Arbeidsmarkedsprognose for Telemark Periode: november desember 2018

Transkript

1 Arbeidsmarkedsprognose for Telemark Periode: november desember 2018 Skrevet av Linn Farstad

2 Sammendrag og utfordringsbilde Ved å fremskrive etterspørselen etter arbeidskraft, arbeidsstyrken, nettoutpendlingen og tiltaksnivå, anslår arbeidsmarkedsprognosen ledigheten for det kommende år. På bakgrunn av tidligere trender, NAVs bedriftsundersøkelse og andre sentrale kilder, forventes det at den samlede etterspørselen etter arbeidskraft vil øke med 0,3 prosent i Telemark fra 2017 til 2018, det vil si med 219 personer. Den største prosentvise økningen i etterspørsel forventes i bygge- og anleggsvirksomhet, trevarer samt produksjon av elektriske og optiske produkter. Størst prosentvis nedgang i etterspørselen forventes i jordbruk, skogbruk og fiske samt finansierings- og forsikringsvirksomhet. Videre forventer NAV Telemark at arbeidsstyrken øker med 292 personer eller 0,3 prosent fra 2017 til 2018, selv om det forventes noe redusert yrkesfrekvens. Dette har sammenheng med at det generelt sett blir flere innbyggere i fylket samtidig som det er en nedgang i befolkningen i de aldersgruppene som tradisjonelt sett har høyest yrkesfrekvens. I tillegg forventer NAV Telemark at nettoutpendlingen vil fortsette å øke samtidig som antall tiltaksplasser for arbeidssøkere vil i snitt gå ned med i alt 228 personer i 2017 og Vi anslår at gjennomsnittsbeholdningen for helt ledige går ned med 341 personer i 2017 og 2018, som gir en ledighet på 2,8 prosent i NAV Telemark minner om at det er vesentlige usikkerhetsfaktorer i disse anslagene, først og fremst knyttet til utvikling av oljepriser, kronekurs med mer. Arbeidsgiverne i Telemark rapporterer i samme grad som før om rekrutteringsutfordringer i arbeidsmarkedet. NAVs bedriftsundersøkelse estimerer at 850 flere personer kunne vært sysselsatt i fylket dersom arbeidsgiverne hadde funnet den etterspurte kompetansen. En sentral oppgave for NAV Telemark for å støtte opp om det lokale arbeidsmarkedet, er dermed å kvalifisere og formidle arbeidssøkere med kompetanse som svarer til arbeidsgivernes behov. Dette gjelder både etablerte arbeidsgivere og arbeidsgivere som vurderer å etablere seg i fylket, hvorav sistnevnte kan inkludere arbeidssøkere som vurderer oppstart av egen bedrift. Samtidig er det viktig at arbeidssøkerne utviser både yrkes- og geografisk mobilitet for å øke muligheten for arbeid. Prognosen tilsier at det vil bli 297 flere personer i alderen år i arbeidsstyrken i perioden , selv når man regner med noe redusert yrkesfrekvens fremover. Mange av disse vil allerede være sysselsatt samtidig som en del sannsynligvis er nyutdannede og/eller har et løst forhold til arbeidslivet. Ungdom under 30 år er i utgangspunktet en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, særlig når konjunkturene er usikre. NAV Telemark forventer den gunstige situasjonen for arbeidstakere vil fortsette slik at denne gruppen vil få det noe mindre vanskelig fremover, men for NAV Telemark er det viktig at ungdomssatsingen fortsetter med uforminsket styrke for å forsterke den positive trenden. 2

3 Innhold 1 Vurdering av fjorårets anslag Etterspørselssiden Tilbudssiden Ledighetsvurdering Etterspørsel etter arbeidskraft i Telemark Etterspørselssiden i arbeidsmarkedet Hovedkonklusjoner fra BU Makroøkonomiske forventninger Sysselsetting i fylket Forventet sysselsettingsutvikling Tilbudssiden i arbeidsmarkedet Utvikling i antall arbeidsledige Helt ledige Arbeidsstyrken Pendling Tilpasningen på arbeidsmarkedet Stramheten i arbeidsmarkedet Rekrutteringsproblemer Flaskehalsproblemer Prognose over registrert ledighet Tiltaksnivå Prognose over registrert ledighet... 16

4 1 Vurdering av fjorårets anslag 1.1 Etterspørselssiden I fjorårets prognose ble den gjennomsnittlige sysselsettingen anslått til å øke med 0,4 prosent fra 2015 til 2016, for deretter å øke med 0,4 prosent fra 2016 til Den reelle økningen fra 2015 til 2016 ble 0,5 prosent. Differansen mellom prognose og faktisk tall var 0,1 prosentpoeng. Mest presis var anslaget for helse, pleie og omsorg hvor det i alt ble 86 flere sysselsatte. Dette er næringen som sysselsetter flest i Telemark. Det største avviket mellom prognose og faktiske tall var innen overnattings- og serveringsvirksomhet, der prognosen var for lite optimistisk. 1.2 Tilbudssiden Fjorårets prognose anslo yrkesfrekvensen for 2016 til 67,2 prosent og dermed arbeidsstyrken til personer, men de faktiske størrelsene er beregnet til henholdsvis 66,2 prosent og personer. Arbeidsstyrken ble dermed færre enn antatt. 1.3 Ledighetsvurdering Fjorårets prognose anslo ledigheten til gjennomsnittlige personer per måned. I perioden januar til november 2017 har det vært en gjennomsnittlig ledighet på personer. Det har dermed hittil i år vært 162 færre ledige enn hva fjorårets forventninger tilsa. Prognosen lå noe lavere enn faktisk utvikling i de to første månedene av året, mens den lå over fra mars måned og ut perioden. 2 Etterspørsel etter arbeidskraft i Telemark 2.1 Etterspørselssiden i arbeidsmarkedet I denne delen gjennomgås sysselsettingsutviklingen i fylket, med det mål å fremskrive etterspørselen etter arbeidskraft i prognoseperioden. Det legges til grunn sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), NAV sin bedriftsundersøkelse for 2017, tilbakemeldinger fra utvalgte markedsområder i NAV i Telemark, analyser fra Norges Bank og SSB og i noen tilfeller andre aktuelle kilder. TO MÅL PÅ ARBEIDSLEDIGHETEN I NORGE NAVs ledighetstall viser antall personer som registrerer seg som arbeidssøkere hos NAV. Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse (AKU) er en utvalgsundersøkelse som kartlegger arbeidsstyrken, sysselsettingen og arbeidsledigheten. Personer uten arbeid som ikke har rett på dagpenger kan mangle incentiv til å registrere seg som arbeidssøker hos NAV samtidig som de svarer i AKU at de er ledige og aktivt søker arbeid. Dette er en av grunnene til avviket mellom antall registrerte ledige hos NAV og ifølge AKU. Se for noen generelle årsaker til at de to ledighetsmålene kan utvikle seg ulikt. 4

5 2.2 Hovedkonklusjoner fra BU 2017 Resultatene for bedriftsundersøkelsen i 2017 viser en litt lavere optimisme blant bedriftene i Telemark sammenlignet med undersøkelsen i prosent av bedriftene forventer å øke antall ansatte i sin bedrift det kommende året, imens 10 prosent forventer en nedbemanning. De resterende 70 prosent av bedriftene forventer en uendret situasjon fremover. Netto forventning og sysselsettingsvekst blir 9 prosent etter at de ulike næringsgruppene er vektet. På landsbasis er det kun tre fylker som har identisk eller lavere netto forventning enn Telemark. 14 av fylkene har hatt en økning i netto forventning sammenlignet med i fjor. Størst optimisme finner vi blant bedriftene i Akershus som har en netto forventing på 22 prosent. I andre enden er Sogn og Fjordane med landets laveste netto forventning på fire prosent. Syv prosent av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene er størst innen overnattings- og serveringsvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet samt produksjon av metallvarer. Det estimeres at bedriftene i Telemark har en mangel på 850 personer. Det er mest utfordrende å rekruttere tømrere og snekkere, sykepleiere samt helsefagarbeidere. 2.3 Makroøkonomiske forventninger I siste Pengepolitiske rapport (3/2017) stadfester Norges Bank at veksten hos Norges handelspartnere har tatt seg opp de siste årene og arbeidsledigheten har falt. Utviklingen den siste tiden tyder på at den økonomiske veksten hos handelspartnere blir noe høyere i år enn tidligere anslått. Etter flere år med svak utvikling i norsk økonomi har veksten tatt seg opp. Det som har bidratt til oppgangen er lave renter, bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk. Sysselsettingen er høyere enn forventet og den registrert arbeidsledigheten har falt mer enn Norges Bank anslo. Norges Bank forventer at en høyere import hos handelspartnere vil bidra til økt eksport, samtidig som boliginvesteringene ikke vil fortsette å vokse i årene som kommer og finanspolitikken trolig bli mindre ekspansiv enn den har vært de siste årene. Resultatet forventes uansett til å bli en stigende sysselsetting på én prosent samt en registrert arbeidsledighet på 2,6 prosent. SSBs Økonomiske analyser (3/2017) noterer at det er et tydelig omslag til høyere vekst i de første to kvartaler i 2017 og at fastlandsøkonomien passerte en konjunkturbunn ved sist årsskifte. Nedgangsperioden som er passert var hverken langvarig eller spesielt kraftig sammenlignet med tidligere konjunkturbølger, men var knyttet til Norges spesielle nærings- og ressurssituasjon. SSB bekrefter at vekstutsiktene internasjonalt er blitt lysere og at konjukturoppgangen i OECD området blir sterkere enn tidligere antatt. Lav rente og mer optimisme rundt framtidsutsikter ventes å bidra til et moderat oppsving i næringslivsinvesteringene. Kraftforsyning og industriinvesteringer vil trolig ta seg opp i årene som kommer mens næringsinvesteringene samlet vil ha en adskillig svakere utvikling. SSB forventer en økt sysselsetting på 0,8 prosent samt en reduksjon av arbeidsledigheten (AKU) til i underkant av 4 prosent. 2.4 Sysselsetting i fylket Utviklingen av sysselsetting i Telemark har vært negativ de siste årene, men den prosentvise nedgangen har vært lavere for Telemark enn landet totalt. I 2016 var 61,8 prosent av befolkningen i 5

6 Telemark mellom fra 15 til 74 år sysselsatt, en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra Landet totalt hadde en nedgang på 0,5 prosentpoeng i samme periode. 1 Videre vil vi vurdere den sannsynlige utviklingen i hver næring før vi til slutt angir forventet sysselsetting for 2017 og Jordbruk, skogbruk og fiske Primærnæringene med sine sysselsatte i 2016 utgjør 1,8 prosent av alle sysselsatte i fylket. I tillegg til gårdsbruk, sorterer bl.a. gartnerier, skogsdriftselskaper og andre landbrukstjenester under bransjen. Næringen har hatt en jevn nedgang i antall sysselsatte de siste årene. Antakelsen styrkes av at virksomheter i bransjen selv forventer redusert sysselsetting. Vi forutsetter en nedgang i sysselsettingen på 3 prosent i 2017 og 2 prosent Bergverk og utvinning Dette er en næring med sysselsatte i 2016, noe som utgjør 2 prosent av alle sysselsatte i fylket. Næringen består av utvinning av råolje og naturgass, steinbrudd, pukkverk, kalksteinsbrudd o.l. Det har vært en liten nedgang i sysselsettingen de siste årene, samtidig som majoriteten av bedriftene i bedriftsundersøkelsen rapporterer om en uendret eller økende situasjon. Ifølge SSBs konjunkturbarometer har det vært en liten økning i 3. kvartal Vi forutsetter stabil sysselsetting fremover fra bedriftene i fylket. Nærings- og nytelsesmidler Næringen omfattet i personer, eller 0,9 prosent av de sysselsatte i fylket. Næringen inkluderer slakterier, meierier, videreforedling av grønnsaker, bakerier og konditorier. Sysselsettingen i næringen har over flere år vært stabil og det er en tendens til at økt etterspørsel kompenseres ved automasjon. I bedriftsundersøkelsen for Telemark er sysselsettingsforventingene positive. SSBs nasjonale konjunkturbarometer viser også positive tendenser. Vi forutsetter i sysselsettingsvekst på én prosent i 2017 og Tekstil- og lærvarer Dette er med sine 138 sysselsatte i 2016 en liten næring i fylket. I likhet med trendene i landet for øvrig, har antall sysselsatte hatt en ørliten økning de siste årene. Ifølge bedriftsundersøkelsen forventer majoriteten av virksomhetene i næringen en uendret situasjon fremover. Vi forutsetter en uendret sysselsetting i 2017 og Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder. For 4.kvartal 2015 ligger antall sysselsatte i alt for Norge ca lavere enn i AKU. Tallene er derfor ikke sammenlignbare. 6

7 Trevarer Med sine 390 sysselsatte i 2017 er dette en mindre næring i fylket, bestående av små og mellomstore virksomheter. Fra 2015 til 2016 hadde næringen den høyeste sysselsettingsveksten i fylket. Deler av næringen leverer til bygge- og anleggsvirksomhet, som også har hatt en vekst i sysselsettingen. Som følge av økt etterspørsel i byggenæringen og at virksomhetene ifølge bedriftsundersøkelsen er positive, antar vi at sysseltettingen vil fortsette å øke. Vi forutsetter økt etterspørsel i næringen med 4 prosent i 2017 og 2 prosent i Treforedling og grafisk produksjon Næringen hadde 206 sysselsatte bosatt i fylket i 2016 og består hovedsakelig av mindre bedrifter. Dette reflekterer større nedleggelser og omstruktureringer i bransjen. Næringen har blant annet sammenheng med folks medievaner og trenden bort fra papir og til digitale plattformer. Etter flere år med en negativ trend ble bedriftene mer positive i 2016 og trenden fortsetter i Vi forutsetter en økende sysselsettingsutvikling på 5 prosent i 2017 og én prosent i Petroleum og kjemiske produkter personer i Telemark var sysselsatt innen denne næringen i 2016 som utgjør 2,5 prosent av alle sysselsatte i fylket, en betydelig større andel enn 0,6 prosent på landsbasis. Næringen er preget av mange større bedrifter. Ifølge bedriftsundersøkelsen er en betydelig andel bedrifter positive til sysselsettingsutsiktene i Telemark, mens bedriftene fra SSBs konjunkturbarometer er forholdsvis nøytrale i 3. kvartal Vi forutsetter en stabil sysselsetting i 2017 og Annen industriproduksjon 727 personer i Telemark var sysselsatt innen denne næringen i 2016, som utgjør 0,9 prosent av alle sysselsatte i fylket. Virksomheter innenfor næringen varierer og inkluderer f.eks. glass, gips, og ortopedi-relatert industri. Siden 2015 har det vært en moderat økning av antall sysselsatte i næringen og på samme måte som i 2016 forventer bedriftene økt sysselsetting. Vi forutsetter økning i sysselsettingen på én prosent i 2017 og 0,5 prosent i Produksjon av metallvarer personer i Telemark var sysselsatt innen denne næringen i 2016 som utgjør 1,7 prosent av alle sysselsatte i fylket. Næringen har hatt en liten økning i sysselsetting siden Samtidig er 33 prosent av bedriftene i bedriftsundersøkelsen 2017 positive. Vi forutsetter økning på 2,5 prosent i 2017 og 1,5 prosent i

8 Produksjon av maskiner og utstyr Næringen sysselsatte 2048 personer i 2017, 2,5 pst av alle bosatte i fylket. Innenfor næringen finnes flere virksomheter som leverer til oljeinstallasjoner. Sysselsettingsutviklingen har variert de siste årene, og hadde en nedgang på over 100 personer fra 2015 til En del virksomheter har vært rammet av reduserte petroleumsinvesteringene, deriblant virksomheter som opplever at tilbudte kontrakter settes på vent. Samtidig rapporterer bedriftene i årets bedriftsundersøkelse at de forventer en økning i sysselsettingen. Vi forutsetter en økning i sysselsettingen med én prosent i 2017 og Produksjon av elektriske og optiske produkter personer i Telemark var sysselsatt innen denne næringen i 2016 og som utgjør 1,3 pst av alle sysselsatte i fylket. Næringen har hatt en tilnærmet stabil situasjon fra 2015 til 2016 i Telemark men en nedgang på ca personer på landsbasis. I bedriftsundersøkelsen 2017 var dette utvilsomt den mest positive næringen i fylket. Ingen av bedriftene forventet nedgang i sysselsettingen og hele 43 prosent forventet en økning. På landsbasis er også denne næringen svært positiv, dog noe mindre enn i Telemark. Vi forutsetter en positiv sysselsettingsutvikling på 3 prosent i 2016 og 2 prosent i Elektrisitet, vann og renovasjon Næringen sysselsatte personer i 2017, 1,9 prosent av alle sysselsatte i fylket. Det har vært en tilnærmet stabil sysselsettingen de siste årene. Næringen inkluderer bl.a. vann- og kraftforsyning, avfallshåndtering og miljørensing. Ifølge bedriftsundersøkelsen forventer majoriteten av virksomhetene en stabil situasjon fremover. Vi forutsetter en uendret sysselsetting i både 2017 og Bygge- og anleggsvirksomhet personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 9,9 prosent av alle sysselsatte i fylket. I antall har næringen den største sysselsettingsveksten i fylket. I bedriftsundersøkelsen forventer en 22 prosent av bedriftene økt sysselsetting. Ifølge SSB sine AKU tall er det på landsbasis i 3. kvartal flere sysselsatte i denne næringen enn for et år siden. I Telemark er det er fortsatt stor aktivitet i forbindelse med bygging av vei og bane i Porsgrunn samt store vegprosjekter i Midt- og Vest Telemark. Vi forutsetter en positiv sysselsettingsutvikling på 3 prosent i 2017 og 2 prosent i Varehandel, motorvognreparasjoner mm personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 13,6 prosent av alle sysselsatte i fylket. Næringen er den nest største i fylket. Virksomheter inkluderer dagligvare- og klesbutikker, apoteker, bilutsalg og bilverksteder. Næringen er følgelig i stor grad drevet av privat konsum. Sysselsettingen har hatt en svak reduksjon de siste årene i Telemark likedan som nasjonale tall. 8

9 I 2017 har vi sett en stor økning i antall store kjedebutikk etableringer i Telemark. Den siste års bedriftsundersøkelse forventer 71 prosent av bedriftene en uendret situasjon. I deler av bransjen kompenseres økt etterspørsel etter varer, med automatisering og nettsalg, som utgjør gradvis en større andel. Vi forutsetter en negativ sysselsetting på én prosent i 2017 og 0,5 prosent i Transport og lagring Næringen sysselsatte personer i 2016 bosatt i Telemark, 4,3 pst av alle sysselsatte i fylket. Under næringen sorterer blant annet distribusjons- og busselskaper. Det har vært en nedgang i sysselsettingen de tre siste årene og 17 prosent av bedriftene i bedriftsundersøkelsen forventer en nedgang i sysselsettingen. Samtidig taler mer og større bredde i netthandel for økt aktivitet. Selskaper i næringen har også leveranser til anlegg- og industrivirksomhet. Vi forutsetter en nedgang i sysselsetting på 2 prosent i 2017 og 0,5 prosent i Overnattings- og serveringsvirksomhet personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 2,9 prosent av alle sysselsatte i fylket. Større virksomheter inkluderer hoteller og restauranter. Næringen har i stort hatt en positiv sysselsettingsutvikling de siste seks årene. Økningen har stort sett kommet innenfor serveringsvirksomhet, hvor 71 prosent av de ansatte i næringen befinner seg. Dette er igjen knyttet til blant annet generell kjøpekraft og turisme. 19 prosent av bedriftene i bedriftsundersøkelsen forventer økt sysselsetting. Vi forutsetter en positiv sysselsettingsvekst på 2 prosent i 2017 og én prosent i Informasjon og kommunikasjon personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 1,8 prosent av alle sysselsatte i fylket. Virksomheter i bransjen inkluderer hardware og softwareutviklere, men også aviser og forlag. Næringen har siden 2015 hatt en tilnærmet stabil situasjon i antall ansatte, men er blant de mest positive i bedriftsundersøkelsene. I bedriftsundersøkelsen 2017 indikerer 38 prosent av virksomhetene at de forventer økt sysselsetting. Vi forutsetter en sysselsettingsvekst på 1,5 prosent i 2017 og 0,5 prosent i Finansierings- og forsikringsvirksomhet 791 personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 1 prosent av alle sysselsatte i fylket. De siste fem årene har det vært en jevn nedgang i antall ansatte i Telemark, trolig hovedsakelig som konsekvens av kunders overgang fra skranke til digitale plattformer. Til forskjell fra nasjonalt nivå hvor det har vært en økning på ansatte i næringen fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017, ifølge 9

10 AKU tall. En nettoandel på 5 prosent av bedriftene i Telemark forventer ifølge bedriftsundersøkelsen økning i sysselsettingen. Vi forutsetter en negativ sysselsettingsutvikling på én prosent i 2017 og Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 9 prosent av alle sysselsatte i fylket. Næringen består av ulike virksomheter, bl.a. regnskaps- og bemanningsbyråer, arkitekter og rengjøringstjenester, men også kommunale tjenester knyttet til drift og vedlikehold av bygningsmasse sorterer innunder næringen. Næringen har hatt en positiv sysselsettingsutviklingen fra 2015 til 2016 og en større nettoandel på 24 prosent av bedriftene forventer ifølge bedriftsundersøkelsen økt sysselsetting. Vi forutsetter en stabil sysselsetting i både 2017 og Offentlig forvaltning personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 5,6 prosent av alle sysselsatte i fylket. Virksomheter i kategorien inkluderer bl.a. kommuner, Politiet, Fylkesmannen, Skatt Sør og fengsel. Antall sysselsatte i næringen har vokst med 2 prosent fra 2015 til Avhengig av etat fremkommer det ulike signal om den forventede sysselsettingsutviklingen. Bedriftene i næringen oppgir en stabil forventning. Vi tolker dette som at sysselsettingsutviklingen kan bli noe svakere fremover. Vi forutsetter en positiv sysselsettingsvekst på 0,2 prosent både i 2017 og Undervisning personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 8,2 prosent av alle sysselsatte i fylket. Større virksomheter inkluderer videregående skoler og høgskolen. I likhet med i landet for øvrig, har det vært en moderat økning i sysselsettingen for de fem siste årene. I bedriftsundersøkelsen i 2017 er det en netto forventning om svak nedgang i sysselsettingen på -3 prosent. Vi forutsetter en svak negativ sysselsettingsutvikling på 0,2 pst i både 2017 og en stabil situasjon i Helse- og sosialtjeneste Helse- og sosialtjenesten er næringen med flest sysselsatte personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør 23,2 prosent av alle sysselsatte i fylket. De største aktørene inkluderer sykehus, kommunale sykehjem og hjemmetjenester. Sysselsettingen er blant annet drevet av demografiske endringer. Vi forutsetter en positiv sysselsettingsvekst på 0,3 prosent i 2017 og 0,2 prosent i

11 Personlig tjenesteyting personer med bosted i Telemark var sysselsatte i denne næringen i 2016, som utgjør én prosent av alle sysselsatte i fylket. Aktører innenfor næringen inkluderer bl.a. museer, biblioteker, vaskerier og treningssentre. Sysselsettingen har hatt en svak nedgang fra 2015 til prosent av bedriftene innen denne næringen forventer en stabil situasjon fremover. Vi forutsetter et sysselsettingsnivå på linje dagens i både 2017 og Forventet sysselsettingsutvikling Ved å summere forutsetningene for hver næring, som gjengitt i Tabell 1, får vi en samlet forventet etterspørsel i 2017 og i Dette tilsvarer en økning i etterspørselen av arbeidskraft i fylket på 0,32 prosent fra 2016 til 2017, og 0,27 prosent fra 2017 til Den forventede sysselsettingsutvikling reflekterer dermed trendene det siste året (les ledighetsutviklingen) samt arbeidsgivernes egne forventninger i følge bedriftsundersøkelsen. Næring 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri samlet Av dette: Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk prod Petroleum og kjemisk prod Prod. av annen industri Prod. av metallvarer Prod. av maskiner og utstyr Prod. av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tj Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting Uoppgitt Total Tabell 1: Forventet sysselsettingsutvikling i 2017 og

12 3 Tilbudssiden i arbeidsmarkedet 3.1 Utvikling i antall arbeidsledige Ved utgangen av oktober 2017 var det registrert arbeidssøkere ved NAV i Telemark, helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak, en nedgang på 603 personer fra året før. Det er en nedgang i alle de tre gruppene. Den største prosentvise nedgangen er blant arbeidssøkere på tiltak. 3.2 Helt ledige I oktober i år falt helt ledige med 188 personer sammenlignet med samme måned året før. Dette tilsvarer -8 prosent. Vi må tilbake til 2008 for å finne lavere ledighet i Telemark. Tallet på helt- og delvis permitterte er redusert med -62 prosent det siste året Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1: Helt ledige i Telemark 2015-oktober Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er summen av alle sysselsatte og helt ledige, og utgjør tilbudet av arbeidskraft. Hvor stor arbeidsstyrken er, avhenger av størrelsen på den yrkesaktive befolkningen (15 74 år) og hvor stor andel av den yrkesaktive befolkningen som til enhver tid er i arbeidsstyrken. Andelen av den yrkesaktive befolkningen som er i arbeidsstyrken kalles for yrkesfrekvens. I perioden 2006 til 2008 hadde Telemark en betydelig vekst i arbeidsstyrken, mens det har vært en nedgang i de påfølgende årene. Unntaket er 2012, 2014 og 2015 hvor arbeidsstyrken økte med rundt 848, 240 og 267 personer. Fra 2015 til 2016 var det en nedgang på personer. Disse årlige variasjonene har oppstått på tross av at befolkningen har økt med mellom 500 og personer hvert år Befolkning år Arbeidsstyrke Arbeidsstyrkeutvikling Yrkesfrekvens 0,679 0,677 0,677 0,662 Tabell 2: Utvikling i befolkning og arbeidsstyrke i Telemark, , SSB. 12

13 For å beregne fremtidig folkemengde i Telemark tar vi utgangspunkt i framskrivingsmodell MMMM fra SSB. Denne modellen brukes ved middels nasjonal vekst med forutsetninger om middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto innvandring. Vi antar at eventuelle endringer i arbeidsinnvandring eller tilflytting/fraflytting ikke vil gi store utslag på befolkningsutviklingen. Anslagene for befolkningen i 2018 er vist i tabell 3: Befolkning 2016 Befolkning 2017 Befolkning år år år år år år år I alt Tabell 3: Faktisk befolkning per 1. januar 2016 og 2017 og fremskrevet befolkning per 1. januar 2018, SSB. Som tidligere nevnt påvirkes arbeidsstyrken både av befolkningsendringer og endringer i yrkesfrekvens. Endringer i yrkesfrekvens kan igjen være påvirket av blant annet etterspørselen etter arbeidskraft, utdanningsfrekvens, endringer i tiltaksnivået, nivået på helserelaterte ytelser eller pensjonsalder. Tall for yrkesfrekvensen i 2016 viser totalt sett en nedgang fra fjoråret. Dette er uvanlig sammenlignet med tidligere konjunkturendringer, der man har sett at yrkesfrekvensen går opp når ledigheten er fallende. Nedgangen var størst i aldersgruppen år, men det var også stor nedgang blant personer i alderen år og år. De eneste aldersgruppene som har hatt en økning i yrkesdeltagelsen er år og år. Det er med andre ord en god del mennesker i Telemark som har trukket seg ut av arbeidsmarkedet den siste tiden. Dette kan ha sammenheng med at flere vil ta høyere utdanning eller videreutdanning, men også at man ser en økning i uføreraten blant noen av disse aldersgruppene. Telemark har en høyere andel uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet. Dette er en tendens som har vart over flere år. Tilgangen har naturlig nok vært størst blant de eldre aldersgruppene, men vi har den senere tid sett at økningen i antall unge uføre har vært høy. Fra 3. kvartal 2009 til 3. kvartal 2017 økte antall uføre under 30 år med 280 personer eller 69,8 prosent. Telemark har tradisjonelt også hatt et høyere sykefravær enn landssnittet. Fra 2. kvartal 2013 til 2. kvartal 2017 økte sykefraværet fra 5,2 til 5,5 prosent. Når det gjelder andel personer med nedsatt arbeidsevne ligger fylket også over landsgjennomsnittet. Videre har yrkesfrekvensen sammenheng med forholdene på arbeidsmarkedet, blant annet hvorvidt arbeidssøkerne møter arbeidsgivernes ulike krav. Analyser viser at det er lavere utdannelsesnivå i Telemark i forhold til landet. Situasjonen på arbeidsmarkedet er forbedret det siste året, og utsiktene er også noe bedre enn for ett år siden. Samtidig vil personer uten utdanning og/eller arbeidspraksis fortsatt ha problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet, og en del vil nok holde seg borte fra arbeidsmarkedet av den grunn. 13

14 Yrkesfrekvensen blant eldre arbeidstakere har tidligere vært konjunkturavhengig, men nyere statistikk tyder på at dette ikke gjelder i samme grad i dag. Dette kan skyldes blant annet høyere utdanningsnivå, større satsing på seniorpolitikk og endringer i de eldre sine preferanser for alderspensjonering. Det er sannsynlig at yrkesaktiviteten blant de eldste vil kunne øke noe i årene framover. I prognosen fremskrives yrkesfrekvensene for de ulike aldersgrupper. Det hersker stor usikkerhet om hvordan yrkesfrekvensene vil utvikle seg fremover. Hvis vi legger til grunn konstant yrkesfrekvens i alle aldersgrupper, vil arbeidsstyrken øke med 518 personer i 2017 og 406 personer i Årsaken er en forventet økning i befolkningen på henholdsvis 0,6 prosent og 0,5 prosent. NAV Telemark tillater yrkesfrekvensen å variere noe basert på en gjennomsnittlig prosentvis utvikling de siste to årene, korrigert i enkelte aldersgrupper. Det antas dermed at yrkesfrekvensen for 2017 og 2018 blir henholdsvis 66,0 og 65,9 prosent Befolkning år Arbeidsstyrke Arbeidsstyrkeutvikling Yrkesfrekvens 0,679 0,677 0,677 0,662 0,660 0,659 Tabell 4: Utvikling av befolkning, arbeidsstyrke og yrkesfrekvens. 3.4 Pendling I 4. kvartal 2016 var det ifølge registerdata fra SSB personer som pendlet ut av fylket, mens pendlet inn, noe som gir en netto utpendling på personer. Fra 2015 til 2016 ble netto pendling redusert med 5 prosent. Det siste året har antall innpendlere økt, mens antall utpendlere har blitt redusert. På næringsnivå fremkommer det at reduksjonen i nettopendlingen hovedsakelig har funnet sted i industrien, noe vi antar har sammenheng med bortfall av arbeidsplasser innen oljebransjen. Videre har vi opplevd en bedring av arbeidsmarkedet i Telemark, med reduksjon i arbeidsledigheten som vi har sett det siste året, sammen med en økning av utlyste stillinger. I et større bilde har det vært en økning i nettopendling fra 2009 til flere personer pendlet ut i denne perioden samtidig som 185 flere pendlet inn. Nettoutpendlingen vil i seg selv ikke påvirke arbeidsstyrken, men kan påvirke utviklingen i den registrerte ledigheten i fylket. Pendlerstatistikken gir et inntrykk av at ledigheten i Telemark de siste årene ville vært betydelig høyere dersom det ikke hadde vært arbeidsmuligheter i andre fylker og dersom flere arbeidssøkere hadde vist mindre mobilitet. I denne prognosen beregner vi i utgangspunktet ikke etterspørselen i andre fylker. Vi legger imidlertid til grunn en videre økning av etterspørselen etter arbeidskraft i Telemark og en vekst i arbeidsstyrken, faktorer som isolert sett vil minke nødvendigheten av pendling. I tillegg er det andre ulike faktorer som isolert sett kan endre pendlingen de neste årene, eksempelvis mer spesialiserte krav fra arbeidsgivere, et faktisk bedre kollektivtilbud eller antatt bedre kollektivtilbud fremover, strengere mobilitetskrav fra NAV og at flere får muligheten til å praktisere hjemmekontor med mer fleksible arbeidstider. Grunnet de store bevegelsene i pendling i Telemark fra 2009 til 2016, tar vi hensyn til netto utpendling når vi senere skal fremskrive ledighet. Dette gjør vi ved å anta at nettoutpendlingen vil øke med 260 i 2017 og 150 i Se figur 2. 14

15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17 okt.17 NAV TELEMARK Det må understrekes at en fremskriving utført på denne måten bringer et betydelig usikkerhetsmoment inn i prognosen. Det er imidlertid heftet stor usikkerhet også til andre metoder eller til det å holde nettoutpendlingen konstant. 4 Tilpasningen på arbeidsmarkedet 4.1 Stramheten i arbeidsmarkedet Ved å se etterspørselen i sammenheng med tilbudet, får vi gode indikasjoner på eventuelle trender i arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedets stramhet er en indikator på hvor lett eller vanskelig det er for den enkelte arbeidssøker å finne nytt arbeide, samtidig som den sier noe om arbeidsgiveres rekrutteringsmuligheter. Vi tar tilgangen arbeidssøkere i antall av tilgangen stillinger. En høyere tall angir flere arbeidssøkere per stilling. Eksempelvis vil en stramhet på tre bety at det er tre arbeidssøkere per stillingen. I Figur 3 viser vi stramheten i arbeidsmarkedet i Telemark de siste to år. Siden januar i år har vi sett en i Telemark, med unntak av sommermånedene hvor det vanligvis er få utlyste stillinger. Arbeidsmarkedet er altså mindre stramt i Telemark i 2017 enn de to siste årene Figur 2: Nettopendling 0 Figur 3: Stramhet i Telemark oktober 2015 til oktober Innen de fleste bransjer har det vært en lavere stramhet de siste to årene. Bygg og anlegg har hatt en særlig stod nedgang, slik at det nå er få arbeidssøkere per stilling. Dette bildet kjenner vi igjen fra Bedriftsundersøkelsen 2017 hvor bedriftene oppgir at tømrere er yrkesgruppen som er vanskeligst å rekruttere. Industriarbeid som i desember 2016 hadde 83 arbeidsledige per utlyste stilling er nå nede på tre ledige per utlyste stilling. 15

16 De tre bransjene hvor markedet markant har blitt strammere er barne- og ungdomsarbeider hvor det er 6 ledige per utlyste stilling, kontorarbeid med 11 ledige per utlyste stilling samt jordbruk, skogbruk og fiske med 34 ledige per utlyste stilling. 4.2 Rekrutteringsproblemer Resultatene fra Bedriftsundersøkelsen 2017 tyder på at virksomhetene i Telemark har mindre rekrutteringsproblemer enn før og mindre rekrutteringsproblemer enn i landet for øvrig. I 2017 svarte 7 prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer, mot 8 prosent i Størst rekrutteringsutfordringer er det innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet med 15 prosent samt bygge- og anleggsvirksomhet og produksjon av metallvarer med begge 10 prosent. Ved hjelp av bedriftsundersøkelsen estimeres mangelen på arbeidskraft i fylket som følge av rekrutteringsproblemer. I 2017 beregnes det at det kunne vært 850 flere sysselsatte dersom virksomheter i fylket ikke hadde hatt rekrutteringsproblemer. Den største mangelen finnes innenfor yrkene tømrer/snekker, sykepleier, helsefagarbeider og legespesialister. 4.3 Flaskehalsproblemer Flaskehalsproblemer oppstår når rekrutteringsproblemer i én yrkesgruppe fører til mindre etterspørsel for en annen yrkesgruppe. Tidligere har ingeniører, kokker og yrker innen helsevesenet blitt trukket frem i forbindelse med flaskehalsproblemer i Telemark. Innenfor helsesektoren kan mangel på legespesialister føre til problemer, men helsevesenet i fylket rekrutterer ofte fra utlandet. Det er i tillegg til dels vanskelig å rekruttere andre yrker innen helsevesenet, og mangel på spesialsykepleiere eller andre spesialister kan by på problemer. Etterspørselen etter ingeniører har nå tatt seg noe opp i fylket og betydelig færre ingeniører har meldt seg ledige. Isolert sett vil en slik utvikling kunne skape flaskehalsproblemer for tilknyttet eksempelvis industriarbeidere. Det er imidlertid uklart hvor stort problemet er og har vært, og uklart om dette vil påvirke sysselsettingssituasjonen nevneverdig. 5 Prognose over registrert ledighet 5.1 Tiltaksnivå Arbeidssøkerne hos NAV består av helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak. I denne analysen beregner vi primært antall helt ledige. Dette er et tall som imidlertid kan variere på bakgrunn av volumet på arbeidsmarkedstiltakene, som både er et resultat av behov og antall plasser som tildeles fylkene av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Disse er arbeidssøkere og vil med det telle med i arbeidsstyrken. Det må derfor korrigeres for endringer i tiltaksnivået ved fremskrivningen av antall helt ledige. Vi forventer at det i gjennomsnitt for hele 2017 blir 576 tiltaksplasser; 104 færre enn for I statsbudsjett for 2018 er det foreslått færre tiltaksplasser for arbeidssøkere. For Telemarks del forventer vi at det blir i gjennomsnitt 452 tiltaksplasser i 2018; 124 færre enn foreløpig gjennomsnitt tiltaksplasser i Prognose over registrert ledighet Prognosen over registrert ledighet tar utgangspunkt i en såkalt balanselikning for arbeidsmarkedet; Arbeidsstyrken = Etterspørsel + Nettoutpendling + Tiltaksnivå + Helt ledige 16

17 Endringene i alle verdier med unntak av ledigheten har vi allerede beregnet over for årene 2017 og Vi beregner en økning i arbeidsstyrken på henholdsvis 208 og 292 personer; en økning i etterspørselen på henholdsvis 256 og 219 personer, en økning i nettopendling på 260 og 150 personer per år, samt en endring i tiltaksnivået på 104 og 124 personer. Vi antar at ledigheten øker med en person dersom tiltaksnivået reduseres med to, derfor trekkes det -52 og -62 fra i 2017 og = = Vi antar at gjennomsnittlig antall helt ledige i 2018 blir 2438 personer, noe lavere enn prognosen for Vi antar dermed at nedgangen i antall tiltaksplasser i 2018 vil gjøre den registrerte ledigheten høyere enn den ellers ville vært. På bakgrunn av disse tallene forventer vi at andelen ledige vil gå ned fra 2,9 prosent til 2,8 prosent av arbeidsstyrken fra 2017 til Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Faktisk/ forventet gj.snitt Tabell 5: Registrert og forventet antall helt ledige i prognoseperioden (skravert). Prognosen er korrigert noe i forhold til balanseligningen. Det er ikke beregnet sannsynlighetsfordeling på prognosen, men vi understreker igjen at det hersker stor usikkerhet rundt flere faktorer. 17