Sluttbehandling av reguleringsplan for Årnesveien 4

Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.08.2014 52893/2014 2014/787 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/55 Komite for plan, næring og miljø 16.10.2014 Bystyret 30.10.2014 Sluttbehandling av reguleringsplan for Årnesveien 4 Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12,1.ledd, vedtar Bodø Bystyre detaljregulering for Årnesveien 4, slik det er vist på kart med plan ID 1289, datert 29.04. 2014 (over bakken) og 13.03.2014 (under bakken) med tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelse datert 16. 05. 2014. Sammendrag Rød prikk viser hvor planområdet ligger i Rønvik Hensikten med planen er å omregulere fra eksisterende reguleringsformål offentlig og privat tjenesteyting til boligformål. Tomta er kommunal. Etter reguleringsendring skal tomta legges ut for salg på det åpne marked. Tiltakshaver er kommunen v/eiendomskontoret, planlegger er UNO Arkitekter AS. Det er kommet inn 4 merknader i høringen; fra Statens Vegvesen region nord, Bodømarkas venner, Bodø kirkelige fellesråd og beboere i Solliveien 3. Sistnevnte har klaget på høyden som det åpnes for i reguleringsplanforslaget, da de vil miste noe av sin utsikt. Selv om tapt utsikt er forholdsvis stor, vil beboerne i Solliveien 3 sitte igjen med mye verdifull utsikt etter en utbygging. Planforslaget anbefales å bli vedtatt. Side145

Saksopplysninger Bakgrunn og planforslag Tiltakshaver for dette planforslaget er Bodø kommune v/eiendomskontoret, planlegger er UNO Arkitekter AS. Hensikten med planen er å legge til rette for boligbygging. Eiendommen, gnr/bnr 32/939 har gateadresse Årnesveien 4 og er kommunal. Når ny reguleringsplan vedtas skal tomta legges ut for salg på det åpne marked. Planforslaget viser området regulert til bebyggelse og anlegg, herunder blokkbebyggelse, garasjeanlegg, uteoppholdsareal og renovasjon; samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Utnyttingsgrad er satt til % BYA= 40 %. Maks byggehøyde varierer fra cote 37 mot Årnesveien og avtrappes fra c 37 c 44 og c 48 fra vest mot øst nord på tomta. Planstatus I kommuneplanens arealdel er området avsatt til boligformål. I dag gjelder reguleringsplan for Årnesveien 4 vedtatt i Bodø bystyre 14.4.2011. Reguleringsformål er offentlig vei og bebyggelse for offentlig eller privat tjeneseteyting. Planen har en utnyttelse på % BYA 32 % og høyest tillatte hovedgesimshøyde 10,3 mot sørøst og vest og 7,9 mot nordøst og øst. I tillegg tillates takoppbygg for tekniske installasjoner maks høyde 2,7 meter over hovedgesims. Planprosess Oppstartsmøte: 1.oppstartsmøte 30.mai 2013 (før plankonsulent var valgt) og oppstart med valgt konsulent 29.august 2013. Varslet planoppstart: 30.juli 2013. Brev til naboer, berørte parter og offentlige instanser sendt ut: 26.juli 2013. Høring og offentlig ettersyn Byplansjefen vedtok etter delegert myndighet 19.mai 2014 at planforslaget kunne legges ut til offentlig ettersyn og sendes til høring i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Planforslaget har vært til offentlig ettersyn/ høring tidsrommet 19.mai 7.juli 2014. Side146

Det er kommet inn i alt 4 eksterne uttalelser. En av uttalelsene har innvendinger mot planforslaget. 1. Gerd og Kjell Johan Lund, beboere i Solliveien 3, gnr.32 bnr 224; føler seg sterkt berørt av planforslaget. Det er sagt i planbeskrivelsen at ingen naboer vil tape utsikt som følge av utbygging etter reguleringsplanen. Lunds mener at de i høyeste grad blir berørt. Hvis det kommer til maksimal utnyttelse av det planen åpner for, så vil Lunds miste utsikt mot havna, men de vil fortsatt ha utsikt mot sør. Videre peker Lunds på, at atkomstløsning inn i planområdet er uforståelig i o m at det er regulert vei langs hele Årnesveien 4 og det er etablert fortau på riktig side av Årnesveien i forhold til skoleelevenes behov. Foreslått atkomstløsning er valgt ut fra tekniske forhold i forbindelse med atkomst til parkeringskjeller. Kjell og Gerd Lund frykter også at rystelser fra sprengningsarbeid vil føre til skader på egen bolig m. garasje. Mener også at grunnforholdene ikke er gode. Peker videre på, at de ikke må bli belastet med problem i forhold til vann- og avløpstilknytninger. Til slutt mener Lunds at estetikken i planen ikke er godt nok ivaretatt; verken i forhold til høyder og utforming. Planlegger UNO arkitekter AS mener en kan ta hensyn til naboens merknader ved å redusere høyden på bygg 2 til cote 45 og redusere bygget til 4 etasjer med en senket del i 3 etasjer mot sør-vest. Dette vil dempe inntrykket av byggene. På plangjennomgangsmøtet 1.september 2014 ble saken drøftet og det var ikke sterke motforestillinger mot at noe tap av utsikt i en by må kunne aksepteres som ledd i byutvikling og fortetting. Solliveien 3 vil miste utsikt over havna og skipsinnseilingen mot nordvest, vest og sørvest. De vil fortsatt beholde panoramautsikt i en stor sektor mot sør og sørøst men utsikten mot havna er mest verdifull for dem. Bilde tatt fra verandaen mot sør. Hvitt felt viser sånn ca hvor utsikten blir borte. Bildet viser hva som går tapt av utsikt fra verandaen i Solliveien 3. Side 147

Kart som viser hvor snitt A A går. Blå sektor viser hvor Solliveien 3 taper utsikt ved full høydeutbygging. Lyserød sektor viser hvor Solliveien 5 får noe redusert utsikt. Når det gjelder innspillet om grunnforholdene, har konsulenten fått gjennomført grunnundersøkelsen i planprosessen. I denne rapporten ansees rasfaren å være liten. Det er ikke kommet innspill fra NVE i høringsrunden. Vann- og avløp avklares i byggesaken. Estetikk: Det vises sannsynligvis til at prosjektet bryter horisonten mot nordøst. Hvis en reduserer antall leiligheter som beskrevet av arkitekt, vil en unngå dette. Det kan diskuteres om dette vil ha stor betydning visuelt for mange, da det er mye høy vegetasjon i bakkant av planområdet. 2. Statens vegvesen region nord: Ingen merknader. 3. Bodømarkas venner: Ingen merknader. 4. Bodø kirkelige fellesråd: Ingen merknader. Vurderinger Tap av utsikt for beboere i Solliveien 3 blir ganske stor. Da de fremdeles vil beholde utsikt mot sør og sørøst, vil det være urimelig å ta hensyn til deres tap av utsikt på bekostning av nye leiligheter som det er stor etterspørsel etter. Dette sett i forhold til hva andre i byen må tåle av tapt/manglende utsikt i forbindelse med byvekst, og sett på bakgrunn av boligmangelen vi har i Bodø. Færre leiligheter kan svekke utbyggingsprosjektets økonomiske balanse. Konklusjon og anbefaling Planforslaget legger til rette for ønsket fortetting uten å forringe eksisterende boområde. Tiltaket gir seg negativt utslag for en eiendom, Solliveien 3. Eiendommen taper en del av utsikten de har i dag. Side148

De beholder likevel mye utsikt, som sannsynligvis aldri vil gå tapt for dem. Kommunen finner det urimelig at dette skal redusere utbyggingsprosjektet. Planforslaget anbefales vedtatt. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Saksbehandler: Kari Valberg Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Plankart over bakken 2 Plankart under bakken 3 Planbestemmelser 4 Planbeskrivelse 5 Solstudie 6 Volumstudie 7 Grunnforhold 8 Vindforhold 9 ROS analyse Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side149

Y 475400 Y 475300 Y 475200 Y 475100 TEGNFORKLARING Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 12-5 NR.1) Boligbebyggelse - blokkbebyggelse Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL2008 12-5 NR.2) Kjøreveg Annen veggrunn - tekniske anlegg Reguleringsplan-Hensynsoner (PBL2008 12-6) Sikringsone - Frisikt Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 X 7464500 Sikringsonegrense Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Bebyggelse som forutsettes fjernet Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel Side 150 0 10 20 30 40 m X 7464400 Kartgrunnlag: FKB, ajour des. 2013. Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33 Høydereferanse:NN 1954 Målestokk 1:1000 i A3 Detaljreguleringsplan for Årnesveien 4, på/over bakken med tilhørende bestemmelser Saksbehandling etter plan- og bygningsloven: SAKSNR. DATO SIGN. Kunngjøring av oppstart 1. gangsbehandling i planutvalget Offentlig ettersyn fra til 2. gangsbehandling i planutvalget Bodø bystyrets vedtak av planen: X 7464300 Planen er utarbeidet av: TEGNINGSNUMMER (Plan-ID) 1289 Bodø kommune Eiendomskontoret VERSJON DATERT: 29.04.2014 VJ Y 475400 Y 475300 Y 475200 Y 475100

Y 475400 Y 475300 Y 475200 Y 475100 TEGNFORKLARING Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 12-5 NR.1) Garasjeanlegg for bolig-/fritidsbebyggelse Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Annen samferdsel Traktor/Kjerreveg midt X 7464500 Side 151 0 10 20 30 40 m X 7464400 Kartgrunnlag: FKB, ajour 2013. Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33 Høydereferanse:NN 1954 Målestokk 1:1000 i A3 Detaljreguleringsplan for Årnesveien 4, under bakken med tilhørende bestemmelser Saksbehandling etter plan- og bygningsloven: SAKSNR. DATO SIGN. Kunngjøring av oppstart 1. gangsbehandling i planutvalget Offentlig ettersyn fra til 2. gangsbehandling i planutvalget Bodø bystyrets vedtak av planen: X 7464300 Planen er utarbeidet av: TEGNINGSNUMMER (Plan-ID) 1289_u Bodø kommune Eiendomskontoret VERSJON DATERT: 13.03.2014 VJ Y 475400 Y 475300 Y 475200 Y 475100

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅRNESVEIEN 4, RØNVIK, GNR 32, BNR 180 Dato for siste behandling i PNM komiteen den Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr. formannskapssekretær 1 GENERELT PLANBESTEMMELSER 1.0 Formål Reguleringsplanens skal legge til rette for boligformål. 1.1 Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert 29.04. 2014 (over bakken) og 13.03. 2014 (under bakken) begge i målestokk 1: 1000 Planen vil erstatte reguleringsplan Årnesveien 4 1259, vedtatt 14.04.11. Ny plan har ID 1289. 1.2 Planområdets arealformål Området reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven 12-5: 12-5 nr 1: Bebyggelse og anlegg; herunder blokkbebyggelse, garasjeanlegg, uteoppholdsareal og renovasjon 12-5 nr 2: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Side 1 av 3 Side152

1.3 Kulturminner Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller levninger, for eksempel ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonstruksjoner, som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene omgående, jfr. Lov 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8. Sametinget skal ha særskilt varsel. 1.4 Utbyggingsavtale Dersom kommunen og utbygger finner det hensiktsmessig kan det inngås utbyggingsavtale med utbygger. Utbyggingsavtale kan inneholde avtale om opparbeiding av teknisk infrastruktur, grønnstruktur/lekeplasser, rekkefølge på utbygging, kvalitet på tiltak, fordeling av kostnader, refusjon, gjennomføring m.m. Innhold i utbyggingsavtalen følger de til enhver tid gjeldende vedtak i Bystyret om utbyggingsavtaler. 2 FELLES BESTEMMELSER 2.1 Bebyggelse % BYA er 40% BYA som vist på plankart. 2.2 Utbyggingsrekkefølge Akseptabel skolekapasitet skal dokumenteres før rammetillatelse/tillatelse i ett trinn til boligprosjekter blir gitt. 2.3 Støy støyskjerming Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C som tilsvarer 30 LpA, eq,24h(db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er for støykildene vei, jernbane, flyplass hhv 55, 58 og 52 Lden. I soverom gjelder dessuten maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (db), natt kl. 23-07. Støy i anleggsperioden støy fra bygge- og anleggsvirksomhet er gitt i T-1442 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging". Grenseverdier for støybelastningen mot boliger er gitt i kapittel 4, tabell 4 i retningslinjene. 2.4 Universell utforming Uteområder og atkomst til og i bygninger skal ha en universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle. 2.5 Parkering De til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges til grunn ved beregning av antall parkeringsplasser. Bilparkering settes til 1,4 P-plasser pr. leilighet. P-plassene skal etableres i parkeringsanlegg under bakken. 5 % av plassene skal være universelt utformet. 2.6 Lekeareal Krav til leke- og uteoppholdsareal framgår av kommunens til enhver tid gjeldende vedtekter og vedtatte generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel. 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅL Side 2 av 3 Side153

3.1 Boligbebyggelse blokkbebyggelse 12-5 nr 1: % BYA settes til 40% BYA Tillatte ulike cotehøyder vises på plankartet. Maks byggehøyde settes til cote 48. 3.2 Renovasjonsanlegg Det skal anlegges nedgravd renovasjonsanlegg. 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER a) Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skal sendes kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være godkjente før det kan gis byggetillatelse. b) Før det kan gis rammetillatelse skal nødvendige avtaler for innfrielse av 18-1 i Plan- og bygningsloven være inngått og undertegnet. c) Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk på offentlige veier, støv og støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 gjøres gjeldende. d) Før igangsetting innenfor byggeområder kan skje skal offentlige trafikkområder og vann/avløp være opparbeidet. e) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal uteområder være opparbeidet i henhold til godkjente planer. f) Det skal foreligge godkjent situasjonsplan med kote for bygg, før byggetillatelse kan gis. g) Det må i byggesaken kartlegges fare for snøakkumulering mellom bygg og terreng, og beskrives eventuelle tiltak for eksempel skjerming. Side 3 av 3 Side154

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR ÅRNESVEIEN 4 Utarbeidet av UNO design & arkitektur as Siste revisjon 16.05. 2014 Side 1 av 19 Side155

Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn... 4 2.1 Hensikten med planen... 4 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold... 4 2.3 Tidligere vedtak i saken... 4 2.4 Utbyggingsavtaler... 4 2.5 Krav om konsekvensutredning... 4 3 Planprosessen... 4 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart... 4 4 Planstatus og rammebetingelser... 5 4.1 Overordnede planer... 5 4.2 Gjeldende reguleringsplaner... 6 4.3 Tilgrensende planer... 6 4.4 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer... 6 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 6 5.1 Beliggenhet... 6 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk... 6 5.3 Stedets karakter... 7 5.4 Landskap... 8 5.5 Kulturminner og kulturmiljø... 10 5.6 Naturverdier... 10 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder... 10 5.8 Trafikkforhold... 10 5.9 Sosial infrastruktur... 11 5.10 Teknisk infrastruktur... 11 5.11 Grunnforhold... 11 5.12 Støyforhold... 12 5.13 Risiko- og sårbarhet... 12 5.14 Analyser/ utredninger... 12 6 Beskrivelse av planforslaget... 12 6.1 Planlagt arealbruk... 12 6.1.1 Reguleringsformål... 12 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål... 12 Side 2 av 19 Side156

6.2.1 Beskrivelse av reguleringsformålene... 12 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming... 13 6.3.1 Bebyggelsens høyde... 14 6.3.2 Grad av utnytting... 17 6.3.4 Antall boliger, leilighetsfordeling... 17 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet... 17 6.5 Parkering... 17 6.6 Tilknytning til infrastruktur... 18 6.7 Trafikkløsning... 18 6.7.1 Kjøreatkomst... 18 6.7.2 Utforming av veger... 18 6.7.3 Krav til samtidig opparbeidelse... 18 6.7.4 Tilgjengelighet for gående og syklende... 18 6.7.5 Felles atkomstveger, eiendomsforhold... 18 6.8 Universell utforming... 18 6.9 Ute - oppholdsareal... 18 6.10 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett... 18 6.11 Plan for avfallshenting/ søppelsug... 18 7 Virkninger/konsekvenser av planforslaget... 19 7.1 Landskap... 19 7.2 Stedets karakter... 19 7.3 Byform og estetikk... 19 7.4 Trafikkforhold... 19 Side 3 av 19 Side157

1 Sammendrag Planforslaget innebærer endring av reguleringsformål fra Offentlig og privat tjenesteyting til Boligformål. Planforslaget tilrettelegger for boligbebyggelse med % utnyttelsesgrad 40 % BYA. Det er gjennomført en volumstudie på tomten. Studien viser at omgivelsene og tomta tåler 5 etasjer med nedtrapping mot nord og sør. Eksisterende bygg, tidligere sykehjem, skal rives. 2 Bakgrunn Bodø kommune eier Årnesveien 4, gnr/ bnr 32/ 180 er. Det er vedtatt å regulere tomten fra Offentlig formål til Boligformål. Eksisterende bygning på eiendommen har vært sykehjem. Forstudier er gjort i forhold til gjenbruk av bygningen til utleieboliger. I 2011 ble det utført en reguleringsendring til formål Offentlig og privat tjenesteyting. Den gang tiltenkt bruk av tomten er ikke lenger aktuell. 2.1 Hensikten med planen Hensikt med planen er å omregulere fra Offentlig og privat tjenesteyting til boligformål. Eksisterende bygning har ingen positiv verdi uten store oppgraderinger og skal derfor rives. Reguleringsplanen som framlegges tar mål av seg å skape boliger godt integrert i eksisterende bomiljø. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Grunneier og forslagsstiller er Bodø kommune v/ Eiendomskontoret. Planlegger er UNO design & arkitektur as ved Siv.ark MNAL Unni Furfjord og Siv.ark Tove Ovesen 2.3 Tidligere vedtak i saken Reguleringsplan 1259 Årnesveien 4, 14.04.2011 hvor området er regulert til Offentlig eller privat tjenesteyting. 2.4 Utbyggingsavtaler Planbestemmelsene legger til grunn nødvendigheten av en utbyggingsavtale. 2.5 Krav om konsekvensutredning Det settes ikke krav til konsekvensutredning. Planen er i tråd med overordna plan. 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Avisa Nordland 30.07.13, samt på kommunens nettsider www.bodo.kommune.no. Varsel om planoppstart ble sendt ut i brevs form til berørte parter 26.07. 2013. Høringsfristen ble satt til 09.09.13. Oppstartskonferanse ble avholdt med Bodø kommune 26.08.13. Rambøll As har vært engasjert for å lage ROS- analyse. Innkommende merknader og vurderinger av disse: Statens Vegvesen, brev datert 09.08.13. Ingen merknader til planoppstart Side 4 av 19 Side158

Nordland Fylkeskommune, brev datert 21.08.13. Generelle merknader. Ingen konkrete merknader så langt. Avventer planforslag. Styret i Årnesveien borettslag v/ styreleder Inger-Lise Svendsen. Bekymret for utsikt for tilliggende boliger. Vurdering: Det er gjort en volumstudie med tanke på tilpassing av nye boliger i Årnesveien 4. Det er lagt vekt på å ta hensyn til nabolagets utsiktsforhold. Anders Paulsen i Fjellveien 32. Peker på den trafikale situasjonen i Fjellveien, som blir mer belastet ved bygging av flere boliger i Årnesveien 4. Spiller inn at Fjellveien må stenges for gjennomkjøring fra krysset ved Nordstrandveien opp til krysset ved Rønvikveien. Unntak for buss i rute. Vurdering: Rød strek viser ønsket stengning for gjennomgangstrafikk. Utbygging i Årnesveien 4 ansees ikke å ville øke gjennomkjøringsproblematikken i Fjellveien 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Fylkeskommunale planer: Fylkesplan for Nordland 2013 2025 Kommuneplanens arealdel: Arealet regulert til bebyggelse Side 5 av 19 Side159

4.2 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplan for Årnesveien 4 av 14.04.2011. Regulert til offentlig eller privat tjenesteyting. 4.3 Tilgrensende planer Reguleringsplan for Fortau Årnesveien plan nr 1065, av 03.05. 2007 4.4 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Nasjonale retningslinjer for funksjonshemmede, lek-/ uteareal Naturmangfoldlovens 7 Krav til alternative energikilder og begrensning i klimagassutslipp ihht gjeldende plan og bygningslov og forskrifter. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Rønvik, ca 5 min med bil fra Bodø sentrum, 10 min med sykkel og 20 min i gangavstand. Planområdet grenser i nord og vest mot boligbebyggelse og i sør mot Årnesveien, Rønvik skole og mot gamle Lærerskolen som nå er planlagt etablert til Videregående skole. I øst grenser planområdet mot fjell/bergskråning kledt med vegetasjon. Oppe på bergskråning fortsetter boligbebyggelsen. Det er 4 km til flyplassen, 1,5 km til tog og hurtigrute. Avgrensning og størrelse på planområdet Planområdet er på 5,1 daa. Planavgrensningen er vist på kartet. Regplanutsnitt 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet ligger i et område med boligbebyggelse og skole rundt. Planområdet er i dag regulert til offentlig og privat tjenesteyting, og eksisterende bygning på tomten har vært i bruk som sykehjem. I dag står bygningen tom. Eksisterende bygg er i 3 etasjer og har et bruttoareal på 1820 m2. Påstående bygg er i dårlig stand, ifølge rapport fra Rambøll (sept 2011). Omkringliggende arealer er Side 6 av 19 Side160

boliger i form av rekkehus/ borettslag og ovenfor bergskråning er det eneboliger. Mot vest ligger Rønvik skole og framtidig videregående skole. 5.3 Stedets karakter Eksisterende bebyggelse Eksisterende bygning på tomten i Årnesveien 4 er et gammelt sykehjemsbygg som skal rives. Planområdet ligger i et boligområde og grenser i vest mot skoleområde og et fortettet enebolig/ rekkehusområde. Boligområdet består av konsentrert småhusbebyggelse/ eneboliger med innslag av eldre rekkehus i 2-3 etasjer. Mot øst og nord følger boligbebyggelsen landskapet oppover fjellet, mens på flaten mot sør fortsetter boligbebyggelsen. I Rønvika ellers er det også en del eldre blokkbebyggelse, samt nyere leilighetsprosjekter på ca. 15-20 leiligheter. Det har også skjedd en del fortetting i nærområdet, men det er fortsatt gode områder for lek og friluftsmuligheter, spesielt fordi området ligger så nært marka og Rønvikfjellet samt skoleområder. Den gamle boligbebyggelsen er stort sett saltaks hus, mens blokkbebyggelsen er rektangulære store volumer. En del nyere bebyggelse er mer moderne i volum og formuttrykk med pulttak og flate tak. Bebyggelsen i området gjenspeiler utbygging og fortetting over tid. Bebyggelse rundt planområdet Struktur og estetikk/ byform Området bærer preg av 60-70-tallets arkitektur og estetikk med volum, form og fasadeuttrykk fra datiden, mens en del nyere innslag av arkitektoniske former er bragt inn på tilbygg og enkelthus. Det gjenspeiler seg i forskjellig utrykk, type bebyggelse, fortetting og utbygging av eksisterende bygg. Ingen helhetlig utbygging og skalaen varierer fra små eneboliger til større leilighetsprosjekter/ blokkbebyggelse. Skolebyggene er store med mye luft rundt i form av lek/uteområder. Veiene foruten Fjellveien er smale og svingete, og gir virkning av trange gaterom. Det er en del gode oppholdsrom i mellom husene, og mange muligheter for å komme seg til Rønvikfjellet som rekreasjonsplass. Side 7 av 19 Side161

Bebyggelse i området rundt planområdet Bebyggelse struktur eksisterende. Kartutsnitt ovenfor viser en blandet bebyggelsesstruktur rundt Årnesveien 4 med skolebyggene i vest (grå), rekkehus/ borettslag(orange) i nord og konsentrert småhusbebyggelse(gul) i sør og øst. I og med at bebyggelsen ligger/grenser mot fjellet og følger landskapet, virker en god del av bebyggelsen godt tilpasset til landskapet. Denne delen av bebyggelsen har utsikt mot vest. 5.4 Landskap Topografi og landskap Planområdet ligger i et skille hvor stigningen fra en flate til Rønvikfjellene begynner. Området har således en relativt stor stigning fra sørligste del til nordligste del av tomten. Nordligste del av tomten ligger på ca. kote 26, lengst i sør mot tilgrensende bebyggelse ligger tomten på ca. kote 36. Dette gjør at en kan utnytte stigningen på tomten i bebyggelsen, og ha gode sikt og solforhold fra alle steder i planområdet. Side 8 av 19 Side162

stigning mot fjell Landskapsform Flaten nedenfor planområdet Snitt viser stigningen på landskapet med nytt volum. Eksisterende situasjon Side 9 av 19 Side163

På selve planområdet er det mot øst en tydelig fjell/ bergskråning med mye vegetasjon. Denne danner en kraftig avgrensning mot høyereliggende bebyggelse i øst. Et nytt bygningsvolum nedenfor skrenten på tomten vil derfor ikke ta utsikt fra bebyggelse i nord. Solforhold Helning på tomten er mot sør og vest, det er gode solforhold på tomten, spesielt på dagtid og ettermiddagstid. Tomten er orientert mot vest slik at det vil være sol på området store deler av døgnet. Lokalklima Fremtredende østlig vind. Estetisk og kulturell verdi Eksisterende bygg har liten estetisk eller kulturell verdi. Estetisk verdi i området som bør videreføres er strukturen og måten bebyggelsen er tilpasset terrenget og landskapet. Samt kvaliteten det grønne gir til området. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen registrerte kulturminner på planområdet. 5.6 Naturverdier Det er ikke spesielle naturverdier på tomten i Årnesveien 4. 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet har ingen spesiell rekreasjonsverdi. 5.8 Trafikkforhold Det er opparbeidet fortau for å sikre skoleveien til Rønvik skole i tråd med gjeldende reguleringsplan for fortau Årnesveien. Handlingsplan for sykkelnett i Bodø. Planlagte nye fortau, viser at planområdet blir godt knyttet til omkringliggende områder. Side 10 av 19 Side164

Kollektivtilbud Buss har trase i Årnesveien og busstopp ovenfor Årnesveien 4. Det er også busstopp i Fjellveien ca 150 meter unna planområdet og i Nordstrandveien ca 500 meter fra planområdet. 5.9 Sosial infrastruktur Skolekapasitet Rønvik skole ligger 20 m unna planområdet. Det er under planlegging videregående skole i gamle Lærerskolen. I tillegg til tilgrensende skole er også Saltvern i relativ nærhet til planområdet. Barnehagedekning Barnehage ligger i Årnesveien 20 m unna planområdet. Det er tilfredsstillende barnehagedekningen i området. I en radius på 700-800 meter rundt planområdet er det ca 10 barnehager. Lek Det er flere nærlekeplasser er i gangavstand fra planområdet. Likeledes kort vei til friluftsområder. Lag og organisasjoner Idrettsklubben Junkeren tilhører området Rønvik/ Saltvern, samtidig som Rønvik kirke og Rønvik skole har flere tilbud ifht sang, piano og lignende. Bodø turn har også aktivitet for barn på Rønvikskolen. Det er også en velforening for området. 5.10 Teknisk infrastruktur Vann og avløp Planområdet er tilkoblet vann og avløpsledning, men har relativt liten kapasitet Energiforsyning og trafo er i området. 5.11 Grunnforhold Rapport fra Rambøll: På grunn av små mengder løsmasser i den bratte skråninga vurderes rasfaren å være liten. I overgangen til skrått terreng består berggrunnen av glimmer og glimmerskifer, vanligvis med fasthet/kvalitet som egner seg godt som byggegrunn. Side 11 av 19 Side165

Mektigheten av løsmasselagene i skråninga er meget begrenset siden fast fjell stedvis er synlig i terrenget For å kunne trekke bebyggelsen bak på området kan det sprenges noe inn i den brattere skråninga. Fjellkvaliteten vurderes som egnet til dette, forutsatt at vanntilsig fra skjæring håndteres. 5.12 Støyforhold Årnesveien 4 ligger ikke i flystøysone. Trafikkbelastningen i Årnesveien er så liten at det ikke er behov for støyrapport. 5.13 Risiko- og sårbarhet I arbeid med planforslaget har en sett på mulighet for bygging av to leilighetsbygg, lavblokker opp til fem etasjer. Hovedutfordringen er knyttet til snøakkumulering vinterstid ved den østlige blokken som blir liggende i le av terrenget. Framtredende vindretning kommer fra øst og dette kan medføre fare for akkumulering av snø (fonn) i vinterhalvåret. Om sommeren vil østveggen ligge i le av vind, og er slik sett positivt i forhold til opphold (svalgang/balkong o.l.). Snøakkumulering kan avhjelpes ved mekaniske tiltak som skjerming e.l. I byggesaken vurderes om det skal settes krav til vindanalyse for å avdekke skjermingsbehov sett ut fra de bygningsløsninger som søkes gjennomført. 5.14 Analyser/ utredninger Rambøll har vurdert rasfare og gjort vindanalyse, som viser at det ikke er risikofylte forhold på eiendommen i Årnesveien 4. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Årnesveien 4 er planlagt til boliger i form av leilighetsbygg. Tomten er 5,1 daa. 6.1.1 Reguleringsformål Eiendommen reguleres til Boligformål. 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 12.5 nr 1: boligbebyggelse (1113) blokkbebyggelse BB 3,7 daa 12.5 nr 1: renovasjon (1550)- renovasjon R 0,1 daa 6.2.1 Beskrivelse av reguleringsformålene Boligbebyggelse Årnesveien 4 er en egnet tomt som i sin helhet reguleres til boligformål, med avkjøring fra Årnesveien til parkeringskjeller og til lek-/ uteområde. Situasjonsplan under viser en måte å løse plassering av bygningsmasse, parkering og uteområder på. Side 12 av 19 Side166

Veg og fortau Vegen er regulert tidligere med fortau på sør/vest siden og snøopplagring mot Årnesveien i Reguleringsplan for Årnesveien plan nr 1065, av 03.05. 2007. Fortau mot Rønvik skole er etablert. Det må etableres overgangsfelt for gående over Årnesveien. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Planforslaget legger opp til etablering av boliger i blokkbebyggelse. Byggelinje planlegges 4 m fra eiendomsgrense, og planlegges tilpasset eksisterende landskapsform, slik at ingen eksisterende boliger området vil miste noe av utsikten de har i dag. Byggegrense er satt 2 meter fra veiformål. Parkeringskjeller og boder anlegges i underetasje, med leiligheter i de øvre etasjene. Boligbyggene kan deles opp i flere volum og avtrappes mot eksisterende bebyggelse for å tilpasse øvrig eksisterende borettslag og eneboliger i områdene. Høydemessig legges høyeste enhet mot midten av tomten. For å skape ekstra kvaliteter og å åpne opp planområdet planlegges en mindre og lavere rekke i front mot Årnesveien. Dette bidrar til å skape et skjermet uterom mellom boligrekkene. Illustrasjon 1 situasjon. Rød bygning = eksisterende som rives, Orange bygninger viser foreslått måte å etablere bygningsmasse på.situasjonsplan som vise mulig fremtidig bebyggelse. Siktsituasjon for tilgrensende bebyggelse i nord. Rødt volum er eksisterende bygg som rives og Orange volum viser avtrapping i bebyggelsen. Side 13 av 19 Side167

Illustrasjon tilpassing til landskap 1 Illustrasjon tilpassing til landskap 2. Illustrasjon tilpassing til landskap 3 6.3.1 Bebyggelsens høyde Foreslått bebyggelse har parkeringsdekke på ok gulv ca kote 28 og høyeste punkt på tak på kote 48. Eksisterende bygg står i dag ikke parallelt med eiendomsgrensen og har på det meste en avstand på 14 meter fra eiendomsgrensen i nord og på det minste en avstand på 7 meter fra eiendomsgrensen. Planlagt bebyggelse plasseres 4 meter fra nabogrense parallelt med eiendomsgrensen og vil dermed komme nærmere tilgrensende bebyggelse i nord enn eksisterende bebyggelse i dag gjør. For å åpne mere opp for tilgrensende bebyggelse er volumene avtrappet i vest og en får dermed en»bredere åpning» langs Årnesveien. (se illustrasjon side 14, siktsituasjon) Den økte byggehøyden gir ikke negative konsekvenser for solforhold på tilgrensende bebyggelse(se solstudie side 18). Ved å bygge i høyden vil en også få mulighet til å etablere et stort felles uteområde på planområdet, noe som vil tilføre gode kvaliteter til et kommende prosjekt. Bebyggelsen tilpasses også landskapet og en bevarer kontakten med det grønne «bakteppet». Side 14 av 19 Side168

Landskapet på tomten med den bratte skråningen mot øst gjør at tomten tåler økt byggehøyde. Tilgrensende bebyggelse er lavblokker og har omtrent samme størrelsen på fotavtrykket som foreslåtte volum (se illustrasjon s 16, bebyggelse struktur). Bebyggelsen følger på denne måten landskapet. Planområdet vil åpne seg mot sør og vest og skape gode uterom for den nye bebyggelsen. 3 D modell over mulig bebyggelse Ny bebyggelsesstruktur Side 15 av 19 Side169

snitt A: mulig bebyggelse Snitt D: mulig bebyggelse Snitt B: mulig bebyggelse Snitt E: mulig bebyggelse Snitt C: mulig bebyggelse Side 16 av 19 Side170

6.3.2 Grad av utnytting % utnyttelsesgrad settes til 40 % BYA. Høyeste tillatt cotehøyde er vist på plankartet. Varierer for å sikre utsikt for omkringliggende boliger. Høyeste er c 48. 6.3.4 Antall boliger, leilighetsfordeling 40-50 leiligheter avhengig av størrelse på leilighet. Skisserte volum viser en gjennomsnittlig leilighet størrelse på ca 80-90 kvadrat. De illustrerte volumene er det en mener tomten tåler av bygningsmasse. De illustrerte volumene kan deles inn i andre størrelser og mindre leiligheter enn gjennomsnittsstørrelsen som illustrert her. 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet Prosjektet legger opp til en bebyggelse med felles gårdsrom med lekeplasser og uterom for beboerne. Uterommet får mye sol og vil bli et attraktivt møtested. Leilighetene kan ha forskjellige størrelser. Området er attraktivt for barnefamilier fordi det er god dekning av barnehager og skoler i området. Parkering og trafikk legges i all hovedsak under bebyggelsen og gir et trafikksikkert uteområde. Helning på tomten er mot sør og vest, og vil gi optimale solforhold delvis på dagtid og på ettermiddagstid. 6.5 Parkering De til enhver tid gjeldende parkeringsbestemmelser skal legges til grunn ved beregning av antall parkeringsplasser. Kravet settes til 1,4 parkeringsplasser pr leilighet hvis ikke annet går fram av andre planer. Parkeringsplassene skal etableres i parkeringsanlegg under bakken. 5 % av plassene skal være universelt utformet. Side 17 av 19 Side171

6.6 Tilknytning til infrastruktur Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser, skal godkjennes av Byteknikk, og er best ivaretatt i en utbyggingsavtale. Planen skal være godkjent før det gis byggetillatelse. 6.7 Trafikkløsning Årnesveien er en kommunal vei, og adkomst til selve boligbebyggelsen etableres fra denne inn på eiendommen. Det tillates mindre justeringer av plassering av adkomster og formålsgrenser mot trafikkformål i prosjekteringsfasen. Frisiktlinje er ikke tegnet inn på plankartet da denne må justeres i takt med endelig atkomst. Atkomst skal godkjennes av Byteknikk. 6.7.1 Kjøreatkomst Ny avkjøring reguleres inn i planen. Denne adkomsten legges helt sør/øst i planområdet hvor en har lavest kote høyde på terrenget. Adkomsten vil bare gi adkomst til planområdet og gjør at tilgrensende boligområde i nord ikke vil få økt trafikkbelastning. Trafikk belastningen vil øke mest i Rønvikveien og østlige del av Årnesveien. 6.7.2 Utforming av veger Stigning på adkomstvei inn i planområdet i sør øst fra Årnesveien skal holde krav til universell utforming der det er fysisk mulig. Det gjøres ingen endringer på den allerede regulerte Årnesveien. 6.7.3 Krav til samtidig opparbeidelse Adkomst til planområdet opparbeides samtidig som byggeprosjekt. 6.7.4 Tilgjengelighet for gående og syklende Fortau på Årnesveien er regulert inn på siden mot Rønvik skole. Det skal etableres overgangsfelt for gående for å sikre tilgjengelighet for gående og syklende. 6.7.5 Felles atkomstveger, eiendomsforhold. Adkomstveger vil være felles. 6.8 Universell utforming Felles uterom og alle arealer tilknyttet offentlig ferdsel skal så langt det er mulig ha universell utforming. 6.9 Ute - oppholdsareal Privat og felles uteoppholdsareal Felles uteoppholdsareal anlegges midt mellom blokkbebyggelsen i Årnesveien 4, opparbeidet til lek- /uteareal uten biltrafikk. I tillegg kan balkonger brukes til privat uteoppholdsareal. 6.10 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett El og telekabler: Status og kvalitet forutsettes avklart v/oppstart byggesøknad. VA rammeplan skal være godkjent før byggesøknad. 6.11 Plan for avfallshenting/ søppelsug Det etableres stasjoner for søppelsug ved adkomst til parkeringskjeller. Side 18 av 19 Side172

7 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 7.1 Landskap De nye volumene passer godt inn i landskapet på grunn av høyden mot vest. Den nye bebyggelsen følger terrenget og landskapet slik bebyggelsen i området ellers gjør. 7.2 Stedets karakter Volumene følger samme struktur som eksisterende bebyggelse i Årnesveien. Volumenes høyde passer godt på denne tomten da det høye fjellpartiet mot øst er med på å dempe inntrykket av volumene. Det at de avtrappes i høyde, pluss at volumet lengst sør på tomten er lavere enn de andre vil være med på å tilpasse prosjektet til den litt lavere bebyggelsen på flaten nedenfor tomten. 7.3 Byform og estetikk Et nytt prosjekt vil tilføre området noe positivt da det blir «ryddet» opp på tomten. Et nytt prosjekt vil ha et mer moderne utrykk enn eksisterende bebyggelse i område. 7.4 Trafikkforhold Trafikkøkning vil bli liten i boligområdet ovenfor planområdet, da innkjøring til ny boligbebyggelse blir liggendenederst på tomten i Årnesveien 4. Biltrafikken vil ha naturlig tilkomst fra Fjellveien. Det blir økt trafikkbelastning på veisystemet mot sør. Heving av sikkerhet for myke trafikanter gjennom nylig etablert fortau fra Fjellveien til Rønvik skole langs Årnesveien ansees å være tilstrekkelig for å ivareta sikkerheten også etter økt trafikk som følge av nye boliger i Årnesveien 4. Side 19 av 19 Side173

Denne tegning må ikke kopieres eller benyttes ved foretagender som rettighetshaver ikke medvirker i. MARS JUNI SEPTEMBER KL 12.00 KL 15.00 Side174 KL 18.00 UNO design og arkitektur as OPPDRAGSGIVER: BODØ KOMMUNE TILTAKSHAVER: BODØ KOMMUNE BYGGEPLASS: ÅRNESVEIEN 4 G.nr/B.nr: KOMMUNE: BODØ REV: DATO: REVISJON: SIGN: TEGN, INNHOLD: MÅLESTOKK: Solstudie PROSJEKT: ÅRNESVEIEN 4 ARKITEKT: DATO: TEGN: REV: PROSJEKT NR: 2013 016 TEGN.NR: UF og TO 06.01.14 TO 09.4

Denne tegning må ikke kopieres eller benyttes ved foretagender som rettighetshaver ikke medvirker i. Enheter ca 85 m² 1 1 1 1 1 1 HC HC HC 1 ETG 3 2 3 2 3 2 11 ENHETER 11 ENHETER 10 ENHETER 7 ENHETER 6 ENHETER 2 ENHETER BYA 465 NR 1. 2 ETG BYA 465 NR 1 3 ETG BYA 369 NR 1. 4 ETG BYA 369 NR 1. 5 ETG BYA 272 NR 1. 6 ETG BYA 185 NR 1. BYA 284 NR 2. BYA 284 NR 2. BYA 284 NR 2. BYA 284 NR 2. BYA 284 NR 2. BYA 293 NR 3. BYA 293 NR 3. BYA 293 NR 3. BYA 1042 BYA 1042 BYA 946 BYA 653 BYA 556 BYA 185 2 2 2 PARKERING U ETG = 53 PP ( 1,1 PP PR ENHET) BRA 1617 m2 47 ENHETER BRA 5308, TOTALT UTEN PARKERING Bebyggelsen kan deles opp i enheter i forskjellige størrelser 1 Side175 3 2 3603 M2 BOLIGFORMÅL 544 m2 932 m2 Snøopplagring 200 m2 BYA NR 1 465 M2 BYA felles 208 M2 BYA NR 2 284 M2 BYA felles 128 M2 Areal satt av til lek. BYA NR 3 293 M2 BYA felles 68 M2 BYA 1446 M2 Grøntareal som ikke bebygges. Bebyggelse: 1446M2x 100 Tomt: 3603 M2. BYA = 40,1% med 3 pp på bakken = 41,6% Areal til boligformål UNO design og arkitektur as OPPDRAGSGIVER: BODØ KOMMUNE TILTAKSHAVER: BYGGEPLASS: G.nr/B.nr: BODØ KOMMUNE 32/180 ÅRNESVEIEN 4 KOMMUNE: BODØ REV: DATO: REVISJON: SIGN: TEGN, INNHOLD: MÅLESTOKK: VOLUM STUDIE PROSJEKT: ÅRNESVEIEN 4 ARKITEKT: DATO: TEGN: REV: PROSJEKT NR: TEGN.NR: 1 : 2000 2013 016 UF og TO 06.01.14 TO 09.1

NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Grunnforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 2 Fra Geir Grimstad, Rambøll GRUNNFORHOLD Dato 11.12.2013 Rambøll Terminalveien 10 Postboks 1363 NO-8001 BODØ T +47 75 55 13 00 F +47 75 55 13 10 www.ramboll.no 1/6 Side176

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KLIMATISKE FORUTSETNINGER... 4 2.1 VINDFORHOLD (KILDE EKLIMA.NO, DNMI)... 4 2.2 SNØFORHOLD (HENTET FRA YR.NO, 23.10.2013)... 5 2.3 TOPOGRAFIEN I OMRÅDET... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 3. VURDERINGER/SAMMENDRAG... 6 2/6 Side177

1. Innledning I forbindelse med planer for ny boligbebyggelse ved Årnesveien i Bodø, har Rambøll gjennomført en forenklet vurdering av grunnforholdene som en del av arbeidet med ny reguleringsplan for området Årnesveien 4 i Rønvika i Bodø. Aktuelt område ligger som vist på følgende tegning og kart: Det er innhentet opplysninger om grunnforholdene på stedet ved befaring, gjennomgang av kartgrunnlag og erfaringer fra prosjekter i samme område. Foreliggende planer omfatter i hovedsak lavblokkbebyggelse opp til fem etasjer. 3/6 Side178

2. Grunnforhold 2.1 Topografi, berggrunn Det aktuelle området i Rønvika i Bodø består generelt av store, flate områder som går over i skrått terreng ved foten av Rønvikfjellet. I overgangen til skrått terreng består berggrunnen av glimmer og glimmerskifer (grønt på berggrunnskartet nedenfor), vanligvis med fasthet/kvalitet som egner seg godt som byggegrunn. Årnesveien Bilde 2.1 Utsnitt av berggrunnskart. (Kilde: www.ngu.no) Størsteparten av området ligger i en jevn, nokså slak skråning som går over i en skogkledd, bratt skråning med ca. 10 meters høydeforskjell opp til nivå over, se kart. I det aktuelle området kommer fast fjell til syne, dette kan skimtes på bilde nedenfor. Løsmasser består for det meste av jord og sandblandet jord, såkalt «rødmold». Mektigheten av løsmasselagene i skråninga er meget begrenset siden fast fjell stedvis er synlig i terrenget. 4/6 Side179

Bilde 2.2 Fast fjell kommer til syne i skogkledd skråning 2.2 Grunnforhold Tomta består av løsmasser med varierende mektighet over fjell. I nedre deler av tomta er fjelldybden antatt opp mot 3-4 meter, mens fjell er synlig i øvre deler av området. Eksisterende bygninger er fundamentert på fylling, sannsynligvis av sprengstein utsprengt i tomta. I nedre deler av tomta er det fylt ut et parkeringsareal med ca. 20 meters bredde. I den bratte skråninga i øvre del av tomteområdet ligger relativt beskjedne lag med løsmasser (tykkelse mindre enn 1 meter) over fjell. På grunn av små mendger løsmasser i den bratte skråninga vurderes rasfaren å være liten. 5/6 Side180

Bilde 2.2 Terrengforhold på oversiden av eksisterende bygning. 3. Fundamentering Fundamentering av nye bygg i området kan gjøres med direktefundamentering til fjell eller med sålefundamenter på utlagt, komprimert sprengsteinsfylling, dersom fjelldybder tilsier dette. Det er viktig at fundamentering skjer enten på fjell i sin helhet, eller på fylling som etableres ved undersprenging og fylling. For å kunne trekke bebyggelsen bak på området kan det sprenges noe inn i den brattere skråninga. Fjellkvaliteten vurderes som egnet til dette, forutsatt at vanntilsig fra skjæring håndteres. 6/6 Side181

NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 1/8 Side182

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KLIMATISKE FORUTSETNINGER... 4 2.1 VINDFORHOLD (KILDE EKLIMA.NO, DNMI)... 4 2.2 SNØFORHOLD (HENTET FRA YR.NO, 23.10.2013)... 5 2.3 TOPOGRAFIEN I OMRÅDET... 6 3. VURDERINGER/SAMMENDRAG... 8 2/8 Side183

1. Innledning I fm utbyggingsplaner for ny boligbebyggelse ved Årnesveien i Bodø, har Rambøll gjennomført en forenklet vurdering av vind- og snøforhold i fm nybygg ved Årnesveien, Bodø. Utbyggingsområdet ligger som vist på følgende tegning og kart: Det er innhentet vind- og snødata for området (Bodø), og evt. forhold som vi mener bør vurderes nærmere er bemerket. Utbyggingsplanen inneholder i hovedsak to leilighetsbygg, lavblokker opp til fem etasjer. Hovedutfordringen slik vi vurderer det er knyttet til snøakkumulering vintersid ved den østlig blokken som ligger i le av terrenget. 3/8 Side184

2. Klimatiske forutsetninger 2.1 Vindforhold (kilde eklima.no, DNMI) Figur 2.1 Vindroser Bodø 1980-2010. Vinterhalvår (oktober-mars) nederst. Kilde: eklima.no 4/8 Side185

Tabell 2.1 Vindstatistikk for Bodø Lufthavn (11 moh) for vinterhalvåret (kilde eklima.no). 82290 Relativ frekvens (%) av observasjoner for DD horisontalt og FF vertikalt. 01.06.1980-31.12.2010 jun, jul, aug, sep, okt, nov, des. Alle tilgjengelige timer DD 345 15 45 75 105 135 165 195 225 255 285 315 Var. Stille Rel.fr. Kum. FF 14 44 74 104 134 164 194 224 254 284 314 344 <= 0,2 1,1 1,1 1,1 0,3 5,2 3,6 4,5 2,0 9,3 7,2 2,3 2,0 2,0 4,0 4,6 3,8 3,1 0,7 49,1 50,2 5,3 10,2 1,0 1,5 0,4 15,5 4,4 1,1 0,7 1,8 5,1 3,0 2,0 1,3 37,9 88,1 10,3 15,2 0,1 0,0 0,0 2,6 1,5 0,2 0,0 0,7 2,7 1,3 0,7 0,3 10,3 98,4 15,3 20,2 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 0,7 0,2 0,1 0,0 1,5 99,9 > 20,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 100,0 Rel.fr. 4,7 6,0 2,5 27,6 13,4 3,7 2,7 4,5 12,6 9,1 6,5 4,8 0,7 1,1 100,0 Kum.fr. 4,7 10,7 13,2 40,8 54,2 58,0 60,7 65,2 77,8 87,0 93,4 98,2 98,9 100,0 Middel FF 4,1 4,3 3,7 6,5 5,9 4,9 4,2 6,4 7,8 6,3 5,4 4,8 1,1 0,0 St.av. FF 2,3 2,0 2,2 2,7 3,4 3,1 2,4 3,7 4,2 3,9 3,6 3,1 0,6 0,0 Som vi ser av vinddataene er den dominerende vindretningen fra øst. Østlig vind nærmere 60% av tiden i vinterhalvåret med en middelvind i 10 m høyde på 6-6,5m/s (st.avik ca 3 m/s). Dette er forhold som potensielt kan skape broblemer med snøakkumulering i le av terreng. 2.2 Snøforhold (Hentet fra yr.no, 23.10.2013) Antall døgn det normalt snør i vintersesongen: Sted Måleperiode Totalt døgn med snøfall Døgn med snøfall per år Oslo 1937-2012 2298 31 Kristiansand 1946-2012 1725 26 Bergen 1984-2012 443 15 Trondheim 1923-2012 2419 27 Tromsø 1920-2012 6796 74 Bodø 1954-2012 2600 45 Les tabellen slik: Oslo har hatt 2298 døgn med snøfall mellom 1937 og 2012. Per år blir det da normalt 31 døgn med snøfall i løpet av vintersesongen. Slik er tabellen laget: Gjennomsnittet er funnet av antall dager med mer enn 0,4 millimeter nedbør i tilfellene der døgnets middeltemperatur har vært pluss en grad og ned til 20 minusgrader. Dette er gjort så langt tilbake som data finnes for de enkelte stasjonene. Så mye snø kommer det vanligvis: Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig snødybde per måned fra oktober til april. Det er ikke en oversikt over alle årene målestasjonene har vært i drift, men gjennomsnittet i perioden 1980 2012. Snødybde i centimeter per måned: Data for Bodø er hentet inn fra eklima.no for nærmeste målestasjon Bodø Lufthavn, 11 moh (1970-1988) og Heggmoen, 7 moh (1990-2010). 5/8 Side186

Sted Okt Nov Des Jan Feb Mars April Oslo 0,1 1,4 6,0 12,3 21,1 21,2 3,4 Kristiansand 0 1,0 2,7 7,1 9,5 7,1 0,7 Bergen 0 0,3 2,4 4,6 4,1 2,4 0,1 Trondheim 0,7 2,3 7,7 11,8 13,5 12,2 2,1 Tromsø 5,0 17,2 31,8 57,2 80,3 91 82,7 Bodø (Bodø Lufthavn) - - 11,7 16,4 19,2 11,8 2,7- Bodø (Heggmoen) 1,0 6,2 21,2 33,3 40,7 48,8 - Les tabellen slik:i Oslo er den gjennomsnittlige snødybden 0,1 centimeter i oktober og 21,2 centimeter i mars. Bodø har som vi ser av statistikken i gjennomsnitt 45 døgn med snøfall og midlere snødybde i perioen desember til april ligger i området 12-20 cm. Det forventes at snøbybden en noen cm. høyere inn mot planområdet. Vi ser videre at Bodø har en del mere snø enn f.eks. Trondheim, men godt under nivået i Tromsø 2.3 Topografien i området Topografien i nærområdet er vist under. Figur 2.2 Terrengprofil øst-vest gjennom utbyggingsområdet (bygg øst). Kilde norgeskart.no. 6/8 Side187

Figur 2.3 Snitt av bygg øst med terreng og inntegnede vindlinjer (skjematisk). Hovedutfordringen slik vi ser det er "bygg øst", som ligger i le av terrenget mot øst. Hovedvindretning kommer fra øst og dette kan medføre fare for akkumulering av snø (fonn) over vinterhalvåret. Om sommeren vil østveggen ligge i le av vind, og er slik sett positivt i fohold til opphold (svalgang/balkong o.l.). Figur 2.4 Typisk sammenheng mellom snøakkumulering og terrengformasjoner/vind. Kilde SINTEF Byggforsk detaljblad 311.109. 7/8 Side188

3. Vurderinger/sammendrag Vi anbefaler at det undersøkes om tilsvarende bygninger i nærområdet, som ligger i le fra dominerende vind, har problemer med fonnoppbygging om vinteren. Hvis det ikke finnes bygninger som ligger tilsvarende til i forhold til terreng, bør det gjennomføres en mer detaljert vurdering av lokal snøforhold (prat med lokale drifts-/brøytepersonell) og evt. en vindanalyse av terreng/bygninger med vind fra øst/vest (CFD-simulering). På bakgrunn av en detaljert vindanalyse kan man vurdere effekten av mekaniske tiltak (skjerming/ledeskovler o.l.), som kan redusere faren for snøakkumulering mellom bygg og terreng. 8/8 Side189

ROS analyse: Rasfare Innledning I forbindelse med planer for ny boligbebyggelse ved Årnesveien i Bodø, har Rambøll gjennomført en forenklet vurdering av grunnforholdene som en del av arbeidet med ny reguleringsplan for området Årnesveien 4 i Rønvika i Bodø. Aktuelt område ligger som vist på følgende tegning og kart: Det er innhentet opplysninger om grunnforholdene på stedet ved befaring, gjennomgang av kartgrunnlag og erfaringer fra prosjekter i samme område. Foreliggende planer omfatter i hovedsak lavblokkbebyggelse opp til fem etasjer. Grunnforhold Topografi, berggrunn Det aktuelle området i Rønvika i Bodø består generelt av store, flate områder som går over i skrått terreng ved foten av Rønvikfjellet. I overgangen til skrått terreng består berggrunnen av glimmer og glimmerskifer (grønt på berggrunnskartet nedenfor), vanligvis med fasthet/kvalitet som egner seg godt som byggegrunn. Side190

Årnesveien Bilde Utsnitt av berggrunnskart. (Kilde: www.ngu.no) Størsteparten av området ligger i en jevn, nokså slak skråning som går over i en skogkledd, bratt skråning med ca. 10 meters høydeforskjell opp til nivå over, se kart. I det aktuelle området kommer fast fjell til syne, dette kan skimtes på bilde nedenfor. Løsmasser består for det meste av jord og sandblandet jord, såkalt «rødmold». Mektigheten av løsmasselagene i skråninga er meget begrenset siden fast fjell stedvis er synlig i terrenget. Side191

Bilde Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet..2 Fast fjell kommer til syne i skogkledd skråning Tomta består av løsmasser med varierende mektighet over fjell. I nedre deler av tomta er fjelldybden antatt opp mot 3-4 meter, mens fjell er synlig i øvre deler av området. Eksisterende bygninger er fundamentert på fylling, sannsynligvis av sprengstein utsprengt i tomta. I nedre deler av tomta er det fylt ut et parkeringsareal med ca. 20 meters bredde. I den bratte skråninga i øvre del av tomteområdet ligger relativt beskjedne lag med løsmasser (tykkelse mindre enn 1 meter) over fjell. På grunn av små mengder løsmasser i den bratte skråninga vurderes rasfaren å være liten. Bilde.1 Terrengforhold på oversiden av eksisterende bygning. Fundamentering Fundamentering av nye bygg i området kan gjøres med direktefundamentering til fjell eller med sålefundamenter på utlagt, komprimert sprengsteinsfylling, dersom fjelldybder tilsier dette. Det er viktig at fundamentering skjer enten på fjell i sin helhet, eller på fylling som etableres ved undersprenging og fylling. For å kunne trekke bebyggelsen bak på området kan det sprenges noe inn i den brattere skråninga. Fjellkvaliteten vurderes som egnet til dette, forutsatt at vanntilsig fra skjæring håndteres. Vind Innledning I fm utbyggingsplaner for ny boligbebyggelse ved Årnesveien i Bodø, har Rambøll gjennomført en forenklet vurdering av vind- og snøforhold i fm nybygg ved Årnesveien, Bodø. Utbyggingsområdet ligger som vist på følgende tegning og kart: Side192