Årsmelding skuleåret 2015/2016

Transkript

1 Årsmelding skuleåret 2015/2016 Herøy vidaregåande skule

2 Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde den Elevråd den Skuleutvalet den Innhald Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde Elevråd Skuleutvalet Rektor har ordet Nøkkelopplysningar om skolen Organisasjonen Utdanningsprogram og elevtal Inntak Vg Gjennomføring Læringsmiljø elevundersøkinga 2014/2015; Prosesskvalitet Tilpassa opplæring Læringsmiljø Elevmedverknad Kompetanseutvikling Resultatkvalitet

3 1. Rektor har ordet Herøy vidaregåande skule hadde totalt 299 elevar i alle utdanningsprogram. I samarbeid med regionalt og lokalt næringsliv og offentlege verksemder legg vi til rette for at opplæringa for alle elevane skal opplevast med ei praksisretta tilnærming som er relevant i høve til arbeidslivet. Dette gjeld både yrkesfagelevar og elevar som tar studiespesialiserande utdanning. Skulen har flinke og engasjerte lærarar som gjer at elevane vert motivert og stimulert til å arbeide med fag for å utvikle seg og oppleve meistring. Med visjonen "Utvikling i fellesskap» og at alle skal ta ansvar for skulen, miljøet og kvarandre ved å leggje vekt på respekt, tillit, tryggleik, humør, trivsel, toleranse, meistring og kvalitet for å fremje læring, har skulen gjennom handlingsplanen lagt eit godt grunnlag for å gjennomføre pedagogiske tiltak og systematiske prosessar som støtter utviklinga av læringsmiljøet og gjennomføringa ved skulen. Desse er det viktig å bevare og vidareutvikle. Heile skulesamfunnet er innretta for at kvar elev hos oss får høve til å fullføre vidaregåande opplæring og bli kvalifisert for arbeidsliv og utdanning. Saman med kommunane i vår inntaksregion arbeider vi for å skape gode overgangar mellom ungdomsskole og den vidaregåande skolen slik at elevar og foreldre blir best mogleg budd på skulestarten og skulekvardagen hos oss. 3 For at vi skal utvikle oss til det beste for elevane arbeider vi systemisk med vurdering for læring og tydeleg klasseleiing. Det er viktig at ein har god struktur med godt innhald i kvar time. Elevane i skulen vår våre gjev tydelege tilbakemeldingar om at dei trivst godt saman med medelevar og lærarar og er motivert for å gå på skulen. Det er eit godt utgangspunkt for å lære og gjere det godt fagleg. Gjennom forventningar til elevane og god oppfølging, både fagleg og sosialt, presterer elevane godt på skulen vår. Skulen har ei samansett elevteneste med rådgivarar og helsepersonell som gjer at elevane oppfattar at det er eit trygt miljø på skulen, og dei seier at det er svært lite tendensar til mobbing i skuletida. Skulen har saman med NAV fått til ei ordning med eigen miljøarbeidar på skolen. Det er ei målsetting for skulen at alle elevane skal synst og bli teken vare på. Med dei resultata som er oppnådd ligg skulen på nokre område over dei målsettingane og forventningane som er sett i kvalitetsplanen, og på nokre områder har skulen gått tilbake. Dett gir grunnlag for grundige analyser med påfølgande tiltak. Gullik Kjellstadli Rektor Herøy vgs

4 2. Nøkkelopplysningar om skolen 2.1 Skulen si leiing består av rektor, ein assisterande rektor, ein avd. leiar for fellestenester, ein avd. leiar for elevtenesta, ein avd. leiarar for utdanningsprogramma naturbruk og teknikk og industriell produksjon, og ein avd. leiar for bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag og påbygging. Avd. Vanylven har ein avdelingsleiar som er plassansvarleg og ein avd. leiar II. Den pedagogiske personalet består av 54 tilsette I driftspersonalet er det 23 tilsette I merkantil stab og økonomi er det 4 tilsette Av personalet er det ca. 36% menn og 64% kvinner 4

5 2.2 Utdanningsprogram og elevtal Skulen har seks utdanningsprogram med i alt 299 som følgde heile skuleåret, med slik fordeling på program; Avdeling Herøy: Bygg og anleggsteknikk; Helse- og oppvekstfag; Naturbruk; Påbygging; Restaurant- og matfag; Teknikk og industriell produksjon; Minoritetsspråklege elevar med rett til ekstra språkopplæring; 21elevar 76 elevar 26 elevar 28 elevar 20 elevar 100 elevar 4 elevar I løpet av skuleåret slutta 18 elevar. Det gjennomsnittlige elevfråværet var 10,9 dagar og 26,9 timar. Avdeling Vanylven: Helse- og oppvekstfag; Teknikk og industriell produksjon; Studiespesialisering Minoritetsspråklege elevar med rett til ekstra språkopplæring: 12 elevar 13 elevar 3 elevar 5 elevar I løpet av skuleåret slutta 1 elev. Det gjennomsnittlege elevfråværet var 7 dagar og 7 timar.. 5

6 2.3 Inntak Vg1 Tabell 1 viser karakterfordelinga ved inntaket til skulen, Vg1. Elevane sine føresetnader Møre og Romsdal (15-16) Herøy vidaregåande skule (15-16) Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,8 % 36,0 % 1 Høg kompetanse (>= 50 poeng) 14,8 % 3,8 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 42,3 % 26,6 % 3 Grunnleggjande kompetanse (30 - < 40 poeng) 32,6 % 48,7 % 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 10,3 % 20,9 % Tabell 1 (Avdeling Herøy) På elevane si karakterfordeling ved inntak til skulen, ligg 70% på grunnleggjande kompetanse eller enkel kompetanse. Det har vore slik dei 5 siste åra. Vi har store utfordringar med tilpassa opplæring og dette krev eit stort tilretteleggingsbehov for elevane ved skulen. Dei siste seks åra har gjennomsnittskarakteren ved inntaket til Vg1 vore 3,5.... Elevane sine føresetnader Møre og Romsdal (14-15) Herøy vgs avd. Vanylven (14-15) Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,8 % 35,8 % 1 Høg kompetanse (>= 50 poeng) 14,8 % 4,5 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 42,3 % 36,4 % 3 Grunnleggjande kompetanse (30 - < 40 poeng) 32,6 % 36,4 % 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 10,3 % 22,7 % Tabell 1 (Avdeling Vanylven) Samanlikna med tidlegare ser vi at det er vesentleg færre elevar med høg kompetanse dette skuleåret. Det er nok fordi ST ikkje kom i gang, ein ser også at det er ein høg prosent som har enkel eller grunnleggande kompetanse med seg frå grunnskulen. Dei siste seks åra har gjennomsnittskarakteren ved inntaket til Vg1 vore 3,

7 2.4 Gjennomføring Figur 1 Gjennomføring per trinn (Avdeling Herøy) Figur 1 viser tal på elevar som har greidd alle fag, elevar som har stryk i eit eller fleire fag, elevar som manglar karakter i fag og elevar som har slutta fordelt på trinn. Skulen har ei gjennomføring på alle trinn som er 7,41% lågare enn målsettinga og snittet elles i fylket, samla sett er gjennomføringa på 77,19%. Dette er lågare enn målsettinga, og det er behov for ein analyse på skulen om kvifor det er slik. Skulen vil halde fram med det systematiske arbeidet med gode strukturar, god klasseleiing og gode framovermeldingar. Utfordringa på Vg3-trinnet er knytt til svak gjennomføring på påbygging. Her har ein sett saman eit lærarteam for å betre gjennomføringa. Talet på sluttarar for heile skulen er 3,96%. Med gjennomføring av avklåringsmøter og FYR - yrkesrettleiing bidreg desse prosessane til å redusere talet på sluttarar... Herøy VGS - Vg3 (15-16) Møre og Romsdal - Vg3 (15-16) Herøy VGS - Vg2 (15-16) Møre og Romsdal - Vg2 (15-16) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Gjennomført, men mangler vurdering (M) Sluttet (S) Herøy VGS - Vg1 (15-16) Møre og Romsdal - Vg1 (15-16) 0% 20% 40% 60% 80% 100% 7

8 Figur 1 Gjennomføring per trinn (Avdeling Vanylven) Figur 1 viser tal på elevar som har greidd alle fag, elevar som har stryk i eitt eller fleire fag, elevar som manglar karakter i fag og elevar som har slutta fordelt på trinn. Skolen har ei gjennomføring på vg1 som er høgare enn målsettinga og snittet elles i fylket, samla sett er gjennomføringa på 91,3%. Ser ein på inntaksgrunnlaget til elevane må vi seie oss nøgde med dette. Vi kjem sjølvsagt tett på elevane og har høve til å følgje dei godt opp i opplæringa. (Ein elev på HO og ein på TP har fullført og ikkje greidd dette har ikkje kome med i PULS pga ei feilregistrering i Extens) Herøy vgs. avd. Vanylven vg1 (15-16) Møre og Romsdal - Vg1 (15-16) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Gjennomført, men mangler vurdering (M) Sluttet (S) 0% 40% 80% 8

9 2.5 Læringsmiljø elevundersøkinga 2015/2016 Figur 2 elevundersøkinga 2015/2016 (Avdeling Herøy) Skulen ligg på eller over gjennomsnittet både i fylket og nasjonalt på fleire av områda. Variasjonane er små. Trivselen er høg, elevane opplever gode faglege utfordringar, god vurderingspraksis og høg mestringsfaktor. Skulen arbeider målretta med å gi elevane tilpassa faglege utfordringar, gi vurderingar som fremmer meistring og læring. Desse områda er og sentrale i skulen sine utviklingstiltak i handlingsplanen. 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Trivsel Støtte fra lærerne Læringsmiljø - elevundersøkelsen 2015/2016 Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Utdanning og yrkesveiledning Nasjonalt Fylke Herøy vg. skule 9

10 Figur 2 elevundersøkinga 2015/2016 (Avdeling Vanylven) Avdelinga kjem godt ut på trivsel og fleire andre læringsfremjande faktorar. Noko mindre støtte heimanfrå samanlikna med fylket og nasjonalt. Vi arbeider aktivt for å oppretthalde dei gode resultata undersøkinga viser Trivsel Støtte fra lærerne Læringsmiljø - elevundersøkelsen 2015/2016 Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Utdanning og yrkesveiledning Nasjonalt Møre og Romsdal Herøy vgs. avd. Vanylven 10

11 Del II 3. Prosesskvalitet Prosesskvaliteten handlar om skulen sine eigne aktivitetar, og arbeidet med opplæringa. Indikatorar for prosesskvaliteten omfattar t.d. trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing, motivasjon, fagleg rettleiing, medbestemming, m.m. 3.1 Tilpassa opplæring Tabell 2 viser elevane sin oppfatning av den tilpassa opplæringa på skulen frå eit sett med relevante indikatorar frå elevundersøkinga. Tilpassa opplæring 1.3 Mestring 1.5 Relevant opplæring 3.1 Støtte fra lærerne 3.5 Læringskultur 3.6 Praktisk opplæring 3.7 Variert opplæring 4.1 Vurdering for læring 4.2 Egenvurdering Bygg- og anleggsteknikk (15-16) 3,72 4,33 4,15 4,11 3,47 4,22 3,89 3,3 Helse- og oppvekstfag (15-16) 4,05 4,23 4,16 4,3 3,7 4,16 3,8 3,13 Naturbruk (15-16) 3,82 3,5 3,76 3,98 3,31 3,5 3,62 2,6 Påbygging til generell studiekompetanse (15-16) 3,84 3,25 4,02 3,79 2,59 3,44 3,03 2,57 Restaurant- og matfag (15-16) 3,77 3,83 3,91 3,75 3,43 3,95 3,6 2,73 Teknikk og industriell produksjon (15-16) 3,97 4,02 3,94 3,8 3,51 3,9 3,89 3,26 Tabell 2 (Avdeling Herøy) 11

12 Elevane meiner at dei får god støtte og rådgiving frå lærarane og opplever at dei meistrer fag. Når det gjeld opplæringa er det fleire elevar som meiner at det bør vere meir praksisretta opplæring. Elevane opplever og at dei får god tilbakemelding om kva ein får til, og god rettleiing i kva dei skal gjere for å forbetre seg i fag. Læraren hjelper og til slik at eg kan vurdere eige arbeid. Elevane seier at det er god regi på timane, dei startar opp i tide, det er lite uro i timane og læraren styrer timen på ein sikker måte. Faga vert presentert på ein ryddig og oversiktlig måte slik at det kjem fram kva føremålet med undervisningsøkta er. Lærarane har eit høgt fagleg engasjement og skaper eit godt læringsmiljø i klassen. Eit av skulen sine prioriterte satsingsområde dei siste åra har vore vurdering for læring. Denne satsinga har, ut frå kva elevane fortel i elevundersøkinga, vore vellukka, sjølv om nokre elevar ikkje synest det. Ein har sett nokre klare standardar for gjennomføring av undervisninga. Standardane er drøfta både avdelingsvis og i kollegiet. Leiarane følgjer opp med skulevandring og medarbeidarsamtalar knytt til resultata frå undervisningsevalueringa. Utviklinga av læringskulturen held fram for at elevane skal oppleve at dei får endå betre tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring 1.3 Mestring 1.5 Relevant opplæring 3.1 Støtte fra lærerne 3.5 Læringskultur 3.6 Praktisk opplæring 3.7 Variert opplæring 4.1 Vurdering for læring 4.2 Egenvurdering Helse- og oppvekstfag (15-16) 4,41 4,54 4,89 4,93 4,11 4,33 4,34 3,36 Teknikk og industriell produksjon (15-16) 4,09 4,21 4,09 3,61 3,82 3,91 3,85 3,18 Tabell 2 (Avdeling Vanylven) I det store og heile gir elevane uttrykk for at dei opplever at opplæringa er god og tilpassa deira nivå. Eigenvurdering er eit område vi kjem til å ha meir fokus på vidare. Igjen må vi minne om at tala som ligg til grunn her er små. 12

13 3.2 Læringsmiljø Skulen har aktivt og systemisk arbeide med å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosial tilhør. Skulen driv eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Tabell 3 viser korleis elevane oppfattar læringsmiljøet på skolen ut frå eit sett med dei relevante indikatorane frå elevundersøkinga. Lærings-miljø 2.1 Trivsel 2.3 Mobbing på skolen 3.4 Felles regler Bygg- og anleggsteknikk (15-16) 4,11 4,83 4,06 Helse- og oppvekstfag (15-16) 4,26 4,9 3,99 Naturbruk (15-16) 4,29 4,67 3,88 Påbygging til generell studiekompetanse (15-16) 3,93 5 3,74 Restaurant- og matfag (15-16) 4,19 4,89 3,65 Teknikk og industriell produksjon (15-16) Tabell 3 (Avdeling Herøy) 4,18 4,81 3,85 Elevane føler seg trygge og trivst på skulen. Elevar og tilsette opplever i stor grad av felles haldning til oppfølging av reglement. Men vi har nokre utfordringar med felles regelhandtering. Det er nulltoleranse hos alle når det gjeld vold og trakassering. Skulen følgjer godt opp elevane slik at ikkje nokon fell ut frå fellesskapen. Skulen har rutinar gode for varsling og oppfølging av brot på elevane sitt arbeidsmiljø og handsamer dette etter gjeldande reglar. 13

14 Læringsmiljø 2.1 Trivsel 2.3 Mobbing på skolen 3.4 Felles regler Helse- og oppvekstfag (15-16) 4,44 5 4,2 Teknikk og industriell produksjon (15-16) 4,55 4,5 4,13 Tabell 3 (Avdeling Vanylven) Elevane trivast godt på skulen og opplever at lærarane handterer reglane våre ganske likt. Avdelinga stod overfor store utfordringar då vi såg at elevtalet vart såpass lågt. Likevel uttrykkjer elevane at trivselen er god. Mistanke om eller observasjon av uønska åtferd m.o.t. mobbing vert handsama umiddelbart, jf. skulen sin mobbeplan. 14

15 3.3 Elevmedverknad Ved kvar vidaregåande skule skal det vere eit elevråd. Elevrådet skal bidra til å skape eit godt læringsmiljø, gode arbeidsforhold og sikre velferdsinteressene til elevane. Skulen skal aktivt bidra til at saker som gjeld elevane sin skulekvardag vert behandla i elevrådet. Tabell 4 viser korleis elevane oppfattar elevmedverknaden på skulen ut frå eit sett med dei relevante indikatorane frå elevundersøkinga. Indeksane gir eit grunnlag for vurdering av korleis skulen tek elevane med på råd i saker som gjeld skulemiljøet generelt, og spesielt ordningar som gjeld elevane. Eit av spørsmåla knytt til indeksen elevdemokrati og medverknad er meir knytt til tilpassa opplæring og vurdering, noko som ein tek omsyn til i vurderinga av resultatet. Elevmedverknad 3.3 Elevdemokrati og medvirkning T 16.5 Elevdemokrati Bygg- og anleggsteknikk (15-16) 3,54 3,83 Helse- og oppvekstfag (15-16) 3,88 3,78 Naturbruk (15-16) 3,33 3,57 Påbygging til generell studiekompetanse (15-16) 3,18 3,56 Restaurant- og matfag (15-16) 3,45 3,55 Teknikk og industriell produksjon (15-16) 3,44 3,52 Tabell 4 (Avdeling Herøy) Elevmedverknad kan bidra til å gjere elevane meir aktive i eigen læringsprosess. På den måten får dei betre oversyn og kontroll over kva som skal lærast. Nokre elever opplever medverknad, men det finst elevgrupper på skulen som ikkje gjer det. 15

16 Skulen har et aktivt elevråd som samarbeider tett med leiinga ved skulen. Det er utarbeidd rutinar for dette samarbeidet. Elevrådsstyret er aktivt, men det er vanskeleg å engasjere elevrådet i saker som gjelder kvaliteten på opplæringa. Elevmedverknad 3.3 Elevdemokrati og medvirkning T 16.5 Elevdemokrati Helse- og oppvekstfag (15-16) 4,5 4,36 Teknikk og industriell produksjon (15-16) 3,31 3,76 Tabell 4 (Avdeling Vanylven) Vi er opptekne av at elevane skal bli høyrde og tekne på alvor i saker som vedkjem dei. Det er ikkje mange saker som vert løfta fram frå elevane si side, dei fremjar helst konkrete, praktiske saker. Skulen har utfordra elevrådet og skuleutvalet på saker som gjeld skulemiljø. Det er vanskelegast å få elevane til å engasjere seg i læringsmiljø og kvaliteten på opplæringa. Elevundersøkinga viser likevel at mange elevar opplever at dei har medverknad i skulekvardagen sin. 16

17 3.4 Kompetanseutvikling Gjennom årleg kompetansekartlegging og systematisk kompetanseplanlegging som samsvarar med skulen sitt behov, kan ein sikre god kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling Leiinga og personalet er samde om kva slags kompetanse min skole treng for å møte dei behova skolen har Min skole legg godt til rette for kompetanseutvikling Eg får tilstrekkeleg opplæring i høve til arbeidsoppgåvene mine Eg opplever at tilhøva på arbeidsplassen min er lagt godt til rette for at eg skal kunne vidareutvikle meg og kompetansen min Eg meiner at miljøet vårt er prega av ein kultur for deling av kompetanse og røynsle Tabell 5 Skulen har ei god oversikt over kva kompetanse skulen treng for framtida gjennom kompetansekartlegging av personalet. Vi har store utfordringar med å skaffe kvalifisert kompetanse til utdanningsprogrammet naturbruk. Vi prøver å få til ein god kultur for deling av kompetanse på tvers av utdanningsprogram, men har fortsatt ein veg å gå for å få det til. Vi har fleire lærarar som tek etterutdanning gjennom ulike tiltak. Gjennom fagnettverka sine tilbod har skulen kultur for å delta på desse... 17

18 4. Resultatkvalitet Tabell 6 viser elevar som har fullført og greidd skuleåret fordelt på utdanningsprogram og nivå. Fullført og bestått (I %) Vg1 Vg2 Vg3 Bygg- og anleggsteknikk 50 57,1 Helse- og oppvekstfag 73,8 93,8 Naturbruk 68,8 41,7 Påbygging til generell studiekompetanse 61,1 Restaurant- og matfag 58,8 44,4 Teknikk og industriell produksjon 83,0 77,4 Tabell 6 Elevar som har fullført og greidd (Avdeling Herøy) Når ein ser på karakterfordelinga ved inntak til skulen på Vg1, der ca. 70% av elevane har ein karakterpoengsum som ligg mellom grunnleggjande- og enkel kompetanse. Vi har mange elevar som blir tatt inn, som går på alternativ tilrettelagt opplæring og alternativ opplæring. Bilde når det gjeld fullført og bestått, blir difor misvisande. På Vg3 påbygging har vi fortsatt utfordringar rundt å realitetsorientere elevar om utfordringane dei møter når dei vel påbygging. Fullført og bestått (I %) Vg1 Helse- og oppvekstfag 90 Teknikk og industriell produksjon 92 Tabell 6 Elevar som har fullført og greidd (Avdeling Vanylven) Tala viser høg gjennomføring med greidd resultat. Med tett oppfølging greidde ein å få gjennom også dei som var i fare for å stryke i nokre fag. Vi følgjer nøye med elevar som er i faresonen til å ikkje greie ståkarakter og vi legg vekt på å setje inn tiltak. 18

19 Tabell 7 viser elevar som har slutta gjennom skuleåret Slutta (I %) Vg1 Vg2 Vg3 Bygg- og anleggsteknikk 0 0 Helse- og oppvekstfag 4,8 3,1 Naturbruk 25 16,7 Påbygging til generell studiekompetanse 0 Restaurant- og matfag 6,3 0 Teknikk og industriell produksjon 2,3 5,8 Tabell 7 Elevar som har slutta i løpet av skuleåret (Avdeling Herøy) Skulen gjer eit godt arbeide rundt elevar som står i fare for å slutte, med gode rutinar rundt avklaringsmøte og oppfølgingsavtalar. Vi har nokre utfordringar med feilval på VG2. På naturbrukvg1 er der ei feilføring i Extens slik at slutta prosenten skal vere 14,3%. Slutta (I %) Vg1 Helse- og oppvekstfag 0 Teknikk og industriell produksjon 7,69 Tabell 7 Elevar som har slutta i løpet av skuleåret (Avdeling Vanylven) Det slutta ein elevar på vg1 TIP. 19