Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1
Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World Watch mener at utviklingen i kjøttforbruket er problematisk med tanke på: - Klimagassutslipp (husdyrhold utgjør18-51 prosent av globale utslipp) - Ressursbelastning - Helse - Dyrevelferd - Rettferdig fordeling - Biologisk mangfold I tillegg er det et stort matsvinn gjennom verdikjeden, FN anslår det til 20-50 prosent. Dette er ressurssløsende og fører til unødige utslipp. 2
Klimagassutslipp fra matvarer Endret kosthold gir størst effekt på klimagassutslipp. Dilemmaer ang. husdyr: - Drøvtyggere: Høye klimagassutslipp, men kan benytte lokale utmarksressurser - Kylling, egg, svin: Lavere klimagassutslipp, men fordrer bruk av arealer til fôrproduksjon, som kan benyttes mer effektivt til å produsere menneskemat direkte Kilder: FIVH (2013), Florén m.fl. (2013) 3
Utvikling av kjøttforbruket Helsedirektoratet: Ønsker å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, samt redusere inntaket av kjøtt og mettet fett, salt og sukker. Landbruksmyndighetene og miljøvernmyndighetene: Ønsker å redusere klimagassutslipp fra produksjonen, som metangass. Antyder at det trengs endringer i sammensetning av kosthold. 4
Ressursperspektivet Skulle alle levd som gjennomsnittsnordmannen kreves 2,7 jordkloder Mye biprodukter i intensiv produksjon Norsk husdyrproduksjon blir stadig mer kraftfôrbasert, også for drøvtyggere. Mesteparten av norskprodusert bygg og havre går til fôrproduksjon, og ikke direkte til menneskemat. Dette er arealkrevende og gir et energitap i næringskjeden. Soya er en sentral fôringrediens i husdyrproduksjon. Denne importeres fra Brasil, og økt global etterspørsel fører til arealekspansjoner med negativ sosial og miljømessig effekt (er forsøkt gjort innsats fra norsk hold for å bedre dette). Tillit-/etikkvurderinger rundt i hva som formidles om selvforsyningsgraden: 94 % for kjøtt, 98 % for egg 5
6
Sirkulærøkonomi avfall/landbruk Mål: Redusere klimagassutslipp og resirkulere næringsstoffer! Lokale kretsløp på gården behov for mangfold i produksjonen Kretsløp i en region: Samarbeid mellom flere aktører for å benytte andres biprodukter i ny produksjon. OBS: Regelverk. F.eks. husdyrgjødsel, matavfall m.m. sammen i biogassanlegg for å: - Produsere fornybar energi biogass - Styrke gjenvinningen av næringsstoffer erstatter kunstgjødsel - Redusere metanutslipp fra husdyrhold - Grønn vekst - Være en læringsarena 7
Andelslandbruk en økologisk spydspiss Er et partnerskap mellom gårdbruker og forbruker om direkte kommunikasjon og distribusjon av varer, uten mellomledd. Forbrukerne betaler for en andel av produksjonen på forhånd Forbrukerere og produsent samarbeider om beslutninger om økonomi, hva som skal produseres, sammenkomster etc. Dyrking etter agro-økologiske prinsipper Produsenter og de fleste forbrukerne er motivert av at de ønsker alternativer til det globaliserte matvaresystemet og det industrielle landbruket Forbruker ønsker: økologisk og kortreist mat, miljøvennlige handlinger i praksis, dyrke egen mat, ta i bruk lokale ressurser og kunnskap, tillit Produsent ønsker: Matvaresikkerhet, dyrke etter ekte økologiske prinsipper, forutsigbar inntekt, kontakt med forbrukere, trygg inntekt 8
Hvordan tolke samfunnsansvar og etikk når det gjelder klima og ressursbruk? Er man enig om problemdefinisjon og mål? Hva er problemet/utfordringen og hva er årsaken og løsningen på problemet? All produksjon og forbruk fører i større eller mindre grad til miljøbelastning. Spørsmålet er hvordan belastningen kan reduseres for å (=mål): - Minimere global oppvarming - Ta vare på næringsstoffer i kretsløpet - Fø en økende global befolkning, med en rettferdig fordeling - Ivareta biologisk mangfold Hvordan nå målet? Eller er ikke dette målene? Er det andre mål når det gjelder klima og ressursforvaltning knyttet landbruk/kjøttproduksjon? Etikk = moralfilosofi, hvordan bør man handle. Hva er riktig/hva er galt å gjøre? Har med følelser å gjøre, for eksempel sterk identitet knyttet til sitt yrke eller sine verdier. Hvorfor mener én at en handling er rett, mens en annen mener at den er gal, selv om man i utgangspunktet har samme faktagrunnlag? Man reagerer ulikt på «fakta» utfra verdier og hvordan man ser verden. 9
Spørsmål til refleksjon - Hvordan redusere klimagassutslipp og styrke ressursutnyttelsen gjennom kretsløp? - Hvordan benytte mer lokale forressurser? Kan vi få dette og samtidig frigi gode landbruksområder til matvekster? - Er det «riktig» ut fra samfunnsansvar og etikk å stimulere til fortsatt økt kjøttforbruk? - Kvalitet (samf.ansvar) vs. kvantitet - Er dere matprodusenter eller kjøttprodusenter? - Er regulerende tiltak for kontroversielt, fordi det rokker ved andre mål? (Næringsutvikling, distriktspolitikk, bevaring av kulturlandskap etc.) po 10
Takk for oppmerksomheten! 11