ÅRSBERETNING. Vest-Agder fylkeskommune

ÅRSBERETNING 2005 Vest-Agder fylkeskommune

ÅRSBERETNING 2005 Vest-Agder fylkeskommune Forsidebilde: Vinnerutkast ny Tangen videregående skole tegnet av arkitektfirma 3XNielsen AS.

Vest-Agder fylke er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 280 kvadratkilometer. Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Fylket har 15 kommuner. Bor timot 90 prosent av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Innbygger tallet var ved utgangen av år 2005 på om lag 162 000. Vest-Agder fylkeskommune ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hver t fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkestinget, er øverste politiske leder i fylkeskommunen. N LA RO GA A U S T -A Fylkeskommunen er i senere år gitt et forsterket ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, kultur, samferdsel, samfunnsplanlegging, mv. For en mer detaljer t presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på våre hjemmesider : www.vaf.no. D Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver med i overkant av 1 600 ansatte. Fylkeskommunen hovedadministrasjon er samlet i Fylkeshuset som ligger i Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. G DE R SIRDAL Administrativ ledelse Fylkesrådmann: Tine Sundtoft ÅSERAL Assisterende fylkesrådmann: Tore Berntsen Økonomisjef: Lise Solgaard KVINESDAL HÆGEBOSTAD AUDNEDAL FLEKKEFJORD VENNESLA Utdanningssjef: Eva Bergh Regionalsjef (NSK 2005): Kjell Abildsnes SONGDALEN FARSUND MARNARDAL LYNGDAL LINDESNES SØGNE MANDAL Fylkesrevisor : Bjørn Einar Bjerke KRISTIANSAND

Politisk organisering Fylkestinget Fylkestinget Kontrollutvalget Kontrollutvalget Fylkesutvalget Fylkesutvalget Hovedutvalg for kultur og utdanning Hovedutvalg for kultur og utdanning Hovedutvalg for næring, samferdsel Hovedutvalg og miljø for næring, samferdsel og miljø Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget Administrativ organisering Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonen Service- og utviklingsavdelingen Service- og utviklingsavdelingen Økonomienheten Økonomienheten Utdanningsavdelingen Utdanningsavdelingen Regionalavdelingen Regionalavdelingen Den offentlige tannhelsetjenesten Den offentlige tannhelsetjenesten Videregående skoler PP-tjeneste Videregående Opplæringskontorer skoler m/avtaler PP-tjeneste Opplæringskontorer m/avtaler Fylkesbibliotek Vest-Agder Kollektivtrafikk Fylkesbibliotek Museer og kulturinstitusjoner Vest-Agder Kollektivtrafikk Museer og kulturinstitusjoner Tannklinikker Tannklinikker

INNHOLD FORORD 7 Fylkesrådmannens forord POLITISK VIRKSOMHET 8 Mange nye viktige veivalg i retning ett samlet Agder REGIONAL UTVIKLING 9 12 14 Fylkesplanen basis for regionalt utviklingsarbeid Næringsutvikling Internasjonalt engasjement UTDANNING 16 16 19 20 20 22 Videregående opplæring visjon, aktivitet og fellesskap Vest-Agder et utviklingsfylke Støttefunksjonene kvalitet og utfordring Bredt utdanningstilbud høy oppfyllingsgrad Voksenopplæring Fagopplæring NÆRING, SAMFERDSEL OG KULTUR 23 24 25 26 28 29 30 30 Regional utvikling innen ulike sektorer Kultursektoren partnerskap, drift og ulike tiltak Stedsutvikling samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonal kompetanse på kystkultur Økning i kollektivtransporten Transporttilbud til funksjonshemmede Trafikksikkerhet og 0-visjon Status for fylkesveiene i Vest-Agder TANNHELSE 32 33 33 Tjenester for hele fylket Tannhelsetilstanden i Vest-Agder Dekningsgrad PERSONAL 34 Strategier og prosesser for å oppnå utvikling og resultater FELLESOMRÅDER 35 Fokus på nye IKT-løsninger INVESTERINGER 36 Utbygging av Tangen videregående skole ØKONOMI - HOVEDOVERSIKTER 39 40 41 42 42 43 43 Driftsregnskap 2005 Driftsregnskap 2005 etter inntekts-/utgiftsarter Balanse 31. desember 2005 Investeringsregnskap 2005 Kontantstrøm Finansieringsanalyse Nøkkeltall BETYDELIGE AVSETNINGER TIL DISPOSISJONSFOND I 2005 44 44 45 50 56 59 60 Sammendrag Utvikling gjennom 2005 Driftsresultat for 2005 Økonomisk resultat i sektorene Driftsutgifter per enhet Regnskapsprinsipper Noter til regnskapet for 2005

Fylkesrådmannens forord Året 2005 var et år med preget av store forandringer og viktige beslutninger for Vest-Agder fylkeskommune. En lang debatt om fylkeskommunens fremtid og fremtidige regioner ble noe mer avklart høsten 2005. ÅRSBERETNING 2005 7 I regjeringserklæringen står følgende: Det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge. Et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå skal etableres. Regionnivået skal være den sentrale aktør for regional utvikling. Videre står det Regjeringen tar sikte på at dette arbeidet skal være fullført og framlagt Stortinget slik at reformen kan iverksettes senest 1. januar 2010. Vest-Agder fylkeskommune etablerer nå samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune på flere områder. Begge fylkestingene har vedtatt at det skal arbeides videre med en ny regionplan for Sørlandet som skal gjelde fra 2010. Flere viktige saker ble avklart i 2005. Den viktigste saken var utbygging av ny videregående skole på Tangen. I desembermøtet vedtok fylkestinget enstemmig å bygge en ny videregående skole på 17 300 kvm for 940 elever. Dermed er ti års utredningstid historie. Parallelt med utbyggingen av ny videregående skole, er det i økonomiplanen gitt rom for en oppgradering av andre videregående skoler. Gode skolebygg og ikke minst et godt faglig tilbud er forutsetning for at vår videregående skole virkelig bidrar til regional utvikling. 6 325 elever og 1 564 løpende lærekontrakter gir landsdelens arbeidsliv godt grunnlag for videre utvikling i en tid der kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren. Aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir et fortrinn i kunnskapsoppbyggingen. Det har våre videregående skoler tatt på alvor. Det er spesielt grunn til å være stolt av IKT-miljøet på Vennesla videregående skole som vant Holbergprisen i 2005. Stortingsmelding nr 30, Kultur for læring, en skole for kunnskap, mangfold og likeverd, ble vedtatt i 2005 og legger opp til en betydelig endring av både grunnskoleog den videregående opplæringen. Dette gir store utfordringer for fylkeskommunen som skoleeier. Den offentlige tannhelsetjenesten, som fylkeskommunen er ansvarlig for, har hatt utfordringer knyttet til vakante tannlegestillinger. Det har derfor vært behov for tiltak for rekruttering og stabilisering i tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten har en dekningsgrad på 90 pst i de prioriterte gruppene. Bussene i Vest-Agder fylke hadde 11,35 millioner passasjerer i 2005, derav 2,9 millioner skolereiser. Økningen i antall betalende passasjerer var på 2,4 prosent. Kultur er et sentralt element i regional utviklingsstrategi for Sørlandet. For landsdelen var det et gjennombrudd at staten stiller opp med en betydelig andel av investeringene til Kristiansand teater- og konserthus. Vest-Agder fylkeskommunes andel av den regionale finansieringen er tatt med i vår økonomiplan. Sørlandet er i startgropa til en satsing innen opplevelsesindustri. Det krever utvikling av attraksjoner, produkter og aktiviteter som gir opplevelser. Fylkeskommunen har sammen med andre et ansvar for å utvikle slike produkter. Gledelig er det at Tusenårsstedet på Lindesnes hadde over 70 000 registrerte besøkende i 2005 og er fylkets nest største besøksmål etter Dyreparken. Vest-Agder fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør søkes gjort tydeligere for hvert år. Erkjennelsen av at utvikling skjer i grensesnittene mellom det private næringsliv, akademia og det offentlige, preger stadig mer av landsdelens arbeid. Vest-Agder fylkeskommune ønsker en aktiv rolle i dette arbeidet. Økonomisk sett ga 2005 oss mer handlefrihet enn fylkeskommunen tidligere har hatt. Regnskapsmessig resultatet på 66,6 mill. kr skyldes i stor grad at inntektene ble høyere enn forventet grunnet korreksjon i momskompensasjon både for 2004 og 2005 og at skatteinngangen ble høyere enn beregnet. Det vitner om god budsjettstyring og disiplin at de fleste driftsområdene kom ut i balanse eller mindreforbruk. Netto mindreforbruk som søkes overført er om lag 7 mill. kr. Det vil si at det kan settes av i underkant av 60 mill. kr på vårt disposisjonsfond. Denne årsberetningen er en god dokumentasjon på fylkeskommunens omfattende virksomhet som bidrar til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke ansatte for god innsats og politikere for godt samarbeid i året som gikk. 20. februar 2006 Tine Sundtoft fylkesrådmann

8 ÅRSBERETNING 2005 Politisk virksomhet Mange nye viktige veivalg i retning ett samlet Agder Den politiske virksomheten i Vest-Agder fylkeskommune var i 2005 preget av aktiviteter rettet mot å utvide samarbeidet over fylkesgrensen til Aust-Agder en grense som et stort flertall ønsker å få bort. I løpet av første halvår ble det klart at flertallet på Stortinget vil ha gjennomført en forvaltningsreform fra 2010. Det innebar at prosessen for å få til ett Agder gjennom et eget opplegg for de to fylkene måtte tilpasses den nye nasjonale prosessen som nå pågår for fullt. I begge de to fylkeskommunene har det derfor vært tatt initiativ på en rekke fag- og tjenesteområder for å få til samarbeidsløsninger som kan danne et solid grunnlag for en ny Agder-region fra 2010. Samarbeid mellom Agder-fylkene Både politikerne og administrasjonene i Aust- og Vest- Agder fylkeskommune innser at en må planlegge fremtiden i sammen. Derfor ble det besluttet å samarbeide ytterligere om blant annet fylkesplanlegging, reiseliv, innkjøp, folkehelsearbeid, forskningsbasert megling for næringslivet, energiplanlegging, videre utvikling av e-sørlandet og likestilling. Videre er det avklart at fylkeskommunene skal arbeide frem en regionplan for Agder som skal være klar i 2009. Utdanning Skolereformen Kunnskapsløftet og elevveksten er betydelige utfordringer for fylkeskommunen fremover. Det ble i 2005 truffet vedtak om tiltak som sikrer at Vest-Agder møter skolereformen på en god måte. Tiltakene omfatter lederopplæring, tilpasning av fagstrukturen, informasjonsmateriell, skolering av rådgivere og en rekke kompetansetiltak. For å møte elevveksten samt kunne gi et bygningsmessig og pedagogisk tilfredsstillende tilbud i Kristiansandsregionen, er det nødvendig å bygge en ny videregående skole. I løpet av fjoråret var tomtespørsmålet et tema som etter mange politiske runder endte med et enstemmig vedtak om å bygge skolen på Tangenområdet i Kristiansand sentrum. Kultur Et nytt teater- og konserthus i Kristiansand er et prosjekt som er viktig for hele landsdelen. Fra fylkeskommunens side ble det gjort klart at en vil bidra økonomisk til å realisere dette. Også innen museumsvirksomheten ble det lagt på plass en ny fremtidsrettet struktur der bl.a. det nye Vest-Agder museum har en viktig rolle. Energi Det skjer mye innen energiområdet på Sørlandet. Det skal prøvebores etter olje og gass i Farsundsbassenget. Det arbeides med å få innlandført gass. Fylkeskommunen er involvert i biobrenselvirksomhet. Det tas nye initiativ for å etablere vindmølleparker og det arbeides for å få produksjonsvirksomhet knyttet til solenergi i Kristiansand. Alt dette vil nå bli tatt opp i en felles energiplan som de to fylkeskommunene på Agder vil samarbeide om å få utarbeidet. Samferdsel Listerpakken og E-39 fra Kristiansand og vestover representerer betydelige samferdselsprosjekter som vil gi positive effekter for fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Både på politisk og administrativt nivå arbeider fylkeskommunen sammen med kommunene i Listerregionen for at Listerpakken skal gjennomføres fullt ut og at staten skal dekke ekstrakostnadene som er påløpt. Når det gjelder E-39 ut av Kristiansand har fylkeskommunen avgitt høringsuttalelse om alternative løsninger. FYLKESUTVALGET 2003-2007: KrF KrF KrF H H Frp Frp V Ap Ap SV Thore Westermoen Roar Fjellvang Åse Tønnessen Irene M. Haugaa Svein Bringsjord Arild Birkenes Line Vennesland Dag Vige Toril Runden Gunnar Rostveit Erik Müller fylkesordfører Sæbø fylkesvaraordfører

ÅRSBERETNING 2005 9 Regional utvikling Fylkesplanen - basis for regionalt utviklingsarbeid Den regionale dimensjonen i fylkeskommunens driftsaktiviteter innenfor utdanning, samferdsel, kultur og næringsutvikling er viktig for den regionale utvikling. Fylkeskommunen har ansvar for å drive ett samordnet plan og utviklingsarbeid i fylket. Fylkesplanen gir de overordnede mål og strategier for det regionale utviklingsarbeidet. Samhandling med regionale og lokale aktører gir en bred forankring og gjennomføring. Internasjonalisering er en viktig dimensjon for samfunns- og næringsliv på Agder og internasjonalt samarbeid er en viktig del av regionalt utviklingsarbeid. Fylkesplanen som handlingsplattform Arbeidet med regional utvikling samordnes i fylkesplanen. Denne legger føringer for hvilke regionalpolitiske områder som skal prioriteres i de kommende år. Gjeldene fylkesplan omfatter følgende planområder: barn og unge, mangfold og likeverd, kyst og hei, senterstruktur og stedsutvikling, verdiskapning og næringsutvikling, samferdsel, kultur, kompetanse og utdanning, helse, folkehelse, regionalt samarbeid og fylkesstruktur. Oppfølgingen skjer dels gjennom samarbeidsarenaer og nettverk innen forskjellige ansvarsområder, og dels gjennom prosjekter i partnerskap med kommuner, regional stat, sentrale myndigheter, næringsliv og andre. Regionale utviklingsprosjekter i partnerskap I 2005 hadde fylkeskommunen 19 mill. kr spesifisert som regionale utviklingsmidler. I tillegg har driftsområdene midler som brukes i prosjekter og partnerskap til regional utvikling. Av de spesifiserte midlene var 12,5 mill. kr øremerkede regionalutviklingsmidler overført fra staten, såkalte 551-midler. I tillegg vedtok fylkestinget 6,5 mill. kr til frie regionalutviklingsmidler som brukes til utviklingsprosjekter. 551-midlene er brukt til å følge opp fylkesplanområdet verdiskapning og næringsutvikling og er omtalt under tittelen næringsutvikling. Frie regionalutviklingsmidler er brukt til en rekke prosjekter i partnerskap med forskjellige aktører. Partnerskapene har utløst midler slik at den økonomiske innsatsen i prosjektene er til dels mangedoblet i forhold til innsatsen fra konsesjonskraftmidlene. Partnerskapene betyr også en bred deltakelse i og forankring av utviklingsprosjektene (jf. oversikt i tabell s. 11). Folkehelse Partnerskapet Folkehelse i Agder ble i 2005 styrket med kommunene Åseral, Lyngdal og Sirdal. I alt har 13 av 15 kommuner i Vest-Agder og 7 av 15 kommuner i Aust- Agder opprettet stilling som folkehelsekoordinator. Det planlegges at alle 30 kommuner i Aust- og Vest- Agder deltar fra 2008. Sosial- og helsedirektoratet formidlet gjennom partnerskapet 0,84 mill. kr til frivillige organisasjoner for tiltak innen fysisk aktivitet for barn og unge. Det forventes at alle statlige tiltaksmidler knyttet til ulike tematiske tiltaksplaner skal koordineres gjennom partnerskapene for folkehelse der fylkeskommunen har en koordinerende funksjon. Vest-Agder fylkeskommune deltar i flere tiltak/ programmer innen folkehelse, hvor to områder nevnes her. Helse Sør RHF har i 2005 etablert et Regionalt nettverkskompetansesenter for utvikling av lærings- og mestringssentre i sykehusene som blant annet skal utvikle og etablere en kunnskapsbase for forebyggende arbeid. Senteret er lokalisert til Sørlandet Sykehus Kristiansand HF, og Vest-Agder fylkeskommune deltar i styringsgruppen. Programområdet fysisk aktivitet er styrket gjennom prosjektet Aktivitetsresepten som gjennomfører et treårig forsøk i Lindesnes, Vennesla og Kristiansand hvor legene foreskriver aktivitet på resept for personer som trenger å komme i bedre fysisk form. Fire videregående skoler er med i et utviklingsprogram om kosthold og fysisk aktivitet. Barn og unge likestilling Gjennom prosjektet Ung-Input er det utarbeidet verktøy for å involvere barn og unge i kommunal planlegging. Verktøyet består av visuelle og kreative metoder for kartlegging, ide-uthenting og framtidsplanlegging. Det kan blant annet brukes til for å involvere elever i skoleutvikling, kommunale planprosesser, stedsutvikling osv. Utfordringer innen likestilling er møtt blant annet gjennom deltakelse i ett prosjekt utført av Agderforskning om kvinners tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosjektet har resultert i generell kunnskap rundt forhold som hemmer og fremmer kvinners yrkesdeltakelse. I forlengelsen starter ett nytt prosjekt i noen utvalgte kommuner hvor fokus er tiltak og plan i likestillingsarbeidet.

10 ÅRSBERETNING 2005 Prosjekt Ung Input utviklet et planverktøy for å involvere barn og unge i kommunal planlegging. Foto: Barn og unge i Kvinesdal.

ÅRSBERETNING 2005 11 Prosjekter 2005 finansiert ved fylkeskommunale regionale utviklingsmidler og partnerskap Tall i kr Prosjekt Prosjektinnhold Samarbeidspartnere for Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunale regionale utviklingsmidler Lister kompetanse AS IKON Innkjøp- Offentlig- Næringsliv Trafikksikkerhetsprosjekt Lyngdal og Farsund ATP Knutepunkt Sørlandet (delprosjekt) Norsk Biobrensel AS Markedssjef ved Kristiansand lufthavn Listerportalen - regional jobb- og opplæringsdatabase Internasjonal kulturvirksomhet. Samarbeid Kristiansand Elektronisk lederopplæring Godstransport til og fra Åseral Samlivskurs Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter Farsundsbassenget Euroterminalen Sørlandets teknologisenter (STS) Tilrettelegge, samordne og gjennomføre studier i Lister, primært på høgskole- og universitetsnivå Arbeide med rammebetingelser og kompetanse slik at lokalt næringsliv skal vise sin konkurransekraft ved offentlige innkjøp. (Finansiering jun. 2004-mai 2005) Utvikle Farsund og Lyngdal som foregangskommuner i arbeidet med trafikksikkerhet. Prosjektet vil fokusere på informasjon og holdningsskapende arbeid. Felles retningslinjer for arealbruken i Knutepunkt Sørlandet-regionen Selskapet produserer og framskaffer brensel (briketter, pellets, skogsflis) for forutsigbare leveranser til varmeverkene og promoterer nye bioenergianlegg. Arbeide med tiltak som gir økt trafikk og bedre tilbud ved flyplassen. Utvikling av en internett-portal for Lister med jobb- og opplæringsdatabase Arbeide med internasjonal kulturvirksomhet i regionen som er av interesse for kulturlivet, fylkeskommunen og kommunen. Utvikling av lederopplæring basert på IKT i et regionalt samarbeid Næringslivsprosjekt over 3 år for å utvikle og om mulig skape lønnsom drift for godstransport. Utvikling av samlivskurset LEVEL i Kvinesdal og formidling til andre kommuner Sikring av fjell i sidene på verneverdig dokkanlegg som har status som nasjonalt fartøyvernsenter Kompetanseoppbygging i forbindelse med olje- og gassleting Innhenting av kapital til Euroterminalen Kommunene i Lister 125 000 Aust-Agder fk. Innovasjon Norge Næringslivet Statens vegvesen Farsund kommune Lyngdal kommune Kommunene knutepunkt Sørlandet Vest-Agder fm. Aust-Agder fk. Aust-Agder fm. Aust-Agder fk. Agder Energi Agder-Telemark Skogeierforening AVINOR Kr.sand kommune Aust-Agder fk. Agderrådet m.fl 539 000 400 000 365 000 450 000 90 000 Kommuner i Lister 258 000 Kr.sand kommune 110 000 Kommuner i Knutepkt. Sørlandet Fylkesmann m.fl. 350 000 Åseral kommune 62 500 Kvinesdal kommune Staten Andre kommuner i Lister Kr.sand kommune Bredalsholmen dokk andre Sørlandets kompetansefond Innovasjon Norge Listerkommuner Kr.sand kommune NSB BA Eiendom. 100 000 100 000 100 000 400 000 Etablering og utvikling av industriinkubator STS 500 000 Setesdalsbanen Restaurering av personvogn Stiftelsen Setesdalsbanen 125 000 Internasjonalt hus Etablering av internasjonalt hus i Kristiansand Kr.sand kommune 50 000 Interreg IIIB-prosjekt: Town-net Interreg IIIB-prosjekt: Forum Skagerak II Interreg IIIB-prosjekt: Nordlige maritime korridor Gjennomføre utviklingsarbeid for å styrke flerkjernet bystruktur i Agderbyen Forbedre sjø og kystsonen gjennom interregionalt og tverrsektorielt samarbeid i en bærekraftig utvikling. Sjøtransport fra Nordvest-Russland til kontinentet via Norskekysten Fylkeskommuner og kommuner i Agderbyen. Internasjonalt partnerskap Fylkeskommuner og Fylkesmenn langs Skagerrakkysten, andre norske partnere. Svenske og danske partnere 160 000 50 000 11 partnere fra 5 land 150 000

12 ÅRSBERETNING 2005 Næringsutvikling Innen næringsutvikling er det høy aktivitet. Det knyttes stadig nye og tettere samarbeidsrelasjoner med nærings- og samfunnslivet i Vest-Agder. Det vil bli utarbeidet en egen rapport til Kommunal og Regionaldepartementet om virksomheten knyttet til bruk av overførte rammebevilgninger som fylkeskommunen forvalter. Vi kan allerede nå konstatere følgende: Antall registrerte nyetableringer i Vest-Agder er blant de høyeste i landet. Den relative bruken av ordningen med skattefunn er blant de høyeste i landet. Graden av innovasjon i Vest-Agders næringsliv er høy. Naturgass til Agder Agder Gassforum, hvor Aust- og Vest-Agder fylkeskommune er medlem, har siden 2001 arbeidet for å legge til rette for bruk av naturgass i fylket, både av miljømessige og energimessige grunner. Arbeidet er i 2005 kommet lengre ved at fylkeskommunen er i direkte samarbeid med Agder Energi for å bidra til etableringen av en tømmestasjon i Kristiansand og overgang til bruk av naturgass i deler av kollektivtrafikken i regionen. Vest-Agder fylkesting vil få en sak om dette i 2006. For et mer inngående innblikk på dette område anbefaler vi heftet konjunkturbarometeret for Agder januar 2006 en trykksak der bl.a. Vest-Agder fylkeskommune er med som bidragsyter. Ny naturgassterminal ved Lista Aluminium. For hele friluftsparken (Hellevika, Donevann og Romsvika) er det utarbeidet en tiltaksplan. Denne viser hvilke tiltak som skal gjennomføres for å legge forholdene best mulig til rette for allmennheten.

ÅRSBERETNING 2005 13 Oversikt over de viktigste regionale partnerskapsprosjektene i Vest-Agder innenfor næringskapittelet i 2005 Tall i 1000 kr Navn Verdiskapningsalliansen 2010 Viktigste partnere Aust-Agder fylkeskommune, Innovasjon Norge Agder, NHO Agder, LO Agder, Aetat og Agderforskning Fylkeskommunal bevilgning 200 DDD-Digitale Distrikts Agder Kommunene i Lindesnes- og Listerregionen 100 Agder bredbåndslab Sørlandets Kompetansefond 100 Trebiennalen Fylkesmannens landbruksavdeling, NTNU og Innovasjon Norge 300 Kristiansand Kunnskapspark Kristiansand kommune, SIVA, Agderforskning, Telenor, Agder energi 200 Vennesla Næringshage og omstilling Vennesla kommune, Kommunal og Regionaldepartementet 350 Sjøsanden Næringshage Mandal og Lindesnes kommuner, Applica 400 Flekkefjord IT og Kompetansesenter Flekkefjord kommune 300 Lyngdal Næringshage Lyngdal kommune, SIVA + private 400 Lister Næringshage Kvinesdal kommune, Tinfos Jernverk + andre private 200 EVA-senteret Kristiansand kommune, Aetat, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling 650 Agder Gassforum Aust-Agder fylkeskommune, HiA, LO, NHO + private bedrifter 250 Norsk Biobrensel Aust-Agder fylkeskommune, Agder Energi, Agder og Telemark Skogselskap 0 Bussmetro Kristiansand Kristiansand kommune og Statens vegvesen 900 Listerpakken Listerrådet og Statens Vegvesen 0 Kristiansandspakken Lufthavnrådet for Kjevik lufthavn ATP-utvalget og Statens vegvesen (utarbeidelse av bompengesøknad.) Kristiansand kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Luftfartsverket 0 90 Friluftslivets år - 2005 Fylkesmannen, Midt-Agder friluftsråd 35 Tilrettelegging for friluftsliv Regionale friluftsråd, frivillige organisasjoner 270 Utvikling av friluftsparken i Romsvika Midt-Agder friluftsråd og Søgne kommune 435

14 ÅRSBERETNING 2005 Internasjonalt engasjement Vest-Agder fylkeskommune samarbeid på tvers av landegrensene Internasjonalt samarbeid og kontaktnett er viktig for utviklingen i Vest-Agder. De viktigste samarbeidspartnerne er nabolandene i Norden og rundt Nordsjøen. Gjennom EØS-avtalen deltar fylkeskommunene i EU s regionale programmer. Deltakelse i Interreg-programmer gir målrettet deltakelse i internasjonale prosjekter. Perspektivet utvides gjennom nord-sør-samarbeidet. Fylkestinget vedtok i 2003 mål og strategier for det internasjonale engasjementet. I 2005 er dette fulgt opp med internasjonalt arbeid, prosjekter og tiltak. Bredt engasjement I Nordsjøkommisjonen er Vest-Agder fylkeskommune representert som en av 70 regioner fra 8 land rundt Nordsjøen. Her foregår samarbeid innen næringsutvikling, kultur og turisme, utdanning og forskning, fiskeri, miljø og transport. Fylkesordfører Thore Westermoen er viseformann i Næringsutviklingsgruppen og norsk vararepresentant til Nordsjøkommisjonens styre. Vest-Agder har sekretariatsansvaret for Transportgruppen. Vest-Agder fylkeskommune deltar i Det Skandinaviske Triangel som er et samarbeid over Skagerrak. Vest-Agder deltar sammen med Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold på norsk side. På dansk side har Nord-Jylland og Viborg deltatt og Västra Götalandsregionen på svensk side. Områder for samarbeid er kultur, næring og IKT-utvikling. I 2006 vil Skandinavisk Opplevelseskongress bli arrangert i Grimstad og Kristiansand. Stort engasjement i utdanningssektoren Utdanningssektoren er, både i sentraladministrasjonen og i skole og fagopplæring, engasjert i prosjekter med faglig og kulturell satsing i Afrika, Asia, Latin Amerika, Midt-Østen og Europa. Internasjonaliseringsarbeidet omfatter elev- og lærerutveksling, tema- og nettundervisning, internasjonale seminarer, utplassering i praksisperioder og lokale arrangement. Ett eksempel på samarbeid mellom skoler, og mellom Aust- og Vest-Agder, er Internasjonal uke som arrangeres i samarbeid med FN og Forum Sør. I tillegg til å bedre språkferdigheter, bidrar internasjonalisering til økt fokus på globale utfordringer, elevdemokrati, samfunnsengasjement, solidaritet og fredsskapende arbeid. I 2005 var til sammen 396 elever og 90 lærere fra 12 skoler direkte involvert i internasjonaliseringsprosjekter. Eksempler på mangfold er Ungdomsbedrift: Gimle videregående skole - Kambodsja, Entreprenørskap: Eilert Sundt videregående skole - Finland, Fredsarbeid og internasjonal forståelse: Vennesla videregående skole Jerusalem/Hebron. Kristiansand katedralskole ble i november 2005 kåret til Årets utvekslingsskole 2004, og fikk hedersbevisningen DIT- Award (Doing It Together Award) for sitt mangeårige utvekslingsprosjekt med en skole i Nicaragua. Forholdet til EU Fylkeskommunen er en aktiv part i Sørlandets Europakontor. Tabellen (neste side) viser hvilke interreg prosjekter det deltaes i. Ellers er det gitt alternative innspill til de nye interreg programmene fra 2007, hvor målet er å få et eget program for Skandinavisk Triangel. Det er også samarbeidet med Innovasjon Norge om deltakelse i utviklingsprosjekter i Baltikum. Nordsjøløypa er merket med den karakteristiske Nordsjøløypelogoen.

ÅRSBERETNING 2005 15 Vest-Agder fylkeskommune deltar i følgende prosjekter under Interreg III Prosjektnavn Innhold Referanse (www) Town-Net Flersentrede bystrukturer (Agderbyen) town-net.nl Forum Skagerak II Samarbeidsarena for Skagerrak forumskagerrak.com Nordlig Maritim Korridor Nordisk Transportpolitisk Nettverk Sjøtransport fra Nordvest-Russland til kontinentet via Norskekysten Nord-Linc-korridoren fra Kristiansand til kontinentet via Jylland northern.maritim.corridor.no ntn.dk SEAPLANE Regional luftfart i Nordsjøregionen seaplane-project.net REMARCC Regionale, maritime kompetansesentre remarcc.net CONCEPT Samarbeidsnettverk for utforming av effektiv transportpolitikk concept3c.org Nave Nortrail Kultursti rundt Nordsjøen interregnorthsea.org SustAccess Bærekraftig og tilgjengelig transport mellom knutepunkter og omland sustaccess.org Interbaltic Sjøbasert transport til Østersjøen Starter jan. 2006 Veiviseren gir leseren en kulturhistorisk reise gjennom Listalandskapet. Heftet er resultat av et samarbeide mellom Nortrail (Vest- Agder fylkeskommune) og prosjekt Listalandskapet (Farsund kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune).

16 ÅRSBERETNING 2005 Utdanning Videregående opplæring - visjon, aktivitet og fellesskap Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger og voksne et likeverdig opplæringstilbud av høy kvalitet. Opplæringen skal gi den nødvendige kompetanse slik at hver enkelt blir i stand til å møte de krav som stilles i arbeids- og samfunnsliv. Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innenfor følgende områder: Videregående opplæring i skole og bedrift for ungdom mellom 16 og 21 år. Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering og verdsetting av realkompetanse og vurdering av praksis for praksiskandidater. Opplæringstilbud på grunnskolenivå og videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner. Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag. Et variert tilbud: 15 studieretninger - 230 lærefag De fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder, med sine 15 videregående skoler og en sosial-medisinsk skole for pasienter ved Sørlandet sykehus, gir et bredt og variert tilbud både innen yrkesfaglig og allmennfaglig utdanning. Per 31.12.05 var det 1 564 lærlinger i fylket. Elevtallet var på 6 325 per 01.10.05, en økning på 113 elever fra 2004. Fagskolen ved Kvadraturen skolesenter hadde 202 studenter, en økning på 11 studenter fra 2004. Det gis tilbud innen alle studieretninger. Satsingen på IKT har gjort det mulig å tilby små elevgrupper opplæring i fag som enkeltskoler ellers ikke ville hatt muligheter for å tilby. Skolene i Vest-Agder kjennetegnes av et aktivt miljø med mange prosjekter. Vest-Agder - et utviklingsfylke De videregående skolene og fagopplæringen er viktige aktører i samfunnsutviklingen. Skolene i Vest-Agder driver et aktivt utviklingsarbeid gjennom prosjekter og tiltak på ulike nivåer: på den enkelte skole, som samarbeid mellom flere skoler, og som felles tiltak for alle skolene gjennom skoleeier. Tilsvarende rettes tiltak mot instruktører, prøvenemnder og opplæringskontorer og -ringer. Utviklingsarenaer Eiermøter med hver skole, rektormøter, skoleledersamlinger og møter med opplæringskontorene er viktige arenaer for dialog og utvikling. IKT er et satsingsområde med fokus på bl.a. e-læring for voksne og i ordinær opplæring, der opplæringen digitaliseres i økende grad. Andre tiltak er Lærende nettverk, som er et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole, videregående skole og høyskole, samt det nasjonale prosjektet Digital eksamen der Mandal videregående skole har en sentral rolle. Prosjekt Arti (allmennfag med realfag, teknologi og IKT) på Kvadraturen skolesenter har som mål å få flere til å velge teknologifag. I tillegg satses det spesielt på å øke jenteandelen i teknologifagene gjennom prosjektet Jenter og real- og teknologifag, som er et partnerskapsprosjekt mellom LO, NHO, Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Dialektxperten, som er et samarbeidsprosjekt mellom Vennesla videregående skole, NRK og lokalt næringsliv, har fått nasjonal anerkjennelse gjennom Holbergprisen for produktet Norsk talemål på nett. Det arbeides aktivt for å unngå at elever slutter på skolen gjennom ulike tiltak mot bortvalg. Flere skoler har kveldsåpent for å møte elevenes behov for et sted å være utenom skoletid, og noen skoler har innført en ordning med elevombud. Fysisk aktivitet og måltider i skolen - FYSAK er et nasjonalt prosjekt som i 2005 ble utvidet til å omfatte videregående opplæring. Vest-Agder fylkeskommune har 4 skoler med i prosjektet, og er det fylket som har flest deltakerskoler. Tilbudet til voksne elever utvikles og forbedres. Tilpassede tilbud til enslige forsørgere er et tverretatlig prosjekt for utvikling av fleksible undervisningsmodeller for voksne i yrkesfag. Prosjektet hadde 18 deltakere i 2005. Kvalifiseringsbasen er et nytt regionalt utviklingsprosjekt for Søgne og Songdalen. Formålet er å gi et tilpasset tilbud til voksne som trenger og ønsker mer utdanning.

ÅRSBERETNING 2005 17 En del tiltak foregår også på tvers av fylkesgrensene. Sørvestsamarbeidet omfatter 5 fylker som samarbeider om fagopplæring, inntak, tiltak mot frafall og om innholdsmessig og organisatorisk utvikling av skolen. Det arbeides også med å legge til rette for felles kompetanseheving og felles utviklingsprosjekter i forbindelse med Kunnskapsløftet. Internasjonalt samarbeid Internasjonaliseringsarbeidet i den videregående opplæringen representerer bredde, mangfold og stort engasjement. Arbeidet bidrar til kvalitetsutvikling og styrker opplæringens faglige, kulturelle og sosiale perspektiver. Jf. eget kapittel om internasjonalt engasjement. Utnyttelse av ressurser Fylkeskommunen legger vekt på gjensidig utnyttelse av ressurser. Flere skoler deler lærerressurser gjennom IKT-basert opplæring, og dette må utvikles ytterligere for å få til en god gjennomføring av den nye utdanningsreformen. Mange skoler disponerer lokaler og utstyr som lokalt næringsliv kan ha nytte av i produksjon og etterutdanning. Tilsvarende vil skolene kunne dra nytte av bedriftenes utstyr og lokaler, blant annet til utplassering av elever i løpet av skoleåret. Lokaler for kulturelle arrangementer kan også deles. Byremo kulturhus, som er blitt til gjennom et samarbeid mellom Byremo kommune og Vest-Agder fylkeskommune/byremo videregående skole åpnet i november 2005. Kunnskapsløftet i Vest-Agder Kultur for læring, en skole for kunnskap, mangfold og likeverd er tittelen på Stortingsmelding nr. 30, som innleder skolereformen Kunnskapsløftet. Reformen skal implementeres i grunn- og videregående skole i perioden 2006 2008. Endringer i forhold til bl.a. struktur, innhold og utstyrsbehov har vært forberedt i 2005. De to bærende elementene i Kunnskapsløftet er skolen som lærende organisasjon, og individuelt tilpasset opplæring med fokus på kunnskap og grunnleggende ferdigheter. Gjennomføringen av reformen er et stort løft for fylkeskommunen, men det er lagt et godt grunnlag gjennom mange års fokus på skoleutvikling. Kompetanseutvikling er nødvendig for å gjennomføre reformen, og Kompetanseplan 2005 2008, Kunnskapsløftet ble vedtatt i 2005. I tillegg utarbeidet hver skole sin lokale kompetanseplan og egne utviklingsmål. Kompetanseutvikling i forhold til skoleledelse og lærende organisasjon har stått i fokus i 2005. I tillegg har det vært gjennomført ulike tiltak for lærere, særlig innenfor læreplanarbeid, læringsmetoder og læreforutsetninger, og for opplæringskontorer og - ringer. Antall fagforum har økt fra 10 i 2004 til 22 i 2005 og omfatter nå de fleste fagområder. Fagforaene har hatt en sentral rolle i kompetansehevingen for faglærere gjennom kurs og samlinger med reformrelaterte emner. Arbeidet med å styrke kontaktlærerrollen er videreført fra 2004. Tavleundervisning er fortsatt den læringsmetoden som brukes mest i skolen, men veiledning, IKT-basert læring, ansvarsbasert læring (ABL) og samarbeidslæring brukes i stadig større grad. Et viktig satsingsområde i Vest-Agder er Ungt entreprenørskap, og alle skolene har ungdomsbedrift. Det var til sammen 108 ungdomsbedrifter i virksomhet i 2005, noe som er en økning på 116 pst fra 2004. Mappevurdering brukes jevnlig på 12 skoler, og IKT prøves ut som et vurderingsverktøy bl.a. gjennom prosjektet Digital eksamen. Alternative prøveformer i fagopplæringen er avsluttet som prosjekt, og brukes nå aktivt i vurderingsarbeidet. Ved siden av klasserommet er bibliotek, IKT-rom, grupperom og studieverksted de mest brukte læringsarenaene. Ti av skolene har forbedret bibliotektjenesten i løpet av 2005. Mange skoler bruker i perioder ekskursjoner og utplassering i bedrift som alternative læringsarenaer. Nasjonale satsingsområder De nasjonale satsingsområdene Gi rom for lesing, Realfag naturligvis og Program for digital kompetanse realiseres gjennom tiltak på den enkelte skole, prosjektsamarbeid og arrangementer i fagforaene. I programmet Gi rom for lesing er det opprettet en nettverksgruppe for minoritetsspråklige elever, og i tillegg satses det spesielt på gutter. Hensikten med tiltakene er å øke leselyst og leseferdigheter hos disse elevgruppene. Kvalitetsmålinger De nasjonale kvalitetsmålingene Elev- og lærlingeinspektørene gjennomføres årlig sammen med en tilsvarende undersøkelse for personalet i skoler og lærebedrifter. Det arbeides aktivt med oppfølging av resultatene som kommer fram i undersøkelsene. Forbedringsområdene som avdekkes legges bl.a. inn som satsingsområder i skolenes kompetanseplaner. Resultatene for 2005 viser at skolene bør bli bedre på områdene elevråd, arbeidsro, planarbeid og faglig samtale. Dette vil

18 ÅRSBERETNING 2005 det bli satt særskilt fokus på i 2006. Resultatene fra lærlingeundersøkelsen var generelt bedre enn fra elevundersøkelsen. Her er det medbestemmelse, planlegging og risikoatferd som særlig peker seg ut som satsingsområder. Nasjonale prøver ble gjennomført for første gang i videregående opplæring i 2005. Alle elevene i grunnkurs ble testet i norsk skriving, engelsk og matematikk, og alle lærere som underviser i disse fagene fikk opplæring i vurderingsarbeid. Elevråd og lærlingeforum Fylkeselevrådet skal ivareta elevenes interesser og bidra til å styrke elevdemokratiet. Det skal fungere som et rådgivende organ for fylkesadministrasjonen og for politiske organer og utvalg i saker som gjelder elevene i de videregående skolene. Fylkeselevrådet har to representanter fra hver av skolene og et arbeidsutvalg med fem medlemmer. Utfordringen framover blir fortsatt å motivere elevene til kontinuerlig arbeid i fylkeselevrådet. 18 lærlinger fra opplæringskontor og -ringer møttes til første samling i lærlingeforum høsten 2005. Det ble valgt et styre, og tre av styremedlemmene fungerer som lærlingerepresentanter i yrkesopplæringsnemnda. Lærlingeforum vil få flere nye oppgaver i 2006. Karakterer Karakterstatistikk kan stimulere til forbedring og utvikling gjennom analyser av skolenes bidrag til elevenes karakterutvikling. Standpunktkarakter og eksamenskarakter er utrykk for ulike målinger og kan derfor være forskjellige. Standpunktkarakter er resultat av en helhetlig vurdering i faget, mens eksamenskarakteren reflekterer resultatet på en gitt prøve på et gitt tidspunkt. Klagebehandlingen 2005 - Reduksjon i antall klager Klagenemnda behandler klager på formelle feil etter opplæringslov og forskrift. Reduksjonen i antall klager til behandling og i andelen imøtekomne klager er en positiv utvikling som tyder på at kvaliteten på skolenes vurderingsarbeid blir bedre. Klagetyper Antall klager Ant. klager imøtekommet Standpunktkarakterer 2004 2005 2004 2005 82 68 32 26 Muntlig eksamen 13 6 6 1 Elevenes resultater i studieretninger som gir studiekompetanse Skole 2004 VK II 2005 VK II Allmennfag, ID, MDD* Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Eilert Sundt vgs 4,00 3,44 4,02 3,41 Flekkefjord vgs 3,89 3,48 4,04 3,59 Gimle vgs 4,09 3,53 4,11 3,51 Kristiansand katedralskole 4,21 3,81 4,23 3,91 Mandal vgs 4,10 3,45 4,04 3,48 Sirdal vgs 4,14 3,31 3,53 2,91 Vennesla vgs 3,96 3,57 3,88 3,53 Vågsbygd vgs 4,20 3,57 4,09 3,50 Yrkesfag** Kvadraturen skolesenter 3,68 3,15 3,43 2,97 Søgne vgs 3,72 3,00 3,72 2,97 Tangen vgs 4,10 3,27 4,26 3,93 Gjennomsnitt Vest-Agder 4,06 3,52 4,04 3,53 * Allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag, musikk, dans og drama. ** Formgivingsfag, medier og kommunikasjon, naturbruk, samt allmennfaglig påbyggingskurs. Elever med annen vurdering enn tallkarakter er ikke tatt med i statistikken. Landsstatistikk for 2005 er ikke tilgjengelig.

ÅRSBERETNING 2005 19 Fagsystemer og infrastruktur De administrative fagsystemene er under stadig utvikling og muliggjør nå stor grad av elektronisk saksbehandling. I tillegg til inntakssystemet er det tatt i bruk et webbasert informasjonssystem for videregående opplæring ( vilbli.no ). De øvrige administrative fagsystemene er synkronisert, slik at rapportering til sentrale instanser kan skje elektronisk. Opplæring i bruk av fagsystemene blir gjennomført for å sikre kvalitet og sikkerhet. Læringsplattformen It s Learning har omlag 8 000 brukere. Av disse er vanligvis rundt 500 pålogget samtidig. Programmet benyttes til faglig samarbeid mellom lærer og elev, nettstøttet undervisning, intern informasjon og fraværsføring. Ved utgangen av 2005 tilfredsstilte skolene de nasjonale kravene til bredbåndskapasitet. Støttefunksjonene - kvalitet og utfordring Støttefunksjonene, som bl.a. har et spesielt ansvar for elever som har behov utover det ordinære opplæringstilbudet, videreutvikles i Kunnskapsløftet. Rådgivertjenesten Rådgiverplanens tiltak for kompetanseutvikling for rådgivere er fulgt opp, og skolene har prøvd ut endringer i organisering for å styrke samhandlingen mellom rådgiverne, kontaktlærerne og skoleledelsen. Delt rådgiverfunksjon prøves ut på de største skolene for å styrke yrkesveiledningen. Et fylkeskommunalt prosjekt, med fokus på å styrke yrkes- og utdanningsrådgivningen, bl.a. gjennom forpliktende partnerskap, gjennomføres i Lindesnesregionen. Målet er å utvikle en modell for profesjonell yrkes- og utdanningsveiledning i det 13-årige utdanningsløpet, samt for voksne. Kompetanseutvikling og erfaringsdeling er en del av målsettingen, og skal bidra til spredning av prosjektmodellen til resten av fylket. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT bistår skolene i forhold til utredninger av fagvansker, konsentrasjonsvansker, psykiske vansker, rusproblematikk, ADHD-problematikk, atferdsvansker mv., og gir også råd direkte til elever og foresatte. reformen. Læringsstiler og tilpasset opplæring har vært satsingsområder i 2005 og vil fortsatt være det i 2006. Antall nye henvisninger 2002 2003 2004 2005 Gutter 267 237 173 173 Jenter 176 144 118 115 Totalt 443 381 291 288 Fordeling på hovedvanske* Jenter Gutter Totalt Sensoriske vansker 9 13 22 Motoriske vansker 2 8 10 Kommunikasjonsvansker 4 8 12 Fagvansker 122 217 339 Psykososiale vansker 94 113 207 Problematferd 4 26 30 Store generelle lærevansker 49 80 129 Konstitusjonelle årsaker 30 58 88 Misbrukproblematikk 4 7 11 Annet 35 67 102 Uregistrerte 45 53 98 Totalt 398 650 1048 * Enkeltelever kan være registrert med flere vansker. Oppfølgingstjenesten (OT) Forebyggende arbeid mot avbrudd i opplæringen og målrettet kompetanseutvikling har vært prioritert. Det er utarbeidet egen plan for tjenesten, og Vest-Agder har vært ett av fire pilotfylker i den nasjonale OT-satsingen. Rapportering viser at skoleavbrudd oftest skjer på grunn av fravær, kombinert med fagvansker, mistrivsel, og/eller feilvalg. For en del elever betyr det mer å få plass på en bestemt skole enn å få oppfylt førsteprioritetsønske om fag/kurs. Når lærlinger og lærekandidater avbryter opplæringen, skyldes det i stor grad feilvalg og/eller manglende motivasjon. Kunnskapsløftet omfatter også PPT, og kontoret gjennomfører intern kompetanseheving knyttet til

20 ÅRSBERETNING 2005 Ungdommer registrert i oppfølgingstjenestens database 2003/2004 2004/2005 Bredt utdanningstilbud - høy oppfyllingsgrad Ikke søkt fylkeskommunal skole eller læreplass Takket nei til fylkeskommunal skole eller læreplass Avbrutt videregående opplæring som elev Avbrutt videregående opplæring som lærling/ lærekandidat 528 437 246 245 113 161 123 91 Minoritetsspråklige elever Tallet på minoritetsspråklige elever økte fra 356 i 2004 til 421 i 2005, de fleste med skolerett. Kvadraturen skolesenter, Kristiansand katedralskole og Vågsbygd videregående skole har flest elever med minoritetsspråklig bakgrunn, henholdsvis 158, 62 og 55. Skolene gjennomfører ulike tiltak for å integrere disse elevene og kompensere for manglende norskkunnskaper. Kvadraturen skolesenter er Fokusskole og skal i særlig grad legge vekt på arbeid med minoritetsspråklige. Skolen deltar også i Matchprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom skoler og Vest-Agder fylkeskommune med vekt på integrering av minoritetsspråklige. Vågsbygd videregående skole har god erfaring med egen elevkontakt for minoritetsspråklige elever. Antall minoritetsspråklige elever Region Med skolerett Uten skolerett Jenter Gutter Jenter Gutter Totalt Pst. Kristiansand 167 169 9 6 351 81,1 Mandal 18 14 0 0 32 7,4 Lister 20 27 2 1 50 11,5 Sum: 205 210 11 7 433 100 Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner Institusjonsundervisningen ble i 2005 organisert som en egen enhet med ansvar for hele fylket. Enheten endret samtidig navn til SMI-skolen (Sosiale og Medisinske Institusjoner), og ble den 16. offentlige videregående skolen i Vest-Agder fylkeskommune. Erfaringene viser at den nye modellen er effektiv og fleksibel i forhold til brukernes behov. Tjenesten vil utvikles videre i 2006 og tilpasses utfordringene i Kunnskapsløftet. 7025 elevsøknader ble registrert til de videregående skolene i fylket for skoleåret 2005-2006, en økning på 102 fra året før. Ved skolestart 2005 var 98,5 pst. av skoleplassene tatt i bruk. Per 01.10.05 var kapasitetsutnyttelsen redusert til 96,5 pst. Samtlige ungdommer med opplæringsrett fikk tilbud før skolestart. Elevtallet i Kristiansandsregionen har vært stigende de siste årene, og det forventes en elevvekst på i overkant av 300 ungdommer i Kristiansandsregionen fra 2005 til 2008. Totalt for fylket er den forventede elevveksten på 480 ungdommer i samme periode. Oppfyllingsgraden i 2005 var meget god og det kan ikke forventes særlig bedre oppfylling i de neste årene. Fleksibelt inntak bidrar til å sikre den gode oppfyllingen ved at flere søkere får tilbud om plass etter 1. inntaket. Dette kan også bidra til at færre avbryter utdanningen. Voksenopplæring Det er 727 registrerte kursaktiviteter i databasen for voksenopplæring i Vest-Agder (en kursaktivitet = en person som deltar på et fag/kurs). Av disse er 535 registrert på allmenne fag, 137 på helse og sosialfag og 55 på de øvrige yrkesfaglige studieretninger. En voksen deltar ofte på flere kursaktiviteter. Kvadraturen Skolesenter, Fagskolen hadde 219 søkere i 2005 hvorav 145 heltid og 57 deltid. Realkompetansevurdering fordelt på ressurssentrene Ressurssenter Antall 2004 Antall 2005 Flekkefjord 40 27 Gimle 27 11 Kvadraturen 70 57 Mandal 101 153 Eilert Sundt 80 85 (inkl. yrkesprøving) Sum 318 333

ÅRSBERETNING 2005 21 Nøkkeltall for skolene Skole Kapasitet 2005/2006 Søkere Status 01.10. 2005 Avbrudd 2004/2005 Klasser Plasser 01.04.05 Elever Ledig Pst. Antall Pst. Kr.sand katedralskole 20,0 570 594 576-6 101,1 4 0,7 Vågsbygd vgs 22,0 615 662 613 2 99,7 21 3,4 Gimle vgs 26,0 720 751 691 29 96,0 14 2,0 Vennesla vgs 30,0 538 483 490 48 91,1 29 5,9 Kvadraturen skolesenter 69,4 911 1066 901 10 98,9 43 4,8 Tangen vgs 54,2 830 929 821 9 98,9 42 5,1 Søgne vgs 10,5 155 154 142 13 91,6 10 7,0 Mandal vgs 43,2 801 788 795 6 99,3 31 3,9 Byremo vgs 6,7 102 71 81 21 79,4 3 3,7 Eilert Sundt vgs 10,7 280 252 267 13 95,4 12 4,5 Lyngdal vgs 9,0 144 171 137 7 95,1 7 5,1 Lista vgs 9,3 136 141 128 8 94,1 3 2,3 Sirdal vgs 3,3 130 74 98 32 75,4 0 0,0 Kvinesdal vgs 11,5 168 167 147 21 87,5 3 2,0 Flekkefjord vgs 24,3 426 380 409 17 96,0 9 2,2 Sum Vest-Agder 350,1 6526 6683 6296 230 96,5 231 3,7 To av Vest-Agders 6526 elever i full aktivitet.

22 ÅRSBERETNING 2005 Fagopplæring I 2005 ble det inngått rekordmange lærekontrakter i Vest-Agder. Regnet i prosent av søkertallet var fylket best i landet på formidling av læreplasser, og lå helt på topp i antall lærekontrakter i forhold til folketallet. En kraftig reduksjon i antall hevede kontrakter bidro også til dette gode resultatet. Det arbeides fortsatt med å analysere antall hevinger og bakgrunnen for hevingene. Inngåtte lærekontrakter 2001 2002 2003 2004 2005 Nye kontrakter 807 777 714 727 824 Løpende og hevede lærekontrakter Lærekontrakter 2003 2004 2005 Løpende pr 31.12. 1415 1445 1564 Hevede/endrede kontrakter pr år 118 172 91 Fordelt på årsak Overførte ny kontrakt 40 41 19 Hevet ved enighet bedrift/ lærling 21 34 19 Hevet etter lærlingens ønske 39 64 34 Hevet etter bedriftens ønske 6 10 11 Hevet pga. nedleggelse, konkurs, sykdom 12 15 8 Hevede i pst. av løpende (unntatt overførte) 5,2 8,3 4,6 Fra elevbedriften Cafe Quart, Kvadraturen skolesenter. Antallet avlagte fag- og svenneprøver har økt med 16. Hovedårsaken er en økning i antall praksiskandidater. Fag og svenneprøver 2005 Praksiskandidater Lærlinger Elever Totalt Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Bestått 207 68,8 450 74,4 7 70,0 664 72,5 Bestått meget godt 82 27,2 131 21,7 3 30,0 216 23,6 Ikke bestått 12 4,0 24 4,0 0 0,0 36 3,9 Sum 301 100 605 100 10 100 916 100

ÅRSBERETNING 2005 23 Næring, samferdsel og kultur Regional utvikling innen ulike sektorer Vest-Agder fylkeskommune har et bredt regionalt ansvar knyttet til de tre sektorene næring, samferdsel og kultur (NSK-sektoren). Fylkeskommunen har et særlig ansvar innen: Gode kommunikasjoner: Fylkeskommunen er samarbeids- og høringsinstans for staten i alle samferdselsspørsmål vedrørende riksveier, jernbane og flytransport. Fylkeskommunen skal etter opplæringsloven sørge for at elever i grunnskolen og videregående skole får rettmessig skoleskyss. Fylkeskommunen har ansvar for transporttjenesten for funksjonshemmede. Fylkeskommunen forvalter løyveordningen etter samferdselsloven, og ved årsskiftet var det 308 drosjeløyver, 986 transportløyver og 89 turvognløyver registrert i fylket. Etter veitrafikkloven er det fylkeskommunens ansvar å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Fylkestinget har i tillegg vedtatt at Vest- Agder skal legge 0-visjonen til grunn. Fylkeskommunen er ansvarlig veiholder etter veiloven. Vest-Agder har 1 288 km fylkesveier. Fylkeskommunen er ansvarlig for fordeling av statlig bevilgning til utbedring av riksveiene. Levedyktig næringsliv med attraktive arealer for bosetting og nyetablering: Fylkeskommunens ansvar er å ivareta nasjonale og regionale interesser i arealforvaltningen. Fylkeskommunens ansvar innen næringsutvikling omfatter tilskudd til prosjektutvikling og enkeltbedrifter. I arbeidet med tilrettelegging av gode og attraktive bolig- og næringsområder har fylkeskommunen ansvar for stedsutvikling. Her inngår ansvar for å følge opp bl.a. rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, og for samordnet areal- og transportplanlegging. Støtte til frivillige organisasjoner er en del av den brede norske demokratimodellen som bl.a. omfatter begrepene ansvar, delaktighet og medbestemmelse. Fylkeskommunen følger opp dette med å gi støtte til en rekke frivillige fylkesdekkende organisasjoner, med barn og unge som et prioritert felt. I 2005 ble det totalt gitt i alt 3,5 mill. kr i støtte til slike organisasjoner. Den statlige kulturpolitikken, som er nedfelt gjennom ulike stortingsmeldinger, forutsetter et bredt engasjement fra fylkeskommunen for å få andel i statlige økonomiske tilskudd til kulturinstitusjoner og kulturtiltak i Vest-Agder. Bibliotekloven lovfester fylkeskommunens ansvar for regional bibliotektjeneste som også omfatter en fjernlånstjeneste og faglig veiledning overfor kommunene. Den statlige friluftslivspolitikken, som er nedfelt i stortingsmeldinger, forutsetter fylkeskommunalt engasjement for å få andel av statlige økonomiske tilskudd for å sikre allmennhetens friluftslivsinteresser. Dette gjelder bl.a. tilskudd til erverv av arealer, tilskudd til nødvendige infrastrukturtiltak og til direkte aktivitetsrettede prosjekter. Fylkeskommunen er ansvarlig for tildeling av spillemidler til idrettsanlegg, kulturbygg og nærmiljøtiltak. Fylkeskommunen er delaktig i integreringspolitikken gjennom tildeling av støtte til innvandrerorganisasjoner. Mangfoldig kulturtilbud og naturmiljø: Fylkeskommunen er etter kulturminneloven saksbehandler i første instans i forminnesaker. Hovedoppgavene er knyttet til konkret skjøtselsog vernearbeid og til å ivareta de samlede verneinteressene i behandlingen av plan- og enkeltsaker.