Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker



Like dokumenter
DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...

Handlingsplan 2016 for AV-OG-TIL

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

Beredskapsplan ved kriser

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Handlingsplan

SAK 6: Handlingsplan for 2014

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Innkalling til møte 1. juni Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...

Årsrapport BOLYST

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll:

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren

1 Om forvaltningsrevisjon

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Detaljering av fellestjenesten nyhets- og forskningskommunikasjon

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Den skal danne grunnlaget for arbeidet til AV-OG-TIL i 2015 og brukes som utgangspunkt for søknad om tilskudd til aktiviteten fra Helsedirektoratet.

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Utgårdskilen regionale fiskerihavn (BR1004)

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Strategi og virksomhetsplan NSRs hovedmål: NSRs arbeidsområder angis i forbundets formålsparagraf (paragraf 2):

Funksjonsplan miljø Side: 1 av 5

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen mars 2013

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Ny arbeidstaker-organisasjon

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

HANDLINGSPLAN

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Amnesty International i Norges landsmøte i Trondheim november Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Rapport. Prosessbistand Struves meridianbue Alta museum

HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ

Retningslinjer for Norsk medisinstudentforenings grafiske profil

BEREDSKAPSPLAN FOR DOPINGSAKER NORGES BRYTEFORBUND

Overdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi

Presentasjon om systemet Nye metoder. Anskaffelsesforum, Norway Health Tech, Ellen Nilsen, Sekretariatet for Nye metoder

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):

IKT-Strategi og handlingsplan For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

Kommunestyret

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar

Programmandat. Sør-Øst

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Sekretariatet har utviklet et opplæringsprogram alle tillitsvalgte plikter å gjennomføre (link til tillitsvervet).

Regionalt samarbeidsutvalg et organ for samarbeid mellom KS Nord-Norge og Helse Nord RHF, revidert mandat

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Det er fire faser i saksbehandling i Kontaktpunkt i tråd med OECDs retningslinjer og Kontaktpunktets saksbehandlingsregler ( Retningslinjene ).

ROS-ANALYSE FOR NAMDALSEID KOMMUNE. Revidert mars 05

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Atomberedskapsutvalget årlig møte 10. desember 2013 Hvordan ivareta myndighetenes forventninger på regionalt nivå?

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

MELDING OM VIRKSOMHETEN

Opplandske HV-distrikt 05. Trident Juncture 2018

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Handlingsplanen revisjon av kortversjon. Utkast. 1) Forord v/rektor og direktør. 2) Historikk

ROS-ANALYSE FOR FLATANGER KOMMUNE. april 2014 (Korrigert i h.h.t kommunestyrets vedtak i sak 28/14 den )

Turbovurdering av utenlandsk høyere utdanning. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT

Arbeidsinnstruks for styret SIL-fotball

Strategisk plan Senter for Ibsen-studier Universitetet i Oslo

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS)

ProsjektbeskriveLse. Helse- og velferdsvakla

3.1 Mål for nettløsningene

Handlingsplan for NSF faggruppe for e- helse 2015

Gode valg for den enkelte og samfunnet Bakgrunn 1. Økt kvalitet på og tilgang til karriereveiledning a. Hvorfor er dette viktig?

Årsrapport Rysteg AS. Greta Haga, fagleder RYSTEG AS

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Agenda: mars2019_program.pdf

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

Strategi- og handlingsplan

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

KRAVSPESIFIKASJON. Salgstjenester for butikkaktiviteter. Åpen anbudskonkurranse

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden

Transkript:

Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker

Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd: Kmmunikasjnsstrategi, Kriseutvalget ved atmulykker. Resymé: Kriseutvalget skal aktivt arbeide fr å imøtekmme samfunnets infrmasjnbehv slik at liv, helse, miljø g viktige samfunnsinteresser beskyttes - ved en atmulykke g hendelser hvr atmulykker ikke kan utelukkes - ved bruk eller trussel m bruk av kjernefysiske g radilgiske stridsmidler i terrr, krise g krig Reference: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Nrwegian Radiatin Prtectin Authrity, 2003. Language: Nrwegian. Key wrds: Cmmunicatin strategy. Abstract: In the acute phase f a nuclear accident, the Crisis Cmmittee fr Nuclear Accidents shall determine the actin t be taken; in the subsequent phase, it will act as advisr t the authrities. The main bject f its wrk is t prtect life, health, the envirnment and imprtant scial interests. This is the cmmittees cmmunicatin strategy. 6 sider. Utgitt 2003-05-25. Opplag 300 Frm, mslag: LbMedia, Osl. Trykk: LbMedia, Osl. Statens strålevern, Pstbks 55, 1332 Østerås. Telefn 67 16 25 00, telefax 67 14 74 07. www.nrpa.n ISSN 0804-4929

Hva er Kriseutvalget? Nåværende rganisering av nrsk atmulykkesberedskap ble vedtatt i kngelig reslusjn av 26.6.1998 (Atmulykkesberedskap. Sentral g reginal rganisering). Beredskapsrganisasjnen ved atmulykker består av Kriseutvalget ved atmulykker (KU), KUs faglige rådgivere, KUs sekretariat, KUs infrmasjnsgruppe g Fylkesmennene, sm representerer det reginale ledd av atmulykkesberedskapen. Hvedmålet fr beredskapsrganisasjnens innsats er å beskytte liv, helse, miljø g viktige samfunnsinteresser. Beredskapsrganisasjnen er pprettet fr å stille ekspertise til rådighet fr å håndtere atmulykker i fredstid. I tillegg skal den håndtere atmulykker g virkninger av atmvåpen verfr sivilbeflkningen ved sikkerhetsplitiske kriser/krig/terrrhandlinger. Mandatet pålegger gså Kriseutvalget å håndtere situasjner g hendelser hvr atmulykke ikke kan utelukkes. Beredskapsrganisasjnen har utarbeidet planverk fr alle nivåer. Kriseutvalget ved atmulykker består av representanter fra 6 etater (Statens strålevern, Direktratet fr sivilt beredskap, Ssial- g helsedirektratet, Plitidirektratet, Statens næringsmiddeltilsyn (inngår i Mattilsynet fra 01.01.04) g Frsvarets verkmmand). Statens strålevern har i tillegg til et fast medlem gså lederen fr Kriseutvalget. Ved en atmulykke har Kriseutvalget fullmakt til å innhente infrmasjn, data g prgnser, g skal sørge fr samrdnet infrmasjn til myndigheter, publikum g media. Kriseutvalget har fullmakt til å iverksette frhåndsbestemte tiltak i akuttfasen av en atmulykke. Kriseutvalget skal kunne møte når sm helst på døgnet i løpet av t timer. Kriseutvalgets faglige rådgivere består av representanter fra sentrale fagetater med ppgaver g spesiell kmpetanse innen atmulykkesberedskapen. Statens strålevern er sekretariat fr Kriseutvalget g dets faglige rådgivere g sammenstiller g frmidler infrmasjn fra Kriseutvalget til beredskapsrganisasjnen, andre nasjnale myndigheter, myndigheter i andre land g internasjnale rganisasjner. Strålevernet har døgnkntinuerlig vakttelefn. Fylkesmennene er Kriseutvalgets reginale ledd. Fylkesmannens ppgaver er samrdning g iverksetting av tiltak, frmidling av infrmasjn g skal være et bindeledd mellm sentralt g lkalt nivå. Kriseutvalget kan i akutt-tilfeller innkalle sin egen infrmasjnsgruppe (KU-inf) fr å styrke infrmasjnsarbeidet rettet mt media g beflkning. Medlemmene i KU-inf rekrutteres fra de samme etater sm Kriseutvalget g Kriseutvalgets faglige rådgivere. Infrmasjnsgruppen ledes, varsles g innkalles av sekretariatet ved Statens strålevern. Kriseutvalgets arbeid i akuttfasen Kriseutvalget skal i akuttfasen innhente g bearbeide infrmasjn g måledata g utarbeide versikt ver situasjnen g prgnser fr hvrdan situasjnen vil utvikle seg. Kriseutvalget skal fatte beslutninger m tiltak med sikte på å beskytte liv, helse, miljø g andre viktige samfunnsinteresser.

I en akuttfase vil det ppstå stre infrmasjnsbehv i samfunnet. Kriseutvalget skal sørge fr samrdnet infrmasjn til myndigheter, publikum g medier. Kriseutvalget bestemmer innhldet i den infrmasjn sm går ut. Kriseutvalget vil på den ene siden ha behv fr å få infrmasjn raskt ut til myndigheter, publikum g media, men vil gså stå verfr en str infrmasjnspågang fra media g andre. I en akuttfase skal KU-inf bistå Kriseutvalget med å: utarbeide infrmasjnsstrategier freslå g iverksette infrmasjnstiltak fr KU i de ulike fasene av en ulykke bistå Kriseutvalget med frmidling av krdinert infrmasjn til publikum g medier. Kriseutvalgets arbeid i det løpende beredskapsarbeidet Kriseutvalgets ppgaver i det løpende beredskapsarbeidet er å vedlikehlde g krdinere beredskapsrganisasjnen, materiell g tjenester med tanke på en mest mulig effektiv innsats ved en atmulykke. Kriseutvalget skal hlde kntakt med ansvarlige myndigheter på alle nivåer, bistå med infrmasjn g råd i frbindelse med beredskapsspørsmål, g tjene sm et frum fr løpende gjensidig infrmasjnsutveksling mellm medlemsinstitusjnene. Kriseutvalget skal hlde løpende versikt ver det aktuelle trusselbildet. Et viktig virkemiddel fr å kunne betjene samfunnets infrmasjnsbehv, både i det løpende beredskapsarbeidet g i en akuttfase, er å ferdigstille g tilrettelegge infrmasjn med praktiske råd m hvrdan beflkningen skal frhlde seg i en situasjn med (fare fr) radiaktiv frurensning, bakgrunnsinfrmasjn m stråling g knsekvenser fr helse g miljø, g m ulike kilder. Slik infrmasjn legges ut på Strålevernets hjemmeside. I det løpende beredskapsarbeidet skal KU-inf blant annet: Bistå KU med å utarbeide infrmasjnsstrategier ved atmulykker Delta i det løpende beredskapsarbeid med å frmidle infrmasjn Gjennmføre kmpetansehevende tiltak Utarbeide standard infrmasjnsmateriale Delta i øvelser Kriseutvalgets arbeid i en senfase I en senfase skal Kriseutvalget gi faglig krdinerte råd angående langsiktige tiltak, fr eksempel ytterligere planmessige målinger g restriksjner i prduksjn g msetning av matvarer. Det kan i denne fasen være aktuelt å sammenkalle relevante myndigheter til knferanser der tiltakene kan samrdnes.

Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Overrdnet mål: Kriseutvalget skal aktivt arbeide fr å imøtekmme samfunnets infrmasjnsbehv slik at liv, helse, miljø g viktige samfunnsinteresser beskyttes - ved en atmulykke g hendelser hvr atmulykker ikke kan utelukkes - ved bruk eller trussel m bruk av kjernefysiske g radilgiske stridsmidler i terrr, krise g krig Hvedmål: Den infrmasjn sm Kriseutvalget gir: A. Skal være samrdnet, rask g mest mulig utfyllende. Hvr utfyllende infrmasjn Kriseutvalget kan gi avhenger av krisens art g frløp g hvilken fase i krisen man er i. Kriseutvalget skal ha en lav terskel fr å infrmere sine målgrupper (beflkning, media, myndigheter nasjnalt g i utlandet g internasjnale rganisasjner). Det skal legges vekt på å gå tidlig ut i riksdekkende media med tilgjengelig infrmasjn selv m denne ikke er utfyllende. Etter hvert sm Kriseutvalget samler inn g vurderer ny infrmasjn skal denne på raskeste måte viderefrmidles til målgruppene. Ferdig utarbeidet infrmasjn med praktiske råd m hvrdan beflkningen bør frhlde seg i en situasjn med (fare fr) radiaktiv frurensning må freligge til enhver tid g gjøres tilgjengelig fr målgruppene. Bakgrunnsinfrmasjn m stråling g knsekvenser fr helse g miljø må freligge til enhver tid g gjøres tilgjengelig fr alle målgrupper. Bakgrunnsinfrmasjn m kilder sm kan bidra til radiaktiv frurensning av nrske mråder eller sm kan ramme nrske interesser, må freligge til enhver tid g gjøres tilgjengelig fr alle målgrupper. Samrdnet infrmasjn krever intern krdinering med alle ledd i beredskapsrganisasjnen slik at Kriseutvalget fremstår utad med en enhetlig prfil g budskap.

All infrmasjn skal kvalitetssikres av KU før den viderefrmidles av beredskapsrganisasjnen. Kriseutvalgets leder, eller en annen persn eller persner sm utpekes av KU, skal være KUs talsmann i møte med nrsk g internasjnal presse. Gde kmmunikasjnssystemer g rutiner skal sikre effektiv internkmmunikasjn i beredskapsrganisasjnen (fr eksempel fax, e-pst, web). B. Skal være relevant g tilpasset målgruppene. Fr at infrmasjnen skal være relevant g tilpasset målgruppene må Kriseutvalget ha kjennskap til målgruppenes behv. KU kan ppnå slik kjennskap ved å blant annet: Iverksette beflkningsundersøkelser Iverksette undersøkelser blant media Ha kntinuerlig kntakt g kmmunikasjn med andre berørte nrske myndigheter på sentralt g reginalt nivå Ha jevnlig kmmunikasjn med samarbeidspartnere i utlandet g internasjnale rganisasjner Evaluere øvelser g reelle hendelser med tanke på hvrdan målgruppenes infrmasjnsbehv ble ivaretatt Valg av kmmunikasjnskanaler skal bygge på en vurdering av Kriseutvalgets ulike målgrupper. I frhldet til allmennheten vil de primære kmmunikasjnskanalene være media g internett, men gså direkte kntakt via telefn g e-pst. I frhldet til media vil aktuelle kmmunikasjnskanaler være presseknferanser, intervjuer, pressemeldinger, internett g telefnkntakt. I frhldet til berørte nrske myndigheter vil aktuelle kmmunikasjnskanaler være direkte kntakt via telefn eller møter, e-pst, fax g web-baserte løsninger. Disse kmmunikasjnskanalene vil så langt det er mulig gså benyttes i frhldet til samarbeidspartnere i utlandet g internasjnale rganisasjner.

C. Skal bidra til å ppretthlde g styrke KU sm fretrukket infrmasjnskilde. Nen viktige prinsipper fr å ppretthlde g styrke Kriseutvalget sm fretrukket infrmasjnskilde er Åpenhet. Kriseutvalget skal frmidle all infrmasjn sm er eller kan frventes å være relevant fr målgruppene. Praktisk g frståelig infrmasjn m beskyttelsestiltak g m hvrdan flk skal frhlde seg i en krisesituasjn. Klart, frståelig g knsistent budskap ver tid. Infrmasjn til rett tid. KU må være tilgjengelig fr pågang fra media g enkeltmennesker i en krise (innstrøm). KU-inf skal ha ppdatert planverk g vaktrdning fr infrmasjnshåndtering i krise. Medlemmene av Kriseutvalgets infrmasjnsgruppe (KU-inf) rekrutteres fra de samme etater sm Kriseutvalget g faglige rådgivere. Det er en målsetting at media viderefrmidler infrmasjn fra KU. Kriseutvalgets ansvar fr krdinert innsats g infrmasjn i en akuttfase bør gjøres kjent på frhånd hs målgruppene. Kriseutvalget skal prfileres bevisst gjennm massemedia, både i krise g sm en del av det løpende beredskapsarbeidet Infrmasjnsmateriell m beredskapsrganisasjnen skal freligge g gjøres tilgjengelig fr alle målgrupper.

ISSN 0804-4929 Pstbks 55, 1332 Østerås Telefn: 67 16 25 00 Telefaks: 67 14 74 07 E-mail: nrpa@nrpa.n Internett: http://www.nrpa.n 13062