Finansiell stabilitet og risikofaktorer

Finansiell stabilitet og risikofaktorer NIRF 6. november 27 Magdalena D. Riiser og Bjørne Dyre Syversten Finansmarkedsavdelingen, Norges Bank

Foredraget bygger i hovedsak på Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 1/27 og foredrag fra sentralbankledelsen Neste rapport publiseres 4. desember 2

Finansiell stabilitet 1/7 Tilfredsstillende utsikter for finansiell stabilitet Risikofaktorer: Usikkerhet om internasjonale konjunkturer Lave risikopremier Høy vekst i boligpriser og gjeld i Norge Stor optimisme og høy prisvekst i næringseiendom Strukturelle utfordringer for bankenes inntjening Overgang til nye kapitaldekningsregler 3

25 Vekst i boligpriser i USA 1) 12-månedersvekst. Prosent 25 2 2 15 15 1 1 5 5-5 -5-1 1988 1991 1994 1997 2 23 26-1 1) S&P s Case-Shiller indeks for 2 byområder Kilde: Reuters (EcoWin) 5

Struktur i det amerikanske markedet for boliglån til kunder med lav kredittverdighet 1) Agenter Låntakere Långiver Type I Type II Type III Sertifikater Spesialforetak Spesialforetak Spesialforetak Pengemarkedsfond Sparere Eierskap og/eller kredittlinjer Banker 1) Figuren viser et eksempel på en struktur 6

Kredittpåslag på verdipapirer med sikkerhet i boliglån til kunder med lav kredittverdighet Utstedt 1. halvår 26. Prosentenheter 24 24 2 Gradering BBB- 2 16 Gradering AAA 16 12 12 8 8 4 Gradering A 4 jan. 6 apr. 6 jul. 6 okt. 6 jan. 7 apr. 7 jul. 7 okt. 7 Kilde: Lehman Brothers 7

Kredittpåslag på vanlige foretaksobligasjoner 1) Femårs løpetid. Prosentenheter 2, 2, 1,8 1,5 1,3 1,,8 USA 1,8 1,5 1,3 1,,8,5,3 Europa,5,3, jan.4 jul.4 jan.5 jul.5 jan.6 jul.6 jan.7 jul.7, 1) Obligasjoner med gradering BBB Kilde: Reuters (EcoWin) 8

Svakheter som ble avdekket under uroen i kreditt- og pengemarkedene Svakheter med bankenes modell hvor de flytter lånene fra balansen Reguleringssvikt: store engasjementer Svikt i markedet for boliglån med høy kredittrisiko i USA Rollen til byråene som graderer verdipapirer Tilsynssvikt Undervurdering av likviditetsrisiko 9

Konsekvenser av uroen for norske finansinstitusjoner Spredningen av uroen til norske finansinstitusjoner er en ren smitteeffekt Norske banker er ikke direkte utsatt for tap knyttet til det amerikanske markedet for boliglån til kunder med lav kredittverdighet Det er ingen norske banker som opererer på samme måte som britiske Northern Rock, med så stort innslag av lånefinansiering i pengemarkedet 1

Differanse mellom pengemarkedsrente og forventet styringsrente 1) Tremåneders løpetid. Prosentenheter 1,2 Storbritannia 1,2,9 Euroområdet,9,6,6 USA,3 Norge 2),3 apr.7 jun.7 aug.7 okt.7 1) Forventet styringsrente er målt ved Overnight indexed swap (OIS) 2) Norges Banks anslag Kilder: Bloomberg og Norges Bank 11

Konklusjoner fra uroen i kreditt- og pengemarkedene Mer internasjonale finansmarkeder og nye og kompliserte instrumenter gjør at uro sprer seg raskt Langsiktige lån versus kortsiktig finansiering I gode tider kan det være vanskelig å se og bedømme risiko. Nye produkter må kunne tåle svakere konjunkturer. 12

7 6 BNP Fastlands-Norge Årlig volumvekst. Prosent. 1971 27 7 6 5 4 3 2 1-1 Gjennomsnitt 1971-27 5 4 3 2 1-1 -2 1971 1976 1981 1986 1991 1996 21 26-2 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank14

Vekst i boligpriser og kreditt til husholdninger Firekvartalsvekst 3 3 2 Boligpriser 2 Kreditt til husholdninger 1 1 12-månedersvekst i boligpriser i oktober 27-1 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27-1 Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, ECON, Finn.no, Eiendomsmeglerforetakenes forening og Statistisk sentralbyrå 15

12 1 8 6 4 2 Fremskrivinger av husholdningenes gjeldsbelastning 1) og rentebelastning 2) Rentebelastning, venstre akse Prosent Gjeldsbelastning, høyre akse 25 2 15 1 5 1987 1991 1995 1999 23 27 1) Lånegjeld i prosent av likvid disponibel inntekt korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte 2) Renteutgifter etter skatt i prosent av likvid disponibel inntekt korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte pluss renteutgifter Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 16

Husholdningenes utsatthet Økt bruk av avdragsfrihet Økt løpetid på boliglån Høy belåningsgrad Lav andel lån med fast rente Lav sparerate 17

Lav andel lån med fast rente Lån med fast rente i prosent av husholdningenes samlede lån. 1) 1. kv. 4 4. kv. 6 7 6 5 4 3 2 1 mar.4 sep.4 mar.5 sep.5 mar.6 sep.6 7 6 5 4 3 2 1 Norge Danmark Sverige 1) For Danmark og Sverige rapporteres andelen boliglån med fast rente i prosent av samlede boliglån Kilder: Danmarks Nationalbank, Sveriges Riksbank og Norges Bank 18

Husholdningenes sparerate1) 2) og volumendring i privat konsum Prosent. Årstall. 198 26 12 9 Privat konsum Husholdningenes sparerate 2) 12 9 6 3-3 -6 198 1985 199 1995 2 25 6 3-3 -6 1) Det er brudd i serien mellom 1995 og 1996 2) Spareraten er korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte i perioden 2-25 Kilder: Statistisk sentralbyråog Norges Bank 19

Husholdningenes finansielle stilling Husholdningenes gjeld og formue. Milliarder kroner. 2. kv. 27 7 6 5 4 3 2 1 1) Anslag Andre lån Boliglån Gjeld Andre fordringer Verdipapirer Forsikringsreserver Sedler, mynt og bankinnskudd Boligformue 1) Formue 7 6 5 4 3 2 1 Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, ECON Pöyry, Finn.no, Eiendomsmeglerforetakenes forening, Statistisk sentralbyråog Norges Bank 2

Egenkapitalandel og egenkapitalavkastning før skatt for et utvalg selskaper notert på Oslo Børs 1) 5 4 Prosent Egenkapitalandel 5 4 3 2 1-1 -2 Egenkapitalavkastning 3 2 1-1 -2-3 2 21 22 23 24 25 26 27-3 1) Utvalget inkluderer ikke finansforetak samt Statoil og Hydro Kilder: Foretakenes kvartalsrapporter (konsern) og Norges Bank 22

Immaterielle eiendeler 1) og egenkapitalandel for et utvalg foretak på Oslo Børs 6 5 4 Prosent Egenkapitalandel inklusive immaterielle eiendeler 6 5 4 3 2 1 Egenkapitalandel eksklusive immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler 3 2 1 2 21 22 23 24 25 26 27 1) Immaterielle eiendeler i prosent av totale eiendeler Kilder: Foretakenes kvartalsrapporter (konsern) og Norges Bank 23

Leie- og salgspriser for kontorlokaler i Oslo Juni 86 juni 7. Faste 27-kroner 25 2 15 1 5 jun.86 jun.88 jun.9 Leiepriser 1) (v. akse) Salgspriser 2) (h. akse) jun.92 jun.94 jun.96 jun.98 jun. jun.2 jun.4 jun.6 1) Kontorlokaler av god standard sentralt i Oslo 2) Sentrale kontorbygg i Oslo-området Kilde: Dagens Næringsliv og OPAK 35 3 25 2 15 1 5 24

Direkteavkastning på kontorlokaler i Oslo 1) Desember 87 juni 7. Prosent 12 1 8 6 4 2 Direkteavkastning 1-års statsobligasjonsrente 12 1 8 6 4 2 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 1) Netto leieinntekt / Kjøpspris. Kontorer av god standard sentralt i Oslo. Det er forutsatt at eierkostnadene utgjør 15 prosent av leieinntektene per år Kilde: Dagens Næringsliv, OPAK og Norges Bank 25

Norsk banksektor - struktur Andel av forvaltningskapital Norske forretningsbanker 2,5 % Utenlandskeide filialer 16,6 % Utenlandskeide datterbanker 16,5 % DnB NOR + Nordlandsbanken 37,1 % Sparebanker 27,2 % Kilde: Norges Bank 27

Bankenes inntekter fordelt etter type 1) Prosent 1 8 6 4 2 Annet Prov. fra betalingsform. Andre provisjonsinntekter Netto kursgevinster Netto renteinntekter 1 8 6 4 2 199 1993 1996 1999 22 25 1) Før 1996 inngår provisjonsinntekter fra betalingsformidling i "andre provisjonsinntekter" Kilde: Norges Bank 28

Bankenes resultater 1) Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 4 3 2 1-1 -2-3 1. - 3. kvartal 22 23 24 25 26 26 27 4 3 2 1-1 -2-3 Netto renteinntekter Driftskostnader Nedskrivninger m.m. Andre driftsinntekter Utlånstap Resultat før skatt 1) Alle banker med unntak av utenlandske filialer i Norge Kilde: Norges Bank 29

Misligholdte lån Prosent av brutto utlån til sektor 5 4 Foretak 5 4 3 Publikum 3 2 2 1 Husholdninger 1 1997 1999 21 23 25 27 Kilde: Norges Bank 3

Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst Tolvmånedersvekst i prosent 24 24 2 16 Publikum Personmarkedet 2 16 12 12 8 8 4 4 Næringsmarkedet -4 2 21 22 23 24 25 26 27-4 Kilde: Norges Bank 31

Bankenes rentemargin 1) Prosentenheter 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Rentemargin Utlånsmargin 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Innskuddsmargin,5 -,5 -,5 1997 1999 21 23 25 27 1) Innskudds- og utlånsmarginen er målt mot 3-måneders pengemarkedsrente Kilde: Statistisk sentralbyrå 32

Banker som rapporterer etter Basel II Per 2. kvartal 27 Internmetodebanker (grunnleggende IRB) DnB NOR Sparebanken Vest SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 Midt-Norge SpareBank 1 Nord-Norge Nordea Bank Norge Standardmetodebanker BNbank Santander Consumer Bank Landkreditt Bank Sparebanken Hedmark 34

Basel II Frigjøring av ansvarlig kapital Studier som ble gjennomført før Basel II ble innført indikerte at minstekravet til ansvarlig kapital for kredittrisiko og operasjonell risiko kunne bli redusert med opp mot 35 prosent i forhold til under Basel I. I perioden 27-29 er IRB-bankene bundet av gulv for hvor mye den ansvarlige kapitalen kan reduseres. Det er usikkert hvor mye bankene faktisk kommer til å redusere den ansvarlige kapitalen. Det kan være bekymringsfullt dersom IRB-bankene reduserer den ansvarlige kapitalen "for mye" De siste årene har vært preget av usedvanlige lave utlånstap. Parameterverdier i IRB-modellene, som i stor grad er estimert basert på disse årene, kan derfor gi et for rosenrødt syn på kredittrisikoen bankene faktisk er utsatt for. 35

Bankenes kapitaldekning 1) Prosent 16 14 12 1 8 6 4 2 Kapitaldekning 2) Kjernekapitaldekning 2) Dersom Basel I fortsatt gjaldt for alle banker i 27 mar.2 mar.3 mar.4 mar.5 mar.6 mar.7 16 14 12 1 8 6 4 2 1) Alle banker unntatt filialer i Norge av utenlandske banker. Kilder: Kredittilsynet og Norges Bank 36

Obligasjoner med fortrinnsrett Regelverk Det norske regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) trådte i kraft 1. juni 27. Flere norske banker har opprettet egne kredittforetak for åkunne utstede OMF. Hittil er det boliglån med meget god sikkerhet som er blitt overført fra bankene til disse kredittforetakene. OMF gir obligasjonseier fortrinnsrett til et utvalg av kredittforetakets eiendeler, kalt sikkerhetsmasse. Maksimal belåningsgrad for boliglån som kan inngå i sikkerhetsmassen er 75 prosent av markedsverdi 37

Boliglån i banker og boligkredittforetak i Norge Utlån i milliarder kroner. Andel i boligkredittforetak i prosent 1 4 1 2 Totale utlån Andel 7 6 1 5 8 4 6 3 4 2 2 1 des.5 mar.6 jun.6 sep.6 des.6 mar.7 jun.7 sep.7 Kilde: Norges Bank 38

Obligasjoner med fortrinnsrett Prising Hittil har (bolig)kredittforetakene DnB NOR Boligkreditt, Terra Boligkreditt og SpareBank 1 Boligkreditt utstedt OMF. Alle OMF som er blitt utstedt har hatt kredittvurderingen AAA. De oppnådde prisene har vært lavere enn det eierbankene til kredittforetakene måtte ha betalt dersom de hadde utstedt bankobligasjoner. Enkelte banker har signalisert at all deres obligasjonsfinansiering de nærmeste årene vil foregå ved utstedelse av OMF. 39

Norske bankers 1) finansieringskilder Prosent av brutto utlån 4 4 3 2 Innskudd fra næringsmarkedet Innskudd fra personmarkedet Obligasjoner 3 2 1 1 Innskudd / lån fra Sertifikater finansinstitusjoner 2 21 22 23 24 25 26 27 1) Alle banker med unntak av utenlandske datterbanker og utenlandske filialer i Norge Kilde: Norges Bank 4

Obligasjoner med fortrinnsrett Konsekvenser for bankenes risiko Det at noe av bankenes utlån med lavest kredittrisiko flyttes ut av bankene betyr at gjennomsnittlig kredittrisiko i bankene øker. Basel II-regelverket er risikosensitivt og bør være i stand til å ta hensyn til dette. OMF, som har meget høy rating og er relativt enkelt å utstede, bidrar til å gjøre en lite likvid eiendel (utlån til boligformål), mer likvid, og minsker derfor bankenes likviditetsrisiko. 41