Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd Fagsamling Namsos 29.september 2016 Seniorrådgiver Oppvekst- og utdanningsavdelingen
Standpunktkarakterer i 10 klasse for barn i barnevernet varierer etter saksgrunnlag og kjønn Standpunktkarakterer 10. klasse i gruppen utsatt for omsorgssvikt, etter saksgrunnlag og kjønn Vanskjøtsel Manglende omsorgsevne Fysisk mishandling Psykisk mishandling Foreldres rusmisbruk Seksuelle overgrep Foreldres psykiske lidelse 2,8 2,9 3 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 Jenter BVU Gutter BVU Kilde: Barnevern i Norge 1990-2010 (Backe-Hansen et al 2014)
Standpunktkarakterer i 10 klasse for barn i barnevernet varierer etter tiltakstype og kjønn Standpunktkarakterer 10. klasse i gruppen utsatt for omsorgssvikt, etter tiltakstype og kjønn Bare institusjon Fosterhjem og institusjon Kun hjelpetiltak i hjemmet Bare fosterhjerm 2,5 2,7 2,9 3,1 3,3 3,5 Jenter BVU Gutter BVU Kilde: Barnevern i Norge 1990-2010 (Backe-Hansen et al 2014).
Utfordringsbildet barnevern For stor grad av variasjon praksis, kvalitet og kompetanse Kapasitetsutfordringer For få tiltak å spille på For liten grad av samordning med andre sektorer Store ambisjoner, men svak prioriteringsallianse Varslet organisasjonsreform og lovreform Enkeltsakene og mytene dominerer Negativ oppmerksomhet internasjonalt
Resultater fra holdningskartleggingen blant ansatte i skole og barnevern Enighet på tvers av sektorene om at man med tilpasset opplæring og egeninnsats fra elevene kan ha de samme forventningene til barn og unge med tiltak fra barnevernet som til andre barn og unge 4 av 10 i barnevernet og 1 av 5 i skolen, oppgir likevel at de har lavere forventninger til barn og unge med tiltak fra barnevernet enn til andre, når det gjelder muligheter til å lykkes med skolegangen Stor enighet på tvers av sektorene om at barnevernet og skolen bør utvikle bedre kunnskap om hverandres fagfelt, ansvar og oppgaver, og en generell tiltro til at dette vil bedre skolesituasjonen for barn og unge med tiltak fra barnevernet De aller fleste mente at det ikke er tilstrekkelig med møteplasser og rutiner for å få til en god samhandling mellom barnevern og skole
Hva virker? 1. Oppmerksomhet og forventinger 2. Stabilitet 3. Tidlig og kontinuerlig kartlegging 4. Tett samarbeid og kontakt med elevene og deres omsorgspersoner 5. Et forpliktende tverrfaglig og tverretatlig samarbeid 6. Å underbygge elevenes egen motivasjon 7. Tilstrekkelige ressurser i skolen og høy kompetanse hos lærerne 8. Tiltak bør settes inn i ordinær skole 9. Å ha en viktig person i livet 10.Ettervern
Gjennom holdningsendringer og kompetansehevende tiltak over tid, er det ønske om et paradigmeskifte i norsk barneverns praksis i arbeidet med skole og utdanning.
1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verden og framtida.
Formålet med opplæringa (Utdrag fra 1-1 i opplæringsloven) opne dører mot verden og framtida respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærlighet, tilgjeving, likeverd og solidaritet ( )forankra i menneskerettane. fremje demokrati, likestilling Elevanen skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Rett og plikt til grunnskole opplæring Opplæringsloven 2-1 Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med opplæringsloven med tilhørande forskrifter Opplæring skal være i samsvar med læreplanene i Kunnskapsløftet i alle fag og omfanget av opplæringen skal være det samme for alle barn på trinnet. Timetallet gjelder alle Individuelle rettigheter som går fram av opplæringslova gjelder alle
Opplæringa skal tilpasses elevene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Opplæringsloven 1-3, friskoleloven 3-4a Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et middel for læring. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Tilpasset opplæring innebærer høy bevissthet i valg av virkemidler med sikte på å fremme den enkeltes og fellesskapets læring. Opplæringen må ikke bare tilpasses fag og lærestoff, men også elevenes alder og utviklingsnivå. Læreren må bruke elevenes ulike forutsetninger, sammensetning av elevgruppen og hele læringsmiljøet som ressurser i læringen.
Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet
Felles barn, felles utfordringer og felles mål Lenke til digital veileder: Samarbeid mellom skole og barnevern http://www.bufdir.no/barnevern/skoleveileder/ Lenke til veileder: https://www.bufdir.no/global/samarbeid_mellom_skole_og _barnevern_en_veileder_2016.pdf?epslanguage=no
Ansvar for oppfølging av skole Skolen skal sikre at barnet får tilpasset opplæring (opplæringsloven 1-3). Ved behov for spesialundervisning (opplæringsloven 5-1) skal skolen sørge for at barnets behov blir ivaretatt. Barnevernet støtter opp om skolens arbeid.
Plikt for kommunen å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp Opplæringsloven 13-2 Når det er gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernloven, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. Når det er gjort vedtak om plassering på omsorgssenter er det kommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å følge opp retten til barnet.
Dette gjelder blant annet å: Hva har barneverntjenesten rett til? samtykke til sakkyndig vurdering, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp be om tiltak som gjelder det psykososiale og fysiske skolemiljøet søke om en annen offentlig skole enn nærskolen kreve tegnspråkopplæring Barneverntjenesten har rett til å ta alle avgjørelser som foreldrene ikke uttrykkelig har rett til å ta og som barnet ikke kan ta selv. kreve særskilt språkopplæring, punktskrift og ASK velge skyss eller innlosjering samtykke til delvis fritak fra opplæringsplikten Listen er ikke uttømmende. I tillegg omfattes det som regnes som vanlig oppfølging av skolegangen, som foreldresamarbeid, deltakelse i utvalg mv.
Institusjonens særskilte ansvar for barnets skolegang Tilrettelegging for oppfølging av det enkelte barn. Systematisk oppfølging av samarbeid med skolen og kontaktlæreren. Rutiner for oppfølging av skolearbeid og hjemmelekser. Ha jevnlig samarbeid med barnets lærer om innhold og mål for opplæringen. Ved behov, hjelpe barnet med oppgaveløsning, øving til prøver og større innleveringer. Sørge for ro og struktur, for eksempel gjennom fast avsatt leksetid uten forstyrrelser. Gi barnet oppmuntring og anerkjennelse for innsats og prestasjoner.
Motivasjon og rutiner for skolearbeid Lager en avtale sammen med barnet om forventninger, mål og ansvarsfordeling. Lager dags- og ukeplaner, slik at skole og lekser får en sentral plass i barnets hverdag. Følger systematisk med på barnets skoledeltagelse, trivsel og motivasjon. Hjelper barnet med å etablere gode rutiner for skolearbeid og hjemmelekser.
Samarbeidsavtale Barnets skolemotivasjon, trivsel og tilstedeværelse. Barnets faglige og psykososiale utvikling.
Skoleansvarlig Alle barneverninstitusjoner skal ha en skoleansvarlig: ansvar og oppgaver knyttet til å ivareta skole- og opplæringssituasjonen til det enkelte barn som bor på institusjonen tilrettelegge for et godt samarbeid med skolene som barna på institusjonen benytter
Skole som tema i barnevernets oppfølgingsbesøk i fosterhjem På oppfølgingsmøter bør følgende faste punkter om barn og skolegang alltid tas opp: Barnets ressurser, skolemotivasjon, tilstedeværelse og trivsel Barnets faglige og psykososiale utvikling Samarbeidet mellom skole, fosterhjem og eventuelt andre aktuelle instanser Fosterforeldres erfaringer med å følge opp skolegangen
ALLE BARN HAR RETT TIL SKOLE OG UTDANNING. Melderutiner for å sikre skole - og opplæringstilbud for barn og unge som plasseres med hjemmel i barnevernloven http://bestill.bufdir.no/userfiles/products/193/orginal_mel derutiner_a4_sept_digital.pdf
MELDERUTINENS FORMÅL : Å bidra til at barn og unge som plasseres utenfor hjemmet får et godt og tilpasset skoletilbud så raskt som mulig. Å sikre at det sendes melding til rett skolemyndighet om at et barn har flyttet. Hvem som skal sende melding hva skal meldingen inneholde når meldingen skal sendes hvem den skal sendes til
HEM GJELDE MELDERUTINENE FOR Rutinene gjelder når barn og unge, med hjemmel i barnevernloven, plasseres utenfor hjemmet: i fosterhjem i barneverninstitusjon på omsorgssenter for mindreårige
MELDERUTINER VED PLASSERING Når det er klart at et barn/ ungdom skal plasseres i fosterhjem / institusjon, skal barneverntjenesten i omsorgskommunen sende melding til rett skolemyndighet.
MELDINGEN INNEHOLDE SKAL INNEHOLDE navn og fødselsdato/fødselsnr. bakgrunnen for at melding sendes barnets tidligere bostedsadresse og ny bosteds- og postadresse opplysninger om nåværende eller siste opplæringstilbud om barnet skal oppholde seg i fosterhjem, i barneverninstitusjon, på omsorgssenter eller på senter for foreldre og barn navn på omsorgspersoner som skolen kan forholde seg til i samarbeidet skole-hjem navn på ansvarlig saksbehandler i kommunal barneverntjeneste, ansvarlig kontaktperson på omsorgssenter og representant for enslige mindreårige asylsøkere eventuelt andre opplysninger som er relevante for barnets skolesituasjon Kopi av meldingen sendes til tiltaket barnet plasseres i og til aktuell enhet i Bufetat som har bistått med plasseringen.
MELDING SKAL SENDES så snart det er truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet, og det er bestemt hvor barnet eller den unge skal plasseres.
RETTIGHETER, PLIKTER OG ANSVAR Alle barn og unge i grunnskolealder har rett og plikt til grunnskoleopplæring (Oll. 2-1). Enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn 3 mnd (Oll. 2-1 annet ledd). Alle barn og unge som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring (Oll. 3-1).
KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SKOLEMYNDIGHETS ANSVAR Opplæringslovens hovedregel er at kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for alle som er bosatt i kommunen. Kommunens ansvar for grunnskoleopplæringen, gjelder derfor overfor barn i fosterhjem, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre.
FYLKESKOMMUNALT ANSVAR Ansvaret for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for barn og unge som bor i barneverninstitusjon er det fylkeskommunen der barneverninstitusjonen ligger som har ansvaret (Oll. 13-2).
For ungdom i barneverninstitusjoner som har rett til videregående opplæring Fylkeskommunen har et særlig ansvar (Oll. 13-2). Opplæringen kan enten gis i institusjonen eller i en videregående skole i rimelig nærhet til institusjonen. Denne elevgruppen har således uvilkårlig rett til videregående opplæring, selv om plassering i institusjon skjer midt i skoleåret. I merknaden til oll. 13-2 fremgår det at Opplæringen må settes i gang uten ugrunnet opphold når institusjonsoppholdet starter, og finansieres av institusjonsfylket. I etterkant vil institusjonsfylket kunne kreve refusjon etter satsene fastsatt i 19-7 i forskrift til opplæringslova.
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregåendeopplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen (Oll. 13-1 og 13-3). All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Fylkeskommunens ansvar gjelder uavhengig av om barnet eller den unge bor i fosterhjem, barneverninstitusjon eller omsorgssenter for mindreårige
OPPFØLGINGSTJENESTE Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i opplæring eller arbeid. Oppfølgingstjenesten skal: gi skriftlig informasjon til ungdommen i målgruppen om hvilke rettigheter de har. etablere kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen og gi veiledning og oppfølging (forskrift til opplæringslova kapittel 13). Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år (Oll. 3-6).
En god oppvekst varer i generasjoner