Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014.

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2010/ /2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: Saksframlegg Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/15 Tjenesteutvalget Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014 tas til etterretning. Bakgrunn for saken: Opplæringsloven omtaler det ansvaret som kommunen som skoleeier har overfor egen grunnskole: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Saksutredning: Vedlagt saksframlegget ligger Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne Den årlige rapporteringen til politisk nivå er tenkt å skulle gi skoleeier, det vil si kommunestyret, nødvendig informasjon om læringsmiljø og læringsresultater i Søgne-skolen. I tillegg inneholder rapporten resultater knyttet til gjennomføring og frafall i videregående opplæring. Rapporten gir viktig styringsinformasjon for skoleeier og lokal skoleledelse, og danner utgangspunkt for videre prioriteringer. Tilstandsrapporten tar utgangspunkt i kommunal pedagogisk utviklingsplan, og rapporterer i all hovedsak på denne. I løpet av våren 2015 skal det vedtas ny pedagogisk utviklingsplan gjeldene for Søgneskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014

2 Tilstandsrapporten 2014 «Morgengry over Tjamsøya» Foto: Frode Vestad Grunnskolen i Søgne kommune

3 INNHOLD Forord 3 Del 1.0. Sammendrag av resultater Læringsmiljø Læringsresultater Overgang til videregående opplæring 10 Del 2 Læringsmiljø Arbeidsmiljø Motivasjon Klasseledelse Vurdering Andre indekser, læringsmiljø 25 Del 3 Læringsresultater Fritak for nasjonale prøver Leseferdigheter Regneferdigheter Engelsk Resultater på 10.trinn Spesialundervisning Tilpasset opplæring Videregående skole 45 Del 4 Avslutning 49 2

4 FORORD Årlig tilstandsrapport for grunnskolen er hjemlet i opplæringsloven I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden i opplæringen skal omhandle læringsmiljø, læringsresultater og frafall i videregående opplæring. Den skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Tilstandsrapporten konsentrerer seg hovedsaklig om å rapportere på status i forhold til utviklingsområdene læringsmiljø og læringsresultater. Resultater av elevundersøkelsen og nasjonale prøver gir skoler og skoleeier relevant og pålitelig informasjon til det lokale kvalitetsvurderingsarbeidet En rekke indikatorer for måloppnåelse bidrar til å gi oss holdepunkter for hvordan utviklingsarbeidet har fungert. Søgneskolen har siden høsten 2010 jobbet etter en kommunal pedagogisk utviklingsplan. Med visjonen Tett på! som utgangspunkt har man hatt prioriterte utviklingsområder innen områdene læringsmiljø og læringsresultater. Skolene i Søgne har i de siste årene jobbet stadig tettere sammen om utviklingsarbeidet i skolen. Denne utviklingen håper vi vil fortsette og forsterkes de neste årene. Fra våren 2014 har kommunen og oppvekstenhetene i Søgne blitt innvolvert og deltar nå i den felles satsningen «Inkluderende læringsmiljø» i regi av Knutepunkt Sørlandet. Det overordnede målet for satsningen er at alle elevene skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø i skolen som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Tilstandsrapporten inneholder viktig styringsinformasjon for både skoleeier og skolene selv, og danner grunnlag for framtidige prioriteringer og prosesser. Gjennom våren 2015 vil skoleorganisasjonen utarbeide forslag for en ny pedagogisk utviklingsplan for perioden Det er naturlig at resultatene slik de fremkommer i tilstandsrapporten og kjernekomponentene knyttet til satsningen i «Inkluderende læringsmiljø», vil danne et viktig grunnlag for prioriteringer i pedagogisk utviklingsplan. 3

5 DEL 1.0; SAMMENDRAG Det overordnede ambisjonsnivå gjennom satsningen «Inkluderende læringsmiljø», med inkludering som ideal og praksis, er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Læringsmiljøet skal være under kontinuerlig utvikling til fordel for alle elevers sosiale og faglige læringsutbytte med god tilpasset opplæring tilpasset den enkelte elevs forutsetninger innenfor et godt organisert opplæringstilbud innenfor fellesskapet. Innholdet i satsningen setter fokus på fire kjernekomponenter basert på sentrale prinsipper. teorier og handlinger for å nå målene i satsningen Pedagogisk utviklingsplan angir konkrete og ambisiøse, men realistiske målsettinger for vårt arbeid i skolen. Våre kjennetegn på måloppnåelse (indikatorer) innebærer at vi skal ligge over landsgjennomsnittet på våre prioriterte områder. Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen i forhold til både læringsmiljø gjennom den årlige nettbaserte elevundersøkelsen og læringsresultater ved nasjonale prøver. Resultatene gir oss tilbakemeldinger på flere viktige områder og viser trender og utvikling over tid. Utviklingsarbeidet er en tidkrevende prosess. Enkelte resultater er oppmuntrende og viser at vi er på rett vei, mens andre resultater viser oss områder vi må vie økt oppmerksomhet og innsats. Her ser vi først og fremst ser vi fremdeles behovet for bedring av elevenes læringsresultater. Samtidig er det viktig å understreke at ingen enkeltindikatorer forteller hele sannheten om en skole. Dette gjelder også nasjonale prøver. Det er derfor viktig å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen eller kommunen Læringsmiljø Resultatene som presenteres gjelder elever fra og med 5. til og med 10.trinn. I tillegg til at resultatene gjerne kan variere noe fra år til år og begrenset elevutvalg per skole, medfører små utslag oftest ikke signifikant forskjell (eks: 4,,1 i 2013 og 4,2 i 2014). Dette innebærer at en må være noe varsom med å trekke for bastante konklusjoner ut av kommuneresultat eller 4

6 skolenivå, ettersom dette kan i noen tilfeller kan gi et unyansert bilde av tilstanden i Søgneskolen. Det vil videre være interessant og viktig å se på trender over tid. Resultatene viser for øvrig at elevene kan ha noe ulik opplevelse av læringsmiljøet i Søgneskolen ved at det på enkelte resultater fremkommer stor spredning i tallene, samt ulikheter mellom de ulike trinnene og skolene. Når en sammenholder resultatene på de ulike indeksskårene for læringsmiljø på kommunenivå, ser resultatene for skolene i Søgne ut til å ligge relativt stabilt og likt eller noe bedre enn landsgjennomsnittet på de fleste områdene. I elevundersøkelsen høsten 2014 rapporterer det stor flertallet av elever i Søgne at de trives og opplever skolen som en god arena for læringen og med et godt sosialt fellesskap. Går en inn på de ulike faktorskårene fremkommer nyanser og noen områder som skiller seg mer ut enn andre. Dette er viktig informasjon å ta med seg i det videre utviklingsarbeidet til fordel for alle elevers sosiale og faglige læringsutbytte. Det samlede resultatet for trivsel og for mobbing blant elevene i Søgneskolen ligger stabilt likt med eller noe bedre enn landsgjennomsnittet. Fravær av mobbing i skolen er et uttalt mål i Søgneskolen, og dette arbeides det kontinuerlig med. Når en går inn på de ulike faktorskårene og spredning innenfor trivsel, ser vi en økning i elevgruppen som rapporterer at de ofte kjenner seg noe ensomme/ikke har venner å være sammen med i friminuttene. Forskningen dokumenterer at elevens trivsel og opplevelse av relasjonene i skolen har stor innvirkning for den enkeltes læring og utvikling. Gjennom satsningen «Inkluderende læringsmiljø» vil det være fokus på prosesser og tiltak for å fremme læringsmiljøer som gir god trivsel og tilhørighet for alle elevene i skolen. Dette kan være alt fra universelle tiltak som innrettes overfor alle elever/grupper med mål om å bidra til en positiv utvikling for alle, eller mer individuelt utformede tiltak overfor enkeltelever. En sterk indikasjon på om utviklingsarbeidet innenfor læringsmiljøsatsningen for Søgneskolen gir resultater, kommer til uttrykk hvorvidt dette medfører endringer på praksis i klasserommet. Resultater av elevundersøkelsene tidligere år har vist en trend der elevene rapporterer om mer arbeidsro, større innsats og vurdering for læring gjennom god tilbakemelding på hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Undersøkelsen høsten 2014 viser at denne trenden har stabilisert seg, samtidig som elevene nå rapporterer om mer faglig støtte fra lærerne og bedre kultur for læring. I ungdomsskolen melder elevene i 10.klasse om mer variert, relevant og praktisk opplæring. 5

7 Elevene i Søgne melder om stor grad av støtte fra hjemmet i forhold til oppfølging av skolen og skolearbeidet Læringsresultater I sammendraget konsentrer vi om å oppsummere resultater fra Nasjonale prøver på kommunenivå høsten 2014 innenfor områdene lesing, regning og engelsk på 5. og 8.trinn, og lesing og regning på 9.trinn sammenliknet med tall fra fylkesnivå og nasjonalt gjennomsnitt. Mer detaljerte resultater gjengis i kapittel om læringsresultater. Fra og med 2014 ble resultatene av de nasjonale prøver publisert på en ny skala. Det er derfor ikke kunne mulig fullt ut kunne sammenlikne resultatene fra 2014 med resultater fra tidligere år. Fra og med neste års gjennomføring kan resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Resultatene gjengis i søyler som viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig og ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater. På 5. tinn og trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer. Til hvert mestringsnivå er det laget beskrivelse av hva elever på mestringsnivået typisk mestrer. Det betyr at en endring i andel elever på et gitt mestringsnivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring i andel elever på dette mestringsnivået. En skole kan for eksempel over tid se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på mestringsnivå 1 og 2. 6

8 Resultater nasjonaleprøver 5.trinn, Søgnekommune Leseresultatenepånasjonaleprøver5.trinn for kommunensamletsettligger noeunder landsgjennomsnittet og gjennomsnittfor Vest-Agderfylke. Det harværtenvedvarende tendens.sermanpåfordelingav resultaterettermestringsnivå,viserdenneat deter forholdsmessigstorandeleleverpåmestringsnivå1 setti forhold til andeleleverpå mestringsnivå3. Resultatenepånasjonaleprøver i regningpå5.trinn for kommunenligger samletsett underlandsgjennomsnittet og gjennomsnittfor Vest-Agderfylke. Detteer entilbakegangi forhold til tidligereår, derkommunenharligget tilsvarendelandsgjennomsnittet og gjennomsnittstallfor Vest-Agderfylke. Serenfordelingav resultaterettermestringsnivå,ser enat deter forholdsmessigstorandeleleverpåmestringsnivå1 og 2 i forhold til mestringsnivå3. Resultatenepånasjonaleprøveri engelskpå5.trinn for kommunenligger under landsgjennomsnittet. Detteer entilbakegangmot tidligereår,derkommunenharligget tilsvarendelandsgjennomsnittet og gjennomsnittstallfor Vest-Agderfylke. Serenpå fordelingav resultaterettermestringsnivå,serenat deter forholdsmessigstorandelelever påmestringsnivå1 i forhold til mestringsnivå3. 7

9 For alle resultatenegjelderdetat mangeeleverskårerinnenformestringsnivå1 i forhold til antalleleversomskårerinnenformestringsnivå3. Et innsatsområdei videre utviklingsarbeidi Søgneskolen måværeå fokuserepåtidlig innsatspåsmåskoletrinnet, med mål om enforskyvningav eleveneslæringsresultateroverfra mestringsnivå1 til mestringsnivå2 og fra mestringsnivå2 til mestringsnivå3. Resultater nasjonaleprøver 8. og 9.trinn, Søgnekommune Resultater nasjonaleprøver 8.trinn, Søgnekommune Leseresultatenepånasjonaleprøver8.trinn harde tidligereår ligger stabiltpånivå medlandsgjennomsnittet.åretsresultaterer svakereenntidligereår vedat resultatene i 2014ligger underlandsgjennomsnittet og gjennomsnittstallfor Vest-Agderfylke. Søgneoppnåret snitt på48 skalapoengmot landsgjennomsnittet 50. Samtidigviser tallenestorspredningeni elevenesresultater.derfor er detviktig å sammenholde gjennomsnittstall medspredning.serenpåelevenesmestringsnivåkommerdetfrem at 35,3% av eleveneligger påmestringsnivå1 og 2, mens25,2%eleverligger på mestringsnivå4 og 5. Tilsvarendetall nasjonalter 26,6% eleverpåmestringsnivå1 og 2, mens32,8% eleverligger påmestringsnivå4 og 5. 8

10 Resultatenepånasjonaleprøveri regningpå8.trinn hargjennomflere år ligget over landsgjennomsnittetmensresultatetfor 2013lå på landsgjennomsnittet. For 2014er detet resultatsomligger underlandsgjennomsnitt vedat Søgneoppnåret snitt på49 mot landsgjennomsnittet 50 medtilsvarendespredning.serenpåelevenes mestringsnivåkommerdetfrem at enstorgruppepåelever 37,5%ligger på mestringsnivå1 og 2, mens25%eleverligger påmestringsnivå4 og 5. Nasjonalter ligger 32,1% eleverpåmestringsnivå1 og 2, mens31,1% eleverligger på mestringsnivå4 og 5. Resultatenepånasjonaleprøveri engelskpå8.trinn oppnårenskårepå45 skalapoeng, somer 5 skalapoengundernasjonaltsnitt og 4 skalapoeng undervest-agderfylke. Det harværtenvedvarendetrendat Søgneharkommetlavereenn landsgjennomsnitt og likt medeller lavereennresultatenefor fylket. Med resultatenefra 2014forsterkes dennetendensen.serenpåelevenesmestringsnivåkommerdet frem at i Søgneer det enstorgruppeelever- 45,9% somskårerinnenforpåmestringsnivå1 og 2, mensen liten gruppeelever- 15,8% ligger inneformestringsnivå4 og 5. Nasjonalter ligger 28,5% eleverpåmestringsnivå1 og 2, mens21,4% eleverligger påmestringsnivå4 og 5. Resultater nasjonaleprøver 9.trinn, Søgnekommune

11 Leseresultatene på nasjonale 9.trinn har de siste årene vist et stabilt nivå, omtrent på landsgjennomsnittet. Årets resultater viser et snitt på 52 mot landsgjennomsnittet 54. Ser en på elevenes mestringsnivå kommer det frem at i Søgne skårer 23 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 46,7% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt er ligger 16,9 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 48% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Høstens resultater på nasjonale prøver i regning på 9.trinn viser et resultat på 53 skalapoeng, som er likt med landsgjennomsnittet og for Vest-Agder fylke. Om vi ser på spedning kommer elevene i Søgne noe bedre ut enn landsgjennomsnittet ved at elevene fra Søgne fordeler seg med 15,9 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 46,2 % elevene ligger på mestringsnivå 4 og 5. Tilsvarende tall nasjonalt er 20,3 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 46,4 % elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. For alle resultatene gjelder det at mange elever skårer innenfor mestringsnivå 1 og 2 i forhold til antall elever som skårer innenfor mestringsnivå 4 og 5. Et innsatsområde i videre utviklingsarbeid i Søgneskolen må vil være å fokusere på tidlig innsats på småskole/ mellomskoletrinnet, med mål om en forskyvning av elevenes læringsresultater over fra mestringsnivå 1 til mestringsnivå 2 og fra mestringsnivå 2 til mestringsnivå Overgang til videregående opplæring. Søgne kommune har gode tall å vise til når det gjelder overgang til videregående skole fra 10.trinn. Nesten alle elever starter i videregående opplæring høsten etter 10.trinn. Tallene er stabilt noe bedre enn både fylkes- og landsgjennomsnitt. Samlet, avsluttende karakternivå på 10.trinn, målt som grunnskolepoeng, har de siste årene ligget litt under landsgjennomsnittet. Med resultatene for høsten 2014 oppnår elever fra Søgne bedre resultater enn tidligere med gjennomsnittlig grunnskolepoeng med 40,8, mens tilsvarende tall nasjonalt er 40,4 og 39,9 for fylket. Standpunktkarakter og eksamenskarakterene i matematikk fortsatte å ligge over landsgjennomsnittet. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterene i norsk lå omtrent på landsgjennomsnittet. Standpunkt- og eksamenskarakterene i engelsk endte rett under eller likt med landsgjennomsnittet. 10

12 Resultater fra videregående opplæring, målt etter i hvor stor grad elevene består fag og gjennomfører videregående opplæring, er også relativt gode når vi sammenligner oss med tall på fylkes og landsnivå. Vi ser likevel at ganske mange elever ikke greier å fullføre videregående opplæring. Det vil derfor være viktig å videreutvikle samarbeidsrutiner med fylkeskommunen og systemer lokalt for å følge opp og bistå elever som av ulike grunner faller ut av opplæringen, slik at de det gjelder kan komme tilbake i en opplæringssituasjon slik at de kan få realisert sitt potensial for læring og utvikling. For den enkelte elev handler dette om at den kunnskap og de ferdighetene som tilegnes i skolen, legger grunnlaget for senere deltagelse i arbeidslivet og til at den enkelte blir i stand til å ta vare på seg selv og andre på en best mulig måte. 11

13 DEL 2.0; LÆRINGSMILJØ Alle elever har ifølge 9a i opplæringsloven rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Læringsmiljø kan forstås som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel (Wendelborg mfl. 2012:13). Undersøkelser viser at elevenes opplevelse av læringsmiljøet har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Bakken og Seippel (2012) påpeker at den viktigste fellesnevneren ved de skolene som har hatt sterkest positiv karakterutvikling etter innføring av kunnskapsløftet, er at elevene opplever læringsmiljøet som spesielt godt. Med dette menes at de kjenner målene, har gode relasjoner til lærerne, de får opplæring tilpasset deres nivå, det er ro og orden i klasserommet og elevene motiveres til innsats (Meld. St /2013). Elevene møter skolen med ulike faglige forutsetninger og ulik hjemmesituasjon. Dette kan ikke den enkelte lærer og skole gjøre så mye med. Derimot kan skolen og lærerne arbeide med å skape gode relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. De kan ta utgangspunkt i elevens ståsted og dermed sørge for at elevene i større grad mestrer oppgavene på skolen. De kan bidra til å skape en kultur for læring i elevgruppen. Elevundersøkelsen og andre spørreundersøkelser rettet mot kvaliteten på læringsmiljøet og undervisningen kan derfor anses som verktøy for videreutvikling og kvalitetssikring av læringsmiljøet til elevene. Læringsmiljøet skal være under kontinuerlig utvikling til fordel for alle elevers sosiale og faglige læringsutbytte innenfor fellesskapet. Elevundersøkelsen gir skolene og skoleeier viktig informasjon om hvordan elevene opplever egen skolegang. Under følger utvalgte resultater innenfor områder som er sentrale for utviklingen av læringsmiljø. Resultatene oppgis i indeksverdi på en skala fra 1-5, der 5 er maksimalskåre. Indeksverdi angir samlet verdi på flere enkeltspørsmål om ett tema. 2.1 Arbeidsmiljø. Skolen er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte opplever trygghet og sosial tilhørighet (Opplæringsloven, 9a-3). 12

14 Opplæringsloven understreker behovet for tilhørighet og trygghet samt fravær av mobbing og annen krenkende atferd. I tillegg fokuserer loven på helse og læring. Et godt psykososialt miljø vil bidra til bedre læring og virke helsefremmende. Den generelle delen av Læreplanverket bygger på en forestilling om at fremgangen til den enkelte eleven ikke bare avhenger av hvordan lærerne fungerer i samarbeid med hver enkelt elev, men også av hvordan lærerne får elevene til å fungere i samarbeid med hverandre. Eleven betrakter medelevenes oppfatninger av seg selv og får på den måten en oppfatning av seg selv. Læreplanen legger altså vekt på det sosiale fellesskapet. En tenker at et slikt fellesskap hever kvaliteten på hver enkeltes læringsarbeid. Tabell 1.0 Indeksverdier for elevenes vurdering av arbeidsmiljøet i skolen (skala 1-5) Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Grønn = 5 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 Søgne 5. til 10.trinn 4,46 4,41 3,98 4,11 4,77 4,76 Kommune - mellomtrinn 4,45 4,42 4,12 4,27 4,76 4,80 Kommune - ungdomstrinn 4,47 4,40 3,87 3,94 4,79 4,73 Nasjonalt nivå 5.til 10.trinn 4,35 4,34 3,84 4,02 4,73 4,76 Nasjonalt - mellomtrinn 4,41 4,41 4,04 4,22 4,71 4,73 Nasjonalt - ungdomstrinn 4,30 4,27 3,66 3,83 4,76 4,78 Langenes skole 4,62 4,52 4,02 4,29 4,67 4,76 Lunde skole 4,39 4,30 4,15 4,27 4,79 4,81 Nygård skole og komp.senter 4,36 4,45 4,17 4,27 4,81 4,82 Tangvall skole 4,46 4,36 3,84 3,89 4,83 4,79 Tinntjønn skole 4,43 4,45 3,84 3,99 4,79 4,67 13

15 Tabell 1.1. Svarfrekvens for elevenes vurdering av trivsel på skolen. %. Trives du på skolen Trives svært godt / godt Trives litt Trives ikke noe særlig/ikke i det hele tatt 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 Søgne - 5. til 10.trinn 92,06% 90,58% 6,51% 6,33% 1,43% 3,09% Kommune - mellomtrinn 94,05% 92,06% 6,74% 5,21% * 2,74 Kommune- ungdomstrinn 95,39% 89,15% 6,31% 7,41% * 3,44% Nasjonalt nivå 5.til 10.trinn 90,60% 90,36% 7,09% 7,26% 2,31% 2,39% Nasjonalt - mellomtrinn 93,74% 92,08% 6,64% 6,43% 1,54% 1,49% Nasjonalt - ungdomstrinn 95,02% 88,68% 7,52% 8,06% 3,04% 3,26% Tabell 1.2. Svarfrekvens av erfaring med mobbing i skolen. %. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang/ 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken/ flere ganger i uken 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 Søgne 5. til 10.trinn 86,09% 86,82% 11,29% 9,64% 2,62% 3,53% Kommune - mellomtrinn 84,99% 88,15% 12,18% 9,09% 2,83% 2,75% Kommune- ungdomstrinn 87,04% 85,52% 10,15* 10,18% 2,81 4,28% Nasjonalt - 5. til 10.trinn 83,16% 84,70% 13,77% 12,60 3,07% 2,71% Nasjonalt - mellomtrinn 81,29% 83,19% 15,40% 13,93% 3,31% 2,88% Nasjonalt - ungdomstrinn 84,93% 86,16% 12,23% 11.30% 2,84% 2,54% Tabell 1.3. Svarfrekvens fellesskap med andre i friminutt. %. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Alltid/ofte Noen ganger Sjelden/aldri 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 Søgne - 5. til 10.trinn 94,77% 95,24% 4,58% 3,26% 0,65% 1,5% Kommune - mellomtrinn 94,05% 93,91% 5,37%* 4,16% 0,58%* 1,93% Kommune - ungdomstrinn 95,39% 96,53% 3,88% 2,40% 0,73% 1.07% Nasjonalt nivå 5.til 10.trinn 94,40% 94,75 4,39% 4,10 1,21% 1,15% Nasjonalt - mellomtrinn 93,74% 94,52% 5,38% 4,72% 0.88% 0,77% Nasjonalt - ungdomstrinn 95,02% 94,97% 3,46% 3,50% 1,52% 1,53% Fargesetting etter egen kommunal skala 14

16 For Søgneskolen er det et mål at ingen elever skal oppleve å bli utsatt for mobbing eller utestengning. Tallene fra Rapportportalen for 2014 viser at vi ikke er i mål. Noen av tallene ikke er fullstendige og angitt i ca. tall ettersom det av personvernmessige forhold ikke framkommer alle relevante tall. I Rapportportalen vil de svaralternativene med svært få svar, være mulighet for å identifisere elever i en rapportering som denne. Vi har derfor valgt å slå sammen to svaralternativ oppgi frekvens på og oppgi svarene på kommunenivå samlet og for mellomtrinn/ ungdomstrinn eller gjengitt svar med *. Ulikheter i spredning gjør at en ikke umiddelbart kan sammenlikne svarene mellom de ulike nivåene. Tallene viser at det fortsatt er elever som opplever mobbing og utestengning i Søgneskolen. Dette er ikke en tilfredsstillende situasjon. Det er færre elever på mellomtrinnet som oppgir å ha blitt utsatt for mobbing høsten 2014 sammenliknet med tallene fra høsten 2013 og når vi sammenlikner tallene med landsgjennomsnittet. Vi ser videre at det er flere elever på ungdomstrinnet i Søgne som oppgir å ha blitt utsatt for mobbing i undersøkelsen høsten 2014 sammenliknet med tallene fra høsten 2013 og når vi sammenlikner tallene med landsgjennomsnittet. Tallene viser at en fortsatt må ha stor innsats og tydelig fokus på tiltak som fremmer gode inkluderende læringsmiljø og gode systemer i skolen som hindrer at elever erfarer å bli utsatt for mobbing og utestengelse fra det sosiale fellesskapet i skolen. 2.2 Motivasjon Hvis elevene skal realisere læringspotensialet sitt, er det avgjørende at læreren har tydelige forventninger til elevene og kan motivere dem til arbeidsinnsats. Elevenes motivasjon og mestring vil kunne medvirke til økt innsats og læringsutbytte for elevene. Forventningene til elevene og de faglige utfordringene elevene møter i skolen, må tilpasses elevenes forutsetninger og læringsaktivitetene må være preget av utfordringer og driv. Undersøkelser har vist at elevenes motivasjon gradvis synker med alderen. En tilrettelagt og fleksibel undervisning innebærer å legge til rette for mestring hos alle elever. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om mestring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Dersom elever opplever frykt for nederlag, kan de utvikle negative mestringsstrategier gjennom for eksempel bråk og uro som en form for å unngå vanskelige eller utfordrende læringssituasjoner. Et godt mestringsklima i klassen gir mer konsentrasjon om arbeidet og mindre sosiale og emosjonelle vansker. Under følger 15

17 utvalgte resultater innenfor områder som er sentrale i forhold til motivasjon i skolearbeidet. Resultatene oppgis i indeksverdi på en skala fra 1-5, der 5 er maksimalskåre. Indeksverdi angir samlet verdi på flere enkeltspørsmål om ett tema Tabell 2.0 Indeksverdier for elevenes vurdering av motivasjon og mestring (skala 1-5) Motivasjon Innsats Mestring Faglige utfordringer Relevant opplæring 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 Søgne trinn 3,87 3,93 4,27 4,25 4,00 4,02 4,36 4,39 3,77 4,00 Kommune - mellomtrinn 4,04 4,01 4,39 4,36 4,07 4,04 4,19 4, Kommune - ungdomstrinn 3,72 3,84 4,17 4,16 3,93 3,99 4,50 4,54 3,77 4,00 Nasjonalt nivå; trinn 3,84 3,88 4,20 4,21 3,99 4,04 3,99 4,13 3,71 3,88 Nasjonalt - mellomtrinn 4,04 4,08 4,35 4,37 4,02 4,08 3,90 4, Nasjonalt - ungdomstrinn 3,66 3,69 4,06 4,06 3,96 4,00 4,08 4,21 3,71 3,88 Langenes skole 4,33 4,18 4,61 4,40 4,21 4,11 4,36 4, Lunde skole 4,03 3,99 4,34 4,37 4,06 4,06 4,03 4, Nygård skole og komp.senter 3,78 3,90 4,23 4,31 3,95 3,97 4,21 4, Tangvall skole 3,73 3,78 4,13 4,10 3,87 3,91 4,56 4,49 3,79 3,90 Tinntjønn 3,62 3,90 4,17 4,20 4,00 4,07 4,43 4,58 3,56 4,08 Tallene fra Rapportportalen for 2014 som viser områder innenfor motivasjon, innsats og mestring er oppmuntrende lesing og viser positiv utvikling på de fleste indeksverdiene. Sammenliknet med landsgjennomsnittet skårer vi likt eller noe bedre. Trivsel og motivasjon Forholdet mellom trivsel og motivasjon er satt i fokus etter at undersøkelser viser en sterk sammenheng mellom trivsel i skolen og motivasjon for skolefaglig innsats. Under er svarfordelingen for elevene plassert i en firefeltstabell som består av forholdet mellom trivsel og motivasjon. Når vi sammenligner dette med resultater fra 2013, ser vi at gruppen elever samlet sett som oppgir høy trivsel og motivasjon er økt noe i Ser vi nærmere på mellomtrinn vs. ungdomstrinn er økningen størst på ungdomstrinnet. Samtidig ser vi en liten økning i gruppen med lavere trivsel og lav motivasjon. Motivasjonsaksen består av variabel 1.1. Motivasjon, mens trivselsaksen består av variabel 2.1. Sosial trivsel 16

18 Søgne kommune (14-15) Nasjonalt (14-15) Søgne kommune mellomtrinn (14-15) Søgne kommune ungdomstrinn (14-15) 17

19 Høy trivsel, høy motivasjon I dette område ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk tenderer elevgruppen i denne svarprofilen stor grad av motivasjon i å arbeide med skolefagene, samt at de har høy trivsel og opplever seg deltakere i et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk tenderer elevgruppen med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon Dette området angir andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk tenderer denne elevgruppen med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, men ikke nødvendigvis i et arbeidsfellesskap der skolearbeid er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at verken trivselen i skolen eller motivasjonen for læring er så høy. Teoretisk kan vi forvente at disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ha så stor motivasjon for skolearbeidet, og noen vil heller ikke oppleve at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å slutte på skolen, hvis de ikke får hjelp. 2.4 Klasseledelse Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev siden ledelse handler om samarbeid, blir lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og er aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger derfor nøye sammen. 18

20 Under følger utvalgte resultater som er sentrale for utviklingen av klasseledelse. Resultatene oppgis i indeksverdi på en skala fra 1-5, der 5 er maksimalskåre. Indeksverdi angir samlet verdi på flere enkeltspørsmål om ett tema Tabell 3.0 Indeksverdier for klasseledelse av (skala 1-5) Støtte fra lærer Arbeidsro Læringskultur Felles regler Elevdemokrati /medvirkning 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 Søgne 5. til 10.trinn 4,30 4,37 3,57 3,76 3,81 4,12 4,25 4,20 3,62 3,66 Kommune - mellomtrinn 4,48 4,54 3,64 3,70 3,94 4,19 4,41 4,34 3, Kommunen - ungdomstrinn 4,15 4,21 3,50 3,81 3,70 4,04 4,11 4,05 3,47 3,48 Nasjonalt nivå - 5. til 10.trinn 4,22 4,33 3,35 3,61 3,69 4,01 4,16 4,21 3,55 3,66 Nasjonalt - mellomtrinn 4,43 4,54 3,39 3,63 3,85 4,17 4,35 4,40 3,80 3,92 Nasjonalt - ungdomstrinn 4,03 4,13 3,32 3,60 3,53 3, ,02 3,31 3,40 Langenes skole 4,56 4,61 3,61 3,56 3,96 4,10 4,51 4,54 3,77 3,70 Lunde skole 4,39 4,50 3,62 3,71 3,90 4,21 4,43 4,16 3,83 3,97 Nygård skole og komp.senter 4,50 4,52 3,69 3,80 3,97 4,25 4,29 4,36 3,74 3,84 Tangvall skole 4,04 4,07 3,63 3,66 3,75 3,89 4, ,45 3,39 Tinntjønn 4,27 4,33 3,38 3,94 3,65 4,18 4,21 4,13 3,50 3,56 Tallene fra Rapportportalen for 2014 er oppmuntrende og viser positiv utvikling på de fleste indeksverdiene innen klasseledelse. Sammenliknet med landsgjennomsnittet skårer vi likt eller noe bedre. For mer inngåendende informasjon hva som ligger bak tallene, ønsker vi å se nærmere på noen sentrale utvalgte områder. Læringskultur og arbeidsro. I enhver klasse vil det utvikle seg normer for hva som er viktig, arbeidsro, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. I klassen som sosialt system skapes det sosiale strukturer og mønstre for samhandling, som har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse. Dette bidrar til at det utvikles en læringskultur i klassen. Læreren leder klassen og vil med sine valg og handlinger ha sterk innvirkning på utviklingen av de normene og verdiene som skaper læringskulturen i klasserommet. Lærerens oppgave er å styre dette sosiale systemet på 19

21 en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet. Å lede læringsaktivitet innebærer å legge til rette for arbeidsro og mestringsopplevelser for alle elever i klasserommet. Å være i en situasjon som man ikke mestrer, vil kunne svekke egne forventninger om læring og dermed kunne føre til lav motivasjon. Tabell 3.1 Svarfrekvens for elevenes vurdering av arbeidsro i timene. %. «Det er god Helt enig Litt enig Hverken Litt uenig Helt uenig arbeidsro i timene» uenig eller enig Søgne 5. til 10.trinn 23,0% 45,9% 18,3% 9,3% 3,5% Kommunenivå mellomtrinn Kommunenivå ungdomstrinn Nasjonalt 5. til 10.trinn Nasjonalt - mellomtrinn Nasjonalt - ungdomstrinn 19,8% 47,5% 18,4% 11,5% 2,8% 26,1% 44,3% 18,1% 7,2% 4,3% 16,1% 46,7% 23,2% 10,3% 3,7% 14,9% 49,0% 23,0% 10,1% 3,0% 17,3% 44,6% 23,4% 10,3% 4,4% Tallene i tabellene viser fordeling av elevene i Søgne sin rapportering av arbeidsro i timene. Resultatene er tilsvarende eller bedre enn landsgjennomsnittet. Tallene viser at det er elever som melder om mindre grad av arbeidsro i timene. Firefeltstabell under gjengir svarfordeling hvordan elevene plasserer seg når en ser nærmere på forholdet mellom arbeidsro og grad av opplevd mestring. Mestring består av variabel 1.1. Mestring av arbeidsoppgavene, mens arbeidsro består av variabel 2.1. Arbeidsro. 20

22 Søgne kommune mellomtrinn (14-15) Søgne kommune ungdomstrinn (14-15) Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring? 21

23 Tabell 3.2 Svarfrekvens for elevenes vurdering av læringskultur. %. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Helt enig Litt enig Hverken uenig eller enig Litt uenig Søgne 5. til 10.trinn 43,0% 38,0% 13,9% 4,1% 1,0% Helt uenig Kommunenivå 51,7% 33,3% 11,1% 2,8% 1,1% mellomtrinn Kommunenivå 34,5% 42,6% 16,7% 5,4% 0,8% ungdomstrinn Nasjonalt 5. til 10.trinn 35,2% 40,8% 17,7% 4,7% 1,6% Nasjonalt mellomtrinn 46,7% 38,1% 11,8% 2,7% 0,7% Nasjonalt ungdomstrinn 24,1% 43,4% 23,4% 6,6% 2,5% Tallene i tabellene viser fordeling av elevene i Søgne sin rapportering om betydningen av å jobbe godt med skolearbeidet. Resultatene tilsvarer omtrent det samme eller bedre enn landsgjennomsnittet. 2.5 Vurdering Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen til elevens ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring. En sentral del av underveisvurderingen er elevenes egenvurdering. Forskriftens 3-12 slår fast at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. 22

24 Tabell 4.0 Indeksverdier for vurdering av (skala 1-5) Vurdering for læring Egenvurdering 13/14 14/15 13/14 14/15 Søgne kommune 5. til 10.trinn 4,01 4,01 3,42 3,42 Kommunenivå - mellomtrinn 4,15 4,17 3,78 3,77 Kommunenivå - ungdomstrinn 3,89 3,85 3,11 3,08 Nasjonalt - 5. til 10.trinn 3,88 3,97 3,23 3,34 Nasjonalt - mellomtrinn 4,09 4,20 3,65 3,77 Nasjonalt - ungdomstrinn 3,68 3,74 2,84 2,92 Langenes skole 4,25 4,12 3,62 3,69 Lunde skole 4,15 4,22 4,00 3,66 Nygård skole 4,06 4,17 3,66 3,93 Tangvall skole 3,81 3,72 2,97 2,86- Tinntjønn 3,96 3,98 3,34 3,28 Tallene fra Rapportportalen innen vurdering viser at med i hovedsak skårer vi likt eller noe bedre når vi sammenlikner med landsgjennomsnittet. For mer inngåendende informasjon hva som ligger bak tallene, gjengir vi noen av tallene på sentrale utvalgte områder.. Tabell 4.1 Elevene opplever at lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at de forstår dem. %. * tall foreligger ikke I de aller fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Søgne 5. til 10.trinn 47,2% 36,2% 13,8% 2,0% 0,8% Kommune mellomtrinn 56,9% 33,4% 7,5% 0,8% 1,4% Kommune ungdomstrinn 37,6% 39,0% 19,9% * * Nasjonalt 5. til 10.trinn 43,9% 37,8% 14,3% 3,1% 0,9% Nasjonalt mellomtrinn 58,0% 32,1% 8,1% 1,4% 0,4% Nasjonalt - ungdomstrinn 30,1% 43,3% 20,5% 4,8% 1,3% Langenes skole 55,9% 34,3% 7,8% * * Lunde skole 57,3% 36,3% ikke oppgitt 0% * Nygård skole og 57,6% 30,2% 8,8% * * kompetansesenter Tangvall skole 34,8% 39,9% 22,5% 2,8% 0% Tinntjønn skole 40,2% 38,1% 17,5% * * 23

25 Tabell 4.2 Lærerne forteller eleven hva som er bra i arbeidet den gjør? I de aller fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Søgne kommune 5. til 10.trinn Kommunenivå mellomtrinn Kommunenivå ungdomstrinn Nasjonalt 5. til 10.trinn 40,9% 32,4% 19,2% 5,7% 1,8% 47,6% 30,7% 15,8% 4,2% 1,7% 34,3% 34,1% 22,4% 7,3% 1,9% 38,5% 34,7% 18,2% 6,5% 2,1% Nasjonalt - mellomtrinn 49,6% 32,8% 12,8% 3,6% 1,2% Nasjonalt - ungdomstrinn 27,7% 36,6% 23,5% 9,3% 2,9% Langenes skole 48,5% 30,7% ikke oppgitt ikke oppgitt 0% Lunde skole 50,0% 24,2% 16,1% 6,5% 3,2% Nygård skole og 44,8% 36,8% 13,2% ikke oppgitt ikke oppgitt kompetansesenter Tangvall skole 29,0% 30,0% 29,0% 9,7% 2,3% Tinntjønn skole 39,2% 37,7% 16,5% 5,6% 1,5% Tabell 4.3 Lærerne snakker med eleven om hva den bør gjøre for å bli bedre i fagene I de aller fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Søgne 5. til 10.trinn 38,9% 28,4% 21,8% 7,7% 3,2% Kommune mellomtrinn 46,0% 25,9% 16,7% 6,7% 4,7% Kommune ungdomstrinn 32,0% 30,9% 26,8% 8,7% 1,6% Nasjonalt 5. til 10.trinn 34,0% 32,6% 21,4% 9,2% 2,8% Nasjonalt - mellomtrinn 42,9% 31,2% 16.9% 6,9% 2,1% Nasjonalt - ungdomstrinn 25,3% 34,0% 25,8% 11,5% 3,4% Langenes skole 37,6% 24,7% 24,8% 6,9% 5,9% Lunde skole 42,7% 33,1% 12,1% 6,5% 5,6% Nygård skole og komp. 55,2% 20,2% 14,9% 6,7% 3,0% senter Tangvall skole 27,0% 27,0% 31,6% 12,1% 2,3% Tinntjønn skole 36,5% 34,4% 22,4%

26 2.6 Andre læringsmiljøindekser Tabell 5.0 Indeksverdier for andre områder innen læringsmiljø (skala 1-5) Praktisk opplæring Variert opplæring Støtte hjemmefra Fornøyd med skolehelsetjenesten Fornøyd med yrkes- og utdanningsveiledning 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 13/14 14/15 Søgne 5. til 10.trinn 2,83 3,20 3,62 4,01 4,37 4,39 3,90 4,01 3,64 3,84 Kommunenivå - mellomtrinn ,52 4,47 4,11 4, Kommunenivå - ungdomstrinn 2,83 3,20 3,62 4,01 4,25 4,31 3,73 3,85 3,64 3,84 Nasjonalt - 5. til 10.trinn 2,88 3,11 3,48 3,85 4,19 4,27 3,72 3,92 3,64 3,67 Nasjonalt - mellomtrinn ,35 4,43 4,01 4, Nasjonalt - ungdomstrinn 2,88 3,11 3,48 3,85 4,03 4,12 3,45 3,64 3,64 3,67 Langenes skole ,67 4,56 4,23 4, Lunde skole ,54 4,44 3,99 4, Nygård skole ,34 4,44 4,13 4, Tangvall skole 2,79 3,05 3,61 3,85 4,21 4,23 3,64 3,67 3,56 3,85 Tinntjønn 2,87 3,34 3,62 4,15 4,28 4,39 3,82 4,02 3,

27 DEL 3.0: LÆRINGSRESULTATER Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeieren og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og lærernes arbeid med underveisvurdering. Pedagogisk utviklingsplan har angitt en rekke kjennetegn på måloppnåelse som skal bidra til å gi oss indikasjoner på om vi greier å oppnå målsettingen vår. Gode læringsresultater i overordnet målsetting defineres som bedre enn landsgjennomsnittet. Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver i lesing, regning og engelsk, og resultatene mellom år fra og med høsten I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Resultatene gjengis i søyler som viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det derfor viktig at en ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater. Skårene viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og fordeling av elever på de ulike mestringsnivåer. Frem til nå har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med i år vil grensene for hvert av nivåene være fast. Dette gjør det meningsfullt å se endring i prosentdelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. 3.1 Fritak fra nasjonale prøver Elever kan fritas fra nasjonale prøver, jf. forskrift til opplæringsloven 2-4, andre ledd. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Det kan gis fritak: 26

28 For elever med rett til spesialundervisning eller opplæring etter 2-8, og Når det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen: Eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i de nasjonale prøvene, at et eventuelt resultat ikke vil komme til nytte ved utforming av opplæringen. I Søgne kommune har vi nå en gjennomgående relativt høy terskel for fritak, det vil si at vi ønsker at flest mulig skal få ta prøvene. Det gjøres på generelt grunnlag oppmerksom på at man ved analyser av skolebidrag (samme elevgruppe på to ulike prøvetidspunkt), for eksempel nasjonale prøver på 5. og 8.trinn, så vil eventuell ulik fritakspraksis på de to prøvene kunne påvirke elevresultatene og dermed analysen Leseferdigheter Lesing er en grunnleggende ferdighet som i følge Kunnskapsløftet skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere med ansvar for lesing i sine fag. I arbeidet med å utvikle elevenes leseferdigheter fokuseres det på fire komponenter. Det handler om å utvikle elevenes språklige ferdigheter, kodingsferdigheter, strategiske ferdigheter og engasjement for lesing. Indikasjon på måloppnåelse som har ligget til grunn i pedagogisk utviklingsplan: «Bedre enn landsgjennomsnittet» Målsettinger for lesing i økonomiplan : Nasjonale prøver 5.trinn: 2,1 (skala 1-3) Nasjonale prøver 8.trinn: 3,2 (skala 1-5) Nasjonale prøver 9.trinn: 3,5 (skala 1-5) NB. Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50) 27

29 Resultater nasjonale prøver lesing; 5.trinn, Søgne kommune (14-15) Nasjonale prøver i lesing 5.trinn (skala 1-3) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50) Enhet 12/13 13/14 14/15 Søgne 1,7 1,9 48 Fylke 2,0 1,9 49 Land 2,0 2,0 50 Langenes 1,6 1,9 47 Lunde 1,6 2,3 48 Nygård 1,9 1,7 48 Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 5.trinn, Søgne kommune Leseresultatene på 5.trinn for kommunen ligger samlet sett noe under landsgjennomsnittet og gjennomsnitt for Vest-Agder fylke. Dette har vært en vedvarende tendens. Det er bare små forskjeller på resultatet mellom skolene. Ser man på fordeling av resultater etter mestringsnivå, viser denne at det er forholdsmessig stor andel ever på mestringsnivå 1 sett i forhold til andel elever på mestringsnivå 3. 28

30 Resultater nasjonale prøver lesing; 8. trinn, Søgne kommune (14-15) Nasjonale prøver i lesing 8.trinn (skala 1-5) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50) Enhet 12/13 13/14 14/15 Søgne 3,1 3,1 48 Fylke 3,0 3,1 49 Land 3,1 3,1 50 Tangvall 3,3 3,0 48 Tinntjønn 2,9 3,1 48 Elever fra Nygård 3,2 3,1 45 Elever fra Lunde 3,0 3,1 48 Elever fra Langenes 3,1 3,1 51 Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 8.trinn, Søgne kommune Skolebidrag i lesing i løpet av mellomtrinn (5.-7.trinn) 1 Enhet 12/13 13/14 14/15 Langenes Fra 0,3 under landsgjennomsnitt (5.trinn) til landsgjennomsnitt (8.trinn) tre senere. Fra 0,1 under landsgjennomsnitt (5.trinn) til landsgjennomsnitt (8.trinn) tre år senere. Fra 0,1 under landsgjennomsnitt (5.trinn) til 0,1 over landsgjennomsnitt (8.trinn) tre senere. 29

31 Lunde Fra landsgjennomsnitt Fra 0,2 under Fra 0,1 under (5.trinn) til 0,1 under landsgjennomsnitt (8.trinn) tre år senere. landsgjennomsnitt (5.trinn) til landsgjennomsnitt (8.trinn) tre år senere. landsgjennomsnitt (5.trinn) til likt landsgjennomsnitt (8.trinn) tre år senere. Nygård Fra landsgjennomsnitt Som Fra 0,3 under (5.trinn) til 0,1 over landsgjennomsnitt landsgjennomsnitt landsgjennomsnitt både på 5.trinn og tre (5.trinn) til 0,1 under (8.trinn) tre år senere. år senere på 8.trinn. landsgjennomsnitt (8.trinn) tre senere. Leseresultatene på nasjonale prøver 8.trinn har de tidligere år ligger stabilt på nivå med landsgjennomsnittet. Årets resultater er svakere enn tidligere år ved at resultatene i 2014 ligger under landsgjennomsnittet og gjennomsnittstall for Vest-Agder fylke. Søgne oppnår et snitt på 48 skalapoeng mot landsgjennomsnittet 50. Samtidig viser tallene stor spredningen i elevenes resultater. Derfor er det viktig å sammenholde gjennomsnittstall med spredning. Ser en på elevenes mestringsnivå kommer det frem at 35,3 % av elevene ligger på mestringsnivå 1 og 2, mens 25,2% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Tilsvarende tall nasjonalt er 26,6 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 32,8 % elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Resultater nasjonale prøver lesing; 9. trinn, Søgne kommune (14-15) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50) Enhet 12/13 13/14 14/15 Søgne 3,4 3,4 52 Fylke 3,4 3,3 53 Land 3,5 3,4 54 Tangvall 3,3 3,4 54 Tinntjønn 3,5 3,

32 Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer. Lesing 9.trinn, Søgne kommune Nasjonale prøver i lesing 9.trinn samme prøve som på 8.trinn (skala 1-5) Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år mer på skolen, samt blitt ett år eldre, forventes det at disse vil prestere bedre på prøven enn elevene på 8. trinn. En vil derfor kunne se elevenes utvikling fra 8. til 9.trinn. Skolebidrag i lesing - etter ett år på ungdomsskolen (8.-9.trinn) 2 Enhet 12/13 13/14 14/15 Tangvall + 0,5 +0,1 +0,5 Tinntjønn + 0,3 +0,4 +0,2 Leseresultatene på nasjonale 9.trinn har de siste årene vist et stabilt nivå, omtrent på landsgjennomsnittet. Årets resultater viser et snitt på 52 mot landsgjennomsnittet 54. Her er det imidlertid forskjeller mellom skolene. Ser en på elevenes mestringsnivå kommer det frem at i Søgne skårer 23 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 46,7% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt er ligger 16,9 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 48% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Langenes skole: Skolen har over flere år ligget under landssnittet i lesing på 5.trinn. Årets resultat ligger fremdeles under landsgjennomsnittet. 31

33 Høstens resultat på 8.trinn ligger litt over på landsgjennomsnittet, og elevgruppen fra Langenes ser ut til å ha hatt en positiv utvikling fra 5.trinn. Dette indikerer et positivt skolebidrag på mellomtrinnet når man sammenligner med andre skoler og landsgjennomsnittet. Lunde skole: Resultatene på lesing på 5.trinn har variert veldig de siste årene. Årets resultat er under landsgjennomsnitt. Høstens resultat på 8.trinn ligger på landsgjennomsnittet, og elevgruppen fra Lunde ser ut til å ha hatt en positiv utvikling fra 5.trinn. Dette indikerer et positivt skolebidrag på mellomtrinnet når man sammenligner med andre skoler og landsgjennomsnittet. Nygård skole: Resultatene på lesing 5.trinn har for tredje året på rad kommet under landsgjennomsnittet. Høstens resultat på 8.trinn ligger like under landsgjennomsnittet, men elevgruppen Nygård ser ut til å ha hatt en positiv utvikling fra 5.trinn ettersom elevgruppen da lå godt under landsgjennomsnittet Dette indikerer et positivt skolebidrag på mellomtrinnet når man sammenligner med andre skoler og landsgjennomsnittet. Tangvall skole: Elevene skolen mottok på 8.trinn høsten 2014 fikk et resultat rett under landsgjennomsnittet. Leseresultatet på 9.trinn høsten 2014 viser et resultat som ligger på landsgjennomsnittet. Det er en bedring av resultatet for elevene på samme prøve året før, da de lå godt under landsgjennomsnittet. Det indikerer at det har vært et betydelig skolebidrag i perioden. Tinntjønn skole: Elevene skolen mottok på 8.trinn høsten 2014 fikk et resultat under landsgjennomsnittet. Resultatet på lesing 9.trinn viser at elevene oppnår resultater under landsgjennomsnittet. Likevel ser vi en bedring av resultatet for elevene på samme prøve året før, da de lå godt under landsgjennomsnittet. Det indikerer at det har vært et skolebidrag i perioden. 32

34 3.3. Regneferdigheter Indikasjon på måloppnåelse som har ligget til grunn i pedagogisk utviklingsplan: Bedre enn landsgjennomsnittet Målsettinger for regning i økonomiplan : Nasjonale prøver 5.trinn: 2,2 (skala 1-3) Nasjonale prøver 8.trinn: 3,3 (skala 1-5) Nasjonale prøver 9.trinn: 3,5 (skala 1-5) NB. Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50) Nasjonale prøver i regning 5.trinn Nasjonale prøver i regning 5.trinn (skala 1-3) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50) Enhet 12/13 13/14 14/15 Søgne 2,0 2,0 48 Langenes 2,0 2,0 45 Lunde 2,0 2,4 50 Nygård 2,1 1,8 49 Fylke 2,0 2,0 50 Land 2,0 2,0 50 Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer, Søgne kommune

35 Resultatene i regning på 5.trinn for kommunen ligger samlet sett under landsgjennomsnittet og gjennomsnitt for Vest-Agder fylke. Dette er en tilbakegang i forhold til tidligere år, der kommunen har ligget tilsvarende landsgjennomsnittet og gjennomsnittstall for Vest-Agder fylke. Ser en fordeling av resultater etter mestringsnivå, ser en at det er forholdsmessig stor andel elever på mestringsnivå 1 og 2 i forhold til mestringsnivå 3. Nasjonale prøver i regning 8.trinn Nasjonale prøver i regning 8.trinn (skala 1-5) Nye verdier 2014: 50+ (landsgjennomsnitt 50) Enhet 12/13 13/14 14/15 Søgne 3,3 3,1 49 Tangvall 3,6 3,2 49 Tinntjønn 3,1 2,9 48 Fylke 3,1 3,1 50 Land 3,1 3,1 50 Elevenes fordeling av på de ulike mestringsnivåer 8.trinn, Søgne kommune Resultatene på nasjonale prøver i regning på 8.trinn har gjennom flere år ligget over landsgjennomsnittet mens resultatet for 2013 lå på landsgjennomsnittet. For 2014 er det et resultat som ligger under landsgjennomsnitt ved at Søgne oppnår et snitt på 49 mot landsgjennomsnittet 50 med tilsvarende spredning. Ser en på elevenes mestringsnivå kommer det frem at en stor gruppe på elever 37,5% ligger på mestringsnivå 1 og 2, mens 25% elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. Nasjonalt er ligger 32,1 % elever på mestringsnivå 1 og 2, mens 31,1 % elever ligger på mestringsnivå 4 og 5. 34