Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker MØTEINNKALLING

Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2. etg. Møtedato: 03.05.2012 Klokkeslett: 09.00 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller på e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/12 08/1042 EIENDOM GNR 8 BNR 864 - SØKNAD OM TILLEGGSAREAL TIL EKSISTERENDE T HAVNEGATA 87 19/12 09/1097 KLAGE PÅ FRADELINGVEDTAK Vadsø, 26.04.2012 Hjalmar Steinnes Leder

EIENDOM GNR 8 BNR 864 - SØKNAD OM TILLEGGSAREAL TIL EKSISTERENDE T HAVNEGATA 87 Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR 8-864 Arkivsaksnr.: 08/1042 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/11 Planutvalget 23.09.2011 18/12 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker 03.05.2012 Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden avslås. Begrunnelse: Der er ikke spesifiserte klare grunner som er av en slik tyngde at de kan slå igjennom de hensyn bestemmelsene i plan og bygningsloven er ment å ivareta. Vedlegg: Samlet saksfremstilling fra møte den 23 09 2011 Bakgrunn: Vadsø kommune mottok i 2008 en søknad om vederlagsfri tildeling, eventuelt kjøp, av tilleggstomt til eiendommen gnr 8 bnr 864 i Havnegata 87. Denne søknaden ble behandlet i møte i planutvalget den 23 09 2011 med følgende vedtak: Planutvalget er positive til tiltaket og vedtar at søknaden fra Alfred Pietilæ om tilleggstomt også skal behandles som en dispensasjonssøknad fra reguleringsplanen, men ikke tas til endelig behandling før etter høring hos berørte sektormyndigheter og vanlig nabovarsling. Begrunnelse: Gjeldende plan for området har til nå ikke blitt gjennomført, og planutvalget anser at planen er delvis utdatert. Søknaden har nå vært til høring hos berørte sektormyndigheter og til vanlig nabovarsling. Side 2 av 9

Vurdering: Følgende har merknader til søknaden: Vadsø vann og avløp: Vadsø Havn K/F: Side 3 av 9

Fylkesmannen i Finnmark: Side 4 av 9

Søknaden skal behandles som en dispensasjonssøknad etter Plan- og bygningsloven av 1985 7. I Veiledning om dispensasjon Reguleringsplan/bebyggelsesplan(T1381) og kommuneplanens arealdel(t1382) til plb 1985 står følgende: Paragraf 7 gir det faste utvalg for plansaker hjemmel til å dispensere fra planen. Det kan ikke gis dispensasjon uten at det foreligger særlige grunner. Dette innebærer at ingen har krav på dispensasjon. Dispensasjon må knytte seg til konkrete søknadstema. Godkjent plan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være enkelt å fravike kommuneplanens arealdel/reguleringsplan gjennom dispensasjon. En dispensasjon fra godkjent plan innebærer at det er godkjent et avvik fra planen uten at selve planen dermed er blitt endret. F.eks. vil gjennoppføring av nedbrent bygning opprinnelig oppført etter dispensasjon kreve ny dispensasjon. Dispensasjon vil dermed være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak, men kan også gis ved varige unntak hvor det likevel ikke anses ønskelig å endre selve planen. Vesentlige planforutsetninger må ikke fravikes ved bruk av dispensasjon. I slike tilfeller bør det i tilfelle reises forslag om endring av planen. Vurdering av særlige grunner Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom planleggingen. Dersom tiltaket umiddelbart strider mot disse hensyn, foreligger det ikke særlige grunner, og det er ikke adgang til å gi dispensasjon. Er det imidlertid overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav til særlige grunner være oppfylt, og det faste utvalget for plansaker må da foreta en skjønnsmessig vurdering av om dispensasjon bør gis. Om «særlige grunner» se ellers «Planavdelingen informerer». Sivilombudsmannen har uttalt følgende om dette: «Ombudsmannen har i tidligere saker uttalt at for at lovvilkåret «særlige grunner» skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn bestemmelsene i plan- og bygningsloven er ment å ivareta.» Vedtak om dispensasjon skal begrunnes. Det faste utvalg for plansaker må i hvert enkelt tilfelle foreta en konkret og reell vurdering av alle relevante forhold. I vurderingen er det viktig å Side 5 av 9

vektlegge hva det aktuelle området er utlagt til i planen og den begrunnelsen som er gitt for dette. Det bør f.eks. vises stor varsomhet med å dispensere i områder som er gitt et spesielt vern. Det samme gjelder områder som er disponert til spesielle formål der andre myndigheters interesser er ivaretatt eller på annen måte er sikret for en spesiell bruk. Som nevnt foran i kapittel 3 kan kommunestyret i tilknytning til den enkelte plan klargjøre hvilke hensyn som ivaretas i planen, og det vil ha betydning for vurderingen av om det foreligger «særlige grunner» for å dispensere. Imidlertid må vurderingen av særlige grunner alltid foretas konkret, og det kan ikke trekkes opp generelle retningslinjer for når lovens vilkår er oppfylt eller ikke. Imidlertid kan kommunene for de saker hvor lovkravet om «særlig grunner» er oppfylt gå lenger i å trekke opp egne retningslinjer ut fra lokalpolitiske forhold for den skjønnsmessige vurderingen av om dispensasjon skal / bør gis, jf. lovens begrep «kan». Saksbehandling Spørsmålet om dispensasjon skal varsles til naboer før det faste utvalg behandler dispensasjonssaken. Berørte sektormyndigheter hvis saksområde blir direkte berørt og fylkeskommunen skal gis anledning til å uttale seg. Kommunen må vurdere hvem som er berørte parter og aktuelle høringsinstanser. En gjennomgang av aktuelle innspill til planen samt saksbehandlingen av planen kan gi holdepunkter for å vurdere hvilke interesser som berøres. Det kan for eksempel være fagmyndigheter som har stilt krav til saksbehandlingen ved sluttbehandling av arealdelen. Disse vil være naturlige høringsparter sammen med andre aktuelle interessenter i området. Sektormyndighetene, fylkeskommunene og kommunene bør søke å finne praktiske og forutberegnelige rutiner for når sektormyndighetene og fylkeskommunene skal ha seg slike saker forelagt. Dersom statlige eller fylkeskommunale etater går imot at det skal gis dispensasjon, bør det faste utvalg for plansaker ikke gi dispensasjon. Som alminnelig antakelse foreligger det da ikke særlige grunner. Det vises ellers til rundskriv T-5/84 om forholdet mellom dispensasjon og mindre vesentlig endring av reguleringsplan. Klageadgang for statlig fagorgan og fylkeskommune De kommunale bygningsmyndigheter er ikke fratatt vedtaksmyndighet ved at et statlig eller fylkeskommunalt myndighetsorgan går i mot at dispensasjon gis, (som tilfellet er ved innsigelse mot planforslag). Kommunale organer kan derfor gjøre vedtak i strid med statlig fagmyndigheters eller fylkeskommunal interesser, der slike er ivaretatt i bindende arealplaner. Loven har imidlertid en utvidet klageadgang for offentlige organ. Paragraf 15 Forholdet til forvaltningsloven og klage gir statlige etater og fylkeskommunen adgang til å påklage vedtak om dispensasjon. Spørsmålet om gyldigheten og holdbarheten av et dispensasjonsvedtak i strid med sektormyndighetenes eller fylkeskommunens interesser vil da kunne etter- og overprøves av Miljøverndepartementet (fylkesmannen). Side 6 av 9

Når statlige sektororganer eller fylkeskommunen har uttalt seg og hatt merknader, har de også krav på underretning om vedtaket slik at de eventuelt kan nytte klageretten. Grunnen til at søker ønsker å erverve omsøkte areal, er at han vil restaurere kaianlegget og et uthus som han eier. Disse byggverk ligger utenfor hans tomt. Han vil derfor utvide tomta slik at han også eier arealet som disse byggverk står på. Rådmannen har forståelse for dette synspunktet. Imidlertid vil omsøkt utvidelse komme i konflikt med fremtidig gangvei som planlegges, jamfør uttalelsen til Vadsø Havn K/F og fremtidig pumpeledning, jamfør skriv fra Vadsø vann og avløp. Fylkesmannen har også gått mot at søknaden innvilges. De viser til at det går en tursti gjennom området og viser til de nasjonale målene for friluftsliv. De anbefaler at saken løses gjennom en regulering. De har ellers ikke noen innvending til at arealet nord for turstien omreguleres til boligformål. For at dispensasjon skal innvilges, må der foreligge særlige grunner og det må da foreligge spesifiserte klare grunner som er av en slik tyngde at de kan slå gjennom overfor de hensyn bestemmelsene i plan og bygningsloven er ment å ivareta. Området er regulert til plass for vinteropplag og parkering. Tiltaket kommer dermed klart i strid med hensyn i reguleringsplanen. Dersom der er særlige grunner, så kan likevel dispensasjon innvilges. Søker anfører at han vil eie grunnen som byggverkene står på, før han restaurerer disse. Dette ønsket kan oppfylles uten at han erverver hele det området han søker på. Han kan søke om å få oppmålt et areal som omfatter kaianlegget samt et areal som omfatter redskapsbu. Eventuelt kan eksisterende tomt, gnr 8 bnr 864, utvides til også å omfatte redskapsbu, mens kaianlegget blir en selvstendig eiendom med størrelse som ikke går ut over kaianleggets utstrekning. Ved en slik løsning vil kravet om allmennhetens adgang til sjøen, samt plass til båtopplag, tursti, fremtidig gangvei og pumpeledning, bli tilfredsstilt. Rådmannen kan dermed ikke se at der er særlige grunner som gjør at søknaden kan innvilges. Fylkesmannen viser til at kommunen må synliggjøre sine vurderinger i henhold til naturmangfoldslovens 7 12. Vadsø kommune kjenner ikke til at tiltaket vil komme i konflikt med de krav som stilles i naturmangfoldloven. Ingen av høringsinstansene har bemerket at her er naturverdier av større verdi som blir berørt. Jens R. Betsi Rådmann Side 7 av 9

KLAGE PÅ FRADELINGVEDTAK Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR 5-7 Arkivsaksnr.: 09/1097 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 19/12 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker 03.05.2012 Forslag til vedtak/innstilling: Klagen avslås. Begrunnelse: En fradeling av 0,5 dekar fra gnr 5 bnr 7 samt opprettelse av ny eiendom vil ikke komme i strid med intensjonene i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens arealdel er arealet avsatt til boligformål og omsøkte areal vil bli tilknyttet boligtomt gnr 7 bnr 130. Fradelingen vil ikke berøre naboens interesser, da der ikke planlegges noen tiltak på arealet. Eventuelle tiltak som måtte komme en gang i fremtiden, vil bli gjenstand for fullstendig saksbehandling ut fra de regler som da gjelder. En eventuell uenighet om grenser, får tas opp med jordskifteretten. Klagen sendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: Vedtak om tillatelse til fradeling av tomt dat 24 10 2011 Brev fra Anastasia og Waling T Gorter dat 24 10 2011 Brev til Anastasia og Waling T Gorter dat 26 10 2011 Brev fra Anastasia og Waling T Gorter dat 30 10 2011 Klage datert den 14 11 2011. Side 8 av 9

Sak 19/12 Bakgrunn: Kamilla Henriksen og Thorstein Kandola søkte den 24 10 2011 om å få fradelt areal fra eiendommen gnr 5 bnr 7 som tillegg til eiendommen gnr 5 bnr 130. Søknaden ble innvilget og i samme forbindelse ble det gitt fritak fra nabovarsling. Den 14 11 2001 ble vedtaket påklaget av advokatselskapet Ravna As på vegne av Anastasia og Waling T. Gorter. Klagen er rettidig innkommet og tas til behandling. Vurdering: Klager anfører i sitt brev at vilkår for fritak for nabovarsel ikke er tilstede. En må her skille mellom en byggesak/plansak og en eiendomssak. Det anførers av klager at området som fradeles vil kunne bli gjenstand for grensetvister. Dette gjelder eiendomssak. I forbindelse med oppmåling av nye grenser, blir alle naboer som grenser opp til berørt område, innkalt. En eventuell tvist om grensedragningen, skal tas opp under oppmålingsforretningen. Ved tvist om grenser, vil en oppmåling av nye grenser ikke bli foretatt før en grenseoppgang er foretatt. I foreliggende tilfelle ble alle naboer innkalt til oppmålingsforretningen og alle har skrevet under på at de har godtatt grensene. Klager viser til 21-3 annet ledd i plan og bygningsloven og 5-2 i byggesaksforskriften. Dette gjelder en byggesak/plansak I forskrift for byggesak 5-2 vises det til at det skal følge med situasjonsplan, snitt og fasadetegninger, med mindre det ikke er relevant. Når tiltaket gjelder endret bruk, skal nabovarslet også inneholde opplysninger om tidligere bruk. I dette aktuelle tilfellet er det ikke tale om verken endret bruk eller noen andre tiltak på eiendommen, kun en flytting av grenser. Det antydes fra klager eventuell endret bruk av eiendommen en gang i fremtiden. Det må da søkes om endret bruk og en slik søknad vil være gjenstand for behandling. I forbindelse med en slik søknad kreves det nabovarsel. Klager på tiltak fremmes etter at søknad om tiltak er fremmet. Slike søknader kan komme uavhengig av hvem som er eiere til omsøkte areal. Kommunen vil derfor opprettholde sitt vedtak om at der gis fritak fra nabovarsel i byggesak/plansak. Klager opplyser at omsøkte område har fungert som allmenning. Krav om eventuelle rettigheter må tas opp med grunneier, uavhengig av hvem grunneier er. Klager viser også til at bygget nyttes om fritidsbolig. Bygget er registrert som bolig. Vadsø kommune har ikke søkt om nedsatt konsesjonsgrense, jamfør konsesjonsloven 7, slik at kommunen kan ikke pålegge eier av bygget å benytte den til helårsbolig. Siden bygget er registrert som bolig, vil en utvidelse av tomta være en utvidelse av en boligtomt og formålet således i tråd med gjeldende arealplan. Den opprinnelige søknaden gjaldt fradeling av et areal på ca 0, 5 dekar. I søknad av 24 10 2011 ble søknaden endret til et areal på ca 3 dekar. Denne søknaden ble innvilget. Ved oppmålingen som ble foretatt den 26 10 2011 så var det arealet på 0, 5 dekar som ble fradelt. En antar at det er denne fradelingen som er gjenstand for klage. Jens R. Betsi Rådmann Side 9 av 9