øvrige næringene. Sysselsettingstallene pr 4. kvartal 2014 viser imidlertid at det har vært en langt større vekst i sysselsettingen enn det vi la til grunn i prognosen for Mens vi anslo en nedgang i sysselsettingen innen industrien, har sysselsettingen innen disse næringene økt med 237 personer, som gir en sysselsetting på nesten 300 flere enn i vår prognose. Det er sysselsettingen innen nærings- og nytelsesmidler, trevarer og produksjon av maskiner og utstyr som har stått for veksten. Også innen overnattings- og serveringsvirksomhet og innen offentlig forvaltning har sysselsettingsveksten vært sterkere enn hva vi la til grunn i fjorårets prognose. Samlet sett har dette medført 874 flere sysselsatte i Hedmark enn det vi anslo, og dermed en mye lavere ledighet enn det vi prognoserte i fjor. Antall helt ledige arbeidssøkere har i årets første 10 måneder i gjennomsnitt vært 365 lavere enn i tilsvarende periode i 2014, noe som utgjør en nedgang på 12,6 prosent. Den gjennomsnittlige ledigheten i Hedmark hittil i år har ligget på 2,6 prosent, mens vi i fjorårets prognose anslo at denne ville ligge på 3,1 prosent. 3. Etterspørselssiden: Prognose for sysselsetting i Hedmark Fra makro- til lokale forhold I den nasjonale arbeidsmarkedsprognosen til NAV er det antatt at sysselsettingen vil komme til å vokse mindre enn arbeidsstyrken resten av året og neste år, og at ledigheten dermed kommer til å øke. I sin prognose begrunner NAV dette med at lavere aktivitet i oljebransjen og lavere oljepris har forsterket nedgangen i oljeinvesteringene. Samtidig har den lave oljeprisen bidratt til at kronen har svekket seg. Selv om det bidrar til at eksport av tradisjonelle varer og investeringer innen tradisjonell industri øker, har den samlede økonomiske utviklingen i landet medført lavere sysselsettingsvekst. 2 Tradisjonelt er sysselsettingen i Hedmark mindre konjunkturutsatt enn i landet for øvrig. Vårt fylke har også mye mindre oljerelatert næringsliv enn f.eks. Vestlandet. Vår prognose bærer preg av dette gjennom at vi kun venter en liten oppgang i arbeidsledigheten i Innen de fleste næringer øker behovet for faglært og høyere utdannet arbeidskraft. Det er en utvikling som vil fortsette, og det vil bli økt konkurranse om denne arbeidskraften. Samferdsel er fortsatt et viktig utviklingsområde for Hedmark, og bygging av vei og bane står sentralt i alle fylkets regioner. Videreføring av utvidelse av E6 og dobbeltsporet jernbane og større veiprosjekter i Glåmdalsregionen er aktiviteter som vil være med å forme arbeidslivet i Hedmark på 2 Arbeid og velferd nr. 3, 2015 Side 3

6 kort og lang sikt. Høy aktivitet her bidrar til sysselsetting i utbyggingsperioden, og på sikt antas en bedre infrastruktur å gi gode ringvirkninger for andre næringer. Rammebetingelsene for fremtidig vekst vil dermed bli bedre. Vi venter også at god norsk økonomi og stor privat kjøpekraft vil fortsette å prege fylket i prognoseperioden. Lav kronekurs vil bidra til bedre vilkår for den eksportrettede industrien i fylket. Det samme gjelder for aktører knyttet til reiseliv. Befolkningsutviklingen, som viser at det vil bli en større andel eldre, vil påvirke behovet for arbeidskraft innen helse- og sosialtjeneste. 3.2 NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Bedriftsundersøkelsen for 2015 (heretter kalt BU) viser at arbeidsmarkedet i Hedmark er relativt stabilt. Hele 74 prosent av bedriftene svarte at de forventer et uendret antall ansatte det kommende året. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse er det færre bedrifter som forventer endringer i bemanningssituasjonen framover. I fjor svarte 18 prosent av virksomhetene at de ville øke bemanningen det kommende året mot 15 prosent i årets undersøkelse. Tilsvarende svarte 14 prosent av bedriftene i fjor at de ventet lavere bemanning, mot 10 prosent i årets undersøkelse. Optimismen i Hedmark er betydelig lavere enn i landet som helhet. Som i tidligere år er det visse forskjeller i hvordan bedriftene i de ulike regionene vurderer utsiktene for arbeidskraftbehovet det kommende året. Det er imidlertid bare i region Sør-Østerdal at det er flere bedrifter som venter nedgang i antall ansatte enn oppgang. Undersøkelsen kan tyde på at situasjonen på arbeidsmarkedet i region Glåmdal har stabilisert seg etter flere vanskelige år for industrien. Når det gjelder de ulike næringene, viser BU at det er optimisme innen bygge- og anleggsvirksomhet, flere av næringene i industrien, overnattings- og serveringsvirksomhet og varehandel. Innen varehandelen, der det har vært etablering av store varehus på sentrale Hedmarken de siste par årene, sørger virksomhetene for at det etableres nye attraktive arbeidsplasser. Ifølge BU er det som vanlig en mer pessimistisk holdning innen helse- og sosialtjeneste, undervisning og offentlig forvaltning i forhold til bemanningsnivået. Likevel melder disse næringene om mangel på leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og lærere. Også overnattings- og serveringsbransjen melder om problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft som kokker og servitører. Innen bygge- og anleggsvirksomhet er det mangel på ingeniører og fagarbeidere. Det er 9 prosent av bedriftene i undersøkelsen som oppgir at de har rekrutteringsproblemer. Mange lar da være å ansette folk, mens de øvrige ansetter personer med lavere eller annen formell kompetanse enn det de egentlig har behov for. I alt er det estimert en mangel på arbeidskraft på 675 personer forutsatt tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse. Behovet forventes å være økende i tiden framover. Rekrutteringsproblemer og mangelen på arbeidskraft er likevel mindre i Hedmark enn i landet som helhet. Dette er ikke bare positivt, siden det også er et uttrykk for relativt liten etterspørsel, og dermed også mindre vekst. Å bidra til tilgang på kvalifisert arbeidskraft er derfor viktig, både for å dekke bedriftenes nåværende behov og skape grobunn for videre utvikling. 3.3 Næringsinndelt prognose for sysselsetting Hedmark har de senere årene hatt en lavere vekst i sysselsettingen enn landet samlet sett, bortsett fra i 2014 da vi hadde en uventet stor økning i sysselsettingen. Vi regner imidlertid med at veksten vil avta neste år. Mens NAV i 2016 forventer en vekst i sysselsettingen på 0,7 prosent for landet som helhet, anslår vi en vekst på 0,6 prosent for Hedmark, dvs. 550 flere sysselsatte sammenlignet med I tabellen nedenfor har vi gitt anslag for sysselsetting for de enkelte næringsgruppene. Side 4

7 Faktisk (beregnet) Anslag Anslag Anslag Næring (2-sifret næringskode etter SN2007) endring Uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri samlet Av dette: Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon , Annen industriproduksjon Produksjon av metallvarer Produksjon av elektriske og optiske produkter , 33 Produksjon av maskiner og utstyr Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet , Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Sum alle næringer Endring i antall fra året før Endring i prosent fra året før 0,6 % 0,6 % Tabell 1: Sysselsatte med arbeidssted i Hedmark, fordelt på næring I det følgende vil vi knytte nærmere kommentarer til våre sysselsettingsanslag i de enkelte næringene. Jordbruk, skogbruk, fiske (næring 01-03) Sysselsettingen innenfor jord- og skogbruksnæringen har hatt en jevn nedgang de senere årene. Vi ser en klar utvikling i retning av større produksjonsenheter og økt effektivisering. Årets BU indikerer at den negative utviklingen vil fortsette. Vi har derfor lagt til grunn en noe lavere sysselsetting. Bergverksdrift og utvinning (næring 5-9) Bergverksdrift og utvinning sysselsetter svært få her i Hedmark. Vi venter, slik BU også tilsier, en uendret sysselsetting. Nærings- og nytelsesmidler (næring 10-12) Næringsmiddelproduksjon er en viktig næring i Hedmark og er den næringen som sysselsetter flest innen industrien i fylket. Denne næringen hadde en vekst i sysselsettingen i 2014 på nesten 200 personer. Selv om det skal skje noen mindre endringer i enkelte bedrifter innen denne næringen, viser BU stabilitet. Vi har derfor valgt å holde vårt sysselsettingsanslag uendret fra dagens nivå. Tekstil- og lærvarer (næring 13-15) Dette er næringer med svært liten sysselsetting i Hedmark. BU indikerer ingen endring. Vi har derfor videreført dagens sysselsettingsnivå. Trevarer (næring 16) Denne næringen sysselsetter i overkant av 2000 personer i Hedmark og er derfor en viktig næring innen industrien. I BU var det nesten like stor andel av bedriftene som forventet en økning i bemanningen som de som ventet en nedgang det kommende året. Sysselsettingen har vært svært stabil over flere år, så vi har derfor valgt å anta at sysselsettingen holder seg på samme nivå. Treforedling og grafisk produksjon (næring 17-18) Disse næringene sysselsetter få i Hedmark, og synker fra år til år. BU viser dessuten at det er flere bedrifter som venter færre ansatte enn som forventer flere i tiden fremover. Dette gjelder spesielt innen grafisk produksjon hvor markedet er vanskelig med lavere etterspørsel. Vi har likevel valgt å videreføre sysselsettingen på 2014-nivå. Side 5

8 Petroleum og kjemisk produksjon (næring 19-22) I fjorårets prognose la vi inn en nedgang i sysselsettingen på 100 personer med bakgrunn i nedleggelsen av Takeda Nycomed AS i Elverum som hadde 180 ansatte. Nå er det startet opp en ny virksomhet som heter Curida AS i den samme fabrikken. Bedriften ser for seg å ekspandere på sikt, så selv om BU indikerer en viss pessimisme, har vi likevel antatt en liten økning i sysselsettingen. Annen industriproduksjon (næring 23, 31-32) Næringene består av bedrifter som hver for seg representerer forskjellige produktområder. Produksjon av betong f.eks. er nært knyttet til utviklingen innen bygge- og anleggsvirksomhet. Her forventer vi en uendret utvikling i sysselsettingen på bakgrunn av at byggeaktiviteten fortsatt vil være høy innen bygg og anlegg i BU tyder på optimisme innen næringene, men vi har antatt en uendret sysselsetting. Produksjon av metallvarer (næring 24-25) Virksomheter som produserer metallkomponenter opplever redusert ordretilgang og økt konkurranse fra utlandet på produktområdet. Sysselsettingen har imidlertid vært relativt stabil de senere årene, noe som bekreftes i BU. Vi har derfor videreført sysselsettingsnivået fra 2014 i vårt sysselsettingsanslag. Produksjon av elektriske og optiske produkter (næring 26-27) Deler av disse næringene har sine markeder innen bygg og anlegg, herunder større næringsbygg og anlegg som har behov for store elektriske tavleinstallasjoner. BU indikerer stor optimisme innen næringen, men siden sysselsettingen har vært nærmest konstant over mange år, har vi antatt at den vil holde seg uendret. Produksjon av maskiner og utstyr (næring 28-30, 33) Disse næringene har hver for seg mindre betydning for sysselsettingen totalt. Bedriftene er lokalisert i hele fylket og vil av den grunn ha betydning i små lokalmiljøer. Bedriftene er i stor grad underleverandører til annen industri. Noe er rettet mot skips- og annen maritim industri på Vestlandet, og er derfor meget konjunkturutsatt. I BU uttrykte en høy andel av bedriftene innen disse næringene optimisme, og vi har derfor valgt å videreføre sysselsettingen på samme nivå som i Elektrisitet, vann og renovasjon (gruppe 35-39) Næringene er i liten grad påvirket av konjunkturendringer. BU viser noe pessimisme. De siste års tall viser imidlertid små endringer i sysselsettingen, så vi venter ingen vesentlige endringer her. Bygge- og anleggsvirksomhet (næring 41-43) Disse næringene er relativt store og viktige næringer i Hedmark og sysselsetter mer enn personer. Det pågår mange store vei- og baneprosjekter i fylket, og det bygges flere store offentlige nybygg. Sysselsettingen har hatt en moderat, men jevn, økning de siste fem årene. BU viser svært stor optimisme innen næringene, så vi har antatt at sysselsettingen vil fortsette å øke i 2015 og Varehandel og motorvognreparasjoner (næring 45-47) Økt kjøpekraft, vekst i realinntektene og reduserte renteforventninger har bidratt til å opprettholde sysselsettingen innen disse næringene. Nyetableringer som IKEA Ringsaker i 2015 vil sannsynligvis bidra til en økning i sysselsettingen i BU indikerer fortsatt noe optimisme. Vi har derfor antatt at det blir flere sysselsatte i både 2015 og Transport og lagring (næring 49-53) Siden sysselsettingen har vært stabil i flere år, og det fortsatt er høy aktivitet innen bygg og anlegg, har vi anslått at sysselsettingen vil holde seg stabil, selv om BU viser at næringene venter nedgang. Overnattings- og serveringsvirksomhet (næring 55-56) Disse næringene hadde en økning på nær 200 sysselsatte i Tall fra BU viser stor optimisme innen næringene. Vi har derfor antatt en moderat økning i sysselsettingen. Side 6

9 Informasjon og kommunikasjon (næring 58-63) En høy andel av bedriftene innen disse næringene meldte om forventet oppgang i BU. Vi har imidlertid antatt uendret sysselsetting. Finansierings- og forsikringsvirksomhet (næring 64-66) Disse næringene gjennomfører jevnlig omstrukturering av virksomhetene sine. Noen nedbemanner, mens andre oppbemanner, og andre igjen flytter. Sysselsettingen har vært relativt stabil de senere årene, og med bakgrunn i BU har vi ikke sett noen grunn til at dette bildet skal endres. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting (næring 68-75, 77-82) Sysselsettingen har vært relativt stabil i flere år, og sysselsetter nå over personer i Hedmark. BU indikerer en optimistisk næring. Vi har derfor lagt til grunn en stabil sysselsetting i vår prognose. Offentlig forvaltning (næring 84) Sysselsettingen innen denne næringen har vokst hvert år siden 2009 i Hedmark og sysselsetter nå nesten personer. Selv noe strammere offentlige budsjetter og pessimisme i BU ser ikke ut til å bremse denne utviklingen. Vi har derfor antatt at økningen i sysselsettingen fortsetter i samme takt. Undervisning (næring 85) Sysselsettingen innen denne næringen har økt hvert år siden Veksten har imidlertid vært lav de siste årene. Regjeringen har iverksatt en økt satsning på etter- og videreutdanning for lærere som skal videreføres i årene framover. Dette vil kunne medføre flere stillinger innen universitets- og høyskolesektoren, samt at det vil kunne medføre økt behov for vikarer i skolene. BU viser at næringen selv er pessimistisk. Vi har derfor ikke lagt inn noen nevneverdig økning i sysselsettingen. Helse- og sosialtjeneste (næring 86-88) Disse næringene sysselsetter klart flest personer i Hedmark, og sysselsettingen har vist en sammenhengende vekst siden Veksten har imidlertid avtatt noe de siste par årene. Siden vi ser en sterkere satsing på omsorgtjenester i kommunene, forventer vi at denne utviklingen fortsetter. Befolkningsutviklingen tilsier stadig større behov for faglærte helsearbeidere. Det offentlige helsevesenet ventes å ansette noen flere, men dette skjer gradvis. Strukturendringer ved sykehusene vil kunne flytte på noen arbeidsplasser, men vi har ingen grunn til å tro at dette vil føre til færre ansatte i første omgang. BU viser at næringen venter uendret sysselsetting, men i vår prognose har vi videreført veksten med 200 flere sysselsatte i både 2015 og Personlig tjenesteyting (næring 90-99) Sysselsettingen innen disse næringene påvirkes sterkt av privatøkonomien. Sysselsettingen har økt i løpet av de siste fem årene. Med bakgrunn i BU som indikerer en moderat optimisme og tro på fortsatt god privatøkonomi, har vi antatt en liten økning i sysselsettingen. 4. Tilbudssiden Arbeidsstyrken på ethvert tidspunkt kan oppfattes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Prognoser for arbeidsstyrken kan framskrives ved hjelp av befolkningsframskrivinger og anslag for utviklingen i yrkesfrekvensene. 4.1 Utvikling i befolkning og arbeidsstyrke Befolkningen i aldersgruppen år i Hedmark har økt hvert år de siste 10 årene. Økningen er imidlertid betydelig svakere enn i landet som helhet. Ved beregning av gjennomsnittet av Side 7

10 befolkningen i 2015 og 2016 har vi likevel benyttet SSBs befolkningsframskrivinger alternativ middels nasjonal vekst (MMMM), siden dette regnes for mest sannsynlig. Økningen i befolkningen i den nevnte aldersgruppen var størst i årene 2011 til 2013, med henholdsvis 1,0, 1,1 og 0,9 prosent. Etter dette har økningen avtatt og har de siste to årene ligget på 0,7 prosent. Befolkningsframskrivingene viser at økningen for Hedmark vil ligge på omtrent det samme i de to påfølgende årene også. Utviklingen tilsier at det vil bli mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke næringer, kanskje først og fremst innen helse- og omsorgsyrker. Det er derfor viktig at andelen av befolkningen som inngår i arbeidsstyrken, holdes høy, og eventuelt kan øke på sikt. Samtidig stilles det krav til stadig høyere kompetanse hos arbeidsstyrken. Økt utdanningsnivå er derfor viktig for å opprettholde høy sysselsetting. Figur 1: Befolkningsutvikling i Hedmark i aldersgruppen år, beregnet årsgjennomsnitt for 2014 og framskrevet for 2015 og 2016 Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) hadde Hedmark personer i arbeidsstyrken i Det tilsvarte 67 prosent av den yrkesaktive befolkningen i alderen år. Tilsvarende andel på landsbasis var 71,0 prosent. Yrkesfrekvensen har vært stabil de siste tre årene. De ulike aldersgruppene har imidlertid ulike yrkesfrekvenser, og disse kan endre seg over tid. Historisk sett er det i aldersgruppen under 25 år det har vært størst variasjon i yrkesfrekvensene siden yrkesdeltakelsen her i stor grad påvirkes av konjunkturmessige svingninger i etterspørselen etter arbeidskraft. I vår prognose har vi lagt til grunn at yrkesfrekvensen holder seg uendret i alle aldersgrupper siden vi ikke har noen indikasjoner på at disse bør endres. Vi har da beregnet en arbeidsstyrke på personer i 2015, som er en økning på 537 personer fra 2014, og en arbeidsstyrke på personer i 2016, som er en økning på 568 personer fra Dette gir en samlet yrkesfrekvens på 66 prosent for aldersgruppen år, altså litt lavere enn i En årsak til at Hedmark har en lavere yrkesfrekvens enn landet som helhet, er at vi har en større andel av befolkningen, og dermed også arbeidsstyrken, i de eldste aldergruppene. Side 8

11 4.2 Flytting Totalt flyttet personer inn til Hedmark i 2014, mens flyttet ut. Det gav en netto innflytting til fylket på personer dette året. Det var totalt sett flere som flyttet inn enn ut i alle regioner i fylket vårt i Det er innvandring som bidrar til dette, og slik har utviklingen vært de siste årene. Det er store regionale forskjeller i flyttingen i fylket. Det kun region Hedmarken som har både netto innenlandsk innflytting og netto innvandring. Av den totale netto innflyttingen i fylket utgjorde netto innflytting til region Hedmarken 69 prosent. Det er imidlertid fortsatt region Sør-Østerdal som har den største netto innvandringen sett i forhold til folketallet i regionen. Innvandringen kan i tillegg forventes å øke ytterligere i årene som kommer, sett i lys av dagens tilstrømming av asylsøkere. Befolkningsframskrivingene inkluderer både innenlandsk flytting og innvandring. I vår prognose har vi lagt til grunn at Hedmark ikke vil få noen netto økning neste år av personer som arbeider i fylket, men ikke er bosatt her, sammenlignet med året før. 4.3 Pendling All pendling er et viktig element for å skape et velfungerende arbeidsmarked. For hedmarkinger gir det tilgang til et større arbeidsmarked, og for virksomheter i Hedmark gir det tilgang til et større tilbud av kompetent arbeidskraft. Det har i «alle» år vært en netto utpendling fra Hedmark. Størst netto utpendling skjer fra region Glåmdal, både når det gjelder antall sysselsatte og andelen i forhold til det totale antall sysselsatte i regionen. Nærheten til Oslo og Akershus gir tilgang til et stort og voksende arbeidsmarked utenfor fylket. Totalt var netto utpendling fra Hedmark personer i 2014, og dette var 556 færre enn i I prognosen har vi, med bakgrunn i etterspørsel etter arbeidskraft i forbindelse med store veiutbyggingsprosjekter og en forventet økning i varehandelen, lagt til grunn at trenden med lavere netto utpendling vil fortsette i 2015 og i Tilpasning på arbeidsmarkedet 5.1 Tilgang på arbeidssøkere og ledige stillinger Helt ledige arbeidssøkere: I løpet av de 10 første månedene i 2015 har det vært en tilgang på helt ledige arbeidssøkere. Dette er en reduksjon på 13 prosent sammenlignet med samme periode i 2014, jf. tabell 3 nedenfor. Dette gjenspeiles også i den lave ledigheten Hedmark har hatt hittil i Størst tilgang på helt ledige personer var det innen butikk- og salgsarbeid, industriarbeid og bygg og anlegg. Side 9

12 Endring Hittil i år 2014 Hittil i år Hittil i år Hittil i år Helt ledige pr yrke grovgruppe Akademiske yrker % Barne- og ungdomsarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Bygg og anlegg % Helse, pleie og omsorg % Industriarbeid % Ingeniør- og ikt-fag % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Jordbruk, skogbruk og fiske % Kontorarbeid % Ledere % Meglere og konsulenter % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Undervisning % Sum % Tabell 3: Tilgang helt ledige arbeidssøkere fordelt på yrke i perioden januar til oktober 2014 og Tilgang stillinger: I løpet av de 10 første månedene i 2015 ble det registrert ledige stillinger i Hedmark. Dette er en økning på 5 prosent sammenlignet med samme periode i 2014, jf. tabell 4 nedenfor. En stor tilgang på ledige stillinger betyr at ledigheten kan holdes på et lavt nivå. I Hedmark har det også i år vært klart størst tilgang på ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg, og ca. en tredel av de registrerte stillingene er innen denne yrkesgruppen. Andre yrkesgrupper der det lyses ut mange ledige stillinger er undervisning, serviceyrker og annet arbeid, butikk- og salgsarbeid og reiseliv og transport. Størst prosentvis økning i tilgang stillinger har det vært innen barne- og ungdomsarbeid med 45 prosent. Størst prosentvis reduksjon i tilgang stillinger har det vært innen butikk- og salgsarbeid med 14 prosent. Endring Hittil i år 2014 Hittil i år Hittil i år Hittil i år Stilling yrke grovgruppe Akademiske yrker % Barne- og ungdomsarbeid % Butikk- og salgsarbeid % Bygg og anlegg % Helse, pleie og omsorg % Industriarbeid % Ingeniør- og ikt-fag % Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt % Jordbruk, skogbruk og fiske % Kontorarbeid % Ledere % Meglere og konsulenter % Reiseliv og transport % Serviceyrker og annet arbeid % Undervisning % Sum % Tabell 4: Tilgang stillinger registrert av NAV fordelt på yrke i perioden januar til oktober i 2014 og Side 10

13 5.2 Rekrutteringsproblemer som følge av mangel på arbeidskraft Konsekvensen av kompetanseutfordringer er rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft. I årets BU oppgav 9 prosent av bedriftene at de hadde opplevd rekrutteringsproblemer. For mange av disse bedriftene betyr rekrutteringsproblemene at de ikke ansetter nye medarbeidere, mens noen ser seg nødt til å ansette personer med lavere eller annen formell kompetanse enn de egentlig har behov for. BU viser at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom næringenes forventninger om bemanningsnivå og mangelen på arbeidskraft innen de ulike yrkesgruppene som man må anta at det er behov for innen disse næringene. Selv innen næringer som venter en generell nedbemanning, kan det være vanskelig å få ansatt personer med relevant kompetanse. Årets BU viser for eksempel at næringen helse- og sosialtjeneste ikke venter en oppgang i antall ansatte. Likevel oppgir bedriftene innen denne næringen en stor mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og legespesialister. Siden vi, i tillegg til dette, i vår prognose har antatt en sysselsettingsvekst innen denne næringen, betyr det at det fortsatt vil bli stor etterspørsel etter yrkesgruppen helse, pleie og omsorg. En annen yrkesgruppe, der det lyses ut mange ledige stillinger, er undervisning. Her indikerer årets BU at næringen er pessimistisk, mens bedriftene oppgir en mangel på lærere. Innen næringen bygge- og anleggsvirksomhet forventer en stor andel av bedriftene en oppgang i antall ansatte. Her viser BU dessuten at det er mangel på flere yrker som jobber innen denne næringen, som for eksempel ingeniører og ulike fagutdannede håndverkere. I vår prognose har vi antatt en liten økning i sysselsettingen innen denne næringen. Andre yrker som BU indikerer mangel på, er kokker og servitører. Siden BU dessuten viser at det er stor optimisme innen næringen overnattings- og serveringsvirksomhet, er det sannsynlig at etterspørselen etter disse yrkene fortsatt vil være stor. Generelt sett ser vi at markedet oftere etterspør både personer med høyere utdanning og personer med fagutdanning. Vi forventer at denne etterspørselen ikke vil bli noe mindre i årene fremover, og at behovet for personer med relevant kompetanse innen de ovennevnte yrkene vil vedvare. Et grovt estimat tilsier at bedriftene i Hedmark kunne ha ansatt 675 flere arbeidstakere, forutsatt tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse. Vi kan ikke se at det vil oppstå verken flaskehalsproblemer eller punktproblemer i Hedmark i Dette understøttes også av årets BU, hvor en relativt liten andel av bedriftene oppgir å ha rekrutteringsproblemer. 6. Prognose over registrert ledighet NAV sin nasjonale prognose sier at antall sysselsatte vil øke med 0,7 prosent i 2016, samtidig som arbeidsstyrken ventes å øke med 0,9 prosent. For landet som helhet gir dette en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 3,3 prosent neste år. 3 Dette er en økning fra 2,9 prosent som ventes for i år. Denne prognosen er bl.a. basert på en lavere aktivitet i oljebransjen og en svekket krone, noe som medfører at oljeinvesteringene faller, mens investeringene innen tradisjonell industri og eksport av tradisjonelle varer øker. Sysselsettingen i Hedmark påvirkes i liten grad av endringer i petroleumsindustrien på kort sikt, og vi har derfor i hovedsak basert vår fylkesprognose på framskriving av langsiktige trender over befolknings- og næringsutvikling. Den gjennomsnittlige ledigheten i Hedmark er prognosert til å gå fra 2,9 prosent i 2014 til 2,6 prosent i år. Forklaringen til at ledigheten blir så mye lavere i år, er bl.a. at fjorårets sysselsettingsanslag for 2014 lå 874 personer lavere enn antallet faktisk ble, og dette medførte dermed at anslaget for 2015 også ble galt. En annen årsak kan være at NAV i Hedmark har håndhevet mobilitetskravet for arbeidsledige strengere enn tidligere. 3 Arbeid og velferd nr. 3, 2015 Side 11

14 For 2016 har vi anslått en vekst i sysselsettingen fra 2015 på 550 personer, som tilsvarer 0,6 prosent. Arbeidsstyrken er beregnet til å øke med 568 personer, som tilsvarer 0,6 prosent. Selv om vi i Hedmark har flere store bygge- og anleggsprosjekter, forventer vi ingen økning i det totale tallet på sysselsatte personer som ikke er bosatt i fylket. Siden år 2000 har nettoutpendlingen i gjennomsnitt avtatt med ca. 200 personer hvert år. Vi har derfor lagt til grunn at effekten av fortsatt redusert netto utpendling vil være en økning i ledigheten på 100 personer. Tabellen nedenfor viser de omtalte forholdene. Antall Endring fra 2015 til 2016 personer Forventet økning i sysselsettingen bidrar til reduksjon i ledigheten -550 Økning i arbeidsstyrken blant bosatte bidrar til økning i ledigheten 568 Ingen innflytting av ikke bosatte 0 = Økt ledighet uten hensyn til endring i tiltaksnivå eller netto innpendling 18 Effekt av økt tiltaksnivå i 2016 med 39 tiltaksplasser pr mnd bidrar til reduksjon i ledigheten -20 Effekt av redusert netto utpendling bidrar til økning i ledigheten 100 = Total effekt på registrert arbeidsledighet 98 Tabell 5: Tabellen viser prognoser på ulike variabler som påvirker endring i antallet helt ledige. I hele 2015 har vi utelukkende hatt en svært positiv utvikling av ledigheten, og det har hittil i år vært i gjennomsnitt 365 færre ledige personer, tilsvarende 12,6 prosent, enn året før. De sesongjusterte tallene for antall helt ledige viser at Hedmark har hatt nedgang hver måned fra september 2014 til september I oktober 2015 viste imidlertid de sesongjusterte tallene en økning i ledigheten. Dette gjør at vi ser det som sannsynlig at ledigheten kan øke noe i tiden fremover. Vi har prognosert med en gjennomsnittlig arbeidsledighet i 2016 på personer. Dette tilsvarer 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Vi antar at ledigheten vil variere i henhold til de normale sesongmessige svingningene i fylket. Måned Faktisk 2014 Faktisk 2015 Prognose 2015 Prognose 2016 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gjennomsnitt Gjennomsnitt i prosent av arbeidsstyrken 2,9 % 2,6 % 2,7 % Endring i antall fra året før Endring i prosent fra året før 4,5 % -11,8 % 3,9 % Tabell 6: Faktisk arbeidsledighet for hele 2014 og 2015 fram til og med oktober. Prognosert arbeidsledighet for november og desember 2015 og hele Side 12

15 Figur 2: Utvikling i arbeidsledigheten for hele 2014 og 2015 fram til og med oktober. Prognose for arbeidsledigheten for november og desember 2015 og hele Side 13