Er det tanken som teller? Solfrid Raknes, psykologspesialist Voss Lokalsjukehuskonferanse Park 24.03.2011
park i leggen Du står i kø, noen kommer bakfra og sparker deg hardt på leggen. Tanker? Følelser? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre?
park i leggen, forts. Du snur deg og ser det er en eldre mann med kvit stokk. Tanker? Følelser? Hva kjenner du i kroppen? Hva får du lyst til å gjøre?
dele grunnprinsipper fra kognitiv terapi ed mange hvorfor det? Psykologien har typisk vært forbeholdt de få Historisk: Psykologisk behandling = dynamisk langtidsbehandling, 5 sesjoner ukentlig i 5 7 år Langvarig og kostbar utdannelse av terapeuter: opplæring og egenterapi Solfrid Raknes Nå: metodeutvikling der man har forsket på hvordan hjelpe
sykologien til folket! Alle har en psykisk helse Psykiske helsevanskar er store folkehelseproblem Somatiske helseplager er store folkehelseproblem Man kan påvirke hvordan man har det med hva man gjør og tenker De aller fleste har noe å hente ved å bli bevisst på hvordan man forholder seg til sine følelser og tanker
mfang Trygdestatistikk: 47% langtidssjukemeldte pga muskel/skjelett, 20% mentale lidingar. For stor majoritet av kronisk muskel-skjellett lidingar finn ein ikkje fysiologiske eller morfologiske endringar som kan forklare smertene.
ubjektive helseplager, prevalens Norden 1993. Trøyttheit: 51% (22 % alvorleg plaga) Hodepine: 42% (7% alvorleg plaga) Engsteleg/deprimert 37% (13% alvorleg plaga) Korsryggsmerte 35% (14 % alvorleg plaga) Arm/skulder smerter 33% (15% alvorleg plaga) Tal frå Unifob Helse
mfang Frå 2000 til 2006 auka sjukmeldingar for trøyttheit me 350%. Antal uføretrygder grunna whiplash vart halvert i perioden 99-2004 Paradoks: vi lever lengre, blir stadig sunnare, men fleire og fleire definerast som nedslitne og utbrente. Nesten 20% har på 18- årsdagen fylt kriteria for ei Fdiagnose
vordan man har det eller hvordan man tar det? Paradoksal utvikling av skade og sjukdomspanoramet i vestlege verden siste 20-30 år Årsaksforhold: bio-psykososiale-kulturelle Kvar går grensa mellom plage og sjukdom?
videns for kognitiv terapi Psykiske helsevansker Angstlidelser Depresjon, stemningslidelser søvnvansker Psykoseproblematikk Subjektive somatiske helseplager: Kroniske muskelsmerter ME Tinnitus Lave korsryggsmerter
videns for kognitiv terapi Voksne Barn, ungdom, eldre Selvhjelp, assistert selvhjelp o behandling
aglig tankepuss? Øke følelsesbevissthet Å se tanker og følelser i perspektiv Lære seg positiv selvinstruering Bruke vanskelige opplevelser t å lære en god måte å takle vansker på
jelp til selvhjelp Hjelper: Å bistå til at mennesker takler situasjoner best de kan Hjelpe pasienten til å bruke kreftene sine på å hun kan endre, akseptere det andre
ndring i hjelperrollen: Å bidra til at pasienten blir sin egen terapeut Å gi folk fisk Å lære folk å fiske selv for de er gøy! Bevisstgjøring i forhold til hvordan man tenker og handle Bevisstgjøring av hva som driver meg til å tenke og handl seom jeg gjør Trening på å bryte negative tanke- og handlingsmønster
i audmjukheit, med begrensningar Begrensningar i påverkningskraft Gale nok når ein har det vondt om ein ikkje skal bli skulda for at ein ikkje tenkjer rett nok, lurt nok Situasjon, flaks, genar, miljø, kun litt av det komplekse biletet ein sjølv påverkar Livet er hardt, og så dør vi
JÆLPEKUNST For i sandhet at kunne hjælpe en anden, må jeg forstå mere end han, -men dog først og fremst forstå det der han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjælper min mereforståelse ham slet ikke. Søren Kierkegaard
va er kognitiv terapi? Kort-tids, strukturert og fokusert form for psykoterapi kor målet er å identifisere og endre automatiske tankar eller leveregler. Målet i kognitiv terapi er å endre uhensiktsmessige fortolkninga og tenkjemåter og gjennom dette endre kjensler og åtferd.
i snakker med oss selv hele tiden Måten vi snakker til oss selv på - innvirker på hva vi føler betyr mye for hva vi får lyst til å gjøre
ognitiv terapi Aaron Beck Å jobbe direkte med tankeprosessene Her-og-nå- situasjon; undersøke negative automatiserte tanker, jobbe frem og teste ut alternative tanker
va er kognitiv terapi? Forståelsesmodeller for hva som kan opprettholde problemer Fokus på at tanker (innhold og prosess) og handling som opprettholder problemer Retter i hovedsak behandlinga inn mot å endre tenking og hjelpe folk til å handle annerledes Diagnosespesifikke behandlingsmodeller...og et stadig større sett tilhørende teknikker
olkning av situasjonen Det vi tenker avgjør hva vi føler og får lyst til å gjøre! En situasjon - mange tolkningsmuligheter
egative automatiske tanker = Rødtanker Tanker som gjør vondt verre i situasjonen Gjør deg mer sint, redd, lei deg Bidrar til å opprettholde vansker og smerter
lternative tanker = Grønntanker Tanker som Er hjelpsomme Gjør deg mer glad og trygg Hjelper deg til å gjøre det du vil Som du vil styre
ognitiv terapeutiske grunnprinsipper Sentrale punkt i kognitiv terapi: 1)Allianse 2)Innsikt, aksept innover 3)Endring
ropp og sjel Tankar og kjensler påverkar kva som skjer i kroppen Kva som skjer i kroppen påverkar tankar og kjensler Vi kan påverke korleis kroppen reagerer ved tankane Ift ein stor del av helsearbeide no: Dreining frå mekanisk arbeid med kropp til å jobbe med korleis pasienten forheld seg til at han har kropp og sjel
ompleksitet; hvordan man har det OG tar det Opplevelsen av plager = fysiologi + tankene om smerten + oppmerksomheten. Plager inneholder også elementer fra familie,kultur, læring.
rydde i det komplekse Rydding hvorfor gjør vi det? Når rydder vi? Hvordan rydder vi i hodet? KT s forslag til ryddesystem: Situasjon, negativ automatisk tanke, følelse, adferd, alternati tanke
jelpehånda - et ryddesystem situasjon følelse tanke hva en gjør Kognitiv terapiens ABCD på en måte som er lettere å
ppsummering KT Bevisstgjøring av situasjon, tanke, følelse Finne tankene som skaper sterkt og uønsket følelsestrykk - Gi rom for tvil om hvorvidt tanken er sann Vurdere mer hensiktsmessige alternative tanker, prøve ut disse
ølelser som drivkraft Ønsket om å ha det bra Ønsket om å unngå smerte, redsel Kamp, flukt og kapitulasjon som strategier når livet er vanskelig Følelsene - veivisere i forhold til hva vi kan jobbe med og for
jensler Vi er utstyrt med kjensler Vi kan kjenne og vise kjensler Overlevingsfunksjon! Kjenslene gjer oss raske og gi kraft Reaksjon i enkelte situasjonar er i gang før frontal cortex er involvert!
lede Hvilken funksjon har det å kunne vise glede?
lede Hvilken funksjon har det å kunne kjenne glede?
inne Hvilken funksjon har sinne?
inne Hva ville vært mer vanskelig hvis vi aldri ble sinte?
inne Lett å finne situasjoner der det ville vært hensiktsmessig å ikke bli så sint men hva er bra med at vi kan bli sint?
rykt Hva er bra med at vi kan bli redde?
edd Hva er bra med at vi kan bli redde?
risthet Hva er bra med at vi kan bli triste?
risthet Hva er bra me å kunne kjenne at man er trist?
risthet I hvilke situasjoner blir vi triste hvilken funksjon kan det tenkes å ha for menneskene?
ølelsesstyrke Følelser har ulik styrke. Man kan lett kommunisere følelsesstyrke ved tallene 0 (svak) 10 (sterk) Iblant har vi flere følelser samtidig;
yansering Viktig for å oppleve mestring Viktig mål for endring For å kunne klargjøre når vi gjør hva For dem som synes at bruk av tall er OK: 0-10 eller 0-100
Hva er tegn på at redselen går ned to hakk (til 7)? ølelsesbevissthet Følelsesbevissthet = å vite hva man føler, og hvor sterkt Høy følelsesbevissthet gjør det lettere for deg å bruke følelser som veileder i ditt liv Hvordan kjenner du redsel (9) i din kropp?
handle på tvers av kjensler Redsel får lyst å unngå! Korleis bli kvitt frykta: På kort sikt? Late vere å gjere det ein er redd for På lang sikt?
ølelser er viktig for LIVET! Følelser gjør oss raskere og sterkere Aksept av følelser! Unngåelse som roten til mye vondt! Å møte frykten, tristhet, avsky, bruke følelser som veiledere Gir retning i viktige livsvalg Drivkraft vi får styrke av å benytte til fulle! LIV
anke og følelsesbevissthet Følelser kommer iblant som falsk alarm. Reaksjon på noe man har opplevd som lignet, som minner om. Redsel og smerte er så viktig for oss, at det blir ALDRI glem Kan bruke tankene til å se på følelser og tanker litt utenifra Metakognitivt perspektiv tanker om tankene og følelsen
Hvis ikke tror jeg ikke vi har ålrettet endringsarbeid Om vi skal endre på noe så er det en klar fordel å vite hva man vil. Hvor går vi, hva vil vi oppnå? Å definere hva man ønsker mål! Hva er pasientens mål? Konkrete beskrivelser av hvordan man da vil leve. Delmål og langsiktige mål Kan vi lage felles mål?
artlegging Utforske pasientens opplevels av problemene Undersøke forholdet til livsbelastninger, familie/sosialt miljø Se på frykten for kontrolltap ut fra nåtid og fortid Kartlegge tanker, følelser, kroppsreaksjoner og sikringsatferd
Problem i ekteskapet roblemliste Vondt i ryggen Tør ikke gå på butikken Bekymring for et barn Vansker med svigermor Ensom, få venner Sykemeldt Dårlig selvtillit Dårlig konsentrasjon, trist, lei Overvekt
rioriter utifra problemlisten En ting om gangen Begynn med noe der det er viktig, raskt og lett å få til en endring Gjerne noe der pasienten rask få erfare at øving fører til en forskjell, og gjerne noe som kan øves på litt hver dag Alle lange reiser kan delast inn i eit steg om gongen Viktig å lage ein plan, strategi for endring
roblemets egenart: Kan det endres eller trengs det å aksepteres? Skille: Hva kan endres ved målrettet handling? Hva ligger innenfor det dere sammen me rimelig sansynlighet kan påvirke? Mye i livet kan ikke endres Sette kreftene inn på det vi kan gjøre noe med Aksept og trøst av det som må være som det er
otivasjon Tro og håp selvoppfyllende profetier Hvor sannsynlig er det at du vil lykkes i å gjennomføre denne endringen? Behandlerens tro på endring Antatt prognose påvirker resultatet
otivasjon Påvirkes av interpersonlige forhold Utvikler seg i interpersonlige forhold Vi tar det ofte for gitt at motivasjonen er der Å utforske og fremme motivasjon til endring er en behandleroppgave
tadier i endring Prochaska og DiClemente: 1. Føroverveielse 2. Overveielse 3. Forberedelse 4. Handling 5. Vedlikehold
aturlig endring Spør etter hvilken endringsplan pasienten har Hvilken erfaring hun har med sin endringsstrategi Å vente og se er en strategi som også kan være bra! Om vi ikke kan hjelpe viktig å ikke påføre skyld og skam
otivasjon jobb med diskrepansutvikling! Utvikle diskrepans ingen diskrepans, ingen motivasjon Pasienten skal argumentere fo endring, ikke behandleren Pasient og behandler har komplementære roller Om å danse og ikke å bryte Å føre på en god måte handler om å være lydhør, svare på innspill og være fantasifull
se på fordeler og ulemper ved en adferd Når en adferd kommer i konflik med en verdi som er holdt høyt, er det oftest adferden som endrer seg Diskrepans er nødvendig for å utvikle ambivalens Første skritt er å bli ambivalen Hvordan presentere en ubehagelig realitet på en måte som pasienten kan se i øynene og endres av?
jelperrolle; kolloborativt samarbeid som ideal Ikke-autoritær Ikke-fordømmende Se på ting sammen Svarer på motstand ved å redusere den Relevans ift pasientens egne verdier og bekymringer Støtte og ikke overtalelse og argumentasjon Ikke utvikle, men hente ut motivasjon
ttrykke empati Ikke dømme, kritisere eller beskylde Lytte med respekt - uttrykke et ønske om å forstå pasientens perspektiv Å akseptere folk som de er frigjør dem til endring Handlinger forårsaker det de var ment å forhindre Utvikle diskrepans
ovedprinsipp i motivasjonssamtaler Bevege seg med motstanden Unngå diskusjon, press og tvang Psykologisk judo Vise respekt for pasienten Tilby ny informasjon og nye synsvinkler Motstand er et signal om å bytte tilnærming Motstand er et resultat av dialogen og er behandlerens ansvar, ikke en egenskap ho pasienten Underbygge gjennomføringsevnen Et menneskes tro på egen evne til å gjennomføre og lykkes med noe Håp - hos pasient og behandler Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med å forandre deg ikke Jeg skal endre deg
jelp er kunst og håndtverk, fleksibilitet og kreativitet! De opplagte valgene er ikke alltid så selvsagte å ta Uten pasienten kommer vi ingen vei Det er behandlerens ansvar å dempe motstanden, pasienten ansvar å ta valg og å gjennomføre endring
få tak i røde tanker De kommer og går fort Bilder/film/ord Situasjonsspesifikk Hukommelsen er følelsesforankra Kan vere flaut å si høyt hva en faktisk
ksempler: Hva tenker du om hvordan du takler å holde ut smertene dine Hvilke strategier for å mestre smertene kunne du tenke deg å bruke regelmessig (avspenning, svømming, osv...) Hva er de viktigste grunnene dine for å endre på måten du lever med smertene dine? Hvilke personlige styrker har du for å kunne holde ut dette? Hva tror du skal til? Hvem tror du kan støtte deg i dette? Hvorfor kunne du tenke deg å gjøre disse endringene? Hva av alt vi har snakket om synes du det er best å begynne med
jelpehånden Når følelser lager kaos i hodet Hjelpehånden kan hjelpe deg å rydde! Rydding skaper mer ro og orden, og kan hjelpe oss til å se situasjonen mer tydelig
ollespill Øvelse 3 og 3: Rollespill pasient/hjelper. En observerer og hjelper til når noe blir vanskelig. Ta utgangspunkt i EN situasjon, som har vært eller kan komme, bruk hjelpehånden for å sortere i denne
velse - oppsummering Fordeler med å skrive ned? Vansker med å skille situasjon, følelser, tanker? Hånda - mulig å lære utenat I kaos kan det være godt og lurt å få ryddet!
få tak i røde tanker En viktig jobb! Halve jobben Vær stolt av deg selv når du har fått til det VALIDER: Aksept, gyldiggjøre, bruke tid på å forstå!
odta Rødtankene dine Det vi nekter oss selv å tenke på, dukker ofte opp igjen. Sjekk: Prøv å ikke tenke på hvite kaniner i 1 minutt. Hva skjer? Du kan bestemme om du skal åpne Rødtankene, gi dem tid og plass Du kan utsette å tenke på dem
la Rødtankene få mindre makt For å skape avstand til tankene: Prøv å se på dem som noe utenfor deg selv Du trenger ikke tro på alle Rødtankene En tanke trenger ikke være sann Undersøk Rødtankene still spørsmål ved dem! Tanker kommer og går Du trenger ikke vurdere innholdet i alle tanker!
ydding er ofte nok! Å rydde gir ofte fred, ro Og da trenger vi ofte ikke mer hjelp
dyrke fram grønntanker Andre ganger trenger vi hjelp til å dyrke fram grønne tanker!
kjempe mot Rødtankene Folk trenger ofte hjelp til å minske troen på Rødtankene Og til å komme på hjelpsomme Grønntanker Og hjelp til å styrke troen på
erksemd Ressurser Mestring Alternativt fokus oavlede oppmerksomhet odistraksjon olystbetonte aktivitetar
styrke Grønntanker Rødtankene er automatiserte De er kanskje tenkt 10 000 ganger! For å tro på Grønntankane trengs gode bevis og mengdetrening
styrke grønntanker Tips for å styrke Grønntanker: Skriv dem opp på steder du ser dem ofte, som på telefonen eller skjermspareren på dataen Skriv opp og heng over senga Del tankene med venner og familie som kan heie på deg! Bestem deg for å gi grønntankene mer makt og plass Bruk Grønn som påminner i situasjoner der du tenker Rød vil komme
Små, små endringer som er overkommelige og i et vi gjør påvirker følelser For å ha det ok, trenger vi å oppleve glede og mestring Å bruke aktivitet for å gi mer glede Aktivitetsregistrering
ktiviteter som gir rom for hvile Aktiv/leik/arbeid Hvile Søvn Å trene på hvordan roe ned Musikk, lydbok, somling...
vem kan hjelpe meg? Alle trenger noen Én venn er noe helt annet enn ingen! Identifisere nettverk Samarbeid med pårørende Barn som pårørende!
6. Oppsummering. Styrking av seg selv som hjelper ved hjelp av Grønntanker
være hjelper Å jobbe med seg selv Å jobbe med pasienten sine tanker og følelser. Å jobbe med relasjonen
Kva er gode grøntankar og ting å gjere? Helsefremjande tenkjing og åtferd? vere hjelpar i ei ikkje-ideell verd En del pasienter opplever at helsesystemet ikkje fungerer i tråd med ønsker og forventninger Korleis kan ein sjølv/ helsearbeidsarar bidra til å handtere dette spriket. Finst der typiske raudtankar som skaper trøbbel for hjelparar?
ravel arbeidssituasjon Kjem på arbeid og det mangla personale. Det er vanskeleg å få gjort alt som skal gjerast. Korleis handtera dette spriket mellom ideell behandling og rammene ein arbeidar i?
være hjelper; omsorg, omdømme og behov for anerkjennelse Skyld og skam knyttet til å si nei, avgrense Behovet for å bli sett på som e omsorgsfullt menneske Overbelastning; ønske om å kvitte oss med det som er for mye skyldfølelse knyttet til dette ; tanker om at man svikte Overbelastning og tilhørende flukt-tanker. Skyldfølelse for flukt-tankene, vansker med å tematisere problemet pga skyldfølelsen
stelle godt med seg selv som hjelper iblant går vi for langt for å hjelpe andre. Tar ansvar for hva de gjør og for følelsene deres Legger mer ansvar til oss selv enn hva godt er, og tenker jeg er ikke å være god nok, flink nok, jeg svikter, jeg gjør ikke god nok jobb, DÅRLIG! Slikt vi slett ikke sier til kollegaer som STÅR PÅ Eller vi mister medfølelsen for pasienter, blir kyniske
jelper-tanker Skulle burde Perfeksjonisme Enten-eller; dikotomisk tenkning Gilberg sin omsorgsmoral 1 mine behov 2 andres behov 3 ta hensyn og ansvar for egne behov og bidra til andres behovsdekning utifra dette
vordan få frem negative automatiske tanker Fokus på det verst tenkelige i situasjon Gjennomgå i detalj aktuelle situasjoner Registrering av tanker som hjemmearbeid Resonnere: Hvis følelsene kunne snakke, hva ville de si? Eksponeringsøvelser og bruk av rollespill Redusere bruk av trygghetsatferd
velse med hjelpehånda Gjør en analysejobb med en situasjon som har utfordret deg i jobben: Først selv (10 min?) - del så med sidemann/-dame
rå nivå 2 til 3 Metodar for endring: Loggføring av tankar; hjelpehender Utføring av åtferdseksperiment Gjer val i forhold til kva tankar ein vil la seg styre av Allier deg med kollega, leiar Lov å vere like hjelpeslaus i eige liv som i andre sitt. Å søke hjelp og støtte er profesjonelt!
dferdseksperimenter For å endre tolkninger av kroppssignal For å få erfaringer med leveregler man ønsker å la seg styre av Å gjennomføre åtferdsekperiment er kongevegen til rask endring Når vi ERFARER at verda er meir trygg og god enn vi frykta er det lettare å
Hypotese Korleis sjekke ut og observere? Kva skjedde? Kva kan eg lære av dette?
vordan bruke det vi har snakket om i dag? Summegrupper 2 og 2 Oppsummering i plenum