Blåbærlia barnehage Årsplan 2013 Barn i bevegelse Gode opplevelser Livslang læring www.blaabaerlia.no
Innhold 1.0 Innledning side 2 2.0 Presentasjon av barnehagen side 2 3.0 Personalet side 2 4.0 Foreldresamarbeid side 3 5.0 Lovverk og planer side 3 6.0 Verdigrunnlag side 4 6.1. Inspirert av Reggio Emilia side 4 6.2 Refleksjon side 4 6.3 Planlegging, vurdering og dokumentasjon side 4 6.4 Barns medvirkning side 5 7.0 Prosjektarbeid side 5 8.0 Satsningsområder 2013 side 5 8.1 Sosial kompetanse side 5 8.2 Sansemotorisk aktivitet side 6 9.0 Fagområdene side 7 10.0 Overgang fra barnehage til skole side 8 11.0 Dagsrytme og hverdagsaktiviteter side 8 12.0 Merkedager og arrangementer i 2013 side 9 1
1.0 INNLEDNING Barnehageloven pålegger alle barnehager å utarbeide en årsplan. Årsplanen gir en oversikt over vårt pedagogiske arbeid, våre satsningsområder, vårt verdisyn og våre aktiviteter i løpet av året. Den er til hjelp for personalet i arbeidet med å nå våre mål samt sikre sammenheng og framdrift i vårt arbeid. Videre er den et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å påvirke barnehagens innhold. Den gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til kommunen som er tilsynsmyndighet og til øv rige interesserte. Årsplanen er godkjent av samarbeidsutvalget 10. januar 2013. Maria Holst, daglig leder 2.0 PRESENTASJON AV BLÅBÆRLIA BARNEHAGE Blåbærlia barnehage ble etablert i 1982 og holder til i øverste rekke i Knausen borettslag. Barnehagen har 18 plasser for barn i alderen 1-6 år og 4 ansatte. Per januar 2013 er det 14 barn i barnehagen hvorav 4 er under 3 år og 10 er over 3 år. Fem av barna er gutter og ni er jenter. Av disse barna er det flere søskenpar og alle barna er bosatt i nærmiljøet. Barnehagen ligger med naturskjønne omgivelser i umiddelbar nærhet. Vi benytter en lekeplass som grenser til skogen og har i tillegg andre turområder i gangavstand til barnehagen. Rett ved lekeplassen er det også en ballbinge som vi bruker innimellom samt at borettslaget har en grillhytte rett ved lekeplassen som vi kan disponere når vi ønsker. Det er flere private og kommunale barnehager i gangavstand fra vår barnehage og en barneskole ligger ett steinkast unna. Barnehagen ligger i ett område bestående av flere borettslag og ved opptak av barn prioriterer vi barn fra tre av disse borettslagene; Knausen, Rundvannet og Brattbakken. Videre er det gangavstand til matbutikk og idrettshall. Barnehagens åpningstid er fra 7.30 til 16.30. 3.0 PERSONALET Maria Holst, daglig leder (100%) Hege Hansen, pedagogisk leder (50%) Renate Ludvigsen, assistent (100%) Rune Johansen, assistent (100%) Samtlige i personalgruppa hadde erfaring fra andre barnehager før de begynte å jobbe i Blåbærlia barnehage. De har jobbet i Blåbærlia barnehage i henholdsvis 9, 6, 11 og 3 år. 2
4.0 FORELDRESAMARBEID I barnehagens formålsparagraf står det at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnets hjem. Barnehagens samarbeid med foreldre/foresatte er altså grunnleggende. Vi vil oppnå godt foreldresamarbeid gjennom: - daglig kontakt med foreldrene i hente-/bringesituasjon - hyppig informasjon til foreldrene via e-post, oppslag, bruk av whiteboard og hjemmeside - foreldrearrangement som foreldrekaffe, påskefrokost og sommeravslutning - foreldresamtaler to ganger årlig hvorav den ene er obligatorisk - foreldremøte minst en gang i året - styremøter hvor foreldrene er representert, foreldreråd og samarbeidsutvalg - årlig brukerundersøkelse 5.0 LOVVERK OG PLANER Barnehagedriften reguleres av diverse styringsdokument og barnehageloven, som blant annet tar for seg barnehagens formål og innhold, er det øverste styringsdokumentet. Rammeplanen er ett annet dokument som er fastsatt av departementet og som gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehageloven pålegger barnehagene å ha vedtekter. Vedtektene supplerer barnehageloven og dens forskrifter og er en nærmere spesifikasjon av reglene i hver enkelt barnehage. Videre har barnehagen en virksomhetsplan som er utarbeidet med utgangspunkt i rammeplanen og som er ett arbeidsredskap for å nå våre mål ove r en femårsperiode. Virksomhetsplanen er overordnet årsplanen, ett dokument som barnehageloven og rammeplanen pålegger alle barnehager å utarbeide og som sier noe om hva vår barnehage står for og skal jobbe med. I tillegg til disse styringsdokumentene så lager personalet månedsplan hver måned. Disse gir en nærmere beskrivelse av månedens innhold. Vi lager også ukeplan som går mer i detalj enn månedsplanen gjør og hvor eventuelle endringer tas med. Vi har også utarbeidet en dagsrytme som gjør at vi har faste rutiner og holdepunkter for hvordan dagen ser ut og til slutt så er det alle hverdagsaktivitetene som er en blanding mellom planlagte og spontane aktiviteter gruppevis og samlet som preger barnehagedagene. 3
6.0 VERDIGRUNNLAG 6.1 Inspirert av Reggio Emilia Reggio Emilia er en by i Italia som er kjent for sin barnehagefilosofi. Grunnleggeren var barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi som jobbet som b arnehageleder i Reggio Emilia fra 1960-tallet frem til 1990-tallet. Den grunnleggende filosofien til Reggio Emilia er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine og kompetente, nysgjerrige voksne. Det innebærer at de voksnes rolle er å legge til rette for at barna kan utforske, stille spørsmål og undre seg samt møte dem der de er. 6.2 Refleksjon Vi lar oss inspirere av Reggio Emilia-filosofien ved å lytte til barna og være deres medforskere. Dette innebærer også å reflektere sammen med barna. Refleksjon sammen med barna er like viktig som refleksjon i personalgruppa eller sammen med foreldrene. Vi skal vektlegge tid til refleksjon i hverdagen, ta oss tid til å se tilbake på ting vi har opplevd og som barna har opplevd, stille spørsmål og undre oss over spørsmål sammen med hverandre og barna. Vi skal bruke dokumentasjon som utgangspunkt for refleksjon og la dette bidra til utforskning, ny lærdom og ny tenkning. 6.3 Planlegging, vurdering og dokumentasjon Vi lar oss inspirere av Reggio Emilia-filosofien gjennom måten vi ser på planlegging, vurdering og dokumentasjon. Barnet skal være utgangspunkt for vår planlegging og deres interesser og behov skal vise oss veien videre. Barna skal aktivt delta i planleggingen og en viktig del av planleggingen blir derfor at personalet lytter til barna. Det er ikke personalet som skal stå for planleggingen alene, barnas stemmer skal bli hørt. Vurderingsarbeid er viktig for at vi skal videreutvikle barnehagetilbudet vi gir. Vi skal trekke foreldrene med i vurderingsarbeidet gjennom brukerundersøkelser, foreldresamtaler, foreldremøter og daglig kontakt og personalet skal vurdere sitt arbeid jevnlig på personalmøter og på fagdager. Også barna skal trekkes med i vurderingsarbeidet gjennom samtaler og observasjoner. Vi skal dokumentere barnas opplevelser og læringsprosesser og dokumentasjonen skal være gjenstand for videre utforskning sammen med barna. I tillegg er den gjenstand for videre planlegging og refleksjon. 4
6.4 Barns medvirkning Vi lar oss inspirere av Reggio Emilia-filosofien ved å la barna medvirke i planleggingsarbeid, vurderingsarbeid, dokumentasjonsarbeid og prosjektarbeid. Det handler om å se hvert barns interesser og evner og støtte opp om dem. Vi skal gi barna mulighet til å være med å påvirke planlegging av aktiviteter i barnehagen gjennom å ta hensyn til deres ønsker, interesser og behov. Ikke minst skal de få være delaktig på sin måte. Ikke alle har de samme interessene og behovene, men alle kan likevel delta så lenge vi lager rom for ulikhetene. Det kan være at barna gjør ulike ting i ett prosjekt eller at de voksne må bruke ulike måter for å finne og løfte frem det enkelte barns stemme. Formelle og uformelle barnesamtaler er ett av elementene vi vil bruke i arbeidet med barns medvirkning samt at den pedagogiske praksisen skal være at de voksne stiller barna spørsmål, lytter til dem og aksepterer dem som kompetente. 7.0 PROSJEKTARBEID Vi lar oss inspirere av Reggio Emilia-filosofien ved å jobbe prosjektrettet og vårt mål er at vi stadig skal øke vår kompetanse på dette området. I prosjektarbeid tar vi utgangspunkt i barnas interesser og lar barna utforske og gå i dybden på det de er interessert i og nysgjerrig på. De voksne skal undre seg sammen med barna og legge til rette for at barna tilegner seg kunnskap, får gode opplevelser og opplever glede og mestring i arbeidet med ulike prosjekt. Prosjektene kan være for små og store grupper og ha ulik varighet og vi jobber tverrfaglig i forhold til fagområdene i rammeplanen. 8.0 SATSNINGSOMRÅDER 2013 Hvert år har vi ett eller flere satsningsområder som vi jobber mer konsentrert rundt. I år er våre satsningsområder sosial kompetanse og sansemotorisk aktivitet. Satsningsområdene våre er nært knyttet til barnehagens visjon og skal bidra til at vi når våre mål i forhold til visjonen vår som er; Barn i bevegelse Gode opplevelser Livslang læring 8.1 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Det betyr blant annet å mestre mellommenneskelig samspill, ha evnen til å forstå og innrette seg etter den sosiale situasjonen man er i, kunne følge regler og beskjeder, gi uttrykk for egne meninger, ha kontroll på egne følelser og vise omsorg og respekt for andre. I arbeidet med sosial kompetanse skal vi benytte ett rammeprogram, Du og jeg og vi to, utviklet av Kari Lamer. Dette rammeprogrammet består av ett temahefte med 25 fortellinger der sentrale sosiale 5
ferdigheter formidles til alle barna samtidig. Rammeprogrammet er et konkret hjelpemiddel i de voksnes arbeid med å fremme barnas sosiale kompetanse og det skal også fremme personalets egen sosiale kompetanse og handlingsberedskap for dette arbeidet. Vårt mål er å få arbeidet med sosial kompetanse til å bli en del av barnehagens hverdagsliv. Selv om vi skal jobbe med rammeprogrammet i samlingsstunder så er det også viktig å innlemme arbeidet i hverdagslivet da sosial kompetanse er noe som læres hele tiden. Personalet skal derfor sette fokus på begrep og tema innen sosial kompetanse og bevisstgjøres sin rolle og betydning for barnas utvikling av sosial kompetanse. 8.2 Sansemotorisk aktivitet Mange tenker kanskje at hjernen er den viktigste delen av kroppen i forhold til læring. Det er for så vidt mye sant i det, men samtidig så er hjernen avhengig av kroppen for å lære. Det er en stor sammenheng mellom motorisk, sosial, emosjonell og intellektuell utvikling og dette gjør at motorisk stimulering og mestring har betydning for barns totale utvikling og læring. Hos oss vil vi legge ett godt grunnlag for god helse hos barna, både fysisk og psykisk. Dette vil vi gjøre blant annet gjennom sansemotorisk aktivitet som skal være vårt andre satsningsområde i 2013. Sansemotorikk handler om samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet. Dette samspillet er viktig da vi bruker sansene for å utføre bevegelser og vi bruker bevegelse for å kunne sanse. Gjennom sansemotorisk aktivitet vil vi: - at barna skal bli kjent med sansene sine - at barna skal bli kjent med egen kropp og egen kroppslig mestring og begrensning - at barna skal oppleve utvikling, trivsel og få god selvfølelse og selvtillit - forebygge lese- og skrivevansker Vi vil jobbe med sansemotorisk utvikling gjennom blant annet: - hinder og balanseløyper - vannlek - yoga - turer i skog og ulendt terreng - aktiv bruk av gymsal - dans og dramalek - musikk og rytmer - ulike leker som involverer sansene og bevegelse 6
9.0 FAGOMRÅDENE Antall, rom og form Utforske og leke med tall, former, størrelser, mengder, mønster Matematiske begrep Sortere T elle Spill Sanger, rim, eventyr med tall Nærmiljø og samfunn T urer i nærmiljøet Samarbeid med andre barnehager T ur til vitensenteret, bibliotek o.l Brannvern Skolebesøk Barns medvirkning i hverdagen Kommunikasjon, språk og tekst Eventyr, rim, regler, sang/musikk Snakkepakken Lage egne fortellinger Bøker, spill Lek med lyder, ord og bokstaver Rytmetrening Bli kjent med skriftspråket Samtale og kommunisere SYV FAGOMRÅDER Barnehagens områder for læring er delt inn i syv fagområder for å sikre et variert og allsidig innhold. Disse vil ofte overlappe hverandre og må ses i nær sammenheng med hverandre. Her er en kort oppsummering av hva vi vil jobbe med organisert og i hverdagen: Kropp, bevegelse og helse Fysisk mestring/variert aktivitet 5 om dagen barnehage (kosthold) Bruk av gymsal Vektlegge sansemotorisk aktivitet Sang- og bevegelsesleker Dramalek Hygienerutiner som vask av hender Kunst, kultur og kreativitet Musikk og dans Bruke ulike typer materiell Bruke ulike redskaper Lek med farger Dramaaktiviteter Musikk og sang Etikk, religion og filosofi Sosial kompetanse Markere høytider Refleksjon og undring Ulike kulturer Normer, verdier Respekt for hverandre Natur, miljø og teknikk T urer i nærmiljøet Lære å sortere søppel T a vare på naturen Kunnskap om årstider Kunnskap om dyr 7
10.0 OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Det å begynne på skolen er en stor overgang for barnehagebarna og de skal derfor forberedes til skolestart. Selv om både barnehage og skole er institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring, så er det mye ulikt i barnehage og skole. Vi skal bidra til at barna møter forskjellene med nysgjerrighet og vi skal forberede barna ved å bli kjent med noen av forskjellene. Vi skal ta oss tid til å glede oss sammen med barna til deres skolestart og vi skal markere deres slutt i barnehagen. Vi skal besøke skolen slik at barna får bli kjent med både ute - og inneområdet. Førskoleklubben er for barna som går siste året i barnehagen og her skal barna bygge ett fellesskap rundt det å være størst i barnehagen. De skal også møte og være sammen med førskolebarn fra andre barnehager. For øvrig er skoleforberedende aktiviteter og opplevelser det som står i fokus i førskoleklubben. Siste foreldresamtalen til førskolebarna skal være en samtale med vekt på overgangen mellom barnehage og skole hvor blant annet skriftlig informasjon fra barnehage til skole gjennomgås. 11.0 DAGSRYTME OG HVERDAGSAKTIVITETER Klokkeslett Dagsrytme Mål 7.30 Barnehagen åpner Ta imot barn og foreldre, snakke med dem og gi dem følelse av trygghet 9.00 Frokost Vektlegge samhold ved matbordet, den gode samtalen samt lære barna god bordskikk 7.30-10.00 Frilek og organisert aktivitet 10.00 Samlingsstund 10.15 Toalettbesøk/påkledning Samspill med andre barn og voksne, lek, læring og utvikling av sosial kompetanse Skape fellesskapsfølelse, jobbe med aktuelle tema, sang og musikk, la barna uttrykke seg i gruppe, undre oss og snakke sammen om det som opptar oss Lære barna god hygiene, lære dem å kle på seg, utvikle god kroppsbeherskelse, lære hvilke klær tar vi på oss ut fra vær og vind, lære å hjelpe andre, begrepsutvikling 10.30 Utelek Skape gode samspillsituasjoner og gode opplevelser, undre seg i og få glede av å være i naturen, motorisk utvikling 12.00 Avkledning/toalettbesøk Lære å kle av seg, kroppsbeherskelse, lære å henge opp og legge på plass klærne, lære god hygiene. 12.15 Lunsj 12.45 Hviling (Boklesing og soving/lytte til musikk) 13.00-14.30 Frilek/organisert aktivitet Skape gode holdninger til et sunt og variert kosthold, lære å smøre på maten, legge til rette for den gode samtalen, lære god bordskikk, lære å hjelpe hverandre og samarbeide. Gi barna hvile og ro i en hektisk hverdag, lære å ta hensyn til hverandre, konsentrere seg, selvbeherskelse, lyttetrening, utvikle fantasi. Utvikle sosial kompetanse og lekkompetanse, undre seg, utvikle fantasi og kreativitet, skape rom for læring og gode opplevelser. 14.30 Fruktmåltid Skape gode holdninger til ett sunt kosthold, 14.45 Frilek/utelek Gi rom for lek og samspill med andre barn, utvikle sosial kompetanse, legge til rette for motorisk utvikling og gode opplevelser, la barna undre seg i og få glede av å være i naturen. 16.30 Barnehagen stenger Samtale mellom personal og foreldre, informasjonsutveksling og takke for i dag. 8
12.0 MERKEDAGER OG ARRANGEMENTER I 2013 Måned Merkedager og arrangementer Fagdager Januar Solfest 31. januar Februar Karneval 1. februar Mars Påskefrokost April Foreldresamtaler Brannøvelse Mai Markering av 17. mai Dugnad 10. mai Juni Avslutning for førskolebarna Sommerfest Juli Sommerferie August Tilvenning September Foreldrekaffe Foreldremøte Brannøvelse 26. september 27. september Oktober Foreldresamtaler Dugnad November Mørketidsfest 22. november Desember Luciafeiring Nissefest Julegløgg/foreldrekaffe Det er fem fagdager hvert barnehageår. Barnehageåret starter 1. august og varer til 31. juli. 9