Årsplan 2011 / 2012 Svanviken barnehage

Årsplan 2011 / 2012 Svanviken barnehage 1910 2011 101 ÅR Visjon: Barnet i fokus. Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnekonvensjonen 1

INNHOLDSFORTEGNELSE: Omslag.side 1 Innholdsfortegnelse.side 2 Forord..side 3 Om Eide kommune side 4 Om Svanviken barnehage.side 4 Om Lov om barnehager..side 5 Om Rammeplan for barnehager.side 5 Barnehagens verdigrunnlag...side 7 Reggio Emilia- filosofien..side 10 Satsingsområder side 12 Faste aktiviteter..side 13 Overgang barnehage / skole.side 15 Rosaruss.side 16 Tradisjoner.side 17 Dagsrytme side 17 Rutinesituasjoner.side 18 2

Forord. Barnehagen er gjennom lov om barnehager pålagt å utarbeide årsplan for driften. For å sikre foreldre reell medvirkning, skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanenes funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier og politikere, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Årsplanen bygges på Rammeplanen for barnehager, kommunens eventuelle retningslinjer for lokal tilpasning av planen. Årsplanen skal ikke være mer detaljert enn at den kan tilpasses den enkelte barnegruppe, Årsplanen ble fastsatt av samarbeidsutvalget den 07.11.2011. Barndom kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, den skal få ta sin tid. Småforskerne i gang! Her har vi funnet noe interessant.. 3

Eide kommune. Eide kommune har i dag 4 kommunale barnehager, 13 avdelinger. Beliggenhet: Svanviken, Eide sentrum, Lyngstad og Vevang. Barnehagene gir tilbud på dagtid i alderen 0 6 år. Barnehagene drives etter bestemmelser etter Lov om barnehager med tilhørende forskrifter. Barnehagenes lokaler, uteområde og lekeplass er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om lekeplassutstyr. Barnhageopptaket er samordnet. I 2009 trådde retten til barnehageplass i kraft. Behandlingen av barnehagesøknadene følger bestemmelsene i forvaltningsloven og foresatte har anledning til å klage dersom det er gjort en forvaltningsfeil. Tildelt plass kan beholdes fram til barnet kommer i skolepliktig alder. Barnehagene har opplysningsplikt til barneverntjenesten i de saker der det anses nødvendig. Alle ansatte som arbeider i barnehagene er underlagt taushetsplikt. Mer informasjon er å finne på Eide kommune sine nettsider, www.eide.kommune.no Eide servicekontor finner du i 1. etg. på Eide rådhus. Svanviken barnehage Svanviken barnehage er en 4-avdelings kommunal barnehage. Den første barnehagen holdt til i snekkerverkstedet og i 1977 ble nåværende bygg reist. Den ble utvida fra 2 til 3 avdelinger i 2005. I tillegg driver vi en midlertidig avdeling på Furuly. Til sammen 4 avdelinger p.t. Vi har åpningstid fra kl. 07.00 til 16.30. Det er åpent alle virkedager, unntatt jul og nyttårsaften, i romjula, onsdag i påskeuka og 5 planleggingsdager. Vi har barn i aldersgruppen 0 6 år på 3 avdelinger og høsten 2010 åpnet vi småbarnsavdeling på Rødstua for barn mellom 0 3 år. Organiseringene blir fortløpende vurdert. Området rundt barnehagen er unikt, både innenfor og utenfor gjerdet. Svanviken er et stille område med muligheter for ekskursjoner, naturopplevelser, turer og pedagogiske opplegg i nærmiljøet. Området har også en særegen historie og barna har i alle år vært nysgjerrige på den. Den 16.6.2011 ble det vedtatt i Eide kommunestyre at: Det skal bygges et tilbygg til Svanviken barnehage som skal være på størrelse med en avdeling med fleksibelt areal nok til å øke antallet barn og personale med behov. Det nye bygget skal stå ferdig den 15. september 2012 og vil erstatte avdeling Furuly, og i tillegg gi 5 nye barnehageplasser. 4

Lov om barnehager. Stortinget har i barnehageloven gitt barnehagene et omfattende samfunnsmandat. Samfunnsmandatet er særlig uttrykt i formålsparagrafen, og fra august 2010 trådde den nye formålsparagrafen i kraft. Den nye formålsparagrafen vektlegger verdier som er samlende i et samfunn som preges av kulturelt og religiøst mangfold. Den sier også hva barn skal få oppleve og lære i barnehagen og stiller krav til barnehagens møte med barna. Begrepet oppdragelse er erstattet med danning, som er et videre begrep. Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og som foregår hele livet. Rammeplan for barnehager. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Rammeplana setter fokus på barns rett til medvirkning. Vi vil arbeide bevisst for at barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen beskriver 7 fagområder som er sentrale for opplevelse, utforsking og læring. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærområdet. Når personalet har en tydelig hensikt med det de tilbyr barna, gir prosjektarbeid en unik mulighet til å arbeide systematisk med alle Rammeplanens fagområder. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Det vil si: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. I alle aktiviteter og hverdagssituasjoner foregår det kommunikasjon og språklig aktivitet. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, regler og sanger. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske aktiviteter, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og 5

Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Naturen gir rom for mangfold og opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barnets identitet bygges og utvikles i samspill med menneskene det møter samt det fysiske miljøet som omgir dem. Nærmiljøet er i hovedsak der barnet bor, men barnehagen og miljøet rundt barnehagen kan også regnes som barnets nærmiljø som er med å prege barnets identitetsbygging. Aktiv og bevisst bruk av nærmiljøet og samfunnets institusjoner, fører til at barn er i bevegelse, og de blir i tillegg kjent med sitt eget nærområde. Gjennom medvirkning i å skape sin egen barnehagedag får barnet erfaring med en av samfunnets grunnleggende pilarer: demokratiet. I saker hvor det er mulig, får barnet si sin mening og delta i avgjørelser med utgangspunkt i et demokratisk tankesett. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. 6

Barnehagens verdigrunnlag: Å ha ansvar for barns oppvekst betyr å formidle verdier, hver dag. Empati Læring Lek Omsorg Sosialisering -Empati. Empati er medfødt, men må stimuleres for å utvikles. For å kunne utøve empati må en bli kjent med egne følelser, verdier og refleksjoner. Det er evne til innlevelse, medfølelse, sanse den andre og å kunne se den andre fra den andres synsvinkel, normer, vurderinger og oppfatninger. For å utøve empatisk kommunikasjon må vi selv vike plassen og gi den andre hovedrollen. Vi må ta del i andres virkelighet og stimulere til fortellingen denne har istedenfor å spørre og belære. De barn som opplever empatiske foreldre / personale får et godt grunnlag for utvikling av empati. Dette legger også grunnlaget for mestring. Ingen av oss er i stand til å leve oss inn i andres menneskers smerte med mindre vi er i stand til å være i kontakt med våre egne følelser. Vennskap. 7

-Læring: Med rammeplanen har læringsbegrepet kommet sterkere inn i barnehagene. Barn lærer av aktiviteter de opplever og erfarer. Læring foregår i alt samspill, både med andre mennesker og med miljøet. For barn er læring knyttet opp mot lek. Barn lærer av alt de opplever og erfarer. Læring foregår i alt samspill, både med andre mennesker og med miljøet. Gjennom å bruke alle våre sanser ønsker vi å bli trygge på oss selv i samspill med andre ved å dele felles opplevelser. -Lek: Gjennom leken skal barna få muligheter til utforskning og læring. Barnas vennskap og medvirkning vektlegges. Leken er gjennomgående gjennom hele barnehagetiden, og den har størst plass i barnehagedagen. Leken er barnas undring og forskning og bearbeides av virkeligheten. Personalet skal være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Vi jobber mot å utvikle et godt samspill mellom barna. Leken er barnas viktigste uttrykksform. Leken fremmer utvikling på alle områder. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø. Barnehagehverdagen skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser og leken bør romme mye latter, glede og humor. Gjennom leken får barna prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelser og utvikle tanker. I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Vi bør gi barn tilgang til et bredt spekter av materiale som stimulerer til lek og utforsking, som et grunnlag for læring.. Det er i det sosiale samspillet med andre barn, at barna møter de største utfordringene. Her handler det om å gi og ta, samt å inngå kompromiss og finne felles løsninger. Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. Å leke er et mål i seg selv! 8

-Omsorg. Personalet skal handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Praktisk hjelp, trøst, oppmuntring og beskyttelse fra de voksnes side forteller det enkelte barn at de voksne ser det og er oppmerksomt til stede. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. -Sosialisering. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barnehagens oppdragelse har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse er viktig for å oppleve trygghet og forutsigbarhet. Foreldrenes og personalets rolle er å være gode rollemodeller og å vise vei. 9

Reggio Emilia filosofien: Målsetting: Å legge til rette for at barna skal få medvirke i sin egen hverdag. Pedagoger som jobber etter denne filosofien har et syn på barn, kunnskap og læring som tar utgangspunkt i barnas erfaringer, tanker og teorier, men samtidig utvikler de sine egne teorier. Kommunikasjon er et viktig nøkkelord i denne måten å jobbe på. Vi jobber ut fra Lyttende pedagogikk, som i korte trekk handler om å være oppriktig nysgjerrige på og lyttende til det barn tenker og gjør i hverdagen. Ved å ta utgangspunkt i barnas uttrykk, kan vi hjelpe dem videre i deres utforskning og nysgjerrighet. Barn undrer seg og filosoferer rundt det meste og når de bare får tid nok, finner de ofte gode svar og løsninger selv. DET ER VIKTIG Å IKKE GI BARNA SVARENE FØR DE HAR SPURT. Ved å kunne oppleve med alle sine sanser må det legges til rette for å kunne fordype seg i opplevelsene. Dette innebærer å være nysgjerrig, utforske og å få informasjon. De tre pedagoger: Barnet, den voksne og det fysiske rom er en viktig del av denne filosofien: 1. Barnet. Barn tilegner seg kunnskap, ferdighet og verdier gjennom lek. Det er viktig at barn får bearbeide inntrykk og opplevelser de har hatt. Dette kan gjøres gjennom samtaler, tegninger, drama, musikk osv. På denne måten kan barna få anledning til å tenke nytt omkring noe de allerede vet noe om. Barnet lærer, ved å forstå. Barnet har ressurser, og kan skape sin egen kunnskap. De forstår best ved å få gjøre ting selv og har et medfødt behov vor å lære å utvikle seg. Småforskerne undrer seg over hva de ser og finner. 10

2. Den voksne. Den voksne skal støtte og oppmuntre barna til selv å forske ut av ting. Vi skal også være gode samtalepartnere for barna. Barna trenger voksne som har evne til å lytte og være opptatt av barna. Voksne som kan tilrettelegge og stimulere slik at barna hele tiden tilegner seg ny kunnskap. Barna skal møte voksne som gir omsorg, som har tid og som vil være medforskende. 2. Det fysiske rom. Rommene vi ferdes i påvirker oss. Vårt mål er at rommene skal vise hva vi er opptatt av. Det kan gjøres for eksempel med dokumentasjoner og lignende. Det som henges på veggene og skal stilles ut er med på å utvikle sanseutviklingen. Rommene skal innby til lek, forskning og skapende aktiviteter. Materiale som barna trenger skal være lett tilgjengelige og oversiktlig plassert. Rommet skal forandre seg i takt med det som foregår på avdelingen. Dokumentasjon er vesentlig i Reggio Emilia-filosofien. Det er den voksnes oppgave å synliggjøre barnas hverdag gjennom observasjoner og dokumentasjoner. Dokumentasjonen skal gi et helhetlig inntrykk, være innbydende og pirre nysgjerrigheten. Dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis. Dokumentasjonene synliggjøres gjennom bruk av foto, notater av hva barna sier og egne refleksjoner og utstillinger av barnas ulike uttrykksformer. Vi tror Reggio Emilia filosofien kan tilføre oss verdifulle synspunkter på hva en kan oppnå ved å fordype seg i et tema. Det betyr at vi bruker tid og utnytter de muligheter som ligger i barnehagens nærmiljø og lokalkultur. Vi mener dette gir inspirasjon til alternative arbeidsmåter som forming, musikk, drama og bevegelse barnet synliggjør sine sanser. 11

Satsingsområder: Språk: Mål: Å stimulere og tilrettelegge for barns språkutvikling. Barna skal bli tilbudt et miljø som er tilrettelagt for språkstimulering. De får utviklet språket gjennom bl.a. ny barnelitteratur, høytlesning, tekstskaping, bilder, benevning, samtaler, lytting, fortellinger, sang, drama, rim og regler. Som hjelpemiddel til å styrke barnas språkutvikling og stimulere deres språklige bevissthet, vil vi bl.a. bruke Snakkepakken, Språksprell og Steg for steg. Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Gjennom språket kommer barn inn i fellesskap med andre mennesker og lærer om verden og seg selv. (Fra Snakkepakken.) Observerer vi at noen har spesielle utfordringer i forhold til sin språklige utvikling, arbeider vi i språkgrupper ut fra det enkelte barns behov. Snakkepakken: gir økt fokus og bevissthet omkring språk og hva det er fornuftig å legge vekt på i språkstimuleringen. En får mange ideer til hvordan grunnleggende grammatikk og matematikk, rim, former, motsetninger, rekkefølger, mønstre, dobbeltord, overbegrep med mer kan gjøres lystbetont og lekes inn. Språksprell: er et pedagogisk opplegg som stimulerer barns språklige bevissthet. Det inneholder øvelser i lytting, rim og regler, stavelsesdeling og forlydanalyse. Det har vist seg at slik systematisk og strukturert lek med språket kan gi gode resultater med forebygging av lese- og skrivevansker. Steg for steg: har som mål å gi barn mulighet til å lære å trene på viktige og nyttige sosiale ferdigheter og øke sin sosiale kompetanse. 12

Faste aktiviteter. Turer. Barnehagen ligger i et naturskjønt område med mye flott natur på alle kanter. Vi har lett tilgang til både skogen og stranda. Alle avdelingene i barnehagen har en turdag i uka. Turmålet, som oftest er i nærmiljøet, blir avklart sammen med barna. På tur får barna utviklet motoriske ferdigheter, de får ivaretatt helse og livskvalitet. Gjennom sanseinntrykk og bevegelse skaffer de seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Ut på tur! Her undres det over livet i maurtua. 13

Måltider kosthold. Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Dens arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og forskrift for miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Vi legger til rette for to faste måltider hver dag. Det blir satt av god tid slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. Vi legger til rette for frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme. De voksne tar aktivt del i måltidet sammen med barna. Vi legger til rette for et fungerende og trivelig spisemiljø. Vi sørger for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilbederedning av mat. Vi ivaretar måltidets pedagogiske funksjon. Vi tilbyr variert mat med varierte smaksopplevelser. Drikke til måltidene er melk eller vann. Vann er tørstedrikk mellom måltidene. De fleste markeringer og feiringer gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. Buffet i dag! Måltid i gapahuken. 14

OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kap.5.1. Rammeplan for barnehagens innhold: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. Det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. I Eide arbeides det nå med å utarbeide en egen plan / prosedyre for overgangen barnehage / skole. Den skal alle barnehager og skoler i Eide følge. Vi vil følge styringshjulet som vil bli utarbeidet høsten 2011 og det videre planarbeidet framover. Samtykkeerklæringer vil være obligatoriske i forkant av all overføring av informasjon om barnet til skolen. Styringshjulet vil sikre at barna blir kjent med barn fra andre barnehager som skal begynne samtidig med dem på skolen, og det vil bli faste treffpunkt med skole og sfo for å gjøre overgangen så trygg og god som mulig. Vi satser på tett samarbeid med foreldre /foresatte i arbeidet rundt overgang barnehage / skole. Vi organiserer overgangsmøter med skolen der foresatte er invitert til å være med. Barnehagen har faste lesegrupper, og skolegrupper for 5-åringene en gang pr. uke. Forskning viser at daglig høytlesning til barna øker deres passive ordforråd mest. Samtidig bidrar det til forebygging av lese- og skrivevansker. 5-åringene på skolebesøk på Eide barneskole våren 2011. 15

Rosaruss: Russetur 2011, på Kvernes museum. Våren 2012 kan rosarussen feire 20-årsjubileum i Svanviken barnehage. Gjennom disse årene har vi gode og positive erfaringer med russefeiringen. Tema som barna er opptatt av blir samlet i en russeavis som de selger til inntekt til Redd Barna. I adventstiden samler alle barna i barnehagen inn penger til Redd Barna. Til gjengjeld får vi pedagogisk materiale med fokus på prosjekter de er inne i. Redd Barna driver bl.a. Pennat-skoler rundt om i verden. De ansetter lærere som kan undervise arbeidende barn på markedsplasser og lignende. Slik er vi med å bekjempe fattigdom og gir barn muligheter de ellers ikke ville fått. Tema for avisa behøver ikke ha sammenheng med Redd Barna, men vi poengterer at vi selger avisa til inntekt til Pennat-skolene. Russetiden avsluttes med en russetur. -Tema for avisa: Avisa blir en dokumentasjon på det arbeidet vi har gjort i tiden som Rosaruss. Tema blir bestemt i samråd med barna, - barns medvirkning. Mål: Vise solidaritet med barn som ikke har det så godt som vi. Lage avis samarbeid, læring, språk/ kommunikasjon, samfunnsengasjement, etikk, kreativitet. Ha det morsomt sammen bli godt kjent før skolestart. 16

TRADISJONER HVA Adventstid med innsamling til Redd barna Luciamarkering Nissefest med nissegraut Skidag Fastelavn NÅR Desember 13. desember(eller nærmeste hverdag) I desember, før juleferien Når det er snø, i løpet av januar mars Februar Karneval Februar Påskefrokost for barna Mandag og tirsdag i påskeuka 17. mai Markeres i barnehagen 16. mai (eller nærmeste hverdag) Sommerfest Juni/juli DAGSRYTME avdelinger 3-6 år: TID: Kl. 07.00 07.15 Kl. 07.15 10.00 Kl. 10.00 Kl. 10.45 Kl. 11.30 13.30 Kl. 13.30 Kl. 14.20 14.50 Kl. 14.50 Kl. 16.30 INNHOLD: Barnehagen åpner på basen. Frilek / aktiviteter / frokost for de som ønsker det. Temaarbeid Måltid. Påkledning etter måltidet. Utetid Vi går inn. Måltid. Hvilestund Frilek / aktiviteter. Utetid vår, sommer og høst. Barnehagen stenger. Alle barna skal være hentet. DAGSRYTME avdeling 0 3 år: TID: INNHOLD: Kl. 07.00 07.15 Barnehagen åpner på basen. Kl. 08.30 Frokost, frilek. Kl. 09.45 Påkledning, utetid Kl. 10.45 Vi går inn, bleieskift / håndvask Kl. 11.00 Smøremåltid eller varmt måltid Kl. 11.30 Bleieskift, hviletid Kl. 14.00 Matpakke, frukt, bleieskift Kl. 14.30 16.30 Frilek, henting Kl. 16.30 Barnehagen stenger. Alle barna skal være hentet. Det kan være endringer i dagsrytmen. 17

Noen situasjoner gjentar seg hver dag til cirka faste tider, f.eks måltidene, avog påkledning, rydding osv. Rutinesituasjonene er med å skape: Trygghet, fordi de kjente gjentagelsene gjør sitt til at barna vet hva en barnehagedag inneholder. Vaner, håndvask før maten, etter toalettbesøk, rydde etter lek.. Selvstendighet, ved at barnet får den tiden de trenger i situasjonene, for å få mulighet til å mestre selv. Tidsbegrep, ved stadig gjentagelser får barna en oppfatning av tiden, for eksempel før vi spiser, etter frokost o.s.v. Rutinesituasjonene er gode læresituasjoner for barna. Den gjensidige kontakten som oppstår mellom barn og voksne, gir situasjonen stor verdi, med mye omsorg. 18