Vedlegg 2. Utdrag frå elevundersøkinga

Like dokumenter
Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Tal på søkjarar til læreplass, tal på lærekontraktar og misforhold mellom tilbod og behov.

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever Læringsmiljø Motivasjon Klasseledelse

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

TILSTANDSRAPPORT FOR VIDAREGÅANDE SKULE I HORDALAND

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Pedagogisk plattform

Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater

Resultater fra elevundersøkelsen i Buskerud 2010

Elevundersøkelsen Resultater Buskerud fylkeskommune

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014.

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?


Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Årsmelding Tellnes skule 2017

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

Årsmelding Misje skule 2018

Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Kontrollutvalet i Gloppen kommune

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Tilstandsrapport 2016 for Modum kommune

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Utviklingsplan

Trygge og gode barnehage- og skulemiljø

Hå kommune Vigrestad storskule

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Årsmelding Haga skole

1.Innleiing Mål Nøkkeltal Hovudfunn Læringsmiljø... 6

System for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skolane. Opplæringsdirektøren Februar 2011

Analysere data fra Elevundersøkelsen med PULS. Anders Ruud Fosnæs

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Spørsmål frå Elevundersøkinga Ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring

Årsmelding skuleåret 2015/2016

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Pedagogisk utviklingsplan

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Bergen, Medlemmer av fylkestinget, Hordaland fylkeskommune,

Årsmelding Fjell kulturskule 2018

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

RAPPORTERINGS- OG VURDERINGSSYSTEM I DEI VIDAREGÅANDE SKULANE

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Dialogmøte med kommunane i Nordfjord

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

Årsmelding Knappskog skule 2016

Kvalitet og utvikling i Jærskulen 2016

Elevundersøkinga 2016

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte.

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

Fellesmøte 20.februar

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Rapport om måloppnåing og disponering av tildelte prosjektmidlar Høyangerskulen 1-13

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Tilstandsrapport for Modumskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stord kommune 2015/16

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

Besøk av Fylkesrådmann. 15.mars 2013

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Lågterskeltilbod til ungdom mellom år

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Korleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø?

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Elev- og lærlingombod i HFK

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Dialogmøte med kommunane i Sogn

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

Transkript:

Vedlegg 2 Utdrag frå elevundersøkinga På oppdrag frå Opplæringsavdelinga analyserte Læringslaben elevundersøkinga for Vg1 i 2010. Det såkalla boblekartet under viser samansetninga i elevgrunnlaget for alle skolane i Hordaland fylkeskommune samla, og for den einskilde skole knytt til indeksane miljø og motivasjon. Resultat frå elevundersøkinga på miljø og motivasjon er tatt med i tilstandsrapporten fordi dei representerar grunnleggjande føresetnader for vurdering av læringsresultat på den einskilde skole 1. Hovudmålsetjinga om auka læringsutbytte for vidaregåande opplæring i Hordaland fylkeskommune skal vurderast utifrå elevgrunnlaget ved den einskilde skole. Knytt til arbeidet for å auke læringsutbyttet og gjennomføring kan boblekartet til dømes gi ein indikasjon på storleiken på gruppa i risikosona og utfordringar knytt til læringsmiljø på skolen for elevar på Vg1. Forholdet mellom miljø og motivasjon viser og ei kompleks blanding av skolebidragsytande og skoleeksterne faktorar. Sentrale skolebidragsytande faktorar er presentert i kapittel om læringsresultat. Hordaland fylkeskommune vår 2010 Den første aksen, som går horisontalt, inneheld informasjon om eleven si vurdering av motivasjon. Her inngår elevane sine svar på spørsmål om motivasjon. Den andre aksen, som går vertikalt, inneheld informasjon om eleven si vurdering av miljøet. Her inngår elevane sine svar på spørsmål om trivsel og mobbing. Under følg ei kort rettleiing i tolkingsmogelegheiter. 1 Skolar med under 25 elevar på Vg1 har ikkje boblekart. 1

Høg på miljø- låg på motivasjon I kvadranten over ser vi kor mange elevar som gir tilbakemelding på at miljøet er godt på skolen, samstundes som motivasjonen ikkje er så høg. Teoretisk forventar vi at det er viktig for elevar med denne svarprofilen å vere inkludert i eit sosialt fellesskap, der dei kan vise seg fram for sine medelevar. Det er ikkje nødvendigvis eit arbeidsfellesskap kor ein hjelper kvarandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir eit sted å vere, ikkje eit sted å lære. Lav på miljø -høg på motivasjon Under denne kvadranten ser vi kor mange elevar som gir tilbakemelding på at miljøet ikkje er så godt på skolen, samstundes som motivasjonen er høg. Teoretisk forventar vi at elevar med denne svarprofilen også verkeleg ønskjer å arbeide med skolefaga, men dei er ikkje i like stor grad inkludert i eit arbeidsfellesskap. Dette treng ikkje tyde på at dei ikkje ønskjer å vere inkludert. Det kan også tyde på at dei oppleve at dei er ekskludert. Midten Her ser vi kor mange elevar som gjennom sine svar i elevundersøkinga plasserast ved origo. Denne elevgruppa kjenneteiknast ved at dei er middels motiverte og synast miljøet er middels godt. Høy på miljø -høg på motivasjon I denne kvadranten ser vi kor mange elevar som gir tilbakemelding om at miljøet er godt på skolen og at motivasjonen er høg. Teoretisk forventar vi at elevar med denne svarprofilen verkelig ønskjer å arbeide med skolefaga, samt at dei viser vilje og evne til å opprette og vedlikehalde eit arbeidsfellesskap der elevane fungerer godt saman med kvarandre. Lav på miljø- låg på motivasjon I denne kvadranten ser vi kor mange elevar som gjennom sine svar i elevundersøkinga gir tilbakemeldingar om at miljøet på skolen ikkje er så bra, samstundes som at motivasjonen ikkje er så høg. Teoretisk kan vi forvente at desse elevane har opplevd mange nederlag i skolesamanheng. Når måla mister verdi for elevane, vil dei heller ikkje anstrenge seg for å nå dei, og dei opplever heller ikkje at låg måloppnåing er knytt til nederlag. Ofte kan denne gruppa av elevar stå fram som likegyldige. Det er nærliggjande å tru at mange elevar med denne svarprofilen står i fare for å slutte på skolen viss dei ikkje får hjelp. 2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24