Andelslandbruket som økologisk spydspiss. Hva betyr det? Fra TF-rapport nr. 341: 2014 Lastes ned på Christine Hvitsand

Transkript

1 Andelslandbruket som økologisk spydspiss Hva betyr det? Fra TF-rapport nr. 341: 2014 Lastes ned på Christine Hvitsand Telemarksforsking Telemarksforsking

2 Mål: Om prosjektet Hvilken betydning kan andelslandbruket (Community Supported Agriculture CSA) ha i å fremme kunnskap om og økt produksjon og forbruk av økologisk mat? Herunder: - Hva kjennetegner norske andelsgårder? Organisering, aktiviteter, beliggenhet osv. - Hva kjennetegner norske andelshavere, gårdbrukere og gartnere? Verdier, motivasjoner, utbytte osv. - Hva fremmer eller hemmer utviklingen? - Hvilke erfaringer finnes i utlandet? - I hvilken grad bidrar andelslandbruket til bred verdiskaping? Dvs økologisk, kulturell, sosial og økonomisk bærekraft. Telemarksforsking 2

3 Partnere: Forts. om prosjektet Telemarksforsking: DEL 1: Kunnskapsgrunnlag (rapport m.m.) Oikos: DEL 2: Kommunikasjon (håndbok, konferanse, veiledning) 5 case-andelsgårder (Århus, Øverland, Ommang Søndre, Virgenes, Medalhus) + 2 deltok ifht spørreundersøkelse til andelshavere (Osebakken, Bodø) Bioforsk Økologisk NMBU (agro-økologi) Finansiering: Statens landbruksforvaltning midler til utv. av økokogisk landbruk Egeninnsats gårder m.fl Telemarksforsking 3

4 Kjennetegn: Hva er andelslandbruk? Er et partnerskap mellom gårdbruker og forbruker om direkte kommunikasjon og distribusjon av lokale varer, uten mellomledd. Forbrukerne betaler for en andel av produksjonen på forhånd To hovedvarianter: produsentdrevet og forbrukerdrevet Læring gjennom involvering av forbrukere (andelshavere) i beslutninger og produksjon. Som en minimum sosiale eller faglige samlinger. Prinsipper i andelslandbruket: Dialog mellom produsent og forbruker Åpen økonomi Felles ansvar, risiko og gevinst (Sosialt aspekt) Altså: Andelslandbruk er en ny måte å organisere matvaresystemet på, som opererer utenfor markedet Telemarksforsking 4

5 NAVN Telemarksforsking 5

6 Kjennetegn ved case-gårdene per januar 2014 Kjennetegn Øverland Ommang Søndre Århus Virgenes Medalhus Lokalisering Bekkestua, Bærum Løten, 120 km nord for Oslo 3 km utenfor NAVN Telemarksforsking 6 Skien 30 km utenfor Larvik/ Sandefjord Etableringsår Organisasjon Samvirkeforetak Jordbruksforetak Avdeling under Struktur Produkter Forbrukerdrevet, med lønnet gartner og daglig leder Grønnsaker, honning, bær m.m. Produsent-drevet, andelsgården utgjør kun en del av inntekten Grønnsaker, egg, honning, ost, storfe- /kjekjøtt Overlevering Selvhøsting Levering, hovedsakelig Antall andeler* 2013/2014 på Bondens marked i Oslo, noen henter ferdighøstet på gården organisasjon Forbrukerdrevet, med lønnet gartner og daglig leder Grønnsaker Selvhøsting Jordbruksforetak Produsent-drevet, andelsgården utgjør kun en del av inntekten Grønnsaker, egg, mel, svin, fisking i elva Selvhøsting og levering på hentesteder og på dører 20 km utenfor Trondheim Samvirkeforetak Forbrukerdrevet, med lønnet gartner og gårdbruker Grønnsaker Selvhøsting og styremedlemmer høster og tar med inn til byen 347/347 43/43 170/200 32/200 85/120 * En andel kan være enten en person eller en familie, derfor er ikke antall andeler ved gårdene egnet for å sammenlikne antall personer som gården forsyner.

7 Hvordan drives gårdene? Produksjonen Økologisk, eller biodynamisk, produksjon i vekstskifte Kjerneproduksjonen er grønnsaker, men noen har også egg, ost, kjøtt etc. Stort fokus på mangfold i vekster Stort fokus på jordhelse og redusert svinn Fokus på næringskretsløp, men i varierende grad funnet gode løsninger Organisering Produsentdrevne eller forbrukerdrevne eller noe mellom hovedretningene. Samvirker vs. jordbruksforetak Kjernegrupper, arbeidsgrupper graden av deltakelse hos andelshaverne varierer Hovedvekt på selvhøsting, men noen har andre løsninger Telemarksforsking 7

8 CSA-bøndene ønsker forandring! Er i opposisjon til det industrialiserte landbruket og globale matvaresystemet pga: Monokulturer fremmer ikke jordhelse Pestesider hører ikke hjemme i matvaresystemet Avstand mellom produsent og forbruker, matvaresystemet er globalisert Mye svinn pga fastsatte standarder (størrelse, form m.m.) Inntekten er ustabil, og driftsformen kapitalintensiv Mange av disse momentene gjelder også økologisk landbruk De ønsker: Lokalt, økologisk matvaresystem med diversitet Matsikkerhet og selvforsyning Mer kontakt med forbrukerne pga feedback og dialog er givende og mindre ensomt Maten blir spist og ender ikke som svinn En mer stabil og forutsigbar inntekt Telemarksforsking 8

9 Andelshaverne / medlemmene Spørreundersøkelsen sendt til andelshavere ved 7 gårder, totalt 750 mottakere. 449 svarte, dvs svarprosent på 60,2. 53 % er voksne uten barn/ungdom og 40 % med barn/ungdom Hyppigst med 2 personer i husholdningen, dernest 4 personer Over halvparten har kun vært med 1 sesong 80 % av respondentene er år 74 % av respondentene er kvinner 17 % har en eller flere som ikke er etnisk norske i husholdningen 93 % har høyere utdannelse i husholdningen 22 % av husholdningene spiser kun litt kjøtt/fisk, 5 % er vegetar/vegan 87 % bor i by eller i utkanten av by Telemarksforsking 9

10 Deltakelse 67 % av husholdningene har vært involvert i aktiviteter i regi av andelsgården. Deltakelsen er størst hos: De som har vært med flere sesonger Menn er mer aktive enn kvinner Husholdninger (også) med ikke-etnisk norske De som også er engasjement i frivillige lag og organisasjoner De med vegetarisk/vegansk kosthold De forbrukerdrevne gårdene Deltakelsen oftest knyttet til å: Høste avling Bearbeide jord eller luke Men også: Delta på sosiale arrangementer Delta på faglige arrangementer Være i kjernegruppe eller arbeidsgruppe Telemarksforsking 10

11 Andelshavernes holdninger og verdier Telemarksforsking 11

12 Andelshavernes motivasjoner Telemarksforsking 12

13 Andelshaverne ønsker Å ha tilgang til lokalprodusert, ren, fersk og variert mat Å ha et ansikt på den som produserer maten tillit Et fellesskap knyttet til mat og hvor de får kunnskap og gode matopplevelser Andelshaverne har generelt sett høy bevissthet rundt verdivalg om: Helse og kosthold Miljø, kretsløp, klima, jordhelse Rettferdighet Dyrevelferd Globalisering og maktfordeling Var svært bevisste forbrukere før de ble andelshavere, og gården gir mulighet til å konvertere egne holdninger og verdier til handling praktisk Telemarksforsking 13

14 Sitater fra medlemmer: Holdninger, verdier og motivasjoner Telemarksforsking 14

15 Utfordringer for videre utvikling av CSA Behov for flere kompetente gartnere. Løsning: Landbruksskolene fokuserer mer konkret på CSA-behov. Til tross for mange bevisste andelshaverne, er det ønskelig å øke deres deltakelse noen gjør mye andre lite. Hindre utbrenthet av gårdbruker. Løsning: Inkludere obligatoriske arbeidstimer i kontrakten. En aktiv kjernegruppe som trekker med flere. Finne riktig andelspris, for å sikre at økonomisk levedyktig. Løsning: Involvere andelshaverne i økonomien. Inkludere alle direkte og indirekte kostnader i prisen (slik som pensjon), også midler til fremtidige investeringer «Tørre» å la andelshaverne reelt sett være med å dele risiko for avlingsvariasjoner. Løsning: Være tydelig på hva medlemskapet innebærer, herunder at det er variasjoner i vareutbytte. Mye persontransport til gården i forbindelse med høsting, dugnader etc. Løsning: Ha sentrale hentesteder. Organisere fellestransport, orientere om tider for kollektivtransport. Beliggenhet nær forbruker dersom ønskelig med jevnlig deltakelse NAVN Telemarksforsking 15

16 Modellen bidrar i fht flere politiske målsettinger Målsettinger jf. Melding til Stortinget 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken: 1) Matsikkerhet Selvforsyning Trygg og ren mat Fullverdig kosthold 2) Landbruk over hele landet Kan ta i bruk jordbruksområder som er nedbyggingstruet, øker kunnskapen om landbruk hos bybefolkningen CSA i utkantnorge? 3) Økt verdiskaping Innovasjon i fht tradisjonell produksjon og distribusjon Sikrer forutsigbar og moderat høyere inntekt (korrelert med beliggenhet, andelspris, aktiv kjernegruppe, hvor lenge vært CSA) 4) Bærekraftig landbruk, herunder: Økt produksjon og forbruk av økologisk mat, økt kunnskap Spise etter sesongen Fremme bioøkonomi Redusert matsvinn Telemarksforsking 16

17 Modellen bidrar i fht flere politiske målsettinger Målsettinger i fht helse og kosthold jf. Melding til Stortinget 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan: Øke forbruket av frukt og grønt Økt fysisk aktivitet (Redusere sosiale forskjeller i kosthold?) Målsettinger i fht folkehelse jf. Melding til Stortinget 34 ( ) Folkehelsemeldingen: Styrke fellesskap og inkludering Styrke medvirkning Helsefremmende steds- og lokalsamfunnsutvikling Fremmer bred verdiskaping, dvs. fremmer miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell verdiskaping i sitt virke og til samarbeid på tvers av aktører. Telemarksforsking 17

18 Oppsummering En enorm interesse for andelslandbruk både hos produsenter, forbrukere (spesielt den urbane befolkningen), landbruksorganisasjoner, media m.m. Andelslandbruk bidrar både til kunnskapsøkning og økt forbruk av økologisk mat, men har også en rekke andre positive funksjoner: kunnskap, glede, fellesskap, samfunnsutvikling, samsvar behov og tilbud. Vi ser at mål/motivasjoner for CSA-aktørene og politiske målsettinger (visjoner?) for det framtidige landbruket og matvaresituasjon til en viss grad er overlappende. Slik som eksempelvis matvaresikkerhet, selvforsyning, diversitet, bruk av nedbyggingstruet matjord, mindre avstand og mer dialog mellom produsent og forbruker, økt økologisk forbruk. Men likevel forskjell på politiske målsettinger og handling Derfor har vi kalt CSA-aktørene for økologiske spydspisser siden de går lengre enn den konvensjonelle økologiske produsenten og konsument, eks innen mangfold, kretsløp, tilbud etter sesong m.m. På samme måte som økologisk landbruk viser det konvensjonelle landbruket vei mot mer miljøvennlige driftsmåter, viser CSA den økologiske produksjonen og forbruket vei. Telemarksforsking 18

19 Takk for oppmerksomheten! Telemarksforsking 19