Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram 30.11.2016 Nes kommune Vedtatt i Nes kommunestyre 09.02.2017.
Innhold 1 Hva er et planprogram.... 2 2 Hva er en kommuneplan... 2 3 Bakgrunn for revidering av kommuneplanens samfunnsdel... 2 4 Kommuneplanens samfunnsdel 2011-2023... 2 5 Statlige og regionale føringer... 4 6 Mål for planarbeidet... 4 7 Kommunale føringer... 5 7.1 Kommunedelplaner... 5 7.2 Temaplaner... 5 8 Hovedutfordringer og viktige satsingsområder... 6 8.1 Gjennomgående fokusområder... 6 8.1.1 Frivillighet og lokalt engasjement.... 6 8.1.2 Folkehelse... 6 8.1.3 Klima og miljø... 6 8.2 Satsingsområder... 6 8.2.1 Befolkning som grunnlag for utvikling og vekst... 6 8.2.2 Næringsliv og sentrumsutvikling... 7 8.2.3 Boliger til alle... 7 8.2.4 Kommunens evne til å håndtere oppgaver nå og i framtida.... 7 8.2.5 Trafikk og kommunikasjon... 8 8.2.6 Natur og kultur... 8 8.2.7 Oppsummering av gjennomgående fokusområder og satsingsområder... 8 9 Organisering... 9 10 Medvirkning... 9 11 Framdriftsplan... 10 12 Behandling... 10 1
1 Hva er et planprogram. Planprogrammet skal fortelle hvorfor vi må revidere samfunnsdelen fortelle hva som blir viktige temaer i arbeidet, når og hvordan innbyggerne og andre kan medvirke i prosessen angi en tidsplan for planarbeidet Planprogrammet skal også si noe om hvilke rammer og premisser vi må forholde oss til, som regionale planer, nasjonale forventninger og samarbeid med andre kommuner. Dersom det er behov for utredninger, skal det belyses her. Planprogrammet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Kommunestyret vedtar endelig planprogram. 2 Hva er en kommuneplan Kommuneplanen er den overordna og langsiktige planen i kommunens plansystem. Kommuneplanen skal sette oppgaver og ansvarsområder i en sammenheng. Den skal gi føringer for hvordan kommunen skal sette inn ressurser i form av arbeidskraft og økonomi. Samfunnsdelen skal ta stilling til kommunens langsiktige utfordringer, mål og strategier. Sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel skal være tydelige og synlige. 3 Bakgrunn for revidering av kommuneplanens samfunnsdel Nes kommunestyre har i planstrategien for 2016-2019 vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal rulleres med oppstart høsten 2016. Det er valgt ei politisk styringsgruppe med utgangspunkt i kommuneplanutvalget, med tillegg av ordfører og de partiene som ikke er representert i utvalget. Arbeidet med kommuneplanens arealdel vil trolig bli sluttført i løpet av 2017. Det vil da være mulig å se de to planene i sammenheng. Formålet med revideringen er å utarbeide en ny samfunnsdel for perioden 2017 2030 med utgangspunkt i gjeldende plan. Ny plan må tilpasses endringer i samfunnsutviklingen og de utfordringer kommunen står overfor i årene framover. 4 Kommuneplanens samfunnsdel 2011-2023 Dagens kommuneplanens samfunnsdel 2011-2023 ble vedtatt i Nes kommunestyre 29.09.2011. Planen er basert på følgende grunnleggende verdier: Bærekraft Åpenhet Inkluderende holdning Tilhørighet 2
Visjonen som ligger til grunn er: Samhandling og engasjement for trivsel og utvikling. Nes kommune sammen får vi det til. Er dette fortsatt en aktuell visjon eller er det tid for å utforme en ny visjon for Nes-samfunnet? Planen inneholder følgende hovedmål innenfor prioriterte områder. Befolkningssammensetning og demografisk utvikling Øke andelen av befolkningen under 50 år. Dimensjonere pleie- og omsorgstjenester tid det økende antall eldre. Sikre gode oppvekstsvilkår. Bred satsing på kultur. Næringsutvikling Videreutvikle eksisterende arbeidsplasser. Utvikle Nesbyen som bygdeby med pulserende handels- og opplevelsessentrum. Erverve, tilrettelegge og utvikle tilstrekkelig med egnede næringsarealer som er tilpasset de aktuelle virksomhetsområder. Videreutvikle kommunen som en attraktiv turist- og hyttekommune hele året. Utvikle jord- og skogbruk sine muligheter i en fjellregionstrategi. Legge til rette for nye typer næringsvirksomhet. Klimaendringer Tilpasning til klimaendringer. Effektiv og riktig bruk av energi. Øke bruk av bioenergi. Samhandling og samarbeid Løse felles oppgaver og utfordringer gjennom samarbeid, samhandling og aktiv deltakelse. Videreutvikle det interkommunale samarbeid. Tilstrebe en optimal kommunestruktur. Styrke samarbeidskulturen med næringsliv, organisasjoner og innbyggere. 3
Evaluering av gjeldende samfunnsdel skal inngå som en del av arbeidet med ny samfunnsdel. Dette gjelder spesielt visjon om hovedmålsettinger. 5 Statlige og regionale føringer For å fremme en bærekraftig utvikling legger regjeringen hvert 4. år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, jf. plan- og bygningslovens 6-1. de nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene skal legge særlig vekt på. Gode og effektive planprosesser o Enklere regelverk og bedre samarbeid o Målrettet planlegging o Økt bruk av IKT i planleggingen o Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Et klimavennlig og sikkert samfunn o Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier o Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder o Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging o Et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem o Levende by- og tettstedssentre o Helse og trivsel I tillegg må statlige og rikspolitiske planretningslinjer legges til grunn for planarbeidet. En rekke regionale planer vil også kunne ha betydning for kommuneplanens samfunnsdel. 6 Mål for planarbeidet Langsiktige mål Kommuneplanen skal være et tydelig styringsverktøy for politikere og administrasjon i kommunen. Kommuneplanen skal omhandle kommunens hovedutfordringer og angi retningen for videre utvikling av Nes-samfunnet. Kommuneplanprosessen skal gi innbyggere, næringsliv og organisasjoner mulighet til å medvirke i kommunens prioriteringer og utvikling. Kommuneplanen skal bidra til å fremme en bærekraftig utvikling for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Resultatmål 4
Det skal være samsvar mellom kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og behandling av enkeltsaker. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordna styringsverktøy og skal angi klare og tydelige mål for samfunnsutviklingen i kommunen. Prosessmål Planarbeidet skal ha god forankring i kommunen, både politisk og administrativt. Det skal gjennomføres en åpen planprosess der innbyggere, næringsliv og organisasjoner skal ha mulighet til å komme med innspill og til å være delaktige i arbeidet. 7 Kommunale føringer Kommunal planstrategi for perioden 2016-2019 vedtatt i kommunestyret 20.02.2016 legger føringer for hvilke planer som skal prioriteres framover. Det er viktig at det er sammenheng mellom de ulike kommunale planene og at de overorda målsettingene er sammenfallende i kommuneplanens samfunnsdel og i delplaner og sektorplaner. Målsettingene konkretiseres i tiltak i kommunens handlingsplan og budsjett. 7.1 Kommunedelplaner Strategisk næringsplan er vedtatt i 2016. Hovedmålsettingene i planen videreføres i samfunnsdelen. Kommunedelplan for trafikksikkerhet er vedtatt 14.10.10 og skal i følge kommunal planstrategi rullers med oppstart høsten 2016. Planarbeidet vil gå parallelt med samfunnsdelen. Hovedmålsettinger må samordnes. Kommunedelplan for klima og energier vedtatt 15.12.11 og skal i følge kommunal planstrategi rulleres med oppstart andre halvår 2017. Hovedmålsettingene evalueres og innarbeides i samfunnsdelen. Kulturminneplan er en ny plan. I følge planstrategien skal planarbeidet starte første halvår 2018. Hovedmålsettinger innarbeides i samfunnsdelen. Friluftslivsplan er en ny plan. I følge planstrategien skal planarbeidet starte andre halvår 2016. Hovedmålsettinger innarbeides i samfunnsdelen. 7.2 Temaplaner Kommunen har en rekke temaplaner innenfor mange fagområder. Rullering av gjeldende planer og utarbeiding av nye planer går fram av kommunal planstrategi. Det gjelder det samme for disse som for kommunedelplanene at det i størst mulig grad skal være samsvar mellom hovedmålsettingene i temaplanene og i kommuneplanens samfunnsdel. Det skal være sammenfallende hovedmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel og tematiske kommunedelplaner og andre kommunale planer. 5
8 Hovedutfordringer og viktige satsingsområder I kommunal planstrategi er det angitt noen viktige hovedutfordringer for Nes-samfunnet, befolkningsutvikling, boligpolitikk og folkehelse I tillegg vil næringsutvikling være et sentralt tema. Folkehelse er eksempel på et gjennomgående fokusområde som vil berører de fleste av kommunens utfordringer. 8.1 Gjennomgående fokusområder 8.1.1 Frivillighet og lokalt engasjement. Distriktskommuner som lykkes har flere felles kjennetegn. Et av dem handler om å hente ut ressurser som ligger i lokalt engasjement. Det handler også om å anerkjenne hva mennesker med ulik bakgrunn kan bidra med. Dette krever et inkluderende og tolerant lokalmiljø., noe som bl.a. kjennetegnes ved «framsnakking» og at folk bidrar til å gjøre hverandre gode. Nes har en rik flora av ulike organisasjoner, der medlemmene legger ned en stor frivillig innsats innenfor mange samfunnsområder. For å videreutvikle gode lokalsamfunn er denne innsatsen uvurderlig og bør løftes fram som en viktig del av samfunnsutviklingen. Nes har gjennom mange år utviklet en rekke arrangementer som i stor grad er basert på frivillig innsats. Dugnadskulturen er et viktig lim i lokalsamfunnet. En av kommunens store utfordringer er å holde på innflyttere og å tiltrekke seg nye innbyggere. Hvordan vi kan skape bli-lyst gjennom inkludering og lokalt engasjement, vil være et sentralt tema i samfunnsdelen til kommuneplanen. Frivillig innsats gjennom lag og foreninger er et viktig bidrag. 8.1.2 Folkehelse Det er et mål at folkehelse skal være et integrert tema i all kommunal planlegging. Folkehelsenotatet som ligger som vedlegg til kommunal planstrategi legges til grunn. Hovedutfordringene innen folkehelse går fram av folkehelsenotatet. Kommunens satsing på friluftsliv er et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. 8.1.3 Klima og miljø Nes kommune må ta sin del av ansvaret for å redusere klimagassutslipp og ta vare på miljøet. Dette er et gjennomgripende tema som angår mange samfunnsområder og som er sterkt forankret i nasjonale forventninger. Kommunens klima- og energiplan skal rulleres i denne valgperioden. Kommuneplanens samfunnsdel bør legge føringer for dette arbeidet. Kommunen har utfordringer knytta til samfunnssikkerhet og beredskap. Deler av Nes er utsatt for flomog rasfare med de utfordringene det skaper. Kommunens ROS-analyse og plan for kriseledelse er viktige dokumenter i denne sammenhengen som bør forankres i samfunnsdelen. 8.2 Satsingsområder 8.2.1 Befolkning som grunnlag for utvikling og vekst Utfordringer og muligheter mot 2030: Endringer i befolkningssammensetningen. Stadig færre i produktiv og yrkesaktiv alder. Økning i antall eldre, særlig gruppa over 80 år. Yngre pensjonister er en ressurs. 6
Fødselsunderskudd og utflytting. Folketallet holdes opp gjennom tilflytting. Økende antall innvandrere. 8.2.2 Næringsliv og sentrumsutvikling Strategisk næringsplan vedtatt i 2016 omhandler utfordringer og muligheter for næringsutvikling i Nes for perioden 2016-2026. Denne legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og utforming av hovedmålsettinger for framtidig næringsutvikling. Strategisk næringsplan omhandler hovedtemaene Kompetanse, innovasjon og utvikling Hytter og reiseliv Sentrumsutvikling Landbruk 8.2.3 Boliger til alle Utfordringer og muligheter fram mot 2030: Mer enn 80 % av boligene i Nes er eneboliger. Flere eldre med en eller to personer i husholdningen ønsker lettstelt og sentrumsnær bolig. Flere enpersonshusholdninger i alle aldersgrupper. Lav andel utleieboliger. Behov for boliger for grupper med spesielle behov. Hytta som bolig. Viktig at en opprettholder mulighet for spredd boligbygging, ikke bare bygging i sentrum. 8.2.4 Kommunens evne til å håndtere oppgaver nå og i framtida. Kommuneorganisasjonens roller og utfordringer er knyttet til oppgaver som tjenesteyter og produsent av velferdsgoder, som tilrettelegger og samfunnsutvikler og som myndighetsutøver og forvalter av fellesgoder. Nes kommune har over år hatt begrensa frie økonomiske reserver til å håndtere uforutsette hendelser samt egenkapital ved investeringer. En utfordring framover er å styrke kommunens økonomisk reserver for på sikt å oppnå større handlefrihet. Kommunens kjerneoppgaver er pleie og omsorg, skole og barnehager og tekniske tjenester. Utfordringen fram over er å opprettholde et godt offentlig tjenestetilbud. I 2016 har kommunen gjennomført en omfattende prosess i forhold til framtidig kommunestruktur. I denne runden satt kommunestyret foten ned for en mulig sammenslåing med Gol kommune. Ut fra folkeavstemming og prosess i de øvrige Hallingdalkommunene, gikk kommunestyret inn for å fortsette som egen kommune. Fylkesmannen i Buskerud tilrår at de 6 kommunene i Hallingdal iverksetter/fortsetter en prosess med sikte på kommunesammenslutning på et seinere tidspunkt enn det som følger av dagens reform, jf. brev 28.09.2016. Siste ord er ikke sagt i denne saken og temaet bør drøftes videre i kommuneplanens samfunnsdel. 7
Nes deltar i et omfattende interkommunalt samarbeid. I kommuneplanprosessen vil det være naturlig å se på og drøfte ulike typer samarbeidsløsninger og skissere i hvilke retning slikt samarbeid skal foregå. Dette må også ses i sammenheng med kommunereformen. 8.2.5 Trafikk og kommunikasjon Hovedutfordringer og muligheter fram mot 2030: Utbedring av rv. 7 Utbygging av fibernett Økende trafikk på rv. 7 og fv. 214. Kollektivtilbud med buss og jernbane. Utilstrekkelig kollektivtilbud og lang reisetid til videregående skoler. 8.2.6 Natur og kultur Nes kommune har store natur- og utmarksressurser. Dette er ressurser som bidrar til å skape verdier både for tradisjonelt jord- og skogbruk og som friluftsområder for lokalbefolkningen og hytteturister. Nesbyen er i ferd med å utvikle seg til en sykkeldestinasjon som får oppmerksomhet nasjonalt. Dette er en mulighet som må utnyttes. I denne valgperioden skal det utarbeides en friluftsplan, herunder sti- og løypeplan. Hovedmålsettingen for denne planen bør legges i samfunnsdelen. Kartlegging av kommunens friluftslivsområder pågår og vil være et innspill til friluftsplanen og andre kommunale planer. Kommunen har store verdier også knytta til kulturminner, verneverdige bygninger og bygningsmiljøer og immaterielle kulturverdier i form av håndverkstradisjoner, musikk og dans, sagn og fortellinger m.m. Samfunnsdelen må gi føringer for hvordan disse verdiene skal forvaltes på en best mulig måte i framtida. Disse føringene legges til grunn for kulturminneplanen. 8.2.7 Oppsummering av gjennomgående fokusområder og satsingsområder Gjennomgående fokusområder Frivillighet og lokalt engasjement Folkehelse Klima og miljø Kommuneplanens samfunnsdel Satsingsområder Befolkningsutvikling Næringsliv og sentrumsutvikling Boliger til alle Kommuneorganisasjonen Trafikk og kommunikasjon Natur og kultur 8
9 Organisering Kommunestyret har det overordnete ansvaret for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel.. Styringsgruppa er oppnevnt av kommunestyret 15.09.2016 sak 55/16 og består av medlemmene i kommuneplanutvalget med tillegg av representanter fra Kristelig folkeparti, Arbeiderpartiet samt ordfører. Styringsgruppa konstituerte seg selv i møte 28.09.2016 og har følgende sammensetning: Leder Rune Ihle, Høyre Nestleder Nils Rodegård, Bygdelista Astrid Brattested, Bygdelista Gerd Jorde, Senterpartiet Frode Aaslid, uavhengig Rolf Strand, Kristelig folkeparti Jan Olsen, Arbeiderpartiet Tore Haraldset, Bygdelista (ordfører) Utvidet ledergruppe fungerer som administrativ arbeidsgruppe. Andre ansatte trekkes inne ved behov. Sekretariat med prosjektlederansvaret ligger til samfunnsutviklingsavdelingen. Barn og unges kommunestyre, eldrerådet og råd for funksjonshemma skal involveres etter behov i planprosessen. Andre organisasjoner og foreninger kan også trekkes inn ved behov. Det opprettes referansegrupper ved behov. 10 Medvirkning Det følger av plan- og bygningsloven at planmyndigheten gjennom hele planarbeidet skal sørge for åpen, brei og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Planmyndighetene skal tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessene. Nes kommune legger i denne planprosessen opp til følgende reelle medvirkningsopplegg: Gjennom de formelle krav i plan- og bygningsloven og varsling, offentlig ettersyn mv. Gjennom aktiv informasjon på kommunens hjemmeside. Gjennom å benytte sosiale medier for kommunikasjon med befolkningen. Gjennom publisitet i lokal presse. Gjennom arbeids- og referansegrupper, pkt. 9 organisering. Gjennom åpne møter om aktuelle temaer. 9
11 Framdriftsplan Møter - høringer KPU november 2017 KPU januar 2017 KS februar 2017 KPU juni 2017 Juni-september 2017 KPU oktober 2017 KS november 2017 Behandling Behandling av planprogram legges ut på høring Legges ut på høring, varsel om oppstart, 01.10.16 Høringsfrist 14.11.16 Behandling av planprogram Endelig vedtak planprogram Arbeid med visjon, framtidsbilder og hovedmålsettinger,, involvering og medvirkning, januar mai 2017 Behandling av forslag til plan. Planen legges ut på høring Høringsperiode - Høringsfrist september 2017. Involvering og medvirkning. Behandling av forslag til plan Endelig vedtak plan 12 Behandling Planprogrammet ble lagt ut på høring etter behandling i kommuneplanutvalget 30.11.2016 med høringsfrist 13.01.2017. Innspill i høringsperioden: Mattilsynet: Det vises til «Nasjonale mål vann og helse» vedtatt av regjeringen 22.05.2014. Dette dokumentet angir en rekke målsettinger som angår vannforsyning og avløpshåndtering, samt overvannshåndtering. Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen viser til sin uttalelse til kommunal planstrategi 30.05.2016. Det vises der til sentrale føringer og viktigheten av at kommunen følger dette opp i sin planlegging. Dette er knyttet til ivaretakelse av samfunnssikkerhet, barn og unge, klima og klimatilpasning, areal og transport, vann og vassdrag, naturmangfold, landskap, friluftsliv, folkehelse og landbruk. Fylkesmannen ber kommunen videreføre dagens strategi ved å styre vekst i forhold til boliger og næring til områdene i og rundt Nesbyen. Sammen med satsing på gange og sykkel vil dette støtte opp under nasjonale føringer i forhold til samordnet areal- og transportplanlegging og nasjonale mål om å reduserer klimagassutslippene. Satsing på gange, sykkel og friluftsliv vil ha en positiv effekt på folkehelsen og er en viktig strategi kommunen har mulighet til å tilrettelegge for. Tilrettelegging for sentrumsnære boliger vil også være i tråd med disse nasjonale føringene. Fylkesmannen ber kommunen om å utarbeide strategier for forvaltning av utmarksområdene med tanke på hytteutvikling og sette klare grenser som sikrer en bærekraftig forvaltning hvor interesser knyttet til naturmangfold, landskap og friluftsliv blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vises spesielt til en ny rapport om villreinens bruk av fjellområdene i Nes. Fylkesmannen ber kommunen ta denne 10
kunnskapen i bruk og at det ikke planlegges hytter eller andre tiltak i disse områdene som kommer i konflikt med villreinens arealbruk. Bane Nor (tidl. Jernbaneverket): Bane Nor er opptatt av at det satses på økt bruk av kollektivtrafikk, herunder jernbane. Det er positivt at trafikk og kommunikasjon, herunder kollektivtrafikk, er et satsingsområde for kommunen. Nes kommunestyret sluttbehandlet planprogrammet 09.02.2017 sak 2/17 med følgende vedtak: Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel vedtas, jf. Plan- og bygningslovens 4-1 og 11-13, med følgende tillegg til pkt 8.2.3: Viktig at en opprettholder mulighet for spredd boligbygging, ikke bare bygging i sentrum. 11