Korleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø?
|
|
- Anita Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Korleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø? Peder Haug Høgskulen i Volda Skuleleiarkonferansen 2011 Inkluderande læringsmiljø 1
2 Inkluderande læringsmiljø 2
3 Rädslans pedagogik Inkluderande læringsmiljø 3
4 Har vi eit inkluderande læringsmiljø? Vi veit i grunnen ikkje kva vi har, men det er forventa at vi må gjere noko. Vi har stort sett eit inkluderande læringsmiljø, men vil gjerne ha litt meir av det. Vi har langt frå eit inkluderande læringsmiljø, og vil gjerne rette på det. Vi har aldri hatt eit inkluderande læringsmiljø i skulen, det er på tide å få det. Inkluderande læringsmiljø 4
5 Inkluderande læringsmiljø 5
6 Inkluderande læringsmiljø 6
7 Omgrepet læringsmiljø Med «læringsmiljø» mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. (Utdanningsdirektoratet) Frå opplæringslova ( 9): Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Inkluderande læringsmiljø 7
8 Inkludering Inkludering er eit «farleg» og vanskeleg ord Det har mange tydingar Det er i bruk i vanleg tale (ikkje berre ein fagterm) Om inkludering i L97 Skulen skal vere «eit romsleg og inkluderande fellesskap.» (L97, s 57) «Grunnskulen som fellesskap skal vere inkluderande.» (L97, s 58) «Samtidig som grunnskulen har ei klar verdiplattform, skal han vere inkluderande og vise respekt for ulike kultur-, trus- og verdioppfatningar.» (L97, s 64). Inkludering er det same som å arbeide for å redusere ekskluderinga og å auke deltakinga i det som har med opplæringa å gjere. Inkluderande læringsmiljø 8
9 Inkludering Inkluderande læringsmiljø 9
10 Inkluderande læringsmiljø 10
11 Inkludering (horisontalt) Å vere i fellesskapet, alle skal ta del saman med alle andre Å vere ekte deltakar. Alle skal kunne gi eit bidrag, og kunne få nyte bidraga frå alle andre. Å få medverke. Alle stemmer skal høyrast. Alle skal få uttale seg og påvirke det som gjeld deira interesser. Å ha utbyte. Alle skal oppleve at deira engsjement er til gagn. Inkluderande læringsmiljø 11
12 Korleis utvikle eit læringsmiljø? Korleis skape inkludering? Inkluderande læringsmiljø 12
13 Inkludering (vertikalt) Fellesskap Deltaking Medverknad Utbyte Stat: Verdi, ideologi, politikk Kommune: Organisering og vilkår Skule: Praktisk handling Inkluderande læringsmiljø 13
14 13.10 i Opplæringslova Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Inkluderande læringsmiljø 14
15 Fellesskap Deltaking Medverknad Utbyte Inkluderande læringsmiljø 15
16 Inkluderande læringsmiljø 16
17 Inkluderande læringsmiljø 17
18 Inkludering (aktørar) Fellesskap Deltaking Medverknad Utbyte Elevar Vere saman med alle andre elevar Gi og få i fellesskapen med andre elevar Alle elevar skal få påvirke ut frå eigne interesser Alle elevar skal oppleve at deira engsjement er til gagn Foreldre Vere saman med alle andre foreldre Gi og få i fellesskapen med andre foreldre Alle foreldre skal få påvirke ut frå eigne interesser Alle foreldre skal oppleve at deira engsjement er til gagn Lærarar Vere saman med alle andre lærarar Gi og få i fellesskapen med andre lærarar Alle lærarar skal få påvirke ut frå eigne interesser Alle lærarar skal oppleve at deira engsjement er til gagn Inkluderande læringsmiljø 18
19 Inkludering samla Fellesskap Deltaking Medverknad Utbyte Stat: Verdi, ideologi, politikk Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Kommune: Organisering og vilkår Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Skule: Praktisk handling Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Elevar, foreldre og lærarar Inkluderande læringsmiljø 19
20 Inkluderande læringsmiljø 20
21 Utvikling av inkluderande læringsmiljø Inkluderande læringsmiljø 21
22 Kvifor inkludering? Kvifor dette synet på læringsmiljø Ideologisk forklaring Vi har ei sterk tru på at ein gjennom fellesskapen vil gje eit betre grunnlag for å nå måla med skulen, enn alle andre tilnærmingar Historisk forklaring Vi har prøvd mange ulike tilnærmingar opp gjennom historia, det er ein grunn for at vi er der vi er no. Empirisk forklaring Vi har forsking som viser at for elevane gir inkludering det beste læringsmiljøet. Vi har forsking som viser at når foreldre er inkluderte som ein del av skulen sin basis, gir det eit godt læringsmiljø for elevane. Vi har forsking som viser at når lærarane fungerer godt som eit kollektiv (dvs inkluderande), gir det eit betre læringsmiljø for elevane. Inkluderande læringsmiljø 22
23 Inkluderande læringsmiljø 23
24 Det enkle relasjonsproblemet Mål Resultat Det doble relasjonsproblemet Mål Prosess Resultat Inkluderande læringsmiljø 24
25 Metode og data i KIO-prosjektet (Kvalitet i opplæringa ved HVO) Det er gjort systematiske observasjonar av kva lærarane gjer, kva ein utvald elev gjer, kva klassen/basisgruppa gjer og kva innhaldet i aktivitetane er. Observasjonsskjemaet inneheld 65 ulike kategoriar. Det er brukt i til saman 45 klassar på 3., 6. og 9. steget. All undervisning og aktivitet er observert gjennom ei veke med fem minutts intervall. Vi har til saman observert 999 leksjonar med ei gjennomsnittleg lengd på 52,1 minutt, og varierande frå 5 til 95 minutt. Det er opplysningar om femminuttsperiodar, undervisning i totalt 951 heile timar eller 1268 vanlege skuletimar. Inkluderande læringsmiljø 25
26 6. klassingar Inkluderande læringsmiljø 26
27 Omfang av fag og ikkje fag Inkluderande læringsmiljø 27
28 Variasjon mellom klassar Inkluderande læringsmiljø 28
29 Inkluderande læringsmiljø 29
30 Fag og ikkje fag gjennom ein time Inkluderande læringsmiljø 30
31 tospråkleg fagleg aktiv fagleg passiv spesialundervisning utfordrande 10 0 Arbeidsoppgåver Lytte til lærar Uverksam Får støtte frå lærar Inkluderande læringsmiljø 31
32 Inkluderande læringsmiljø 32
33 27 % av foreldra meiner at barnet deira ikkje greier å arbeide sjølvstendig etter ein arbeidsplan. 52 % av foreldra til elevar som får spesialundervisning meiner at barnet deira ikkje greier å arbeide sjølvstendig etter ein arbeidsplan. 72 % av foreldre som ønskjer spesialundervisning for barnet sitt, men som ikkje har fått det svarer at barnet deira ikkje greier å arbeide sjølvstendig etter ein arbeidsplan Inkluderande læringsmiljø 33
34 Kven er denne skulen for? Læringstrykket er lågt. Støtta til læring frå læraren er svak og i omfang liten. Det favoriserer dei elevane som er sjølvgåande fagleg, og dei elevane som er motiverte og disiplinerte. Elevane som har vanskar med å forstå, elevane som er lite motiverte, elevane som treng klare rammer rundt seg og elevar som har lite støtte heime lir. Skulen er ikkje den same for alle elevar. Elevmangfaldet gir eit variert aktivitetsnivå. Det handlingsrommet skulen tilbyr utnyttar elevane på forskjellig måte. Det kan forklare både prestasjonsnivået i skulen, deler av åtferdsproblema og at trivselen ikkje er knytt til læring. Inkluderande læringsmiljø 34
35 Inkluderande læringsmiljø 35
36 Kva er god undervisning? Vi har gjeve nokre måtar å arbeide på større prestisje enn andre: Den gamle klasseopplæringa med å høyra lekser, med spørsmål og svar osb. i samla klasse nytta til vanleg undervisningsform er ikkje godt skikka til å vekkja hug hjå elevane og tek for mykje kostesam tid av skuledagen. (Kyrkje- og utdanningsdepartementet, 1964/1939, s 12.) Det er fint å drive med prosjekt, individuelt arbeid, vekeplan, storyline, frileik eller entreprenørskap. Lærarstyrte oppgåver er ikkje bra. Så snart vi har funne den rette metoden, blir det like lett å undervise ein aldri så stor guteflokk, som å lage 1000 kopiar ved hjelp av ein trykkemaskin. (Comenius, ) Mykje tyder på at undervisningsmåtane korkje er gode eller dårlege i seg sjølv. Av et syn på læring følger ikke utan videre et syn på hva slags undervisning som er best egnet. (Kjærnsli m.fl. 2004, s 255.) 36
37 Den beste metoden? Det let seg ikkje prove at enkelte undervisningsmetodar a priori er betre enn andre. Ein kvar arbeidsmåte kan utførast på ulikt vis, med forskjellig innsats og kvalitet. Forskinga i dag går mest i retning av å tilrå variasjon i arbeidsformene, ulike elevar nyttar og har utbyte av ulike læringsstrategiar. Forskinga identifiserer ulike element som må vere tilstades for at læring skal skje, og det uavhengig av kva konkret arbeidsform som bli nytta. Difor må ein i analysane av arbeidet i skulen ikkje stogge opp ved metodane, men gå inn på korleis det blir arbeidd med dei. Ikkje minst er det interessant å sjå på kva som er den gode læraren sine strategiar uavhengig av metodane (Hattie, 2009). 37
38 Ny lærrrolle: Høgt pedagogisk medvit og tett på. Læraren er langt viktigare for elevane si læring, enn ein tidlegare har meint. Stort individuelt fokus på læraren Av alle ressurser i skolen er lærernes kompetanse den faktoren som påvirker elevenes prestasjoner mest. (St. meld. nr. 30 ( ), s. 94.) Læraren sine handlingar og prioriteringar er vesentlege, viktigaste er å følgje opp elevane tett, nært, kontinuerleg, personleg og fagleg. Den nye lærarrolla krev ein langt meir aktiv og nærverande lærar, enn den lærarrolla som har dominert ei tid. Den nye lærarrolla krev at læraren eig og meistrar klasserommet. Positive relasjoner og kultur for læring mellom elevane Læraren si evne til å leie klassar og leie eit fagleg undervisningsforløp Læraren si evne til å utvikle positive relasjonar med kvar enkelt elev Det mest grunnleggjande for ein lærar er å vite kva som skal til for at det skal skje læring, og kunne gjennomføre det. Og uavhengig av den undervisningsmetoden som blir nytta. Motivasjon, engasjerte lærarar, systematikk, struktur, orden, presentasjonar, øving, repetere, summere opp, utveksle meiningar, følgje opp, sanksjonere og kontrollere. Inkluderande læringsmiljø 38
39 Inkluderande læringsmiljø 39
40 Vurdering som eksempel, ikkje om -, men korleis Inkluderande læringsmiljø 40
41 Strategi for endring Kunnskapsløftet skal betre læringsmiljøet og den individuelle kompetansen gjennom fagleg samarbeid Skulen som lærande organisasjon. Kollektiv kultur mellom personalet med endringane i Kunnskapsløftet som merke. Leiaransvar, mobilisere støtte frå samla personale Bryt med tidlegare strategiar Leiinga hatt ansvar åleine Personalet fått individuell kompetanseutvikling Stort individuelt fokus på læraren Utfordringane dei fleste stader er derfor at personalet må snakke fagleg saman, drøfte og prøve ut kva som er god opplæring og korleis skape den og leggje eit grunnlag for å få og å gje støtte og hjelp til kvarandre som kollegaer. Inkluderande læringsmiljø 41
42 Lærarpersonalet må arbeide saman fagleg Inkluderande læringsmiljø 42
43 Personalet som ressurs for den enkelte Utfordringane dei fleste stader er at personalet må snakke fagleg saman, drøfte og prøve ut kva som er god opplæring og korleis skape den Det må leggast eit grunnlag for å få og å gje støtte og hjelp til kvarandre som kollegaer. Personalet ved skulane må saman drøfte korleis skape kvalitet i dei undervisningsmåtane som blir brukte, og korleis gjere undervisninga variert. Det kan vere behov for å dele med kvarandre både gleder og sorger knytt til erfaringar med ulike måtar å arbeide på. Eit kollegium, sjølv om det er lite inneheld meir erfaring enn det ein person åleine kan representere. Difor er det å dele erfaringar med kvarandre viktig. Inkluderande læringsmiljø 43
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for tilpassa opplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for tilpassa opplæring? Konferansen: På rett veg? Loen 10. og 11. mai 2007 Peder Haug, professor Høgskulen i Volda 1 Utfordringane: Utfordringen for norsk kunnskapspolitikk
DetaljerLov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).
DetaljerPRIVATSKOLESAMLING
PRIVATSKOLESAMLING 07.03.2013 1 5-1 Styret Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. 2 5-2 Styret
DetaljerSkjemaet brukes både i forbindelse med saker som angår det fysiske og det psykososiale miljøet.
Opplæringsloven 9a Skjema for henstilling/klage Dette skjemaet er til bruk dersom elever eller foreldre/foresatte som ber om tiltak etter Opplæringslova 9a, ønsker å gå videre med saken etter å ha vært
DetaljerSpesialundervisning-haldningar, rammer
Spesialundervisning-haldningar, rammer og regelverk Utdanningskonferansen 2018. Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger 16.-17. januar 2018 Peder Haug, Høgskulen i Volda Lite nytt å melde om spesialundervisninga
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ
ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne
Detaljer- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.
DetaljerKva er typisk for spesialundervisninga i Norge?
Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge Innlegg på konferansen: Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole? Aarhus Universitet 26. april
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerKunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova
Detaljervidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerHva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
DetaljerManifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
DetaljerOpplæringsloven kap. 9A
Opplæringsloven kap. 9A Kurs for foreldre og ansatte i skolemiljøutvalget og driftsstyret, samt skoleledere Folkets Hus, onsdag 03.12.2014 Gry Sørhus Mollan, jurist, fagstab Oppvekst og levekår Virkeområdet
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerL nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerNy Øyra skule. Pedagogisk plattform
Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flå kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerKorleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?
Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerEg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.
Det er mykje å hugse når eg skal KLATRE mot toppen! Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg. Eg må vite at eg har ANSVAR
DetaljerRetten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a
Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Utdanningsforbundet 12.10.2011 Kjerstin Stølen og Kjersti Utnes Borgaas Fylkesmannen i Østfold Struktur på innlegget Generell informasjon
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Kongsberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerPPT no og i framtida.
PPT no og i framtida http://liuandco.uk/news/diversity-within-architecture Har du møtt ei PP-teneste har du møtt ei PP-teneste FINN PPT! Oppgåvene til PPT Opplæringslova 5.6 - Tenesta skal hjelpe skulen
DetaljerAlle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200807521-51 Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Alle grunnskular Fagavdeling barnehage og skole Dato: 17. august 2010
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Drammen kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flesberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
DetaljerSlik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.
Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø. Visjon «Vi flyg saman» Vi støttar og utfordrar kvarandre, unner kvarandre suksess og vi jaktar på det beste i alle. Verdigrunnlag; «Respekt
DetaljerTilstandsrapporten. Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune Rådmannen
Tilstandsrapporten Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune Samling 13. og 14. mai 2013 1 Kvalitetssystem for skole i Levanger Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren
DetaljerSkolebasert vurdering og elevenes utbytte.
Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerRapport om tilstanden i balestrandskulen
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande
DetaljerNytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø
Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerDet psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder
Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst
DetaljerPlan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule
Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1.0 Plan for å sikre elevane eit godt og trygt miljø Opplæringslova kap. 9A handlar om elevane sitt skulemiljø.
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerGressvik ungdomsskole
Opplæringslovens 9 a Elevene sitt skolemiljø. Elevenes arbeidsmiljølov. Gressvik ungdomsskole 1 9a 1 Generelle krav. Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
DetaljerKULTURSKOLEDAGENE HELL KVALITET...?
KULTURSKOLEDAGENE HELL 24. november 2016 KVALITET...? Hvorfor er det viktig å ha en diskusjon om kvalitet i kulturskolen? Er vi ikke gode nok??? Du trenger ikke være syk for å bli bedre Fra Skoletinget
DetaljerStatens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a
Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Anna Beskow, 3. februar 2016 Dagens temaer Hva er tilsyn? Tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a RefLex 1 Tilsyn Mål: Bidra til å sikre at alle barn og unge
DetaljerLevanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling
Barnehage- og skoleutvikling En viktig oppgave for folkevalgte i Levanger kommune Kommunens overordnede mål Fra KS eierstrategi: Kommunesektoren forvalter et stort ansvar. Læringsløpet, fra barnehage til
DetaljerPlan for oppfølging av elevenes skolemiljø.
Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerSamarbeid heim skule i Skodje kommune
SKODJE KOMMUNE Samarbeid heim skule i Skodje kommune Eit dokument som er retningsgivande for alle skulane i kommunen, og som seier noko om kva heim og skule skal bidra med og forvente av kvarandre. Stette
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerRetningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune
Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune våren 2008 1. Innledning... 3 2. Rammer for samarbeid skole- hjem... 4 2.1 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1-2,
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerKvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerUtfordringar og nye vegar i spesialundervisninga knytt til tidleg innsats. Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Statpedkonferansen, 16.
Utfordringar og nye vegar i spesialundervisninga knytt til tidleg innsats Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Statpedkonferansen, 16. mars 2016 Tidleg innsats og spesialundervisning/spesialpedagogisk
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve
Detaljer«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang
«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede 7.2.14 Hilde Forfang VISJON: Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerSamarbeidsorganer i grunnskolen. Informasjon til Driftskomiteen
Samarbeidsorganer i grunnskolen Informasjon til Driftskomiteen 15.02.2017 Samarbeidsorganer, jf oppll.kap 11 11-1: Samarbeidsutvalg 11-2: Elevråd 11-4: Foreldreråd 11-7: Fellesregler Kap 9: 9a-5: Elevdeltaking
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune
Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no
DetaljerLEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret
LEIRVIK SKULE I dette heftet finn de: Velkomen til skuleåret 2017 2018 - Informasjon om skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø - Trivselsreglar - Innkalling til foreldremøte i veke 35 og
DetaljerEin skule for alle, også utviklingshemma?
Ein skule for alle, også utviklingshemma? AV PEDER HAUG Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda I dag er skulen den einaste fellesarenaen for alle barn og unge i landet vårt, difor er han særs viktig.
DetaljerDialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling
Dialogbasert Kvalitetsutvikling KS Skoleeierprogram i Østfold 18. oktober 2016 Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no Tematisk sidenotat Idé 1 Idé 2 Idé 3 Idé 4 Hva er vår viktigste neste utfordring:
DetaljerSFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO
SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske
DetaljerAlversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring
Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...
DetaljerTrygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :
Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utdrag frå Opplæringslova: Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerKravet om årlig tilstandsrapport en mulighet for god eierstyring!
Kravet om årlig tilstandsrapport en mulighet for god eierstyring! 18. september 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (Roald, 2010) Skoleeiers styring Kjerneområder for en
DetaljerPlan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule
Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1. HMS PLAN Det er utarbeida ein eigen plan for helse, miljø og tryggleik som skal vere med å sikre alle
DetaljerTILLEGGSINNKALLING. Kommunestyret Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: kl.17:00. Utval:
TILLEGGSINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 13.10.2016 Tid: kl.17:00 Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast snarast råd til
DetaljerKommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld:
MASFJORDEN KOMMUNE Rådmannen Rådgjevarar Kunnskapsdepartementet Dato: 22.12.2009 Vår ref. 09/776-3/N-210/AMS Dykkar ref. Høyringsfråsegn frå Masfjorden kommune Viser til vedlagt utskrift av vedtak KS-084/09
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
Detaljer