Sørlandsparken. Konsekvensanalyse for økt tjenesteyting

Sørlandsparken Konsekvensanalyse for økt tjenesteyting 18.09.2014

Forord Kristiansand kommune har utarbeidet et planprogram for endringer av reguleringsplaner i Sørlandsparken. Civitas AS er som underleverandør til ViaNova gitt i oppdrag å vurdere konsekvensene av økt tjenesteytende virksomhet i næringsparken. Konsekvenser av økt trafikk utredes av ViaNova. I kommuneplanen defineres Sørlandsparken som en næringspark og et avlastingssenter for plasskrevende handel. Tjenesteyting er ikke tillatt. Det er tjenesteyting i Sørlandsparken i dag og det er et sterkt press for å etablere mer. Dette planarbeidet skal avklare om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer, i hvilket omfang samt hvor eventuell tjenesteyting skal ligge. Det er et dårligere datagrunnlaget tilgjengelig for tjenesteytende næringer sammenlignet med tradisjonell varehandel, noe som har vært utfordrende i arbeidet i forhold til metodisk tilnærming. Rapporten er utarbeidet av Rolv Lea og J. Gaute Taarneby i Civitas AS, med sist nevnte som prosjektleder. Kontaktperson har vært Bjørn Vidar Hellenes i ViaNova og Jøran Syversen i Kristiansand kommune. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 2

Innhold Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 2. Bakgrunn for analysen... 6 3. Metode og tilnærming... 8 4. Nasjonale og regionale føringer... 12 4.1 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder... 12 4.2 Regional plan for Kristiansandregionen 2011-2050... 13 4.3 Kommuneplanen... 15 4.4 Reguleringsplaner og formål... 17 4.5 Diskusjon og drøfting av regionale planer, reguleringsplaner og formål... 18 5. Om Sørlandsparken... 20 5.1 Generelt... 20 5.2 Sørlandssenteret... 20 6. Eksisterende tilbud i Sørlandsparken og regionen... 21 6.1 Antall etableringer og reguleringsformål... 21 6.2 Antall kvadratmeter tjenesteyting fordelt på kategorier... 23 7. Befolkningsgrunnlag, bostedsmønster og marked... 24 7.1 Befolkning i Kristiansand og Lillesand... 24 7.2 Sysselsatte... 27 7.3 Turister... 28 7.4 Markedsgrunnlaget for Sørlandsparken - oppsummert... 28 8. Etterspørsel og dekningsgrad tjenesteytende næringer... 29 8.1 Nasjonal statistikk for etterspørsel per husholdning... 29 8.2 Normaletterspørsel i Kristiansand og nabokommunene... 30 8.3 Normaletterspørsel i Sørlandsparkens nærområde... 31 8.4 Dekningsgrad mellom kommunene... 32 8.5 Dekningsgraden i Sørlandsparken relatert til Kristiansand kommune og Lillesand kommune... 35 9. Konsekvenser av tjenesteyting i Sørlandsparken... 37 9.1 Rollefordeling og komparative fortrinn; Kvadraturen vs. Sørlandsparken... 37 9.2 Helsepleie... 40 9.3 Hotell og restaurant (bespisning)... 41 9.4 Kultur og fritid... 43 K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 3

Sammendrag Det er viktig for kommunen å få kunnskap om hvordan etableringer innenfor ulike tjenesteytende næringer i Sørlandsparken virker inn på andre sentre, og da særlig Kvadraturen. Det er definerte et naturlig nærområde til Sørlandsparken i bydel øst, med Rona i randsonen. Det er ut fra gitte forutsetninger gjennomført en metodisk tilnærming for best mulig å tilegne seg kunnskap om ringvirkningene ved etablering av ulike tjenester i Sørlandsparken. Tjenesteytende næringer har tradisjonelt ikke hatt samme fokus som varehandel, og er derfor heller ikke underlagt samme type registreringer. Det mangler derfor statistikk på et detaljert nivå, særlig geografisk. Det er allikevel ut i fra tilgjengelig statistikk, kombinert med bruk alternative metoder, lykkes å danne et rimelig bilde av tjenestens omfang relatert til omgivelsene. Det er både kvantitativt og kvalitativt dokumentert konsekvensene av et eventuelt økt volum i Sørlandsparken. De viktigste observasjonene er som følger: Det er en overetablering av tjenesteytende næringer i Sørlandsparken sett i forhold til antall sysselsatte i parken Det er i hovedsak en underetablering av tjenesteytende næringer i Sørlandsparken sett i forhold til et naturlig geografisk nærområde for parken, men for noen kategorier er det en overetablering. Det er forventet en betydelig vekst i antall bosatte og sysselsatte i regionen fram mot 2040, spesielt i bydel øst Det vil over tid være rom for en økning i tjenesteytende næringer i Bydel øst basert på en stipulert befolkningsvekst i et naturlig geografisk nærområde, uten at det vil virke belastende for andre sentra i Kristiansand eller Lillesand Etablering av økt tilbud av tjenesteytende næringer i bydel Øst kan skje både i Sørlandsparken og på Rona. Rapporten tar ikke stilling til dette. Vågsbygd i bydel vest er vurdert å ligge utenfor nærområdet til Sørlandsparken, og er således ikke berørt. Det er ved gjennomgang av kriterier for egenskaper til de ulike typer tjenesteytende næringene enkelte kategorier som klart ikke hører naturlig hjemme i Sørlandsparken Rapporten gjennomgår de ulike typer tjenesteytende næringene, og for mer detaljer henvises det til de enkelte kapitler og avsnitt. I siste kapittel er det sett på konsekvenser av økt tjenestyring og scenarioer med utgangspunkt i dekningsgraden, det vil si tilpasset volum for noen kategorier relatert til nærområdet. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 4

1. Innledning Konsulentselskapet ViaNova er engasjert av Kristiansand kommune til å følge opp to av utredningene i planprogram for endringer av reguleringsplaner i Sørlandsparken. Civitas AS er som underleverandør gitt i oppdrag å gjennomføre en konsekvensanalyse for eventuell innføring av tjenesteytende virksomheter i næringsparken. Planområder fremgår nedenfor. Planområdet Trafikale konsekvenser og konsekvenser for fremkommelighet for buss som følge av økt tjenesteyting belyses i en egen separat rapport av ViaNova. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 5

2. Bakgrunn for analysen Sørlandsparken har over år gradvis utviklet seg fra å være et mindre industriområde til å bli et av landets største handelsparker, med landets største kjøpesenter i sin midte Sørlandsenteret. Parkens størrelse har utløst etterspørsel etter og ønske om ulike type tjenesteytende virksomheter fra eiendomsbesitterene, og flere er allerede etablert. Det er særlig tre forhold som nødvendiggjør en konsekvensanalyse av økt tjenesteyting i Sørlandsparken: Det er allerede etablert et betydelig antall tjenesteytende virksomheter, som virker å være i strid med gjeldende reguleringsformål og/eller Regional Plan. Det er pågang av konkrete ønsker om dispensasjoner eller omreguleringer for nye etableringer av tjenesteytende virksomheter/næringer Det er svært viktig for kommunen å få kunnskap om hvordan etableringer innenfor ulike tjenesteytende næringer i Sørlandsparken virker inn på andre sentre, med hovedvekt på Kvadraturen. Tjenesteytende næringer og tjenestegrupper har generelt falt mellom «to stoler» i så vel offentlige plandokumenter og i utredninger relatert til kjøpesentre, for eksempel i handelsanalyser. Fokus har vært på tradisjonell varehandel. Kommunen har i utarbeidet program beskrevet det som følger: Gjeldende reguleringsplaner åpner ikke for tjenesteyting, servering og underholdning. En del slike virksomheter er i dag etablert. Det er flere som ønsker å etablere tjenesteytende virksomheter. Dette begrunnes ofte i nærheten til Dyreparken og andre underholdningsaktører. Det er behov for å vurdere om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer, i hvilket omfang samt hvor eventuell tjenesteyting ligge. I kommuneplanen defineres Sørlandsparken som en næringspark og et avlastingssenter for plasskrevende handel. Tjenesteyting er ikke tillatt. Det er tjenesteyting i Sørlandsparken i dag og det er et sterkt press for å etablere mer. Dette planarbeidet skal avklare om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer, i hvilket omfang samt hvor eventuell tjenesteyting skal ligge. I forbindelse med planarbeidet er det høsten 2013 utført en kartlegging av tjenesteyting som er i parken i dag. Totalt er det 72 tjenesteytende virksomheter i Sørlandsparken, hvorav 15 er i Sørlandssenteret. Disse er nærmere omtalt i kapittel 5. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 6

I over 10 år har det pågått en diskusjon om handel og rollefordeling mellom Kvadraturen og Sørlandsparken, sett i lys av politikken knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging og opprettholdelse av et levende sentrum. Etter hvert som behovet for handel dekkes, diskuteres nå tjenesteyting. Den sentrale problemstillingen for denne utredningen er å belyse konsekvenser av eventuelle åpninger av tjenesteyting for omkringliggende sentre, herunder Kvadraturen, bydelssentre i Kristiansand og kommunesentre i tilstøtende nabokommuner (herunder Lillesand sentrum). Den sentrale problemstillingen for kommunens planarbeid er deretter å diskutere hvilke tjenester som naturlig hører hjemme i Sørlandsparken og om å finne en rett balanse mellom Sørlandsparken og Kvadraturen. I dag er det omkring 6000 arbeidsplasser i Sørlandsparken fordelt på 400 virksomheter. Til sammenligning er det ca 15 000 som arbeider i Kvadraturen og i overkant av 6000 bosatte. I analysen vurderes også ulike typer tjenesteyting opp mot ulike formål og egenskaper, som grunnlag for å knytte de til de ulike sentrenes rolle. Vurderingen er gjort på bakgrunn av innhenting av nødvendig faktakunnskap om dekningsgrader mv. innenfor ulike tjenesteytende næringer (handelsanalyse). Dette arbeidet har vært krevende da denne type arbeid tidligere har vært forbeholdt tradisjonell varehandel, og i liten grad tjenesteytende næringer. Det statistiske grunnlag for å gjøre beregninger er tradisjonelt bedre innenfor varehandel enn for tjenesteytende næringer, men dette er forsøkt kompensert ved bruk av alternative metoder. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 7

3. Metode og tilnærming I en konsekvensanalyse for økt tjenesteyting i Sørlandsparken skal følgende forhold kartlegger og vurderes: Omfang og type virksomhet og tjenesteyting som er i Sørlandsparken i dag Dekningsgrad mellom Kristiansand og nabokommunene Dekningsgrad mellom Sørlandsparken og øvrige sentre Dimensjonering av tjenesteyting i Sørlandsparken o Vurdere ulike type tjenesteyting opp mot formål og egenskaper (besøksintensitet, plasskrevende mv) o Utarbeide scenarier (2) som grunnlag for beregning av grenseverdien for egen dekning regionalt for handelsparken (dekningsgrad) o Hvilke komparative fortrinn har Kvadraturen vs Sørlandsparken o Rollefordelingen mellom Kvadraturen og Sørlandsparken, og øvrige sentre o Vurdering av konsekvenser for Kvadraturen og andre bydelssentre Gjeldene plandokumenter, bestemmelser og retningslinjer fra ulike offentlige instanser er gjennomgått, vurdert og relevante føringer beskrevet. Det er hentet inn relevant statistikk og grunnlagsdata fra blant annet følgende kilder: Kristiansand kommune/agder fylkene Statistisk Sentralbyrå (SSB) Forbrukerundersøkelsen 2012 Bransjeorganisasjoner Kvarud Analyse Øvrige analyser/utredninger (forbrukeratferd mv) K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 8

Det primære nærområdet til Sørlandsparken er definert, som grunnlag for registrering og kvantifisering av lokalt og regionalt bosatte og sysselsatte. Det er tatt utgangspunkt i kommunen(e)s inndeling i kretser eller andre definerte delområder i kommunen(e). En tredje faktor er turisme. Bosatte Registreringer fra løpende forbrukerundersøkelser gir tall på gjennomsnittlig forbruk innenfor ulike varekategorier og tjenester, for eksempel gjennomsnittlig omsetning for helsepleie per husholdning, geografisk fordelt. Kjøpegrupper Sysselsatte Turister Et befolkningsgrunnlag/kundegrunnlag i form av antall husholdninger og gjennomsnittlig innbyggere pr husholdning, og antall sysselsatte i og omkring parken, gir et grunnlag for å vurdere kjøpekraften innen ulike bransjer. Det er kartlagt (sannsynliggjort) antall sysselsatte som er bosatt innenfor parkens primære markedsområde, og som vil bruke de lokale tjenestene, og videre sannsynliggjort andel sysselsatte bosatt utenfor primærområdet som enten kjøper tjenester tilknyttet arbeidsplass eller hjemsted, avhengig av type tjeneste. Vågsbygd Kvadraturen Rona Bosatte Sørlandsparken Definert primær marked (nedslagsfelt) Turister Lillesand Sysselsatte Det er gjort vurderinger i forhold til forventet befolknings- og forbruksvekst, med grunnlag i SSBs framskrivninger. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 9

Beregning av dekningsgrad er gjort i to stadier: 1. Kartlegging av omsetning innenfor varekategorier og tjenester i Kristiansand kommune og nabokommunene. En sammenligning med «normalomsetning» gir svar på dekningsgraden, det vil si grad av handelslekkasje til/fra nabokommunene. 2. Kartlegging av eksisterende tilbud innenfor bydeler/kretser gir svar på dekningsgraden i et snevrere definerte området, det vil si underdekning eller overdekning av tilbud fordelt på typer varer og tjenester. En slik tilnærming kan gi svar på i hvilken grad en etablering av et kjøpesenter utenfor et bysentra rammer annen handel innenfor kommunen, for eksempel i sentrum. En dekningsgrad på over 100 % er en indikasjon på handelslekkasje fra andre kommuner eller sentra, for eksempel Kvadraturen. Det knytter seg noen utfordringer til manglende statistikk og erfaringstall for enkelte tjenesteytende bransjer, samt sysselsattes forbruk relatert til husholdningens. Tidligere analyser har i stor grad vært forbeholdt detaljvarehandelen. Det er som følge av dette sannsynliggjort noen enkle omregningsfaktorer. En annen parallell tilnærming har vært erfaringskompetanse fra andre tilsvarende problemstillinger og analyser, for eksempel senteretableringers effekt på sentrumshandelen generelt. Det er sett på følgende tjenesteytende næringer i SSB: Tjenestegrupper SSB 06 Helsepleie Fysioterapi, kiropraktor, legesenter, frisør, hudpleie, fotpleie o.l. 08 Post og teletjenester 09 Kultur og fritid Kultur, trening, lekeland, kino, events 10 Utdanning Barnehager, skoler 11 Restaurant- og hotelltjenester Spisesteder, hotell Det anbefales en tidshorisont til 2040, og en forbruksvekst på 1,5-3,5 % per år, og en befolkningsvekst stipulert i SSB s MMMM. Vekstraten justeres noe for planlagt boligutbygginger i Kristiansand øst og nærområdet rundt Sørlandsparken. Det er for varehandel vanligvis lagt til grunn at 20 % av varekjøp gjøres med utgangspunkt i arbeidsplass og 80 % med utgangspunkt i bosted. Det er rimelig å anta at en større andel av tjenestekjøp skjer med utgangspunkt i arbeidsplassen. Dette er derfor skjønnsmessig differensiert i forhold til type tjenesteyting, inntil det er gjennomført en lokal undersøkelse som avdekker den faktiske fordeling. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 10

Det legges til grunn at 10 % av turistene i området (Dyreparken), benytter restaurant og hotelltjenester (11), og 5 % benytter kultur og fritid (09), men ingen av de øvrige tjenestene. Det er også her foretatt en skjønnsmessig vurdering av type tjenesteyting, inntil det foreligger mer eksakte data. Senterstrukturen i Kristiansandsregionen. Landsdelssenter (rødt), bydelssentre (rosa), kommunesentre (blått), lokalsentre (grønt), regional handelspark (grått). Illustrasjon: Helene Thorstensen K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 11

4. Nasjonale og regionale føringer Gjeldende retningslinjer for handelsparker og kjøpesentre i fylkesdelplan og regional plan er gjengitt nedenfor (4.1 og 4.2). Det henvises også til kommuneplanen (4.3) og oversikt over gjeldende reguleringsplaner (4.4). En diskusjon og tolkning av planene er videreført i Kapittel 9. 4.1 Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder Fylkesdelplanen er erstattet av Regional plan for Kristiansands regionen, vedtatt av fylkestingene for Aust-Agder og Vest-Agder juni 2011 og endelig klarert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i brev av 24.03.2014. Det er bestemt at departementet ikke vil i foreta endringer i planen og tar Regional plan for Kristiansandsregionen 2011-2050 til orientering. Planen har imidlertid relevans for eldre etableringer og følgende avsnitt er hentet ut og gjengitt nedenfor: 5. Fylkestinget legger følgende hovedprinsipper til grunn for fylkespolitiske retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester: E. Tjenester med høy besøksfrekvens slik som offentlig og privat tjenesteyting, kulturtilbud og serveringsvirksomhet skal som hovedregel etableres/utvides i sentrum av by, kommunesenter eller bydels-/lokalsenter. Vinmonopol er å betrakte som offentlig tjenesteyting i denne forbindelse (jf 8) F. Fylkestinget er enig i unntakene fra og presiseringene i forhold til hovedregelen i pkt. E) som beskrevet i retningslinjene 9, pkt. I - IV 9 unntak I IV - tjenesteyting I definerte avlastningssentre er det tillatt å etablere/utvide følgende offentlige & private tjenester: I Plasskrevende og andre kultur- og underholdningstilbud som (f.eks. pga. støy og lignende) ikke egner seg i sentrum av by, kommunesenter eller bydelssenter II Serveringstilbud som er dimensjonert for å betjene kunder, besøkende, arbeidstakere og næringsdrivende innenfor åpningstiden til avlastningssenterets forretninger/virksomheter. III Offentlig og privat tjenesteyting hvis tilsvarende tilbud allerede er etablert i sentrum av nærmeste by/kommunesenter og/eller i bydelssenter. A) For at vinmonopolutsalg kan etableres i Sørlandsparken må slike utsalg først være etablert i sentrum av Vennesla og i bydelssenteret for Randesund IV. Øvrige etableringer eller utvidelser av tjenesteyting som er avklart i reguleringsplan som bygger på fylkesdelplanens retningslinjer K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 12

6. Fylkestinget vedtar under henvisning til ovenfor nevnte punkter 1-5, fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder. 7. Fylkestinget peker på at fylkesdelplanen med tilhørende retningslinjer er retningsgivende for den kommunale planleggingen. Fylkestinget forutsetter derfor at kommunene innretter sitt kommuneplanarbeid slik at intensjonene i fylkesdelplanen ivaretas og at retningslinjene følges opp i plan og byggesaksbehandlingen. Det samme gjelder for statsetatene på fylkes-/regionalt nivå og for fylkeskommunen. 4.2 Regional plan for Kristiansandregionen 2011-2050 Følgende avsnitt er hentet ut og gjengitt nedenfor: 4. REGIONAL PLANBESTEMMELSE FOR HANDELSETABLERING OG SENTERSTRUKTUR Hensikten med planbestemmelsen er å styrke eksisterende by og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettsteds-utvikling og begrense klimagassutslippene. (Formålet er hentet fra forskrift om Rikspolitisk Bestemmelse om kjøpesentre). Bestemmelsen har en varighet på inntil 10 år Det er også et mål å sikre at Kristiansandsregionens befolkning har tilgang til et bredt spekter av varer og tjenester. 4.1 Forbud mot etablering av handelsvirksomhet utenfor byer og tettsteder (jfr. pbl. 8-5) Det tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet1 med et samlet bruksareal på mer enn 3.000 m2, utenfor sentre definert i denne plan (jfr. pkt. 4.4-4.5) 4.3 Forbud mot lokalisering av tjenesteyting utenfor byer og tettsteder Det tillates ikke etablert eller utvidet offentlig tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor osv. utenfor kommunesentre, bydelssentre, lokalsentre og bygdesentre. (jfr. pkt 4.4-4.5). Det tillates ikke lokalisert kino utenfor kommunesentre og bydelssentre. (jfr. pkt 4.4-4.5). Unntatt fra denne bestemmelsen er sykehus og utrykningsetater. 4.4 Senterstruktur Senterstrukturen i Kristiansandsregionen er som følger: Sentre for detaljhandel og tjenesteyting: Landsdelsenter: Kvadraturen med randsone. Kommunesentre: Tangvall, Nodeland, Vennesla, Birketveit, Birkeland og Lillesand Bydelsentre: Vågsbygd, og Rona K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 13

Lokalsentre: Flekkerøy, Voie, Hellemyr, Tinnheia, Justvik, Søm, Hånes, Hamresanden, Lund, Grim og Vikeland. Bygdesentre: Lunde, Kilen, Hægeland, Skarpengland, Skaiå, Vatnestrøm, Engesland, Herefoss og Høvåg. Sentre for handel: Regional handelspark: Sørlandsparken (inkl. Sørlandsparken øst) Andre sentre: Brennåsen og Tingsaker 4.5 Avgrensing av sentre Sentre skal gis en avgrensing (sentersone) i kommuneplanen som samsvarer med kart og intensjoner i regionalplan. 4.6 Regionsenter I Kvadraturen med randsone skal det legges til rette for viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen med høy besøksfrekvens. Viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen, som av plassmessige eller andre årsaker 4.7 Kommunesentre Kommunesentre skal ha plass til et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service. Viktig publikumsservice som bare gis på ett sted i kommunen skal legges til kommunesenteret. Når sentrumssone er avgrenset i kommuneplanen legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av handelsvirksomhet innenfor denne. 4.8 Bydelssentre Viktige funksjoner på bydelsnivå skal lokaliseres i bydelssentrene Rona og Vågsbygd. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og offentlig tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke bydelens behov. Inntil 20.000 m2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt 4.12. 4.9 Lokalsentre og bygdesentre Viktige funksjoner for lokalmiljøet skal lokaliseres i lokalsentre eller bygdesentre. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets eller bygdas behov. Inntil 3.000 m2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt 4.12. 4.10 Regional handelspark Sørlandsparken er regional handelspark beliggende delvis i Vest-Agder og delvis i Aust- Agder. Handelsparken foreslås utviklet innenfor eksisterende arealgrenser. For den delen som ligger i Vest-Agder (Sørlandsparken vest) tillates ikke etablert eller utvidet areal til detaljhandel utover det volum som er hjemlet i gjeldende reguleringsplaner per 01.01.2011. For den delen som ligger i Aust-Agder (Sørlandsparken Øst) vil Aust- Agders regionale plan for senterutvikling og handel sette eventuelle arealbestemmelser for etablering av handelsvirksomhet. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 14

Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan for hele Sørlandsparken Øst som angir soner for handel, veinett, trasé med hinderfri fremføring av kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett, samt inneholde maksimalkrav til parkering. 4.3 Kommuneplanen Det følger nedenfor et utvalgte utdrag fra kommunedelplanen 2011-2022. 2.1.3 Senterstruktur Senterområde, forretnings- og kjøpesentre samt deler av offentlig og privat tjenesteyting og næring i form av kontorer er viktige elementer i forhold til senterstruktur og omtales derfor samlet. Kristiansand har valgt å satse på en tredelt senterstruktur med Kvadraturen som landsdelssenter, to bydelssentre, Vågsbygd og Rona, og flere områdesentre. I tillegg er Sørlandsparken et landsdelsdekkende sentrum for handel og næring. Det må legges til rette for at alle disse sentrene kan fungere og utvikle seg med handel, tjenesteyting og tilgjengelighet slik at det samlet sett blir en god byutvikling. Handelsanalyser viser at det i forhold til handelsomlandet er tilstrekkelig med arealer for handel i kommunen i lang tid fremover. Ny handel skal legges til eksisterende senterområder eller forretningsområdet i Sørlandsparken. Nye arealer settes ikke av i perioden. Kvadraturen, bydelssentrene og områdesentrene er avsatt som sentrumsformål. Arealformålet åpner for flere typer virksomheter. Bydelssentre De to bydelssentrene på Rona og i Vågsbygd skal gi et variert handels- og servicetilbud til befolkningen på øst- og vestsiden av byen, og skal i innhold langt på vei kunne sammenlignes med kommunesentrene i våre nabokommuner. Denne rollen må ivaretas i planer både i Vågsbygd og Rona. Utviklingen av bydelssenter på Rona må blant annet ses i sammenheng med utvidelse av de nye næringsområdene i østre del av Øvre Strømme og Strømsheia. Sørlandsparken, regional handelspark og næring Sørlandsparken er kommunens avlastningssenter for handel, og et viktig næringsområde. Kommuneplanbestemmelsene begrenser omfang av kontorer. Retningslinjer Kontorarbeidsplasser og regionale funksjoner som videregående skole skal legges nær sentrum, i Kvadraturen og bydelssentrene. Kontorarbeidsplasser skal derfor begrenses i Sørlandsparken og næringsområder langt fra sentrum. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 15

For å støtte opp om handel og service i bydelssentrene, bør boligtettheten innenfor og opp mot senterområdene være høy. I senterområdet i Vågsbygd skal bebyggelsen legges inntil Kirsten Flagstadsvei og Vågsbygdveien. Bebyggelsen skal også ligge inntil ny stiforbindelse gjennom NKI1, Elkem-området. Områdesentrene, som ligger i tilknytning til boligområdene, skal tilby dagligvarehandel og nærservice. Mindre virksomheter som kan øke servicenivået i tilknytning til boligområdene tillates. For områdesentre må samlokalisering med skole, barnehage, bydelshus og idrettsanlegg vurderes. Som prinsipp skal områdesentre og offentlige/allmennyttige funksjoner legges nær hverandre for å oppnå synergieffekt. Forretningsdelen av Sørlandsparken skal videreutvikles som område for storhandel. 2.1.4 Næring Retningslinjer Kvadraturen prioriteres for etablering av kontorarbeidsplasser. Nye næringsområder skal ikke tas i bruk til kontorarbeidsplasser med mindre størrelse og omfang innebærer at lokalisering i Kvadraturen er uaktuelt. Næringssdelen av Sørlandsparken skal videreutvikles industri/produksjon og lager/logistikk. 2.1.5 Tjenesteyting Retningslinjer Arealer til nye skoler, barnehager, omsorgsboliger, sykehjem m.v. skal sikres ved utbygging av nye boligområder. Arealer til offentlig og privat tjenesteyting skal, så langt det er mulig, samlokaliseres i tilknytning til bydels- og områdesentre med godt kollektiv- og gang- og sykkelveitilbud. En skoletomt bør være på 25 dekar og ligge i tilknytning til natur- og friluftsområder med forbindelse til sjø og/eller skog. Trafikkforholdene skal være trygge. Skolebygningen og skolegården skal være møteplass for nærmiljøet. Skolegårdene er nærmiljøparker og utformes etter normalene for utomhusanlegg. Alle lokalområder skal ha tilfredsstillende og tilgjengelige arenaer for et bredt spekter av kultur- og fritidsinteresser. Dersom skoler, barnehager eller liknende virksomheter legges ned, skal arealene disponeres til andre tjenesteytende formål. I kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn skal det vurderes å legge til rette for etablering av høyskole- og universitetsavdelinger og deres virksomhet i og nær Kvadraturen. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 16

4.4 Reguleringsplaner og formål Illustrasjonen nedenfor viser et «lappeteppe» av ulike reguleringsplaner i Sørlandsparken. Det henvises til kommunens hjemmesider for detaljer om den enkelte reguleringsplan. Reguleringsplanene er bygget opp med et overordnet reguleringsplanformål, krav til bebyggelsesplaner og detaljplaner. De viktigste formålene som går igjen er som følger: Områder for forretning Forretning / Kontor Kontor / Forretning / Industri Område for særskilt anlegg Annet kombinert formål Område for særskilt angitt allmennyttig formål Forretning / Tjenesteyting / Næring Sist nevnte formål, som inkluderer tjenesteyting, forekommer i tre av 20 planer. Reguleringsplaner i Sørlandsparken K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 17

4.5 Diskusjon og drøfting av regionale planer, reguleringsplaner og formål I en innledende diskusjon og før eventuelle konsekvensvurderinger er det viktig å avklare en del forhold rundt plandokumenter, handelsparker og kjøpesentre, blant annet definisjoner og forutsetninger for den videre drøftingen. De viktigste føringene i henhold til gjeldende planer er i store trekk gjengitt over. Tjenesteytende næringer og tjenestegrupper har som tidligere nevnt generelt falt mellom «to stoler» i så vel offentlige plandokumenter og i utredninger relatert til kjøpesentre, for eksempel i handelsanalyser. Fokus har vært på tradisjonell varehandel, og deler av det arbeidet tilknyttet Sørlandsparken kan derfor være å betrakte som «nybrottsarbeid». I tillegg til over nevnte, gjeldende regionale planer er det verdt å merke seg at i (ny) plan- og bygningslov av 2008 ble det innført ny inndeling av enkelte formål og bransjer. Offentlig og privat tjenesteyting er en blanding av det som tidligere var offentlig formål, allmennyttig formål, kontorformål og bevertning. Det er etter gjennomgang av planer og dokumentasjon, og gjeldende praksis (erfaringer) fra andre kommuner, verdt å dvele litt ved følgende forhold: Regional plan for 2011-2050 slår fast at Sørlandsparken er en regional handelspark, i motsetning til den øvrige senterstrukturen som omhandler både «detaljhandel» og «tjenesteyting» Reguleringsplaner og -formål i Sørlandsparken varierer mellom «område for forretning» (Sørlandssenteret), «forretning, kontor, industri», «forretning, tjenesteyting, næring», m.fl. Det er noe ulik praksis for hvordan kommunene definerer «forretning», «handel», «kontor» og «tjenesteyting» I Sørlandssentret virker «forretning» å praktiseres likt «handel». Det er etablert oppunder 20 spisesteder på Sørlandssenteret, som kommunen definerer som etablering i strid med reguleringsformål. For nyere etableringer vil det også være i strid med Regional plan (se punkt under). Det er på den annen side ikke mulig å etablere et kjøpesenter av en slik størrelse (landets største), uten å tilby bespisning til kunder og ansatte. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder (2003) tar da også høyde for dette. Det kan selvfølgelig stilles spørsmål ved hvor mange eller hvor stor andel bespisning det skal være. Dette kan fremgå i reguleringsbestemmelsene. Hvilke etableringer knytter seg til hvilke planer? Det vil si etableringsår og på dette tidspunktet gjeldende plan. Ny Regional plan er gjeldende fra juni 2011, og det forutsettes at denne ikke har tilbakevirkende kraft eller at den griper inn og hindrer videre arealutvikling i tråd med allerede vedtatte reguleringsplaner. Enkelte kommuner har valgt å definere legekontor, kiropraktorer, treningssentre mv tilknyttet kjøpesentre inn under reguleringsformål «kontor» K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 18

Enkelte kommuner definerer kiosker, brødutsalg, takeaway, burgerutsalg mv. i kjøpesentre, der man tar med seg maten, under reguleringsformål «forretning». Det finnes også eksempler på at kommuner definerer større serveringsteder med bordservering inn under reguleringsformål «kontor», da serveringsareal eller andre areal for tjenesteyting tradisjonelt ikke er et eget arealbruksformål i reguleringsplanen for kjøpesentre. Det er med andre ord praktisert en litt ulik tolkning av formålene «handel/forretning» og «kontor» i kommuner og kjøpesentre, og de fleste har glemt eller utelatt «tjenesteyting» i koblingen mellom reguleringsformål og senterets arealregnskap. Dette kan lage gråsoner og vanskeliggjøre nødvendig oppfølgingen. Praktisering og ansvarsforhold er imidlertid som følger: Utbygger har ansvar for å søke om reguleringsendringer eller dispensasjoner Kommunen er kontrollmyndighet med ansvar for at planer, retningslinjer og bestemmelser etterleves Det er på den annen side ikke straffbart for en kommune å være unnfallende i forhold til retningslinjer og bestemmelser, selv om dette ikke er å anbefale. Unnfallenhet fra en kommune over tid, det vil si manglende «ulovlighetsoppfølging» når kommunen må ha visst om at arealbruken ikke er i tråd med gjeldende planer kan juridisk gi etableringen «legitimitet». Det er for det videre arbeidet vurdert som nyttig å synliggjøre uklarhetene i definisjoner, praksis og forutsetning relatert til punktene over. Det ideelle omfang av tjenesteytende næringer i Sørlandsparken og rollefordelingen mellom Kvadraturen og Sørlandsparken er imidlertid vurdert uavhengig av en slik diskusjon, eller gjeldende plandokumenter. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 19

5. Om Sørlandsparken 5.1 Generelt Sørlandsparken er en av landsdelens største næringsparker, og er lokalisert ca 9,3 kilometer øst for Kristiansand sentrum langs E18. Den ligger på fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylke. Parken ble etablert i 1977, da som Randesund Industriområde. Området har endret karakter til en viktig næringspark med stort innslag av handel, bil, møbler, ferie/fritid, lettproduskjon, kontor og lager. Samlet areal i Kristiansand kommune er ca. 1500 dekar inkludert parkbelter og friluftsområde, som er eksklusive Kristiansand Dyrepark. Av dette er ca. 950 dekar bebygget. Sørlandsparken Øst som ligger i Lillesand kommune omfatter idag IKEA Sørlandet sitt varehus. I tillegg planeres omkringliggende område for ytterligere næringsvirksomhet. Totalt utbygd areal utgjør høsten 2012 ca. 500.000 m 2 bruksareal (BRA). Reguleringsplanen for Sørlandsparken (Kristiansandsdelen) hjemler en total utbygging på ca. 790.000 m 2 BRA. Parken er stort sett bygd ut, og det er noen enkelt tomter igjen som ikke er bygd ut. Men det skjer en del omdanning når lokaler blir flyttet ut av. En del tomter er ikke fult utnyttet av bygghjemmel. 5.2 Sørlandssenteret Sørlandssenteret er en regionalt handelssenter og det største kjøpesenteret i Agder. De ble høsten 2013 Norges største kjøpesenter på 110 550 kvm og 130 butikker. Sørlandssentret K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 20

6. Eksisterende tilbud i Sørlandsparken og regionen 6.1 Antall etableringer og reguleringsformål I følge Kristiansand kommune sine egne registreringer fremgår følgende «bilde» av type tjenesteytende næring og virksomheter som er etablert, og de ulike reguleringsformål de knyttes til. Reguleringsformål Tabell 1 Registrering av tjenesteytende bedrifter i Sørlandsparken fordelt på reguleringsformål. Kilde: Kristiansand kommune Helse I avsnitt 4.5 foran gjøres en betraktning om hvorvidt flere tjenesteytende virksomheter er å betrakte som «handel», «forretning» eller «kontor». Dette er gjort i enkelte kommuner, men spørsmålet er om dette er en naturlig og akseptabel tolkning eller om det er gjort for å «forbigå» et problem. Spisesteder Konsulenter Type Tjenesteyting Allmennyttig Trening Kultur Barnehager Lekeland for barn Hotell Totalsum Forretning / Tjenesteyting / Næring 13 1 7 1 1 23 Områder for forretning 6 15 21 Forretning / Kontor / Industri 2 1 4 2 3 12 Forretning / Kontor 3 5 1 1 10 Kontor / Industri 1 2 1 4 Område for særskilt anlegg 1 1 2 Kontor / Industri / Lager 2 2 Område for særskilt angitt allmennyttig formål 1 1 2 Allmennyttig barnehage 1 1 Annet kombinert formål 1 1 Tjenesteyting 1 1 Hotell med tilhørende anlegg 1 1 Kontor / Forretning / Industri 1 1 Totalsum 26 24 12 8 6 2 1 1 1 81 Tabellen inkluderer alle registrerte virksomheter ved utgangen av 2013, men ved en nærmere gjennomgang ansås 11 å være «sovende» selskaper, så det reelle tallet er ca. 70 virksomheter innenfor tjenesteyting. En streng tolkning av reguleringsformålet tilsier allikevel at 68 % av virksomhetene er etableringer utenfor reguleringsformål. Det er i ettertid avklart at konsulenttjenester også kan defineres inn under kontor, noe som reduserer andelen til 53 %. Antall Andel Tjeneste utenfor reguleringsformål tjeneste 55 68 % Tjeneste innenfor reguleringsformål tjeneste 26 32 % 81 100 % Tabell 2 Antall og andel etableringer innenfor og utenfor reguleringsformål K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 21

Type tjenesteyting Antall 26 24 12 8 6 2 1 1 1 Helse Spisesteder Konsulent Allmennyttig Trening Kultur Barnehage Lekeland for barn Hotell Figur 1 Tjenesteytende næringer i Sørlandsparken fordelt på kategorier Figur 2 Tjenesteytende næringer i Sørlandsparken geografisk fordelt K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 22

6.2 Antall kvadratmeter tjenesteyting fordelt på kategorier Kommunen har gjennomført en kartlegging av tjenesteyting og arealer i Sørlandsparken. Det er for enkelte bygg kun angitt samlet antall kvadratmeter for aktører innenfor flere kategorier, f.eks. helsepleie og konsulentvirksomhet. Da er arealene fordelt ut fra antall foretak innenfor de ulike kategoriene i bygget. Antall kvadratmeter (m 2 ) 0 2000 4000 6000 8000 10000 Helsepleie 9051 Konsulent 1224 Restaurant (bespisning) 4975 Kultur/fritid 4300 Post/tele/transport 5600 Annet 300 Figur 3 Tjenesteytende næringer i Sørlandsparken fordelt på kvm Fordeling i kategorier (%) 22 % 1 % 36 % Helsepleie Konsulent 17 % 5 % Restaurant (bespisning) Kultur/fritid 19 % Post/tele/transport Annet Figur 4 Tjenesteytende næringer i Sørlandsparken fordelt på andeler (%) K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 23

7. Befolkningsgrunnlag, bostedsmønster og marked 7.1 Befolkning i Kristiansand og Lillesand Det er til sammen ca. 125 000 innbyggere i Kristiansandsregionen, hvorav 85 000 i Kristiansand og 10 000 i Lillesand. I henhold til SSB bor det i snitt 2,2 mennesker per husholdning i Kristiansand og 2,5 i Lillesand. Antall husholdninger i Kristiansand er nyansert ut fra en faktor på 2,1 i tettbygde strøk (blokk/leiligheter) og 2,3 i øvrige boligområder. Det gir anslagsvis 37 206 husholdninger i Kristiansand og 4 200 i Lillesand. Differensieringen i Kristiansand er gjort for å gi et mer nyanser riktig bilde av boligområdene rundt Sørlandsparken, og gir i sum samme tall som ved å benytte SSBs faktor 2,2. Tallene er allikevel noe lavere enn statistikkbankens (tabell 06083-2013), hvor husholdningstallene er henholdsvis 4 350 for Lillesand og 39 095 for Kristiansand. Kristiansand med nabokommuner Det er i figuren nedenfor definert og anbefalt et nærområde for Sørlandsparken, selv om vi vet at senteret trekker folk fra langt fjernere strøk. I en modellberegning er vi imidlertid nødt til å ta utgangspunkt i et naturlig nærområde, og definere dette. Området strekker seg fra en omtrentlig 5 til 10 kilometer avstand fra Sørlandsparken. Vurderinger er gjort i forhold til veiaksene E18, Rv 41, Fv 401 og Fv 420, samt posisjonering og avstand til alternative/konkurrerende sentre og vippepunkt for førsteprioritet. I en 10 km radius fra Sørlandsparken bor det ca 31.000 mennesker, som også inkluderer store deler av sentrum (Kvadraturen). I det definerte nærområde nedenfor, som ikke inkluderer Kvadraturen og som er utgangspunktet for vår analyse, bor det 19 439 mennesker (8 452 husholdninger) i Kristiansand kommune. Det inkluderer kretsene Tveit, Hånes, Indre og Ytre Randesund. I Lillesand er kretsene Kvåse, Hæstad, Ribe/Ulvøysund, Skottevik/Hellenes, Nedre Høvåg, Øvre Høvåg/Åkerøya, Trøde og Østre Vallesverd tatt med. De har 1 910 innbyggere (800 husholdninger). Samlet dekker nærområdet da ca. 21 350 mennesker (9 450 husholdninger). K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 24

Figur 5 Bostedsstruktur i Kristiansand kommune og definert nærområde for Sørlandsparken I tabell 3 nedenfor fremgår innbyggere fordelt på bydeler og kretser. Det er foretatt en omregning til antall husholdninger basert på SSB sin omregningsfaktor for Kristiansand på gjennomsnittlig 2,2 personer per husholdning. Denne er differensiert på 2,1 i sentrum og 2,3 i boområder utenfor sentrum. I Lillesand er den 2,5. Nærområdet til Sørlandsparken er skravert. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 25

Grunnkretsnavn Antall Hush. Grunnkretsnavn Antall Hush. Grunnkretsnavn Antall Hush. Flekkerøy 3 329 1332 Grim 5 142 2057 Mosby 2 102 841 Kjære-Andås 619 248 Grim-Dueknipen 840 336 Hagen-Haus 153 61 Mæbø-Høyfjellet 1 222 489 Grimsmyra 1 111 444 Øvre Mosby 755 302 Lindebø-Skålevik 1 488 595 Kolsberg 914 366 Ytre Mosby-Høye 546 218 Ytre Vågsbygd 6 534 2614 Møllevannet-Klappane 1 079 432 Mestad-Høiekleiv 648 259 Andøya 1 425 570 Enrum-Paradis 502 201 Justvik 2 991 1196 Voie 482 193 Suldalen 527 211 Justnes-Dalsveien 1 176 470 Møvik 863 345 Krossen-Dalane 169 68 Justvik 478 191 Voiebyen-nordøst 1 145 458 Kvadraturen/Eg 7 176 2 970 Jærnesheia 1 070 428 Voiebyen-sørøst 833 333 Kvadraturen sørvest 885 402 Grostøl 33 13 Voiebyen-nordvest 704 282 Kvadraturen nordvest 1 076 489 Eidsbukta 234 94 Skuteveien 394 158 Kvadraturen sørøst 2 126 966 Ålefjær 386 154 Voiebyen-sørvest 688 275 Kvadraturen nordøst 2 447 1112 Ålefjær 38 15 Midtre Vågsbygd 8 643 3457 Eg-Byskogen 642 292 Ærkleiv 84 34 Kjos 200 80 Lund/Sødal 11 085 4434 Føreid 264 106 Kjos haveby sør 1 305 522 Galgeberg 421 168 Tveit 2 957 1183 Auglandslia 907 363 Hamreheia 1 212 485 Hamresanden 998 399 Kjos haveby nord 664 266 Kuholmen 732 293 Kjevik 29 12 Åsane 873 349 Valhalla sør 501 200 Dønnestad 144 58 Nordtjønnåsen 213 85 Valhalla midt 1 081 432 Ryen 956 382 Augland terrasse 1 196 478 Industriområdet 280 112 Tveit-Solsletta 561 224 Vågsbygd sentrum 924 370 Valhalla nord-kongsgård 1 033 413 Boen-Drangsholt 200 80 Kjerrheia 847 339 Solbygg 888 355 Foss 69 28 Skyllingsheia-Lumber 443 177 Kjempegravane 407 163 Hånes 4 454 1782 Vågsbygdskogen sør 647 259 Tobienborg 553 221 Lauvåsen Nord (2013-) 205 82 Fiskåtangen-Fiskå 424 170 Nedre Lund 850 340 Timenes nedre 15 6 Slettheia 4 402 1761 Oddemarka 281 112 Industriområdet 2 1 Slettheia skole 313 125 Flaten 376 150 Hånes vest 850 340 Gislemyrområdet 783 313 Gimlevang 1 157 463 Hånes sør 1 409 564 Kartheia 616 246 Gimlemoen-Jegersberg 28 11 Hånes nordvest 788 315 Slettheiveien 287 115 Kokleheia-Skaugo 860 344 Hånes nord-bjørndalen 1 183 473 Slettheia sør 398 159 Sødal 425 170 Lauvåsen Syd (2013-) 2 1 Sletthei-Toppen øst 348 139 Kongsgård/Gimlekollen 5 803 2321 Indre Randesund 9 501 3800 Sletthei-Toppen midt 561 224 Nedre Kongsgård 133 53 Søm sør 510 204 Sletthei-Toppen vest 818 327 Kongsgard -Vige 526 210 Korsvik vest 835 334 Rigetjønnveien 2 1 Bjørndalsheia 305 122 Søm vest 634 254 Hellemyrbakken 276 110 Vestre Bjørndalen 764 306 Søm øst 589 236 Hellemyr 3 621 1448 Gimlekollen vest 1 039 416 Søm nord 659 264 Hellemyr 439 176 Kongsgård 2 608 243 Korsvik øst 1 491 596 Hellemyr vest 920 368 Gimlekollen øst 506 202 Strømme 2 086 834 Breimyr 1 047 419 Kongsgård 3 838 335 Dvergsnes 2 697 1079 Fidjane-Vestheiene 255 102 Bleget-Fagerholt 278 111 Ytre Randesund 2 527 1011 Hellemyr nordøst 714 286 Greppestølåsen 444 178 Rabbersvik-Frikstad 2 103 841 Fjellro 246 98 Gill 362 145 Stangenes-Kvarenes 171 68 Tinnheia 2 980 1192 Stray 1 860 744 Randesundøyane 6 2 Hannevik-terrasse 273 109 Stray-Gangdalen 1 254 502 Bjørnest.-Drange-Eftevåg 247 99 Hannevik-Åsen 394 158 Øvre Stray-Hommeren 538 215 SUM 85 493 Tinnheia-sør 645 258 Aurebekk-Rypestøl 25 10 Tinnheia-øst 721 288 Skråstad-Lian 43 17 Tinnheia-nordvest 947 379 Tabell 3 Befolkningsoversikt og antall husholdninger i Kristiansand kommune i 2012. Kretser innenfor Sørlandsparken definerte nærområde er skravert. Kilde: Kristiansand kommune K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 26

7.2 Sysselsatte I figuren nedenfor vises en oversikt over sysselsatte i Sørlandsparken og bostedsmønster i Kristiansand kommune. Av totalt 5 128 sysselsatte oppgir 1 946 at de er bosatt utenfor Kristiansand kommune. Det er 5 128 sysselsatte i Sørlandsparken. 1 273 av disse er bosatt innenfor det definerte nærområdet innenfor Kristiansand kommune. Det er 301 ansatte som bor i Lillesand kommune, av disse 60 bosatte innenfor nærområdet. Figur 6 Sysselsatte i Sørlandsparken med bosted i Kristiansand kommune K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 27

7.3 Turister Det er årlig ca 800 000 besøkende i Dyreparken i Kristiansand. Hvis en forutsetter at henholdsvis 5 % besøkende innenfor «kultur og fritid» og 10 % besøkende innenfor «restaurant og hotell» benytter tjenester i Sørlandsparken, vil det utgjøre henholdsvis 40 000 og 80 000 mennesker. Det er foreløpig lagt til grunn at dette er kun engangskjøp innenfor disse to kategorien (09 og 11), med gjennomsnittlig konsum på henholdsvis kroner 500 og 1500. 7.4 Markedsgrunnlaget for Sørlandsparken - oppsummert Det samlede antall innbyggere, husholdninger, sysselsatte og turister som inngår i nærområdet for Sørlandsparken, blant annet basert på omtrentlig illustrert omkrets (to ellipser) i figur 5, er oppsummert nedenfor. Ellipsene dekker en avstand som varierer fra 5 til 10 kilometer, og gir derfor et lavere befolkningsgrunnlag (21 403) enn en tilsvarende omkrets på jevnt 10 kilometer (31 000), som også innbefatter store deler Kvadraturen/sentrum. Markedsgrunnlag Sørlandsparken Antall personer 2013 Husholdninger 2013 Antall personer 2040 Husholdninger 2040 Kristiansand Nærområde 19 493 8 450 33 300 14 478 Lillesand Nærområde 1 910 800 2 490 996 Ekskl. bosatt i Sysselsatte Sørlandsparken nærområdet 4 096 6 990 Turister kategori 09 (5 %) Engangskjøp 40 000 68 300 Turister kategori 11 (10 %) Engangskjøp 80 000 136 500 Tabell 4 Markedsgrunnlag i Sørlandsparken basert på bosatte i nærområdet, sysselsatte og turisme En framskrivning av antall innbyggere og husholdninger i 2040 er gjort med utgangspunkt i befolkningsvekst stipulert i SSB s MMMM, som tilsvarer en årlig prosentvis vekst på 1,05 % for Kristiansand og 0,98 % for Lillesand. I og med at de store planlagte boligutbyggingsprosjektene kommende år i større grad er å finne i Kristiansand øst enn i vest, er 50 % av den beregnede befolkningsveksten fra til 2040 i Kristiansand på 27 694 lagt til nærområdet til Sørlandsparken. Det er lagt til grunn en 2 % økning i antall sysselsatte i Sørlandsparken kommende år. Det har vært en sterk vekst i antall besøkende i Dyreparken siste ti år. Det er lagt til grunn en fremtidig årlig vekst på 2 %. K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 28

8. Etterspørsel og dekningsgrad tjenesteytende næringer 8.1 Nasjonal statistikk for etterspørsel per husholdning I tabellen nedenfor fremgår normal (gjennomsnittlig) etterspørsel per husholdning innenfor ulike tjenesteytende grupper (06-11). 1998-2000 2012 Utgifter (kr) Andel av forbruksutgift i alt (prosent) Utgifter (kr) Andel av forbruksutgift i alt (prosent) 00 Forbruksutgift i alt 280 078 100,0 435 507 100,0 01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 33 499 12,0 51 429 11,8 02 Alkoholdrikker og tobakk 8 114 2,9 11 717 2,7 03 Klær og skotøy 16 278 5,8 23 618 5,4 04 Bolig, lys og brensel 71 278 25,4 135 982 31,2 05 Møbler og husholdningsartikler 17 321 6,2 24 495 5,6 06 Helsepleie 7 717 2,8 11 421 2,6 07 Transport 56 832 20,3 81 574 18,7 08 Post og teletjenester 5 610 2,0 8 253 1,9 09 Kultur og fritid 33 634 12,0 43 347 10,0 10 Utdanning 869 0,3 985 0,2 11 Restaurant- og hotelltjenester 11 379 4,1 15 557 3,6 12 Andre varer og tjenester 17 547 6,3 27 129 6, Tabell 5 Forbruksutgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe. Løpende priser. Kilde: Forbrukerundersøkelsen/SSB K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 29

8.2 Normaletterspørsel i Kristiansand og nabokommunene I tilknytning til statistikken for etterspørsel per husholdning i tabell 5 over er det i det videre tallgrunnlaget justert for andel av faktisk tjenesteyting innenfor hver kategori. Det vil si at virksomheter med næringskode som indikerer salg av varer (til forskjell fra tjenester) er tatt ut. Videre er det gjort et kvalifisert anslag på hvor mange ansatte som velger å kjøpe tjenester med utgangspunkt i arbeidssted i stedet for bosted. Andel tjenesteyting innenfor kategori Tabell 6 Andel reell tjenesyting innenfor kategori (SSB) og antatt andel sysselsatte som i gjennomsnitt handler fra arbeidssted Andel sysselsatte som handler ut fra arbeidssted 06 Helsepleie 55 % 50 % 07 Transport 7 % 50 % 08 Post og teletjenester 77 % 50 % 09 Kultur og fritid 36 % 20 % 10 Utdanning 100 % 20 % 11 Restaurant og hotell 100 % 60 % 12 Andre varer og tjenester 69 % 50 % I tabell 7 og 8 nedenfor fremgår beregnet normaletterspørsel innenfor tjenesteytende næringer i Kristiansand og nabokommunene i 2013 og 2040 basert på antall innbyggere og husholdninger i nærområdet. Det er for 2040 lagt til grunn en forbruksvekst på 1,5 % per år i tillegg til befolkningsveksten (se over). Alle tall legger til grunn kroneverdi i 2013. Normaletterspørsel 2013 tjenestekategori (mill kr) Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Sum 06 Helsepleie 31 14 277 42 19 33 415 07 Transport 24 11 217 33 15 26 325 08 Post og teletjenester 20 9 180 27 12 21 269 09 Kultur og fritid 75 35 681 103 46 80 1 019 10 Utdanning 7 3 59 9 4 7 88 11 Restaurant- og hotell 60 28 543 82 36 64 813 Sum (mill kr) 216 100 1 957 295 131 231 2 930 Tabell 7 Beregnet normaletterspørsel i 2013 (mill. kroner) Normaletterspørsel 2040 tjenestekategori (mill kr) Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Sum 06 Helsepleie 58 27 571 79 35 62 831 07 Transport 45 21 446 62 27 48 650 08 Post og teletjenester 38 17 370 51 23 40 539 09 Kultur og fritid 142 66 1 401 194 86 152 2 041 10 Utdanning 12 6 121 17 7 13 177 11 Restaurant- og hotell 114 52 1 118 155 69 121 1 628 Sum (mill kr) 409 188 4 027 558 248 436 5 866 Tabell 8 Beregnet normaletterspørsel i 2040 (mill. kroner) K O N S E K V E N S A N A L Y S E F O R Ø K T T J E N E S T Y T I N G I S Ø R L A N D S P A R K E N 30