SNF RAPPOR NR. 24/01 Bruk av ffktivisrigsfaktor vd itktsrammrgulrig av ttslskap av hristia Adrs Balbir Sigh Igr Øydis Storbø SNF-proskt r. 3125 Rgulrig av ltt: Bgruls for grlt ffktivittskrav Prosktt r fiasirt av Hafslud ASA SIFELSEN FOR SAFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING Brg, Jui 2001 Dtt ksmplar r frmstilt ttr avtal md KOPINOR, Strgat 1, 0050 Oslo. Yttrligr ksmplarfrmstillig ut avtal og i strid md ådsvrklov r straffbart og ka mdfør rstatigsasvar.
ISBN 82-491-045-6 ISSN 0803-4036
Forord D rapport r skriv ttr it oppdrag SNF har hatt for i grupp ttslskap md Hafslud som hovudkotraktspartr for oppdragt. Formålt md prosktt har vor å g i faglg og tortisk diskuso av dt grll ffktivittskravt i itktsrammrgulrig av lt i Norg. Utgagspuktt r di samfusøkoomisk målstigar for rgulrigsrgimt. I dtt prosktt, har dt vor viktig å skil mllom grugvig for i paramtr og faststig av storlik på i paramtr. Dtt prosktt tk hovudsaklg brr opp d fyrst typ problmstillig. Dt r blitt i rlativt kort og kosis rapport, som volg ka mdvrk til i forståig om grugvig for ffktivittskrav i itktsrammrgulrig av lt i Norg. Udr arbid md rapport har vi hatt flir yttig møtr md rprstatar frå Hafslud vd Ktil Grasto og Svi Ivar Haugom. Frå Hafslud si sid har dtt arbidt vort lia av Ktil Grasto som har trkt i ulik fagprsoar frå adr ttslskap og NVE ttr bhov. Vi takkar for itrssat, yttig og lærrik diskusoar. Asvart for rapport si dlg utformig ligg aturlgvis framlis hå forfattara. Brg, 26. ui 2001 Balbir Sigh Prosktliar
Ihald Samadrag 1. Iliig... 1 2. Kvifor audsyt md rgulrig... 1 3. Istivrgulrig... 3 4. Itktsrammrgulrig av ttslskap og bruk av ffktivittsfaktor i Norg... 5 4.1 Prstaso av d orsk itktsrammrgulriga... 5 4.2 Faststig av storlik på d orsk ffktivittsfaktor... 7 5. Rgulrig av ttslskap i Eglad, Svrig og Damark... 9 5.1 Eglad... 9 5.2 Svrig...10 5.3 Damark...11 6. Effktivittsfaktor...11 6.1 Iliig...11 6.2 Problm vd faststig av ffktivittsfaktor...12 6.3 Effktivittsfaktor udr prisrgulrig...13 6.4 ilpassig til itktsrammrgulrig...14 6.5 Faststig av storlik på d orsk ffktivittsfaktor...16 6.6 Samahg mllom forskllig lmt i ustrigsmkaism 18 7. Avslutig...20 Vdlgg...22
Samadrag Bhovt for rgulrig av aturlg moopol oppstår då maglad kokurras gv høv til å ta for høg prisar llr å driv iffktivt. Ei ka skil mllom to målstadr: På kort sikt å rdusr opparbida iffktivitt og på lag sikt å sikr at i utyttar ffktivisrigshøv som oppstår vd tkisk utviklig. Eit viktig prisipp i rgulrig md itktsrammr r at bdrifta på kort sikt får høv til å bhald it vtult ovrskot drsom d klarr å oprr md lågar kostadr dt som r lagt til gru i itktsramma. Lgda på rgulrigspriod r avgrad for kor myk ffktivisrigspotsial bdrifta ka ht i i form av ovrskot og drmd kor strk istiv ho har til å ffktivisr drifta. Nokr forhold må balasrast mot iaa Dss lgr bdrifta ka bhald i ffktivisrigsgvist, dss strkar vrt isitamta til ffktivisrig. Bdrifta si isitamt til ffktivisrig må vgast opp mot ysk om å ovrfør ffktivisrigsgvistar til kosumta. Ei lag rgulrigspriod mdførr at dt vrt bhov for ustrig av itktsramma i løpt av priod for at risiko ikk skal vrt for stor. I di flst pris- llr itktsrammrgulrigar vrt dt stt i rgulrigspriod på 4-5 år. For å balasr isitamtvrkad mot omsy til kosumtar r ramma ustrt i forhold til prisutviklig og vd i ksogt gitt ffktivisrigsfaktor-x. Båd Eglad, Svrig og Damark har iarbida grll ffktivittsparamtrar i rgulrigsordiga. D orsk utformiga av itktsrammrgulriga kombirr d grll ffktivisrigsparamtr md i idividull paramtr som r mit å ivarta forskllar i ffktivitt mllom ttslskap. I Damark r i dl omkostadslmt hald utafor kravt til ffktivisrig. Justrig av itktsramma i forhold til pålagt llr ikk påvrklg omkostadr (ksog kostadr) vil rdusr risiko for bdrifta. I d rapport sr vi ærmar på kva faktorar som skal lggast vkt på vd utarbidig av ffktivittsfaktor. Ei tortisk utliig visr at itktsvkst i rgulrt sktor skal avgrs sg til prisvkst i økoomi korrigrt for i faktor-x som r samastt av fir kompotar; i produktivittskompot som skal fag opp skiladr i produktivittsdrigar i rgulrt sktor og rst av økoomi; i priskompot som skal fag opp skiladr i drigar i isatsfaktorprisar i rgulrt sktor samalika md rst av økoomi; i kompot som fagar opp skiladr i ksog kostadr i di to sktora; og til slutt aktivittsivåkompot som fagar opp drig i aktivittsivå i sktor. Produktivittskompot som igår i ustriga skildrar drig i isatsfaktorar i forhold til drig i produsrt llr lvrt mgd. Drsom ustrig av itktsramma ihld adr lmt som r basrt på dtt, må di forskllig lmta såast i samahg md iaa. Dtt rsultatt r utlia udr førstad av lagsiktig likvkt og kokurras i rst av økoomi. Rsultatt må drfor såast som i tilærmig til i lagsiktig trd. I d rapport r d tkisk utvikliga i d rgulrt sktor skildra som gitt for sktor som hilskap. Flir tortisk aalysr har lagt vkt på korlis isitamt til tkisk utviklig og iovaso ka vrt påvrka av rgulrigsrgimt. Dtt prspktivt har dt ikk vor moglg å aalysr iafor dtt prosktt.
Bruk av ffktivisrigsfaktor vd itktsrammrgulrig av ttslskap 1. Iliig Ei ffktivisrigsparamtr r i itgrrt dl av i famili av rgulrigsmkaismar som oft vrt rfrrt til som RPI-X i d glskspråklg littratur. Flls for dss r at rgulator fastst i rgl for korlis i idks av prisar ka utvikl sg ovr tid. Utformiga av vkt som igår ka varir. I dt orsk rgulrigssystmt yttar i omsatt kvatum i kvar priod som vkt, og i står drfor ovrfor i rgulrig av itktsramma. Adr karaktristisk trkk vd d famili av mkaismar, r at maksimalpris llr itkt vrt ustrt kvart år vd hlp av fast paramtrar iafor i rgulrigspriod som typisk r 3-5 år. D famili av rgulrigsmkaismar gv god isitamt til ffktivittsforbtrigar iafor i rgulrigspriod, kor bdrifta får høv til å bhald it vtult ovrskot drsom dt klarar å oprr md lågar kostadr dt som r lagt til gru i itktsramma. Lgda på rgulrigspriod r avgrad for kor myk ffktivisrigspotsial bdrifta ka ht i i form av ovrskot og drmd kor strk istiv ho har til å ffktivisr drifta. D priodisk rvurdriga, dvs. faststig av paramtrar for framtidig rgulrigspriodar ka vasklg rivast hilt laus frå obsrvrt rsultat i bdrifta. I d rapport sr vi ærmar på kva faktorar som skal lggast vkt på vd utarbidig av ffktivittsfaktor. Vi byrar md å g i kort prstaso av bhovt for rgulrig og ulik rgulrigsformr i kap. 2 og 3. D orsk itktsrammrgulriga av ttslskapa vrt gomgått i kapittl 4 før vi gr i ovrsikt ovr korlis ttslskapa vrt rgulrt i Eglad, Svrig og Damark i kap 5. Effktivittsfaktor står i fokus i kapittl 6 før vi avsluttar i kapittl 7. 2. Kvifor audsyt md rgulrig rasport av kraft r it aturlg moopol; stor fast kostadr gr at iigskostad r fallad ovr dt aktull produksositrvallt, og dt r, ut frå it kostadsmssig syspukt, samfusøkoomisk ffktivt å la it førtak stå for utbyggiga av tt til trasport av kraft. Ei slik moopolstillig har likvl uøska vrkadr fordi målstiga til igara av moopolbdrifta ka før til vdtak som ikk r i samsvar md samfus- 1
økoomisk mål. Ei økoomisk rasoll moopolbdrift vil øsk å tilby it kvatum som maksimrr ovrskot. Dt mdførr at bdrifta tilpassar si produkso på it lågar ivå og til i høgar produktpris kva som r samfusøkoomisk optimalt. Naturlg moopol vil også ha i tds til å driv iffktivt, md høg kostadr og prisar, fordi moopolist uta rgulrig ka st d pris ha vil. Dt samfusøkoomisk tapt som oppstår, gruast i kombiaso av høg prisar og iffktiv drift. Dss faktora gr dt audsyt md offtlg kotroll og rgulrig av aturlg moopol. D stral oppgåva for rgulrigsmydighita r å utvikl rgulrigsmkaismar som stimulrr di rgulrt bdrift til å tilpass sg på i måt som skapar samsvar mllom bdriftsøkoomisk optimal åtfrd og samfusøkoomisk ffktivitt. Gom rgulrig av ttslskapa øskr i båd å rgulr ttvrksmda som it aturlg moopol og å lgg til rtt for i ffktiv kraftmarkad. Rgulrigsmydighita ka vl å rgulr ttslskapa dirkt, dt vil si gom spsifikk påbod om kva mgdr som skal vrt produsrt og kva prisar som skal stast for å oppå ffktivitt. Ellr i ka ytt sg av ulik formr for istivordigar som får ttslskapa til å opptr i samsvar md målt om samfusøkoomisk ffktivitt. Flls for all rgulrigsrgima r målstiga om å tablr rammvilkår som tilsvarar di som rst av økoomi står ovrfor, til i lågast moglg kostad. I prfkt markadr vrt pris stt lik grskostad. D prisigsstratgi gv ikk aturlg moopol full kostadsdkig på gru av høg fast kostadr. For å få i prisigsstratgi som likar på d i frikokurras samtidig som moopolist skal få dkk si fast kostadr, ka rgulator pålgg moopolist å pris tst si ttr grskostadsprisippt og drttr kompsr produsta md it bløp idtisk md tapt moopolist har vd d prisigsstratgi. Ei aa form for rgulrig av aturlg moopol r å la d rgulrt bdrifta ta moopolpris for vara m drttr trkk i dlar av llr hil ovrskott til produst gom skattlggig. idlgar vart rgulrigsforma rat of rtur llr kostadsdkig myk ytta. D forma for rgulrig ibr at moopolist ka pris produkta si slik at ha akkurat får dkka kostad si. Dt karaktristisk vd kostadsrgulrig r at moopolist får ustrt opp itkta si vd i auk i kostad, m samtidig får ikk moopolist yt godt av i kostadsrdukso i form av høgar ovrskot fordi d vrt umiddlbart trkt 2
i av rgulrigsmydighita gom rgulrig av prisa. Dtt gv moopolist svak isitamt til å driv kostadsffktivt. Rgulrigsrgimt ka før til høg iffktivitt i markad i form av høg produksoskostadr og drmd høg prisar på di rgulrt produkta. 3. Istivrgulrig Iffktivitt i markad som ka oppstå vd rgulrig av aturlg moopol ka i ugå vd å g moopolist istiv til å ffktivisr drifta samtidig som st bst løysig vrt ådd, for ksmpl gom å g ttmoopolt i rammløyvig llr budstt, m dr moopolist får moglghit til å bhald it vtult ovrskot drsom dt klarar å oprr md lågar kostadr dt som r lagt til gru i budsttt. aksimalpris- og itktsrammrgulrig r døm på istivrgulrigar. Vd maksimalprisrgulrig må bdrift pris produkta si udr llr lik i maksimalpris faststt av rgulrigsmydighita. Vd itktsrammrgulrig r prisfaststiga ovrlat til dt klt ttslskap og ttigar må prioritr tiltak og kostadr iafor d faststt itktsramma. Istivt til ffktivisrig ligg i at moopolist får bhald it vtult ovrskot drsom ha klarr å oprr md lågar kostadr dt som r lagt til gru i budsttt 1. D opparbidd ffktivisrigsgvist får ikk bdrifta bhald i all v. Ei rgulrigspriod varr typisk mllom 3-5 år md i årlg ustrig av pris- llr itktsramma. Ettr fulldt rgulrigspriod vil ramm for modll vrt fullstdig gomgått før st rgulrigspriod. Lgda på rgulrigspriod r avgrad for kor myk ffktivisrigspotsial bdrifta ka ht i i form av ovrskot og drmd kor strk istiv ho har til å ffktivisr drifta. Ei lag rgulrigspriod har si fordlr og ulmpr. Ei lag rgulrigspriod gv strk isitamt til ffktivisrig fordi ffktivisrigsgvist ka bhaldast ovr it lgr tidsrom. Vldig kort rgulrigspriodar ka samalikast md kostadsdkig; all ffktivisrigsgvist vrt umiddlbart trkt i av rgulrigsmydighita. Drimot vil i lag rgulrigspriod også mdfør størr uviss for rgulrt slskap. Iflaso i økoomi vil for ksmpl g høgar 1 Kostadsrduksoar og ffktivisrig vrt løa md høgar avkastig, ms i kostadsauk gv rdusrt avkastig. D typ rgulrig gv strkar istiv til kostadsrdukso og tkologisk iovaso samalika md kostadsdkig. Kostadsauk som følg av uoptimal avgrslr skal ikk ku vrt vlta ovr på kud i form av høgar prisar, m samtidig får moopolist bhald gvist vd ffktivisrig for i bstmt tidspriod. Avkastig r drmd avhgig av kostadsffktiv drift. aksimalpris/ itktsramma skal faststast slik at ttslskapa som produsrr tsta til lågast moglg kostad for samfut, ka oppå i rimlg avkastig på d ivstrt kapital. 3
kostadr for rgulrt bdrift som di ikk får kompsaso for i itktsramma før i st rgulrigspriod. Ei lag rgulrigspriod vil også ku mdførr uhldig fordligsvrkadr fordi ffktivisrigsgvistar ikk km kosumta til god før i st rgulrigspriod. Lag rgulrigspriodar kombirt md årlg ustrigar av pris- llr itktsramm ka hidr di gativ ffkta av lag rgulrigspriodar samtidig som i ikk frar moopolist si istiv til ffktivisrig. Korrigrig for iflaso og krav til ffktivisrig 2 r viktig lmt i d årlg ustriga av ramm. Då limirr i vkk risiko moopola har kytt til prisdrigar og i dl av ffktivisrigsgvist til di rgulrt bdrift vrt årlg ovrført til kosumta i form av lågar prisar på rgulrt produkt. All ffktivisrig utovr kravt får bdrifta bhald til st rgulrigspriod. Rgulrigsforma i framtidig rgulrigspriodar bør i grov trkk vr kt di rgulrt bdrift. Dtt for å hidr at lagsiktig ivstrigar som ikk mdførr rdusrt produksoskostadr før i for ksmpl st priod ikk vrt gomført på gru av uviss kytt til framtidig rgulrigar. D typ istivrgulrig vart først ytta på tlsktor i Eglad tidlg på 1980-talt og går dr udr amt pric cap rgulatio. D britisk rgulrigsmydighita fastst i gomsittlg maksimalpris på produkta som r udrlagt rgulrig. I d britisk modll km ffktivittskravt fram gom faktor X ; PI X. 3 D årlg prisvkst på rgulrt var stig X % lagsamar kosumprisidks. I dag r ærmar 50 bdriftr udrlagt d typ rgulrig i Eglad. I Norg har itktsrammrgulrig vor ytta på ttslskapa sida 1997. 2 Vd å pålgg moopola it krav om ffktivisrig vrt moopolslskapa tviga til å rdusr iffktivitt i orgaisaso. Vd maglad ffktivisrig vil ikk ttslskapa klar å produsr md ovrskot. Skal moopolist opparbid sg it ovrskot må ha ffktivisr drifta utovr kravt. 3 PI står for kosumprisidks. 4
4. Itktsrammrgulrig av ttslskap og bruk av ffktivittsfaktor i Norg 4 4.1 Prstaso av d orsk itktsrammrgulriga Frå Ergilova vart iført i 1991 og fram til 1997 var rgulrig av moopolvrksmda til ttslskapa basrt på kostadsdkig. Ovrførigstariffa dkka ttslskapa si faktisk kostadr i tillgg til å g i rimlg avkastig på ivstrt kapital. 1. auar 1997 iført Norgs vassdrag og rgidirktorat, NVE, i rgulrig av ttvrksmda basrt på itktsrammr og økoomisk istiv. 5 Nttigar må prioritr tiltak og kostadr iafor d faststt itktsramma. NVE har utvikla i rgulrigsmodll som bhadlar di ca 200 ttigara idividult vd å ta utgagspukt i kvart -vrk si faktisk situaso vd faststig av itktsramm. NVE bstmmr kor stor itktr kvar ttigar har lov til å ht i i form av tariffitktr og ligitktr frå moopolvrksmda i løpt av it år. Storlik på itktsramma vrt faststt på grulag av dt klt ttslskap sitt historisk kostadsivå for å ta omsy til skiladr i rammvilkår som topografi, kudmass og ttt si gografisk plassrig. For å fi startitkta for ivrad rgulrigspriod har i ytta rkskapstal frå 1994 og 1995, iflasosustrt for å rflktr 1997-prisivå. D r gitt vd summ av dt klt ttførtak si drift og vdlikhaldskostadr, avskrivigar, ttkapital og ttap rdusrt md NVE sitt krav til produktivittsvkst: KPI97 KPI97 DV94 DV95 KPI 94 KPI kwh kwh 95 KPI97 KPI97 N94 N 95 I 97 = AVS95 ( BFK31.12.95r) P97 (1 EFK) 2 KPI 95 KPI95 2 dr: DV = drifts- og vdlikhaldskostadr (tto) AVS = avskrivigar på ttkapital kwh N = tap i iga tt i kh 4 Gomgag r basrt på Rgulrig av rgivrks moopol virksomht basrt på itktsrammr. E bskrivls av bakgru, prisippr, rglvrk og spsill problmområdr, Ktil Grasto, NVE Nr 14/1997. 5 Itktsramm r dfirt som samla årlg itkt frå sal av ttstr som NVE tillt it ttslskap å ht i. Forskrift om økoomisk og tkisk rapportrig, itktsramm og rgulrig, 1-3. 1, April 1999. 5
KPI = Statistisk stralbyrås kosumprisidks. BFK = Bokført ttkapital pr. 31.12.95 r = NVE rta, faststt md utgagspukt i rta på it statsobligasoslå md mllomlag rtbidig. r r faststt til 8.3% P = Køpspris i vkmarkad på Nord Pools kombiasoskotrakt for 1997 97 pr 15. august 1996 EFK = Effktivisrigskrav Nttslskapa skal altså pris ttst slik at d samla årlg itkta ikk ovrstig itktsramma pluss kostadr vd kstrt køp av ttstr, dvs at total tillt itkt r gitt vd: t = I Kovf, dr ovf I K r kostadr kytt til køp av ovrførigststr (ovrliggad tt). Rgulrigspriod r 5 år. D iitill itktsramma vrt ustrt årlg iafor rgulrigspriod: I, 1 = I, KPI KPI 1 1 EFK LE ) 1 2 1 ( 1 dr I r startitkt, KPI rprstrr Statistsiks stralsbyrås kosumprisidks, EFK r ffktivisrigskrav, LE r auk i trasportrt rgimgd, visr til årstal ms sir at dt r sakk om kostadr i ig tt. Iafor d tidsrommt ka ttslskapt bhald it vtult ovrskot vd ffktivisrig utovr pålagt krav så lg dt ikk vrt størr d maksimal avkastigsrata faststt av NVE. D var 15% i 1997. Sida ttvrksmda r i viktig dl av ifrastruktur r ttigara også sikra i miimumsavkastig på 2% for å hidr at udrskot hos ttigar skal gå utovr kvalitt på ttt. aksimalavkastig r faststt for å hidr at ovrskota til ttslskapa vrt for stor. Dtt ibr at d orsk itktsrammmodll ihld lmt av kostadsdkig i sg. D først fmårspriod r ovr i 2001, og for tida arbidr NVE md å st y rammr som skal gld som utgagspukt for st fmårspriod. NVE vil først og frmst vurdr faktorar 6
som kostadsutviklig, avkastigsutviklig, utviklig i lvrt rgi og tal på abotar og utviklig i lvrigskvalitt iafor førr rgulrigspriod, 1997-2001. 4.2 Faststig av storlik på d orsk ffktivittsfaktor Korrigrig for krav til ffktivisrig r viktig lmt i d årlg ustriga av ramm Dt orsk ffktivisrigskravt bstår av to kompotar; i idividull og i grll kompot; D idividull ffktivittsfaktor målr ffktivitt iad i sktor. Storlik fi i vd å samalik bdrift i rgulrt sktor opp mot kvaradr. Å avgr kva ttslskap som driv ffktivt og kva som ikk driv ffktivt r i komplisrt oppgåv, ikk mist pga at slskapa r ulik, har ulik rammvilkår og drmd r vasklg å samalik. Dt r flir måtar å gr dtt på. Ei mtod som har vort myk ytta r målstokkokurras llr yardstick - kokurras. Då samalikar i bdrift opp mot kvaradr gom vald kritria, for ksmpl dfirt som mst moglg distriburt lkraft i forhold til mdgått kostadr, korrigrt for skiladr som for ksmpl tal på abotar og gografisk plassrig. All bdrift vrt samalika md d mst ffktiv bdrifta i markad. Ei aa løysig r å kostrur i ikk ksistrad ffktivt bdrift vd å ytt historisk rkskapsdata frå bdrift i rgulrt sktor, og ytt d som samalikigsgrulag. D mtod r vasklg å ytt i ttsktor. For dt først varirr slskapa voldsamt i for ksmpl storlik og gografisk utfordrigar. For dt adr står d sktor ovrfor stor drigar i framtida som vrt vasklg å fag i utformiga av it fiktivt ffktivt slskap. NVE har valt å bruk dataihylligsmtod for å mål slskapa si ffktivitt. 6 Kort sagt tk d orsk ffktivittsmåliga av rgivrka utgagspukt i at i målr kor myk rssursar kvart -vrk yttar for å distribur d mgda lktrisitt som kuda totalt ttrspør. d adr ord vrt ffktivitt iad i sktor dfirt som mst moglg distriburt lkraft i forhold til mdgått kostadr, korrigrt for ulikhitar som for ksmpl tal på abotar og gografisk plassrig. odll tk ikk stillig til om kostadsivåt r høgt llr lågt m fokusrr på kva faktisk rlativ ffktivitt di ulik -vrka har. D 6 For ærmar utriig så Svrr A.. Kittls Effktivitt og rgulrig i orsk lktrisittsdistribuso, Rapport 3/94, SNF, Brg. 7
mtod vrt kalla bst praksis mål og vrt ytta som orm, dvs i produktivitt som vi vit r oppålg fordi d faktisk r oppådd. Di -vrka som yttar rlativt mist rssursar på å løys oppgåva si md å distribur lktrisk kraft vrt målt som ffktiv. ålt md DEA aalysr r å fi ffktivisrigspotsialt, dvs kor myk dt klt -vrk må forbtr sg for å bli lik ffktiv som dt bst. Dt btyr at mtod visr kor myk kvart - vrk ka rdusr si kostadr md og framlis utfør d sam distribuso som før. NVE målr kostadsffktivitt. Brasffktivitt i d orsk ttsktor vart i 1995 målt til 79%; drsom all -vrka hadd vor lik ffktiv som dt mst ffktiv i bras, vill rgulrt sktor ku rdusrt si samla kostadr md 21%. 7 Potsialt ka vr da størr drsom di mst ffktiv ttslskapa ka driv da mir ffktivt. D idividull ffktivittsparamtr vart iført i 1998. D orsk grll ffktivittsparamtr r i først rgulrigspriod stt til 1,5%. Dt samla ffktivittskravt fi i vd å summr dt idividull ffktivittskravt for distribusostt, dt idividull ffktivittskravt for rgioaltt- og straltt og dt grll ffktivittskravt: EFK = EFK AD EFK AR 0.015 D R dr 4 1. EFK = (1 (1 KE ) 0.3824) 1/ = idividult årlg ffktivittskrav i D 1 D distribusosttt 4 2. EFK = (1 (1 KE ) 0.3824) 1/ = idividult årlg ffktivittskrav i rgioalttt R 3. AD = 1 R dl av ttigars samla itkt som km frå distribusosttt 4. AR = ( 1 AD) = dl av ttigars samla itkt som km frå rgioalttt 5. 0.015 = dt grll ffktivittskrav for all ttivå 6. KE og = kostadsffktivitt i høvsvis distribusosvrksmda og D KE R rgioal/stralttvrksmda 7 or Lagst og Ar arti orgrs: Effktivitt i distribusostt 1995, Nr. 15 1997. 8
7. 0.3824=dl av opphtigspotsialt 1 KE ) som r lagt til gru for ihtig ( R gom itktsrammrdukso i løpt av ivrad rgulrigspriod 8. ( 1/ 4) = itktsrammrdukso r fordlt ovr 4 år md sam årlg prostsats D idividull kompot ligg i itrvallt 0 3 prost avhgig av kor kostadsffktiv slskapa r. Jo lågar d målt ffktivitt for it ttslskap r samalika md dt mst ffktiv, o høgar vrt ffktivisrigskravt. Slskap som i aalysa km ut md i kostadsffktivitt lik 70 prost, dvs. at di r 30% midr ffktiv dt mst ffktiv slskapt, llr lågar, får it idividult krav på 3 prost pr år. 5. Rgulrig av ttslskap i Eglad, Svrig og Damark 8 5.1 Eglad D orsk itktsrammrgulriga ka samalikast md prisrgulrig, pric cap rgulatio, av aturlg moopol i Eglad. Dr fastst rgulrigsmydighita i gomsittlg maksimalpris på produkta som r udrlagt rgulrig. Di rgulrt bdrift må pris produktt sitt udr llr lik maksimalpris mius i ffktivisrigsfaktor, og får bhald ovrskott som di vtult opparbidar sg vd d stipulrt pris. Prisustriga skr ttr forml RPI-X, dr RPI r kosumprisidks og X r ffktivisrigsfaktor. Dt r iga samahg mllom kostad til bdrifta og pris di ka ta for produktt, så all kostadsffktivisrig går til bdrifta. Prisidks som vrt ytta r ikk idustrispsifikk og ka ikk vrt påvrka av di rgulrt bdrift. Prisrgulrig vart først ytta på tlsktor i 1984, og i dag r ærmar 50 bdriftr udrlagt d typ rgulrig i Eglad. 8 Gomgag basrr sg på Rgulatory Rform, Ecoomic Aalysis ad British Expric, Armstrog,.; S. owa ad J. Vickrs (1994): Rgulatory Rform. Ecoomic aalysis ad British xpric. I Prss 1994., Elätsförtag, rglr och tillsy (SOU 2000:90), Bkdtgørls om idtægtsrammr og åbigsbalacr for trasmissiosvirksomhdr md lforsyigst ovr 150 kv, Lov Nr. 375 af 02/06/1999 og Ntslskabrs idtægtsrammr, Kokurrcrdgørls 2000 kap. 12.7. 9
Dt spsill md d orsk itktsrammrgulriga r at ho ikk kokrtisrr di klt produktprisa, m ovrlt prisfaststiga til dt klt ttslskap iafor itktsramm. 5.2 Svrig Rgulriga av di rudt 200 rgioal- og distribusostta i Svrig r basrt på fri prisstig og kotroll i ttrtid. Nätmydight har moglghit til å ovrprøv tariffa i ttrkat ttr klag frå forbrukara. Drsom mydighita då fi ut at tariffa ikk r rimlg, vrt ttslskapa tvug til å dr dss. Nttslskapa har moglghit til å klag avgrsl i for läsrätt, kammarrätt og Rglrigsrätt. For å tvig fram ffktivisrig i sktor påla rgulrigsmydighita all slskap it ffktivisrigskrav i lokalttt på 2% i priod 1998-2000. Dt svsk rgulrigssystmt har mått tål kritikk for rtigsli, for ttariffa r vag og uprsis. Rglvrkt sir at tariffa skal gspgl kostad kytt til lovrørig i tillgg til å g i rimlg avkastig, m sir igtig om kva kostadr som skal rkast md og korlis i skal fastslå at it kostadsivå r rimlg. Ettr i vurdrig av itktsramm- og prisrgulrig av ttvrksmd, har Svrigs rgimydighit, SE, bstmt sg for å bhald dags praksis md fri prisstig og kotroll i ttrtid, m rgulriga skal grast mir ffktiv og rtigsli for tariffa skal vrt klarar. ariffa skal ikk lgr vr it rsultat i og ali basrt på ttslskapa si kostadr, m skal gspgl slskapt si ffktivitt og prstaso. For å mål slskapt si ffktivitt og prstaso har i sida 1998 utvikla i grll modll for å hlp ttmydighita til å rgulr ttariffa på i obktiv og gomsiktig måt som skal motivr til ffktivisrig; Nätyttomodll. D r udr utprøvig og ka tidlgast takast i bruk i 2002. ålt r at modll skal g slskapa strkar isitamt til å vr ffktiv, at ffktiv slskap skal få btr avkastig og at iffktiv slskap skal få midr avkastig. 10
5.3 Damark Damark iført frå 1. auar 2000 itktsrammrgulrig av ttslskap ttr orsk modll. Rgulrigspriod r fir år. Som i d orsk modll vil ttslskapa vrt pålagd it grlt og it idividult ffktivisrigskrav, m sistmd trr ikk i kraft før 1. auar 2002. Dt grll ffktivisrigskravt vrt stt ut frå d grll ffktivisriga som skr i samfut og r satt til 3% for kvart av åra i priod 2000 2003, dvs totalt 12%. D dask itktsramma r gitt vd summ av drifts- og vdlikhaldskostadr, avskrivigar, admiistrasoskostadr, utgiftr til ttap, kostadr kytt til bruk av ovrorda tt, kostadr kytt til målig, fiasill utgiftr, rgirådgvig mm. og forrtig av kapital. I d årlg ustriga av itktsramma igår forvta pris- og løsutviklig, godkt kostadsaukar, drigar i forrtigs- og avskrivigsgrulag, drigar i slskapt si aktivittar og krav til ffktivisrig. Krav til ffktivisrig ivolvrr brr kostadr som slskapt har kotroll på. Dt vil si at okr av posta i itktsramma vrt hald utafor d årlg ustriga av itktsramma som skr på gru av kravt til ffktivisrig. Døm på slik ksog kostadr uatk ffktivisrig r: kostadr kytt til lovpålagd tstr, køp av tstr frå kstr tt, mirkostadr vd gomførig av kabllggig llr omstrukturrigar, kostadr kytt til gomførig av l-sikrig, ttap, tstmaspsoar mm. 6. Effktivittsfaktor 6.1 Iliig Faststig av storlik på ffktivittsfaktor r iga ltt oppgåv. I 6.2 vrt okr av omsya i må ta vd utarbidiga av ffktivisrigsfaktor gomgått. Brsti og Sappigto (1999) har vist kva faktorar som påvrkar storlik på ffktivsrigsfaktor i i prisrgulrigsmodll. Rsultata vrt prstrt i 6.3. I d orsk modll r dt itkta som vrt rgulrt, og vi utvidar Brsti og Sappigtos rammvrk til å aalysr itktsrammrgulrig i 6.4. D orsk itktsrammrgulriga stt i lys av tori vrt gomgått i 6.5 ms vi i 6.6 prstrr samahg mllom forskllig lmt i 11
ustrigsmkaism. Vi avsluttar md i kort prstaso av okr av problmstilliga iafor fltt i kap. 7. 6.2 Problm vd faststig av ffktivittsfaktor Effktivittsfaktor r d viktigast rgulrigsmkaism i båd pris- og itktsrammrgulrig. På kort sikt skal faktor fag opp iffktivitt som har oppstått i rgulrt sktor på gru av maglad istiv til ffktivisrig vd tidlgar rgulrigsrgim. ålstiga vd rgulrig av aturlg moopol r å tablr rammvilkår som likar kokurrasutstt sktor. Drfor skal ffktivisrigsfaktor på sikt, ttrkvart som iffktivitt som har oppstått vd tidlgar rgulrigsrgim r dratt i, fag opp produktivittsforbtrigar i bdrifta. Vd utarbidig av ffktivisrigsfaktor må i ta omsy til at fil storlik ka få koskvsar for bdrifta. Vrt faktor stt for høgt vil bdrift ikk ku produsr md ovrskot, og motivaso for å produsr forsvi. Vrt drimot faktor stt for lågt vil ttslskapt ha moglghit til å opparbid sg høg profitt, og far r stor for at rgulrigsrgimt vil mist si politisk støtt. Effktivisrigsfaktor skal g bdrifta høg m ikk umoglg mål å strkk sg mot samtidig som kosumtovrskott skal vrt størr vd adr rgulrigsrgim. Dt r flir problm vd faststig av ffktivittsfaktor. Først og frmst r dt vasklg å st riktig iitialvrdi. Dt først at historisk data må vr riktig og brukbar og ku si oko om framtida. For dt adr må i pass på at kostadr som bras ikk har oko kotroll ovr vrt hald utafor ffktivisrigskravt. Eksmpl på i slik ksog kostad r køp av tstr frå it ovrorda tt. I d orsk modll vrt ikk d kostad udrlagt ffktivisrig. Vrt bdrifta si ksog kostadr udrlagt ffktivisrig, så ka dt før til skivhtr for bdrifta. Eit aa døm på ksog kostad for ttslskapa r kostadr kytt til strgar miløkrav. Dt r vort mir og mir valg å pålgg slskapa å lgg kabla udr orda i stad for i luftli som tidlgar. Når ksog kostadr ikk vrt hald utafor ffktivisrigskravt vrt di rll kostad til ttslskapa høgar itktsramma skull tilsi. Då må rgulrigsmydighita oft i ttrkat i og ustr kvart klt slskap si itktsramm for at di skal ku ovrlv økoomisk. Dtt ka mdførr høg admiistrativ kostadr. Ei av målstiga bak 12
rgulrigsrgimt r blat aa å rdusr kostad kytt til gomførig. Drfor r dt i utarbidig av itktsramma viktig å ha ovrsikt ovr kva kostadr slskapt sølv ka påvrk og kva kostadr som r ksog for ttslskapt og hald sistmd kostadr utafor ffktivisrigskravt. 6.3 Effktivittsfaktor udr prisrgulrig Pris- og itktsrammrgulrig har fått myk plass i littratur m sølv ffktivisrigsfaktor r dt skriv lit om. 9 Av yar littratur r Brsti og Sappigto (1999) oft rfrrt til. 10 Di tk for sg ffktivisrigsfaktor udr prisrgulrig og fi at ffktivittsfaktor skal fag opp skiladr i produktivittsvkst og prisdrigar i rgulrt sktor og rst av økoomi. Drsom utvikliga i rgulrt sktor r hilt lik utvikliga i rst av økoomi vrt kravt til ffktivisrig stt lik ull; X = 0. Forvtar rgulrigsmydighita sg i årlg produktivittsvkst i rgulrt sktor på 2% og 1% i rst av økoomi og prisdrigar på isatsfaktorar på høvsvis 0.5% og 1.5% skal ffktivittsfaktor i følg Brsti og Sappigto stast lik 2%: = ( 2 1 1.5 0.5)% Ei høg storlik på ffktivisrigsfaktor idikrr forvtigar om høg produktivittsvkst og tkologisk framstg llr rlativt lit vkst i prisar på isatsfaktorar ytta i rgulrt sktor samalika md isatsfaktorar ytta i rst av økoomi. Døm på adr faktorar som i utgagspuktt også bør takast omsy til vd faststig av storlik på ffktivittsfaktor r korlis pris på rgulrt varr vrkar i på iflasosivåt i rst av økoomi, og kokurrasforholda i rst av økoomi. For ksmpl r kraft i viktig isatsfaktor i stor dlr av idustri i Norg, og i auk i kraftpris ka få rigvrkadr for rst av økoomi. For å forhidr at i 9 Så for ks. Lyo.P Ictiv Rgulatio i hory ad Practic, acdoald; Norsworthy og Fu: Ictiv Rgulatio i lcommuicatios: hy Stats Do t hoos Pric aps, og Bidwll, Goldrick og cgrath: Issus i Ictiv Rgulatio Rform-hory Vrsus Practic, i rw.a. (d.) 1994) Ictiv Rgulatio for Public Utilitis, Kluwr, Bosto. 10 Brsti, J. I. og D. E.. Sappigto: Sttig th X Factor i Pric-ap Rgulatio Plas, Joural of Rgulatory Ecoomics: 16:5-25 (1999). 13
iflasosauk i økoomi førr til prisvkst på rgulrt produkt, som ig mdførr iflaso i rst av økoomi, bør i i utformiga av ffktivisrigsfaktor forhidr at vkst i iflasosrata har stor ivrkad på pris på rgulrt produkt. Dssvrr r dtt ffktar som r vasklg å mål og drmd vasklg å fag øyaktig opp i ffktivisrigsfaktor. 6.4 ilpassig til itktsrammrgulrig D orsk rgulriga skil sg frå prisrgulrig vd at ho ikk kokrtisrr di klt produktprisa, m ovrlt prisfaststiga til dt klt ttslskap iafor itktsramm. Drmd vil også faststiga av ffktivisrigsfaktor skil sg frå Brsti og Sappigto. I utliiga av d orsk ffktivisrigsfaktor har vi tk utgagspukt i B&S si gomgag, m prisrgulrig har vort bytta md itktsrammrgulrig. D tkisk gomgag r å fi i vdlgg. Utgagspuktt for gomgag r i rgulrt bdrift som produsrr produkta vd bruk av isatsfaktorar. Profittfukso r gitt vd: = p q wl m D først kompot på høgr sid r bdrifta si itktr gitt vd produkta som vrt produsrt multiplisrt md di rspktiv prisa på produkta. Bdrifta står ovrfor to typar kostadr, dog og ksog kostadr. Di dog r gitt vd summ av isatsfaktora ytta i produkso multiplisrt md prisa på råvar. Eksog kostadr r kostadr som bdrifta ikk ka påvrk og hr rprstrt vd variabl m. Døm på ksog kostadr r miløkrav, skattar tc. Vd rgulrig øskr i ffktivitt i rgulrt sktor i tillgg til at sktor skal stå ovrfor di sam rammvilkåra som rst av økoomi. Vd å ytt drigar i isatsfaktorprisar, produktivitt og profitt i rst av økoomi som it mål for rgulrt sktor vd faststig av vkst i itktsramma fi vi at optimal ustrig av itktsramma r gitt vd 11 : 11 Så utliig i vdlgg 14
15 P R = (1) kor R r total itkt, P r pris, r total kostad, rprstrr isatsfaktorprisar og r ksog kostadr for rgulrt sktor. oppskrifta visr at variabla gld for rst av økoomi, ms puktum ovr variabl x dx x = visr rlativ drigar i variabla dt gld. Vi dfirr ffktivittsfaktor X som: X = (2) Dtt gv oss i forml for ustrig av itktsrammr: X P R = Likig 2 vrt oft prstrt i i klar form dr i førsr at båd Π og Π (og difor også vkst i Π og Π ) r lik ull. Dtt gv fylgad uttrykk P R = (2*) og ffktivittsfaktor X blir X = Likig 2* gv oss yttig rtigslir for utformig av itktsrammrgulrigsmkaismar. Likiga slår fast at itktsvkst i rgulrt sktor skal avgrs sg til prisvkst i økoomi korrigrt for i faktor som bstår av fir kompotar; i produktivittskompot som skal fag opp skiladr i produktivittsdrigar i rgulrt sktor og rst av økoomi; i priskompot som skal fag opp skiladr i drigar i isatsfaktorprisar i rgulrt sktor samalika md rst av økoomi; i kompot som
fagar opp skiladr i ksog kostadr i di to sktora; og tilslutt aktivittsivåkompot som fagar opp vkst i aktivittsivå i sktora. Drsom rgulrt vrksmd står ovrfor di sam isatsfaktorprisa som rst av økoomi, sam ksog kostadr, kostadsdl vd bruk av di klt isatsfaktora r lik, rgulrt sktor står ovrfor di sam produktivittsdriga som rst av økoomi i tillgg til at produksosivå i rgulrt sktor ikk drar sg, sir likig 2* at vkst i itkt skal vr lik vkst i prisar i rst av økoomi. Vd brot på okr av dss førstad må dtt takast omsy til vd utformiga av ffktivittsfaktor. Førstad om at Π r lik ull mdførr at rst av økoomi vrt rka å vr i i lagsiktig likvkt. Ei førstad om at også Π r lik ull mdførr at itkta vrt rka å vr satt slik at kostadr vrt akkurat dkka. Forml 2* uttrykkr då korlis itkta skal utvikl sg framovr for å hald profitt lik ull. 6.5 Faststig av storlik på d orsk ffktivittsfaktor Effktivisrigskravt i d orsk rgulrigsmodll igår i d årlg ustriga av itktsramma. Vd å pålgg produsta it årlg krav til ffktivisrig sikrar i at i dl av ffktivisrigspotsialt til produsta vrt ovrført til kosumta i form av lågar prisar iafor rgulrigspriod. All ffktivisrig utovr kravt ka ttslskapt bhald itil st rgulrigspriod. I d årlg oppdatriga av itktsramma igår kosumprisidks, krav til produktivittsforbtrig og i faktor som tk omsy til drig i aktivittsivå målt som drig i lvrt rgi. For ivrad rgulrigspriod r storlik på d grll ffktivittsparamtr stt til 1,5%. 12 D samahg r fu vd mpirisk udrsøkigar av produktivittsvkst i bras di sist åra. Førsud og Kittls (1994) har kartlagt produktivittsutvikliga for -vrka frå 1983 til 1989 og fu i gomsittlg produktivittsforbtrig på 13% ovr di sks åra, oko som tilsvarar i årlg produktivittsvkst på rudt 2%. På bakgru av historisk udrsøkigar ka i lag progosar for framtidig produktivittsvkst i sktor. dt må udrstrkast at dt r ikk produktivittsvkst i sktor ali som skal da i orm for ffktivittsfaktor, m skilad i produktivittsvkst i rgulrt sktor og rst av økoomi, f. likig (2*). 12 Ndustrt frå 2% i 1998. 16
OED data visr at gomsittlg vkst i Norg i faktorproduktivitt i priod 1981-1989 var på 0,5%, 2,5% i 1990 1995 og 1,1% i 1996 1999. 13 Skilad i prisar på vkst i isatsfaktorar igår ikk ksplisitt i d orsk årlg ustriga av itktsramma. Ei ka vr frista til å argumtr for at rgulrt sktor og rst av økoomi står ovrfor di sam prisa på isatsfaktorar og di sam ksog kostad og at di drfor ikk trg å igå i d årlg ustriga., som vist i vdlggt, vil i ulik bruk av isatsfaktora, sølv om prisa r idtisk i bgg sktora, gr dt audsyt at dss faktora også vrt tk omsy til. Skilad i ksog kostadr igår hllr ikk ksplisitt i d orsk årlg ustriga av itktsramma. Døm på ksog kostadr for ttslskap r kostadr kytt til lovpålagd tstr, l-sikrig, mirkostadr på gru av strgar miløtiltak tc. I dag r all kostad i itktsramma udrlagt ffktivisrig bortstt frå kostadr kytt til køp av tstr frå ovrorda tt. I d dask itktsrammrgulriga r flir av dss kostad uatk frå ffktivisrig fordi ttslskapt ka lit gr md dss kostad. I d orsk modll vrt di udrlagt ffktivisrig m itktsramma ka rgulrast i ttrtid drsom audsyt. Eit ffktivisrigskrav som ikk tk omsy til at okr kostadr ikk fullt ut ka kotrollrast av ttigar gr at all ffktivisrig må sk på kompotar i ka påvrk og dt rll ffktivisrigskravt vrt størr oppgitt. D sist faktor som igår i d årlg ustriga av itktsramma r drig i aktivittsivå målt som drig i lvrt rgi, LE. D iitill itktsramma skal ustrast opp md halvpart av d forvta prostvis auk i lvrt rgi; f. lddt LE / 2. Ei har lagt til gru at dt r stordriftsfordlar i ttvrksmda. Dt vil si at i rkk av kostad vd ttvrksmda r fast i d forstad at di ikk aukar år lvrt mgd rgi aukar. Dt r drfor gru til å forvt at di total kostad vil auk midr proporsoalt md auk i lvrt rgi. Dtt gld spsilt situasoar dr dt grlt r ovrkapasitt i ttt. Skalafaktor, som r satt til 0.5, gv uttrykk for kor stor NVE går ut i frå at skalafordliga iafor ovrførig/fordlig i gomsitt r i dt 13 Lagtidsprogrammt 2002-2005, St.mld. r. 30 (2000-2001). 17
orsk kraftttt. D faktor har dt vort myk diskuso rudt. For i ærmar utriig så Uthus og agst (1999). 14 6.6 Samahg mllom forskllig lmt i ustrigsmkaism Dtt avsittt gv it ksmpl på korlis d typ utliigar som r brukt i di tidlgar avsitta må tilpassast om i yskr å bruk i tkt samahg mllom kostadr og lvrt mgd av produktt for å tilpass itkt til d rgulrt bdrifta. Formålt md dtt ksmplt r å illustrr samahg mllom forskllig lmt i ustrigsmkaism. Dt vrt drfor tk utgagspukt i i hilt kl samahg mllom produkso og kostadr. I Figur 1 går i ut i frå at pris på isatsfaktor r kostat og lik 1, slik at drig i kostadr svarr til drig i bruk av isatsfaktor. I utgagspuktt produsrr bdrifta som skildra i pukt A. I Figur 1 r gomsittskostad gitt vd hlliga til lia mllom O og A. Ei tkr sg at produkso drar sg frå 1 til 2. Kostad aukar til ivåt i puktt B. Auk i førr til at gomsittskostad fll. Di y gomsittskostad r gitt vd hlliga til lia O-B. Dtt skuldast at i fast mgd av isatsfaktor r audsyt for å lvr i lita mgd av produktt. Ei ka også så på vrkad av it skift dovr i kostadskurva. Då vrt kostad som i puktt. Produktivitt r auka i pukt i forhold til pukt A, fordi mgda som vrt lvrt har stig forholdsvis mir mgda av isatsfaktorar som vrt ytta. 14 oopolkotroll av ttvirksomht- drøftig av rgim og ictivstruktur, SINEF Ergiforskig 19/2/99. 18
Kostadr D A B O 1 2 Lvrt mgd Figur 1. Samahg mllom kostadr og lvrt mgd Samahg i Figur 1 mllom drig i produsrt mgd (d) og drig i mgda av isatsfaktor (dl) ka vrt skriv som dl = βd γl. Bta bskriv rørsla lags kostadslia år aukar. Gamma bskriv skiftt i kostadskurva. Bgg dss koffisita r mllom ull og i. Vi ka o skriv dl 1 = L = βd γ. L L Dtt ka vrt omforma til d L = β γ = β γ L L. I dtt uttrykkt kombirr i drig i L som fylg av auka produkso md drig i L som fylg av skift i kostadskurva. Faktor β ka såast som i korrigrig for L 19
forskll mllom gomsittlg faktorbruk (L/) og margial drig i faktorbruk ( β ). Drsom β r lik 1 aukar kostad proporsoalt md auk i lvrt mgd. L Vi går o tilbak til uttrykkt R = P, m tkr oss at vi hr brr har i isatsfaktor og it produkt. Brukr vi dfiiso = L, ka vi skriv dtt som R = P L, og brukr vi dt y uttrykkt for L, får vi R = P γ β. L Vi har vist at ustriga av itkt ka utytt strukturll samahgar mllom faktorbruk llr kostadr og drigar i mgda av produktt som vrt lvrt. D samahg fagar opp it forhold mllom drigar i isatsfaktor og produkt. Når d samahg r ivartk, må adr ldd som fagar opp produktivitt vrt tilpassa dt samla uttrykkt. 7. Avslutig Vi har gitt i ovrsikt ovr bruk av ffktivittsfaktor i istivrgulrig. Vi avsluttar md i kort prstaso av okr problmstilligar vd bruk av d typ rgulrig. Dt ka gå lag tid frå d dag ivstriga skr til bdrifta yt godt av ho i form av lågar produksoskostadr. I tillgg vrt i dl av ffktivisrigspotsialt trkt i av stat. Flir artiklar har pikt på at uviss rudt framtidig ffktivisrigspotsial og storlik på ffktivisrigsfaktor i framtida vrkar i på di rgulrt bdrift si avgrsl om ivstrig i lagsiktig proskt. 15 Dss størr ffktivisrigsfaktor vrt i framtida dss midr får bdrifta yt godt av ivstriga som skr i dag. Eit aa momt som har vort påpikt r at ivstrigar som km flir ttslskap til god ikk vrt så attraktiv som bdriftsspsifikk ivstrigar. Dtt fordi i brasspsifikk 15 Så for ks. Biglaisr, G. og. Riorda (2000) Dyamics of Pric Rgulatio, Rad Joural of Ecoomics, 31, pp. 744-767Hys, A.G. og. Listo-Hys (1998) Pric-ap rgulatio ad chical hag Joural of Public Ecoomics, 68, 137-151, Gol, R.K. (2000) Pric-ap Rgulatio ad Ucrtai chical hag, Applid Ecoomics Lttrs, 7, 739-742. 20
ivstrig vil all yt godt av, ms kostad kask vrt høgar for d bdrifta som satsar pgar på d typ iovaso. Korlis positiv ttvrkskstralittar ka fagast opp i itktsramma bør vrt stt ærar på. 21
Vdlgg Utliig av ffktivittsfaktor Utgagspuktt for gomgag r i rgulrt bdrift som produsrr produkt vd bruk av isatsfaktorar. Profittfukso r gitt vd p q w l m 1) = otaldiffrsirr likig 1. for å så kva faktorar som bstmmr driga i profitt til rgulrt bdrift: d = dp q p dq dwl wdl dm (2) Vi skriv 2 som d dp dq dw dl = p q q p wl p q w l l w dm m. (3) m dfirr dx x = og st i i likig 3 x = p p q q q p w w l l lw mm. (4) Sida di total itkt r gitt vd R = p q og kostad r gitt vd = w l m ka vi skriv får = R og R =. Vi dlr all ldda i likig 4. md R llr og = p r q r w s l s m s m (5) 22
23 dr r r d rlativ dl av itkt som km frå sal av var, s r d rlativ dl av kostad som km frå bruk av isatsfaktor og s m r dl ksog kostadr som d rgulrt bdrifta står ovrfor. Likig 5. ka skrivast som = m r q ms s l r q s w r p (6) Dt først lddt i hakparats rprstrr drigar i isatsfaktorprisar. Dt adr og trd lddt visr drigar i produkso av frdigvarr og drigar i bruk av isatsfaktorar. Diffras mllom drigar i produkso av frdigvarr og drigar i bruk av isatsfaktorar r dfirt som drig i total faktorproduktivitt. Dt frd lddt rprstrr drigar i ksog kostadr som bdrifta står ovrfor. Vd å dfir = s w og likis for di adr variabla på d høgr sida av likig 6 og st i i likiga får vi = L P (7) D total faktorproduktivitt r dfirt som diffras mllom vkstrata til bdrifta si produkso av frdigprodukt og bruk av isatsfaktorar:. L = Dtt gv oss: = P (7.1) Edrigar i itkt r gv vd P R =. St dtt i i likig 7.1 og får: = L R
24 Edriga i itktr skyldast drigar i kostadr og drigar som skyldast drigar i profitt. Vd ull profitt vrt driga i itkt lik driga i kostadr. rkkr i frå og lgg til i hakparats : = R (8) Ekstr ffktivitt implisrar 0 0 = = og som satt i i likig 8. gv R = (9) Vi følgr di sam prosdyra på profittfukso til rst av økoomi. Likig 10 rflktrr prisdrigar i rst av økoomi. = P. (10) oppskrifta i likig 10 visr at variabla gld for rst av økoomi. Vd å trkk likig 10 frå likig 8 og omorgaisr ldda får vi samahg mllom itktsdrigar i rgulrt bdrift og prisdrigar i rst av økoomi. P R = (11) Vi dfirr X som X = (12)
25 Dtt gv oss forml for itktsrammrgulrig: X P R = (13) Likig 11 vrt oft prstrt i i klar form dr i tkr sg at båd Π og Π (og drfor også vkst i Π og Π ) r lik ull. Dtt gv fylgad uttrykk P R = (11*) og ffktivittsfaktor X blir X = (12*)