Sammendrag av innkomne merknader etter offentlig ettersyn, med forslagsstillers og rådmannens kommentarer, datert 06.02.2015

Sammendrag av innkomne merknader etter offentlig ettersyn, med forslagsstillers og rådmannens kommentarer, datert 06.02.2015 Innledning...2 Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening, datert 08.12.2014, 25.01.2015, 26.01.2015... 3 Østfold fylkeskommune, datert 10.12.2014... 3 Fylkesmannen i Østfold, datert 19.12.2014... 4 Wenche L. Olsen, datert 29.12.2014, Wenche L. Osen og Elin Prestegård datert 16.01.2015... 4 FAU Sandbakken Barne og ungdomsskole, datert 21.12.2014... 5 Spar Klavestad, datert 31.12.2014... 6 Øistein J. Engen, datert 31.12.2014... 7 Espen Johansen, Berit Johansen og Stig Johansen, datert 31.12.2014... 7 Jan Lindh, datert 06.01.2015... 8 Kjell Hansen, datert 03.01.2015... 8 Helge Mathisen og Kristin Solberg, datert 30.12.2014... 9 Kjell Normann Nilsen og Anne M. Flor Nilsen, datert 14.12.2014... 9 Brita Maristad og Arnold Maristad, datert 05.01.2015... 10 Rolf Dehlin m.fl.(15stk), datert 12.12.-30.12.2014... 10 Lars Yngve Eliassen, datert 07.01.2015... 10 Lars og Linda Eliassen, datert 07.01.2015... 10 Bente Sønsterud, datert 09.01.2015... 11 Statens vegvesen, datert 08.01.2015... 11 Tveter idrettslag, datert 14.01.2015... 12 Jørn Weel Skjeberg regnskapskontor AS, datert 14.01.2015... 13 FAU Sandbakken Barnehage datert20.01.2015... 13 Rolf Johansen, datert 22.01. - 29.01.2015... 14 FAU Fossebuløkka Barnehage datert 20.01.2015... 16 Elevrådet SBUS v/leder Benjamin Vorland Andersrød på Sandbakken Barne og ungdomsskole (med 202 underskrifter) datert 24.01.2015... 17 Janne Haglund, datert 25.01.2015... 18 Advokatfirmaet Bjørge Skaaraas & Co AS, datert 23.01.2015. 20 1

Innledning: Rådmannens kommentar: Det er kommet inn totalt 26 merknader. Noen med flere underskrifter. Flere av de innkomne merknadene baserer seg etter rådmannens syn på en feilaktig forståelse av bystyrevedtak datert 14.06.2012, sak 62/12, som gjelder valg av tomt til utbygging av omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns bemanning og 12 15 tilrettelagte boliger. Vedtaket av 14.06.2012 lyder slik: «Bodalsjordet velges som tomt for utbygging av 48 omsorgsboliger i bofellesskap med heldøgns bemanning og 12 15 tilrettelagte boliger for personer med nedsatt funksjonsevne og økonomisk vanskeligstilte. Rådmannen får fullmakt til å starte et forprosjekt for utbygging av de aktuelle boligene». I bystyresaken er det omtalt at de tilrettelagte boligene «er tiltenkt som en erstatning for boliger i Jacob Hilditchgate som vurderes revet». Formuleringen i saken viser til at når kommunen river 56 boenheter, så må disse søkes erstattet ved kjøp, innleie eller bygging av andre boliger. Boligene i Jacob Hilditchgate ble revet våren 2014, og alle beboerne har fått annet botilbud. Det har fra kommunens side aldri vært tenkt å bosette rusmisbrukere på Bodalsjordet. Dette har kommunen understreket ved en rekke anledninger. Merknader som bygger på en slik feilaktig forståelse omtales kun i denne innledningen. Rådmann 2

Sandbakken og Klavestadhaugen Velforening, datert 08.12.2014, 25.01.2015, 26.01.2015 1. Akeologisk undersøkelse: - Mener det er påkrevd med arkeologisk undersøkelser også på Frydenlundmyra, og Ekvang gnr 1028/5, eiendommen til Bodal Eiendom, da det tidligere er gjort 5-6 tusen år gml. funn der. 2. Omsorgsboliger: - Da de 48 omsorgsleilighetene med heldøgns bemanning er skutt ut i det blå, vil de planlagte 12 kommunale leilighetene kun oppta ca 15% av arealet på Bodalsjordet. Det forventes at det restrerende arealet dyrkes. 3. Kommunale boliger/leiligheter: - Se også brev og merknader fra advokat Bjørge Skaaraas som representerer Sandbakken velforening Fylkeskonservator har vært involvert i prosessen og det er gjennomført undersøkelser i det omfang som fylkeskonservator har funnet nødvendig. Det er tatt inn en bestemmelse om at jordlovens bestemmelser om driveplikt gjelder inntil området skal bebygges. Når det gjelder kommunale boliger og beboere vises det til den generelle kommentaren i starten av dette kapittelet. Vi oppfatter ikke at det er motstand mot å etablere boliger på området, tvert i mot er de fleste positive til dette. Som planleggere mener vi at «fortetting» og etablering av boliger i området er et riktig grep Det er kort vei både til skole, barnehage, idrettsanlegg, natur, strand, kollektivtrafikk, dagligvarebutikk osv., slik at området har alle forutsetninger for å bli attraktivt. Viser og til eget svar fra fylkeskonservator Morten Hanisch, datert 09.12.2014, der det slås fast at det ikke er nødvendig med flere arkeologiske undersøkelser innenfor planens grenser. Reguleringsbestemmelsene ivaretar i tillegg kulturminner som evt. skulle oppdages under arbeid. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. Østfold fylkeskommune, datert 10.12.2014 Planen virker grundig gjennomarbeidet, og er godt dokumentert. Konklusjon: Planen kan egengodkjennes. Det forutsetter at det som minimum blir opparbeidet lekeplasser i samsvar med kommuneplanens retningslinjer og at disse vises på reguleringskartet, eller som krav i reguleringsbestemmelsene. De ber om at disse merknadene blir innarbeidet. Det har hele tiden vært en forutsetning om at lekeplasser skal opparbeides i samsvar med kommuneplanens retningslinjer. Vi antar at det er bruken av formålet uteoppholdsareal som skaper uklarheten. I bestemmelsenes pk 4.4 e og f er innholdet på de to uteoppholdsarealene fastlagt. For å unngå videre misforståelser omkring dette er reguleringsbestemmelsene justert opp med konkret angivelse av areal som skal benyttes til lekeplass. Disse arealene er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser 3

Rådmannen har ingen ytterligere kommentar. Fylkesmannen i Østfold, datert 19.12.2014 Omsorgsboliger: De anbefaler at det vurderes om området som foreslås regulert til omsorgsboliger tas ut av planen av medvirkningshensyn til det er mer konkrete planer om utbygging. Medvirkning: Det er lettere å påvirke prosesser i en tidlig fase. Det vil kunne være vanskeligere for omgivelsene å påvirke utformingen når prosessen er på byggesøknadsnivå. Anleggsstøy: Det bør også vurderes å lage reguleringsbestemmelser om bygge- og anleggsstøy av hensyn til beboere i området. Forslaget fra fylkesmannen om å ta ut omsorgsboligene er vurdert, men forslagsstiller ønsker å beholde dette området i planen. Bestemmelser som bygge- og anleggsstøy er tatt inn i bestemmelsene til planen. Formålet for omsorgsboliger tas ikke ut av planen. Rådmannen mener at reguleringsplanen legger gode nok rammer og føringer for området og bebyggelsen at det vil være tilstrekkelig for en fremtidig byggesaksbehandling. Det er i tillegg tegnet et snitt gjennom planområdet for å se på nye byggehøyder i forhold til områdets eksisterende byggehøyder. Rådmannen mener de nye høydene ikke dominerer omgivelsene. Når det gjelder medvirkning og påvirkningsmuligheter for fremtidige omsorgsboliger mener rådmannen at området for omsorgsboliger har så sterke rammer og føringer i reguleringsplanen at dette har vært tilfredsstillende for omgivelsenes påvirkningsmulighet før en byggesøknad sendes. Wenche L. Olsen, datert 29.12.2014, Wenche L. Olsen og Elin Prestegård, datert 16.01.2015 eiendommene 1027/6 og 66 Brev datert 29.12.2014: De ønsker en dialog med Sarpsborg kommune for å rydde opp i forhold som knytter seg til det faktum at Bodalsvei ligger på de private tomtene 1027/6 og 1027/66. Samlet utgjør Bodalsvei ca 20 % av arealene på de to tomtene, og som for øvrig aldri er blitt ekspropriert. Begge familiene betaler sågar eiendomsavgift for den delen av tomtene som er beslaglagt av Bodalsvei, og som utgjør over 500 m2 totalt. Brev datert 26.01.2015: Merknader: 1. Utkjørsel fra bolig nummer 1027/66 til Bodalsvei er ikke tegnet inn i kommunens kartverk og ikke hensyntatt i reguleringsplankart. Da dette er eneste mulige måte å ta seg inn i gårdsplass og garasje på, bes det om at den planlagte grøften i tilknytning til utbedringen av Bodalsvei, ikke etableres på strekningen. 2. Informasjon: Hovedvannledningen for området ligger langs gjerdet i grensen til Bodalsvei 1b og selve Bodalsveien, går så videre igjennom tomten til Bodalsvei 1a. 3. Grøft langs tomt 1027/6: Det bes om at kommunen ikke tar av eiendommen til 1027/6 og 1027/66 på sørlig side av Bodalsvei. Det er ikke kompensert for tidligere opp spising av tomt til off. veiareal. 4. Utskilling av tomten hvor veien ligger: Samme merknad som i brev datert 29.12.2014. I forbindelse med gjennomføring av planen vil det selvsagt bli lagt til rette for at eksisterende avkjørsel opprettholdes. Adkomstpil er vist på revidert plankart. Hvordan denne fysisk blir løst blir avklart under detaljprosjekteringen. 4

Vi kan nå vanskelig fastslå endelig om, eller i hvilket omfang det må erverves grunn fra eiendommene. Dette kan først klarlegges når detaljprosjekteringen er gjennomført. Brev datert 29.12.2014: Det har vært dialog med grunneiere både i e-post og i telefonsamtaler om hvorfor offentlig vei kan gå gjennom deres eiendom. Utdypende svar og forklaring i pkt 4 til brev datert 26.01.2015. Når det gjelder at de betaler eiendomsavgift av denne delen av tomten må dette evt. tas opp med Eiendomsskattekontoret. Brev datert 26.01.2015: 1. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer 2. Hovedvannledning: Informasjon gis videre til enhet for kommunalteknikk slik at dette hensynstas ved oppgradering av veien. 3. Grøft langs tomt 1027/6 og 66: Det må avklares med enhet for kommunalteknikk under utbygging og utvidelse av denne veien, om det lar seg gjøre eller ikke i forhold til VAanlegg m.m. 4. Kompensasjon: Spørsmål om kompensasjoner fordi noe av deres eiendom er off. veiareal, må tas opp med enhet kommunalteknikk. Ved eksisterende off. veier gis normalt ikke kompensasjon. Viser også til tidligere svar som er gitt med e-post den 07.01.2015 fra enhet for kommunalteknikk (se pkt 5). 5. Utskilling av tomt der veien ligger: I Vegloven er en offentlig vei definert som en vei som er åpen for allmenn ferdsel og som kommunen har overtatt ansvaret for å drifte og vedlikeholde. En av betingelsene som kommunen (veiholder for kommunale veier) stiller for at veien skal bli offentlig er at kommunen skal ha råderetten over veiarealet. Veiarealet er definert ved tidligere reguleringsplaner, kommunedelsplaner, utbyggingsplaner, etc. Som hovedregel blir veien opparbeidet før bebyggelsen. Dersom grunneier ikke overfører råderetten til veiholder vil veien ikke bli overtatt av det offentlige for drift og vedlikehold i dette tilfelle av Sarpsborg kommune. Grunneier fraskriver seg råderetten fordi det offentlig påtar seg drift og vedlikeholdsansvaret for veien. Ved at Bodalsveien er en offentlig vei er råderetten over veiarealet overdratt til veiholder I dette tilfelle er det Sarpsborg kommune som har råderett eier har derved ingen nytte eller bestemmelsesrett over dette arealet. Ved nye boligfelter skal hjemmel til veigrunn overføres vederlagsfritt til veiholder.(ref veinorm 2014) Dette kan gjøres gjennom frivillige avtaler med kompensasjon eller ved en evt. ekspropriasjon. Ved endring av grense for veiarealet for ny veitrase/ veiprofil er det tiltakshaver som må bekoste erverv av grunn og bygging av nytt veiprofil ihht regulering. Dersom private ønsker å få revidert eiendomsgrenser ihht råderetten vil de bli bedt om å betale for dette de færreste anser at nytteverdien av dette tilsvare kostnaden. I enkelte nyere tilfeller bygges rett og slett ikke veien ihht. Tegningen/planen og eiendomsgrenser blir ikke justert ihht as build. I de fleste tilfeller kommer veien før boligene. FAU Sandbakken Barne og ungdomsskole, datert 21 og 30.12.2014 Gjentar sine merknader til varsel om oppstart, datert 15.04.2013: 1. Bystyrevedtak: I bystyrevedtak 62/12 fremkommer det at det er her snakk om å planlegge en utbygging av 12-15 tilrettelagte boliger samlokalisert med bofellesskapet. Det er boliger som er tiltenkt som en erstatning for boliger i Jacob Hilditchgate som vurderes revet. 5

2. Kommunale boliger/leiligheter: Bystyrevedtaket er det sentrale punktet som reiser bekymring for det planlagte alternativet, om det bosettes aktive rusmisbrukere i de kommunale boligene: Deres bekymring begrunner seg i: Barns utrygghet på skolevei. Type miljø i nær-området til en skole vil kunne påvirke til økt rekruttering til rusmiljøet blant skolens elever. Sarpsborg kommune har i tilknytning til Sandbakken barne- og ungdomsskole de senere år opparbeidet meget fine og attraktive ute-områder. FAU er således bekymret for at aktive rusmisbrukere vil oppleve disse ute-områder som attraktive og benytte disse områder som oppholdssted og med dette skremme vekk skoleelever. I tillegg er FAU bekymret for forsøpling av ute-områder med sprøytespisser, knuste flasker og lignende. Barne og ungdomsskolen på Sandbakken (BUS) har de siste årene jobbet hardt med å bygge opp et godt omdømme etter at det for en tid tilbake var mye synlige problemer med rus i området. FAU er således bekymret for at aktive rusmisbrukere i skolens nær-området vil svekke det gode omdømmet skolen nå innehar. 3. FAU henstiller med dette Sarpsborg kommune om å vurdere andre alternativer der aktive rusmisbrukere ikke plasseres i en barne- og ungdomsskoles nær-område og kjenner for øvrig til at fraflyttede Kolstad sykehjem, er et alternativ som er foreslått. FAU ber derfor om at også dette alternativet vurderes. FAU sin kommentar knytter seg til bekymringen om at det skal bosettes rusmisbrukere i området og ikke til reguleringsplanens innhold. Det vises derfor til tidligere generell kommentarer vedrørende dette forholdet. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 1. Kommunale boliger: - Undertegnede naboer og beboere ønsker ikke rusmisbrukere i de tre 4- mannsboligene som kommunen skal leie ut på Bodals jordet. - Boligene vil bli liggende helt inntil sykkel- og gangveien mange av barna bruker til og fra kommunens største skole med ca. 630 elever. IRIS rapporten slår tydelig fast at 96 % av de i undersøkelsen spurte rusmisbrukere som bodde i kommunale utleieboliger, ikke ønsket å bo sammen med andre rusmisbrukere. - Kiwi Sandbakken og Spar Klavestadhaugen vil få økte kostnader ved at ingen tør å betjene butikken alene på kveldstid om de 12 kommunale utleieboligene kommer. Det betyr økt bemanning og økte kostnader for driverne. Arbeidsmiljøet vil også bli forverret, jf. eksempelvis flere episoder ved Kiwi Grålum av butikktyverier og vold foretatt av beboere i de kommunale boligene i Gamle Kongevei. 2. Omsorgsboliger/ 3D: - Det er nesten håpløst å få et inntrykk av planlagt bebyggelse inkludert møne-, gesimshøyder, utforming og materialvalg når det ikke er laget en 3D-utgave av byggefeltet. Vi krever derfor at det utarbeides 3dimensjonale tegninger for området. - Om, og når omsorgsleilighetene kommer, vil de ta sol og lys fra beboere nord og øst for Bodalsjordet med mønehøyder på 10 meter+ trapperom for adkomst tak og ventilasjonssjakter på inntil 3 meter, til sammen en høyde på 13 meter. Det kan ikke aksepteres. 6

- Siden byggingen av de 48 omsorgsleilighetene med heldøgns bemanning er skutt ut i det blå, bør det samme skje med byggingen av de tre 4- manns boligene. Bodalsjordet kan i mellomtiden brukes til matproduksjon. - Estetisk vil 4-mannsboligene også å være et fremmedelement i dette boligfeltet og bryte med det helhetlige inntrykket det i dag har. 3. Viltpassasje: - Bodals jordet er en viltpassasje. Alle som har bodd her en stund, kan morgen og kveld observere rådyr og elg komme opp fra sydsiden av Bodals vei og løpe over Bodals jordet, krysse fv 118 og løpe inn i skogene ved Molteberg og ved Foss. Det er tidligere meldt inn en rekke observasjoner til Sarpsborg kommune. Saken har ikke vært behandlet i Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning, hvilket den bør. 4. Arkeologisk undersøkelse: - På eiendommen til Bodal Eiendomsutvikling, Ekvang 1028/5, bør det foretas arkeologiske undersøkelser. Det er vel kjent at det på eiendommen tidligere er gjort 5-6.000 år gamle funn, bl.a. i form av en relativt sjelden flintøks. 5. V2/Fromholtsvei: - Det er tenkt å føre V2 (veien som skal gå fra Bodalsvei og frem til de påtenkte boligene til kommunen og Bodal Eiendomsutvikling), videre til snuplassen nederst i Fromholtsvei, og derfra til Bodalsvei. Fromholtsvei er en meget smal vei med plass til kun en bil i bredden. Dette forslaget kan ikke aksepteres. SPAR sin kommentar knytter seg til bekymringen om at det skal bosettes rusmisbrukere i området og ikke til reguleringsplanens innhold. Det vises derfor til tidligere generell kommentarer vedrørende dette forholdet. Omsorgsboligene er ennå ikke prosjektert, og det er derfor ikke mulig å lage noen visualisering av den faktiske situasjonen. Det er imidlertid utarbeidet flere snitt som skjematisk viser teoretiske maks høyder på ny og reelle høyder på eksisterende bebyggelse. Høydene som angis i bestemmelsene er maksimumshøyder. Det er viktig å ha i tankene at planen gir de ytre rammene for hva som kan bygges. Før utbyggingen starter vil det være en ordinær byggesaksbehandling der naboer blir gitt anledning til å uttale seg til en konkret byggeprosjekt, der det foreligger både tegninger og illustrasjoner. Bodalsjordet er ikke registrert som viltpassasje i DN sin naturbase. Jordet er omkranset av bebyggelse med inngjerdede tomter. Siden området er disponert til utbygging i kommuneplanen forutsetter vi at en tidligere har gjort en vurdering av viktigheten av denne passasjen. Viltnemda har vært høringsinstans for kommuneplanen. Fylkeskonservator har gjennomført undersøkelser i området og har også på selvstendig grunnlag kommentert kravet om ytterligere undersøkelser, se tidligere merknader. Det blir å snu problemstillingen å hevde at V2 føres frem til og gjennom Fromholtveien til Bodalsvei. I realiteten er det omvendt. Ytterst få av de nye boligene vil ha reisemål som gjør det aktuelt å kjøre via Fromholdtveien til Bodalvei. Vi anser det dog som meget sannsynlig at beboerne innerst i Fromholtveien vil kjøre V2 når de skal ut på Fv. 118. Blindveier skaper praktiske utfordringer både for renovasjon og snøbrøyting. I stedet for å etablere to snuplasser praktisk talt på samme sted har vi valgt å holde veiene åpne. Saken er drøftet med kommunens samferdselsavdeling og vi har en felles oppfatning av at dette neppe blir noe problem. Ang. matjord, så er det vurdert tidligere i forbindelse med kommuneplanarbeid. Området er satt av til fremtidig byggeområde i vedtatt kommuneplanen for 2011 2020. 7

Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Øistein J. Engen, datert 31.12.2014 Likelydende innspill som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Se tidligere kommentarer Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Espen Johansen, Berit Johansen og Stig Johansen, mottatt 31.12.2015 Likelydende innspill som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Se tidligere kommentarer Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Jan Lindh, datert 06.01.2015 Likelydende innspill som punkt 1, 2, 3, 8 og 9 som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Pluss ekstra punker: Bodalsvei er på planen vist oppgradert, og med fortau frem til gnr 1028 bnr 18. Denne veistandard (veibredde/fortau) burde vært videreført helt frem til Fromholtvei. Det er helt unaturlig at fortauet skal opphøre, og tvinge fotgjengere ut i veibanen, der hvor veien blir smalere. Vei-innsnevringen er ikke lenger nødvendig som fartsdempende tiltak, etter at Bodalsvei fikk fartsdumper/ 30 km/t. Et omsøkt boligfelt lenger øst langs Bodalsvei, vil også gi trafikkøkning i Bodalsvei. Den angitte løsningen er derfor uforståelig, spesielt med tanke på at den aktuelle arealdelen inngikk i det opprinnelige reguleringsplanarealet. De 2 angitte påkjøringer til V2 (ved 1027/12 og 1028/14) gir kryssende trafikk på gangveien. Dette er uheldig, da hele gangveien videre mot øst er skjermet for kryssende biltrafikk vha veibommer. Planforslaget tar for seg konsekvenser frem til og med den planlagte innkjøringen til omsorgsboligene. Det vil således være andre utbyggingstiltak enn de innenfor planområdet som utløser behovet for regulering og oppgradering av Bodalsvei videre østover. Vi er enig i at det ville ha vært flott dersom ingen biltrafikk hadde krysser G/S veien. Det at avkjørsler krysser gang og sykkelveier er imidlertid normalt. Siden Statens Vegvesen ikke ønsker å stenge avkjørsler til Fv. 118 vil det ikke være behov for å la biler kjøre ut på V2 ved f_v3. F V3 fjernes fra plankartet, men den eksisterende forbindelsen mellom denne «snarveien» og GS veien opprettholdes. Vi står da tilbake med en krysning ved f_v5. Denne opprettholdes for å legge til rette for adkomst til V2 fra ny bebyggelse på Fromholttunet. 8

Ang kommunale boliger, fremtidige beboere og bekymringer rundt dette, så henvises det til rådmannens «innledning» i begynnelsen av dette dokument. Kjell Hansen, datert 03.01.2015 1. Kommunale boliger: - Undertegnede ønsker ikke rusmisbrukere i de tre 4- mannsboligene som kommunen skal leie ut på Bodals jordet. - Estetisk vil 4-mannsboligene også å være et fremmedelement i dette boligfeltet og bryte med det helhetlige inntrykket det i dag har. - Boligene vil bli liggende helt inntil sykkel- og gangveien mange av barna bruker til og fra kommunens største skole med ca. 630 elever. IRIS rapporten slår tydelig fast at 96 % av de i undersøkelsen spurte rusmisbrukere som bodde i kommunale utleieboliger, ikke ønsket å bo sammen med andre rusmisbrukere. 2. Arkeologisk undersøkelse: - På eiendommen til Bodal Eiendomsutvikling, Ekvang 1028/5, bør det foretas arkeologiske undersøkelser. Det er vel kjent at det på eiendommen tidligere er gjort 5-6.000 år gamle funn, bl.a. i form av en relativt sjelden flintøks. 3. Trafikk i Fromholtveien: - Det er tenkt å føre V2 (veien som skal gå fra Bodalsvei og frem t i l de påtenkte boligene til kommunen og Bodal Eiendomsutvikling), videre til snuplassen nederst i Fromholtsvei, og derfra t i l Bodalsvei. Fromholtsvei er en meget smal vei med plass til kun en bil i bredden. Dette forslaget kan ikke aksepteres. 4. Verdiforringelse: - Som eier av Bodalsvei 20,(Gnr 1028/ Bnr 38) vil jeg også hevde at i praksis vil en eventuell oppføring av utleieboligene, med utleie t i l rusmisbrukere, gi en verdiforringelse av min eiendom. Dette kan ikke aksepteres. (Min eiendom er taksert av takstmann 10.12.14.) Det bes om at ovenstående anførsler blir vurdert i den videre saksbehandling av detaljreguleringsplanen for Bodalsjordet. Temaene som tas opp er i hovedsak kommentert tidligere. Vi kan ikke se at 4 mannsboliger er et fremmedelement i området. Det er ikke lang vei til 4- manns boligene i Klokkerskogen, rundt 300 m. Boligene kan utformes slik at de fremstår som tradisjonell trehusbebyggelse. Når det gjelder verdien på eiendommer påvirkes de av mange forhold. Naboforhold er en faktor som selvfølgelig har betydning. Når det gjelder bosetting av rusmisbrukere vises det til tidligere generelle kommentarer. Sandbakken er et område som domineres av eneboliger. Det er ønske om en mer bredde i boligtilbudet. Rådmannen viser også til Boligpolitisk plattform vedtatt av Bystyret 12.02.2015. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. 9

Helge Mathisen og Kristin Solberg, datert 30.12.2014 Likelydende innspill minus pkt. 4 som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Se tidligere kommentarer Se tidligere kommentarer til Spar Klavestadhaugen Kjell Normann Nilsen og Anne M. Flor Nilsen, datert 14.12.2014 Likelydende innspill minus pkt. 4 som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Se tidligere kommentarer Se tidligere kommentarer til Spar Klavestadhaugen Brita Maristad og Arnold Maristad, datert 05.01.2015 Likelydende innspill som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Se tidligere kommentarer Se tidligere kommentarer til Spar Klavestadhaugen Rolf Dehlin m.fl.(15stk), datert 12.12 30.12.2014 Likelydende innspill minus punkt 4 som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Se tidligere kommentarer Se tidligere kommentarer til Spar Klavestadhaugen Lars Yngve Eliassen, datert 07.01.2015 Likelydende innspill som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Se tidligere kommentarer Se tidligere kommentarer til Spar Klavestadhaugen Lars og Linda Eliassen, datert 07.01.2015 Omsorgsboliger/ Høyder: De er eiere av Fromhotsvei 7, som ligger kloss inntil tomten som Bodal Eiendom har planlagt å bygge ut. De er veldig bekymret for at den planlagte 10

utbyggingen vil skjerme for kveldsolen på terrassen deres, som ligger mot vest. Kveldsolen betyr «alt» for dem på våren og om sommeren. De ønsker derfor en uttalelse fra både Bodal Eiendom og Sarpsborg kommune om dette. Høyden på planlagt bebyggelse er i samsvar med plan- og bygningslovens generelle regler. Boligene er planlagt koblet sammen med en garasje som gjør at høyden på bebyggelsen vil variere. Bebyggelsen vil neppe være høyere enn den tette vegetasjonen som stod på området inntil for et drøyt år siden Det er utarbeidet snitt som viser forholdet mellom eksisterende boliger i Fromholtveien og maksimalhøyde på de planlagte boligene. Det utarbeidede snittet viser at boligene ikke vil ruve i høyden i forhold til eksisterende bebyggelse og at trapperommene er tilbaketrukket og ikke dominerende. Bente Sønsterud, datert 09.01.2015 Likelydende innspill utenom punkt 2 som i brev fra Spar Klavestadhaugen, datert 31.12.2014 Se tidligere kommentarer Se tidligere kommentarer til Spar Klavestadhaugen Statens vegvesen, datert 08.01.2015 De har følgende innspill: Sikt: Vegareal: Parkering: Viktig å sikre god sikt i kryss og avkjørsel. Det må tas med siktsoner i avkjørsel til bolig og parkeringsplasser i reguleringsplanen. Anbefaler at siktsoner settes inn der kjøreveg skal krysse gang- og sykkelveg. Viktig å sikre at beplantning av trær ve f V4 ikke vil hindre fremtidig god sikt ved avkjørsel og parkeringsavkjørsel. Sikt må også bevares i utomhusplan. f V3: Foreslår at bommen beholdes, slik at det ikke blir gjennomkjøring. Den bør reguleres til Gang- og sykkelveg. f V5 er ikke koblet til noe vegareal på andre siden av gang- og sykkelveg. Om den skal ha adkomst til V2 er det viktig med siktlinjer i plankart. Gjelder både f V3, f V5 og o V2. For å bygge opp under de lokalpolitiske målene knyttet til transportutvikling, bør det vurderes om kravet om minimum en parkeringsplass per bolig vurderes. De anbefaler at krav til antall parkeringsplasser blir vurdert ut ifra type bolig. Viktig med god sikt inne på parkeringsplassen. Tilrettelegging for gående og syklende: 11

Viktig at det eksisterende gode tilbudet (7-3 i Hovedvegnett for sykkel) og gående ikke blir dårligere i byggeperioden. Det bør settes bestemmelser i planen om krav til løsning for gående og syklende i byggeperioden og etter ferdigstillelse. Sykkelparkering: o B: Det bør vurderes om sykkelparkeringsplasser burde settes i forhold til type bolig. Anbefaler at bestemmelsene stilles krav til hva slags standard disse plassene skal ha. Anbefaler at de er låsbare og plassert under tak. Det er vanskelig å vurdere de trafikale forholdene ved o B da detaljene for dette området ikke kommer frem av planen. Adkomsten er blant de områdene som ikke er regulert, slik det ser ut på plankartet vil adkomsten bli plassert i en kurve. Dette kan gi utfordringer med sikt både til kjørevegen og til fortauet. I arbeidet med å utarbeide gode avkjørsler anbefaler vi at Statens vegvesen sin håndbok N100, Veg og gateutforming benyttes. Anbefalinger vedr sikt innarbeides i planen. f_v3 fjernes slik at dagens situasjon opprettholdes. f_v5 er adkomst til nye boliger som er under regulering på Fromholttunet. Plankartet revideres slik at denne knyttes til V2. Når det gjelder parkering mener vi kravet til antall plasser er rimelig. Vi er dog enige om at parkeringsplasser bør endres slik at det gjelder hver bolig og ikke hver 1000 m2 BRA. Bestemmelsene endres slik at de blir i samsvar med bestemmelsene i forslaget til den nye kommuneplanen. Det legges inn en bestemmelse om tilrettelegging for gående og syklende i anleggsperioden. Sykkelparkering vil primært bli plassert i bod eller garasje. Det tas inn bestemmelse om at det etableres sykkelparkering under tak for de som ikke har egne garasjer. Vi antar at det kan bli aktuelt med 2 avkjørsler til området for omsorgsboliger. En fra nord, parallelt med f_u2 og en fra vest kanskje parallell med grensen mot BK1. Endelig plassering kan først angis når omsorgsboligene blir prosjektert. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Tveter idrettslag, datert 14.01.2015 1. Bystyrevedtak av 14.06.2012: - Denne saken startet med et bystyrevedtak av 14.06.12 hvor 12 kommunale utleieboliger på Bodalsjordet skulle "være erstatningsleiligheter for en del av beboerne i Hilditchgate". Der bodde det som kjent i all hovedsak rusmisbrukere. 2. Kommunale boliger: - Velforeningens medlemmer ønsker ikke aktive rusmisbrukere uten oppfølging av noe som helst slag, i de tre 4-mannsboligene, 12 utleieleiligheter, som kommunen skal leie ut på Bodalsjordet. De blir liggende 200 meter fra kommunens største 12

skole, største barnehage, ballbinge, Friplass, svømmehall og ny, prosjektert Idrettshall. - I SA av 31.5.14 uttaler kommunesjef Kirsti Skaug: "Vi vektlegger at det ikke skal bosettes så mange vanskeligstilte på hvert sted. Derfor foreslås det å bygge to til fire småhus på hver av de fire tomtene". Dette blir altså to til fire vanskeligstilte/rusmisbrukere på hvert sted. Hva tilsier da at akkurat Bodalsjordet kan absorbere hele 12 vanskeligstilte/-rusmisbrukere? - Boligene var for ca. ett år siden stipulert til å koste 2,5 millioner per stk (snitt 75 kvm BOA). I tillegg skal andel av infrastrukturkostnader legges til. Dette er minst en million mer enn hva kommunen kan kjøpe tilsvarende for i markedet. Kommunen kan også velge å bruke eksisterende boligmasse til denne målgruppen, slik vil de også kunne integrere beboerne i stedet for å samle de i en stor bygningsmasse med 12 leiligheter. - De tre 4-mannsboligene vil ligge helt inntil et stort sykkel- og gangveinett som brukes fra tidlig morgen til sen kveld av barn og unge til kommunens største skole med 630 elever fra 6 til 16 år, kommunens største barnehage, SFO, Ballbinge, Friplass, fotballbaner, ny idrettshall skal bygges i 2016, og skolens svømmehall er åpen for allmennheten til sent på kveld. Sandbakken skole har også kveldsaktiviteter siden den er én av byens to såkalte Nærmiljøhus. Vi vet fra andre tilsvarende rusbosettinger i kommunen, at dette vil skape angst hos barn som må passere denne type bebyggelse på sin skolevei. Sykkel- og gangveinettet brukes også flittig til mosjon og trim av beboere i alle aldre, men kanskje aller mest av de eldre. - Vi minner også om at byggingen av de omtalte tre 4-mannsboligene vil stride mot kommunens egne vedtatte overordnede målsetninger: " Sarpsborg - der barn og unge lykkes". - Kommuneplanens arealdel 2011-2020 som er den overordnede planen kommunen har utarbeidet for kommunens fremtidige utvikling: Bo- og nærmiljøer må planlegges slik at de er attraktive, trygge og har gode leke- og aktivitetsområder. Vi viser forøvrig til Plan og bygningsloven (PBL) 3,1 bokstav e og f., 3,3 kapittel 3, 4,2 kapittel 2. og til 5,1 kapittel. 2. Merknaden dreier seg ikke om arealbruken eller reguleringsplanens innhold, men om frykt for bosetting av rusmisbrukere. Se derfor tidligere kommentarer og innledning. Pkt. 1. fra Idrettslaget ang. Bystyrevedtaket er feil. De forveksler beboere og boliger. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. Jørn Weel, Skjeberg regnskapskontor AS, datert 14.01.2015 Likelydende innspill som i brev fra Tveter Idrettslag, datert 14.01.2015 Med ett ekstra pkt. - Ser at de aktuelle boligene er plassert i direkte tilknytning til den veien som barn og unge benytter til skoleområdet, samt bussforbindelse både på dagtid og kveld. Det å samle så mange rusavhengige i dette området er direkte uansvarlig, og kan ikke aksepteres. Merknaden dreier seg ikke om arealbruken eller reguleringsplanens innhold, men om frykt for bosetting av rusmisbrukere. Se derfor tidligere kommentarer og innledning. 13

Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer FAU Sandbakken Barnehage datert 20.01.2015 V/FAU-leder Eva Lipovoj: Sender inn en protest mot utbygging på Bodalsjordet. 1. Bystyrevedtak av 14.06.2012: - Denne saken startet med et bystyrevedtak av 14.06.12 hvor 12 kommunale utleieboliger på Bodalsjordet skulle "være erstatningsleiligheter for en del av beboerne i Hilditchgate". Der bodde det som kjent i all hovedsak rusmisbrukere. Velforeningens medlemmer ønsker ikke aktive rusmisbrukere uten oppfølging av noe som helst slag i de kommunale boligene. 2. Kommunale boliger/utleieboliger: - I SA av 31.5.14 uttaler kommunesjef Kirsti Skaug: "Vi vektlegger at det ikke skal bosettes så mange vanskeligstilte på hvert sted. Derfor foreslås det å bygge to til fire småhus på hver av de fire tomtene". Dette blir altså to til fire vanskeligstilte/- rusmisbrukere på hvert sted. Hva tilsier da at akkurat Bodalsjordet kan absorbere hele 12 vanskeligstilte/-rusmisbrukere? - Kommunen kan velge å bruke eksisterende boligmasse på denne gruppen. - Boligene vil ligge like inntil et stort sykkel- og gangveinett som brukes fra tildlig morgen til sen kveld av barn og unge til kommunens største skole, og kommunens største barnehage, SFO, Ballbinge, friplass, fotballbaner, ny idrettshall og skolens svømmehall. De vet fra andre tilsvarende rusbosettinger i kommunen at dette kan skape angst hos barn som må passere denne type bebyggelse. Dette gjelder også for eldre. - Byggingen av de omtalte tre 4-mannsboligene vil stride mot kommunens egne vedtatte overordnede målsetninger «Sarpsborg der barn og unge lykkes.» - Kommuneplanens arealdel 2011 2020 har utarbeidet for kommunens fremtidige utvikling «Bo- og nærmiljøer må planlegges slik at de er attraktive, trygge og har gode leke- og aktivitetsområder. Merknaden dreier seg ikke om arealbruken eller reguleringsplanens innhold, men om frykt for bosetting av rusmisbrukere. Se derfor tidligere kommentarer og innledning. Pkt. 1. Bystyrevedtaket er feil. De forveksler beboere og boliger. Pkt. 2. Når det gjelder uttalelser i SA av Kirsti Skaug gjelder dette en annen type boliger her er det snakk om «modulboliger» (midlertidige boligbrakker)for vanskeligstilte på helt andre tomter i kommunen. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. Rolf Johansen, datert 22.01.2015, 23.01.2015 (velforeningen), 25.01.2015 og ettersendt innspill 29.01.2015 m.fl 1. Bystyrevedtak av 14.06.2012: - Denne saken startet med et bystyrevedtak av 14.06.12 hvor 12 kommunale utleieboliger på Bodalsjordet skulle "være erstatningsleiligheter for en del av beboerne i Hilditchgate". Der bodde det som kjent i all hovedsak rusmisbrukere. 2. Medvirkning: - I denne planen er barn og unge ikke hørt. Barnetråkket dekker ikke krav som stilles i plan og bygningsloven 5-1. medvirkning. Kommunen har verken kontaktet FAU ved Sandbakken skole, elevrådet eller SU. Samt FAU ved Sandbakken barnehage. 14

- I detaljreguleringsplanen er ikke rusmisbrukerne hørt overhodet. Viser også til «Iris»-rapport. - Politiet er heller ikke hørt. 3. Kommunale boliger: - Protesterer mot de tre 4-manns kommunale utleieboligene som skal huse rusmisbrukere. Mener planen kolliderer totalt med nylig vedtatt boligpolitisk plattform og høringsinnspill til denne, særlig pkt. 1.6, 3.2, og 3.4. - Velforeningens medlemmer ønsker ikke aktive rusmisbrukere uten oppfølging av noe som helst slag, i de kommunale boligene som kommunen skal leie ut på Bodalsjordet. - Fra 25.01.15: I detaljplan ligger det inne å bygge tre 4-mannsboliger som Sarpsborg kommune skal leie ut til rusmisbrukere, tilsammen 12 utleieboliger jf, bystyrevedtak 14.06.2012. En slik stor gruppe misbrukere vil bidra til uro og bråk, og som følge av dette en engstelse i nabolagene for å bevege seg utendørs. Særlig når det er mørkt. Strider mot kommunens egen målsetting om økt fysisk aktivitet. - I SA av 31.5.14 uttaler kommunesjef Kirsti Skaug: "Vi vektlegger at det ikke skal bosettes så mange vanskeligstilte på hvert sted. Derfor foreslås det å bygge to til fire småhus på hver av de fire tomtene". Dette blir altså to til fire vanskeligstilte/- rusmisbrukere på hvert sted. Hva tilsier da at akkurat Bodalsjordet kan absorbere hele 12 vanskeligstilte/-rusmisbrukere? - Mener kommunen må se på kostnadene, og heller velge eksisterende boligmasse til denne målgruppen. Foreslår det nedlagte gamle Kolstad sykehjem til denne gruppen. - Viser til «Iris» rapporten som slår fast at 96 % av rusmisbrukere ikke ønsket å bo sammen med andre rusmisbrukere. - Estetisk vil de 4-mannsboligene også være et fremmedelement i dette boligfeltet og bryte med det helhetlige inntrykket det har i dag. - Mottatt 22.01.15: Vil føre til uro og angst for barn og voksne som bruker nærliggende gang- og sykkelveg. I strid med K.delplan Fysisk aktivitet. De 12 kommunale utleieboligene til rusmisbrukere må derfor ut av planen. - Bolig politisk plattform m.m. : Ettersendt merknad(innsigelse)28.01.15: Viser til nylig vedtatt Boligpolitisk plattform, og høringsinnspill pkt 1.6 (Samordnet innsats for å skape en trygg kommune), 3.2 (Bomiljøkvalitet) og 3.4 (oppfølging av kommunens visjon) som vil åpne for å bruke Bodalsjordet på en mye mer fornuftig måte, og helt i tråd med kommunens egne planer. Dette samsvarer også med hva velforeningen tidligere har spilt inn. - Viser og til sitt vedlegg 5 «Kriterier for valg av tomt», fra Boligsosial småhus som alene vil gjøre det problematisk med bygging av de tre planlagte 4- mannsboligene på Bodalsjordet, etter velforeningens mening. 4. KU: - Protesterer mot at det ikke er utført konsekvensanalyse siden de 48 omsorgsleilighetene og de 3 4-manns kommunale utleieboligene faller inn under kategorien offentlig tjenesteyting. Til sammen er bruksarealet på mer enn 5000 m2 og boligene skal derfor konsekvens utredes jf. Pbl 4 og vedlegg II til forskriftene. 5. Omsorgsboliger - Siden byggingen av de 48 omsorgsleilighetene er skutt ut i det blå, bør Bodalsjordet brukes til matproduksjon. 6. Høyder- 3D tegninger: - Høyder vil frata beboere vest og nord for Bodalsjordet sol og lys. Håpløst å få noe inntrykk av planlagt bebyggelse og høyder. En høyde på 13 meter kan ikke aksepteres. Forvaltningsloven sier noe om «være godt opplyst», noe dette ikke er uten en visning i 3D. 15

7. Bodal eiendomsutvikling AS: - Estetisk vil 4-mannsboligene også være et fremmedelement i dette boligfeltet og bryte med det helhetlige inntrykket det har i dag. Mener rekkehus vil harmonere bedre. 8. Viltpassasje: - Mener Bodalsjordet er en viltpassasje, da det er gjort flere observasjoner av rådyr og elg som kommer opp fra nordsiden av Bodalsvei og trekker over Bodalsjordet, krysser Fv 118 og videre til skogen ved Molteberg. - Det er tidligere meldt inn slike observasjoner til Sarpsborg kommune. Saken har ikke vært behandlet i Nemd for vilt- og innlandsfiskeforvaltningen. Det burde det vært. - De har nå fått en bekreftelse fra viltnemda på at Bodalsjordet er en viltpassasje. 9. Akeologisk undersøkelse: - Mener det er påkrevd med arkeologisk undersøkelser også på Frydenlundmyra, og Ekvang gnr 1028/5, eiendommen til Bodal Eiendom, da det tidligere er gjort 5-6 tusen år gml. Funn der. - Til tross for mange henvendelser også fra Amatør-arkeologisk kontor har ikke Sarpsborg kommune bidratt til at dette området ble undersøkt, men bedt dem ta kontakt med Bodal Eiendomsutvikling AS. 10. Trafikk i Fromholtveien: - V2 føres helt frem til Fromholtsvei. Fromhotsveien er er en meget smal vei med plass til kun en bil i bredden. Dette forslaget kan ikke aksepteres. 11. Forvaltningsloven: - Viser til forvaltningsloven 17 og vil hevde at denne saken fra kommunens side er mangelfullt utredet og ikke så godt opplyst som den burde vært. Kommentar knytter seg til bekymringen om at det skal bosettes rusmisbrukere i området og ikke til reguleringsplanens innhold. Det vises derfor til tidligere generell kommentarer vedrørende dette forholdet. De fleste øvrige forhold som anføres er også kommentert tidligere. Det vises derfor til tidligere merknader bl.a i forhold til arkeologi, viltpassasje, 3D visulaisering m.m. Barnetråkkregistrering er normal måte å gjennomføre medvirkning fra barn- og unge på. I tillegg er det avholdt møte med elevrådet ved skolen etter initiativ fra kommunen. Vi mener derfor at kravet til involvering er ivaretatt. Det ble arrangert et åpent møte om saken i våren 2014 der kommunen orienterte om sine planer for de kommunale boligene. Vi mener således at alle er gitt mulighet til å komme med innspill underveis i prosessen. Siden tiltaket kan omfattes av vedlegg II listen i forskrift om konsekvensutredninger er det gjennomført en vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn i henhold til kriteriene i forskriften. Det er konkludert med at tiltaket ikke omfattes av disse kriteriene og at det derfor ikke er krav til konsekvensutredning. Et notat om dette ble sendt ut sammen med varsel om oppstart til alle fagmyndigheter og ble før varsel om oppstart også oversendt til planmyndigheten. Pkt. 1. Bystyrevedtaket er feil. De forveksler beboere og boliger. Pkt. 3. Når det gjelder uttalelser i SA av Kirsti Skaug gjelder dette en annen type boliger her er det snakk om «modulboliger» (midlertidige boligbrakker)for vanskeligstilte på helt andre tomter i kommunen. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. 16

FAU ved Fosbuløkka Barnehage datert 20.01.2015 v/ Vibeke Kristiansen, Karianne Bryn, Heidi R. Lundqvist og Malin Finstad 1. Bystyrevedtak av 14.06.2012: - Saken startet med et «bystyrevedtak av 14.06.2012 hvor 12 kommunale utleieboliger på Bodalsjordet skulle være erstatniningsleiligheter for en del av beboerne i jacob Hilditchgate. Der bodde det som kjent i all hovedsak rusmisbrukere. 2. Kommunale leiligheter: - De ønsker ikke aktive rusmisbrukere uten oppfølging av noe som helst slag, i de kommunale boligene som kommunen skal leie ut på Bodalsjordet. Begrunnelse: - 200 meter fra skole, barnehage, ballbinge, friplass, svømmehall og ny idrettshall. Samt like inntil gang- og sykkelveg., m.m. Kan skape angst hos barn. Hva tilsier at Bodalsjordet kan absorbere hele 12 vanskeligstilte/rusmisbrukere? - Mener kommunen må se på kostnadene, og heller velge eksisterende boligmasse til denne målgruppen. Foreslår det nedlagte gamle Kolstad sykehjem til denne gruppen. - Viser til «Iris» rapporten som slår fast at 96 % av rusmisbrukere ikke ønsket å bo sammen med andre rusmisbrukere. - Kiwi Sandbakken og Spar Klavestadhaugen vil få økte kostnader og ingen tør å betjene butikken alene på kveldstid. Arbeidsmiljøet vil bli forverret pga f.eks. flere butikktyveri og vold. - Estetisk vil også 4-mannsboligene være et fremmedelement i dette boligfeltet og bryte med helhetsinntrykket. - De tre 4-mannsboligene kan erstattes av rekkehus forbeholdt beboere 50+, så blir det også frigjort eneboliger i området. 3. Omsorgsboligene: - Siden byggingen av de 48 omsorgsleilighetene er skutt ut i det blå, bør Bodalsjordet brukes til matproduksjon. - Om og når omsorgsboligene kommer vil de ta sol og lys fra beboere nord og øst for Bodalsjordet pga mønehøyde på 10 meter + 3 meter trapperom. 4. 3D tegninger: - Krever at det utarbeides 3 dimensjonale tegninger for området, da det er vanskelig å få et inntrykk av planlagt bebyggelse inkludert møne-, gesimshøyder, utforming og materialvalg når det ikke er laget en 3D-utgave av byggefeltet. 5. Viltpassasje: - Mener Bodalsjordet er en viltpassasje, da det er gjort flere observasjoner av rådyr og elg som kommer opp fra nordsiden av Bodalsvei og trekker over Bodalsjordet, krysser Fv 118 og videre til skogen ved Molteberg. - Det er tidligere meldt inn slike observasjoner til Sarpsborg kommune. Saken har ikke vært behandlet i Nemd for vilt- og innlandsfiskeforvaltningen. Det burde det vært. 6. Akeologisk undersøkelse: - Mener det er påkrevd med arkeologisk undersøkelser også på Frydenlundmyra, og Ekvang gnr 1028/5, eiendommen til Bodal Eiendom, da det tidligere er gjort 5-6 tusen år gml. Funn der. - Til tross for mange henvendelser også fra Amatør-arkeologisk kontor har ikke Sarpsborg kommune bidratt til at dette området ble undersøkt, men bedt dem ta kontakt med Bodal Eiendomsutvikling AS. 7. Trafikk i Fromholtveien: - V2 føres helt frem til Fromholtsvei. Fromhotsveien er er en meget smal vei med plass til kun en bil i bredden. Dette forslaget kan ikke aksepteres. 8. Forvaltningsloven: 17

- Viser til forvaltningsloven 17 og vil hevde at denne saken fra kommunens side er mangelfullt utredet og ikke så godt opplyst som den burde vært. Alle merknader er kommentert tidligere Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Elevrådet SBUS v/leder Benjamin Vorland Andersrød på Sandbakken Barne og ungdomsskole (med 202 underskrifter) datert 254.01.2015 1. Bystyrevedtak av 14.06.2012: - Saken startet med et «bystyrevedtak av 14.06.2012» hvor 12 kommunale utleieboliger på Bodalsjordet skulle være erstatniningsleiligheter for en del av beboerne i Jacob Hilditchgate. Der bodde det som kjent i all hovedsak rusmisbrukere. 2. Kommunale boliger: - Velforeningens medlemmer (elevrådet?) ønsker ikke aktive rusmisbrukere uten oppfølging av noe som helst slag, i de kommunale boligene som kommunen skal leie ut på Bodalsjordet. - Boligene vil ligge like inntil et stort sykkel- og gangveinett som brukes fra tildlig morgen til sen kveld av barn og unge til kommunens største skole, og kommunens største barnehage, SFO, Ballbinge, friplass, fotballbaner, ny idrettshall og skolens svømmehall. De vet fra andre tilsvarende rusbosettinger i kommunen at dette kan skape angst hos barn som må passere denne type bebyggelse. Dette gjelder også for eldre. - Byggingen av de omtalte tre 4-mannsboligene vil stride mot kommunens egne vedtatte overordnede målsetninger «Sarpsborg der barn og unge lykkes.» Merknaden dreier seg ikke om arealbruken eller reguleringsplanens innhold, men om frykt for bosetting av rusmisbrukere. Se derfor tidligere kommentarer og innledning Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Janne Haglund, datert 25.01.2015 1. Barn og unge: - Området fremsto før som trygt og godt å bosette seg på og oppdra barn. Dette er nå i ferd med å endre seg. Ser med bekymring på at kommunen ønsker å etablere et bomiljø i dette området som vil medføre uro, utrygghet og kriminalitet. Påstår dette med bakgrunn i erfaring fra andre kommuner. - Undres over kommunens manglende hensyn til barn og unge. Mener kommunen bør ha en barnas representant lik de har i Fredrikstad. - Mener en barnetråkkundersøkelse ikke belyser tilstrekkelig hovedspørsmålet som her dreier seg om hvilke konsekvenser en økt bruk av rusmidler, økt kriminalitet i området har for barn og unges oppvekstsvilkår. 2. Underskriftkampanje: I sommer 2014 ble det samlet inn 860 underskrifter mot utbyggingen på Bodalsjordet. 3. Bystyrevedtak av 14.06.2012: - Mener vedtaket sier at de kommunale tre 4-mannsboligene er en erstatning for boligene i Jacob Hilditcgate. 18

4. Informasjonsmøte i mai 2013: - Mener informasjonen var lite forståelig og ble ikke veldig klok på den. - Mener kommunens representanter ikke tok beboernes bekymringer på alvor. 5. Kommunale boliger: - Mener de 12 leilighetene for vanskeligstilte også vil være et midlertidig bosted som igjen skaper et ustabilt nærmiljø ved at stadig nye mennesker bebor disse leilighetene. Kommunen kan beholde et par boenheter og fordele de restrerende rundt om i kommunen for å vanne ut problemstillingen og gjøre lokalmiljøet langt mer stabilt. 6. Lekeområdet: - Mener det foreslåtte leke/uteoppholdsarealet i ny plan vanskelig vil kunne erstatte den nedhogde skogen der det var mulig å bygge hytte mellom trær m.m. 7. Estetikk/arkitektonisk utforming: - Mener den planlagte boligmassen vil stå i sterk kontrast til eksisterende boligmasse i området. Bl.a møneretning, mønehøyden, boligvolum og tetthet på de boligene. Bruddet med eksisterende bebyggelse er ikke hensyntatt i det forslaget til reguleringsplan og tilhørende bestemmelser som nå foreligger. 8. Dyreliv/viltpassasje: - Har observert dådyr i flokk og elg. Etter undersøkelse hos viltnemda går det en viltpassasje her. Dette er ikke hensyntatt i planen. 9. Dyrka mark: - Stiller spørsmål ved at kommunen uten videre omdisponerer god dyrkbar jord til boligformål. 10. Arkeologisk utgravning/kulturminner: - Er kjent med kommunens arkeologiske registreringer og fylkeskommunens krav til bestemmelsene om at ved funn skal arbeid stanses m.m. Men det er ikke nevnt noe om hvike forpliktelser evt. funn under arbeid medfører. Det er sterkt beklagelig. Mener at den arkeologiske registreringen er mangelfull da det ikke er foretatt undersøkelser i området hvor det tidligere er gjort funn av øks m.m. 11. Oppsummering etc: - Vil beklage den motvilje beboerne på Sandbakken møter i denne saken. Også i forhold til ordførers avfeielse i brev etter at 860 underskrifter var levert. - Viser og til kommuneloven og bestemmelser til å ta hensyn til innbyggerinitiativ. Merknaden dreier seg i liten grad om arealbruken eller reguleringsplanens innhold, men om frykt for bosetting av rusmisbrukere. Se derfor tidligere kommentarer og innledning De fleste øvrige forhold som anføres er også kommentert tidligere. Når det gjelder omdisponering av dyrket mark er dette behandlet og avklart i overordnede planer, både kommuneplan og fylkesplan. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer Advokatfirmaet Bjørge Skaaraas & Co AS, datert 23.01.2015 Representerer Sandbakken og Klavestadhaugen velforening. 1. Hensynet til barn og unges oppvekstmiljø og kriminalitetsforebyggelse i plansaker: - PBL krever at arealplanleggingen, bla. I hht. Pbl 3-1 at kommunene skal legge til rette for gode bomiljøer og gode oppvekstsvilkår ved utarbeidelse av reguleringsplaner. M.m. - Det er ikke forenlig med disse utgangspunkter å legge boliger for rusavhengige der barn ferdes og oppholder seg. 19

- Det er heller ikke forenlig med at det legges til rette for at rusavhengige plasseres sammen, noe IRIS rapport fremhever som uheldig. 2. Medvirkning barn og unge/ hvem taler barnas og de unges sak?: - Viser til side 13 i planbeskrivelsen der det fremgår at det for dette planarbeidet ikke er gjennomført spesielle tiltak for å involvere barn og unge. Spør da hvem taler barnas sak? Peker på rikspolitiske retningslinjer m.m. - Rusavhengige i ca. 200 meters avstand fra skolen. Da må man kunne forvente at skolen og interessene rundt denne er invitert inn i reguleringen. Har ikke registrert at de er det. - Osv om at boligene skal beboes av rusmisbrukere og kommunens og konsulentens forsøk på å kneble høringen. - Viser og til PBl og krav til medvirkning m.m. 3. Tidligere lokaliseringsvalg medvirkning og bristende forutsetninger: - Ang. om at boligene skal beboes av rusmisbrukere og kommunens og konsulentens forsøk på å kneble høringen er alvorlig i seg selv. Men vel så alvorlig er det at kommunen behandler saken som om spørsmålet om lokaliseringen av boliger for rusavhengige er avgjort. - Bystyrevedtak: Velforeningen er kjent med bystyrevedtak av 14.06.2012. Det er grunn til å merke at denne vurderingen ikke var noen del av arbeidet med kommuneplan. Det var en ad hoc problemstilling som oppstod som følge av at de boliger man hadde i Jacob Hilditchgate skulle rives. Og den gang var forutsetningen at de nye boligene skulle etableres sammen med 48 omsorgsleiligheter med heldøgnsbemanning. - Medvirkning: Denne saken hadde ikke samme åpne planprosess som prosesser ihht. PBL. Derfor ble ikke medvirkningen ivaretatt lik kravene er i PBL. - Viser også til flere kriterier som ble vektlagt i dette vedtaket. 4. Kommunale boliger: - Mener det er forslaget om å regulere 12 kommunale utleieboliger som skaper reaksjoner. Boligene er planlagt benyttet for rusavhengige. Velforeningen ønsker ikke slike boliger lokalisert ved skolesenteret på Sandbakken, og inntil gang- og sykkelveinettet til og fra skolen. Hensynet til et trygt og godt oppvekstmiljø uten rusomsetning og annen kriminalitet i og ved skolegården må tillegges avgjørende vekt. - Usikkerhet om når omsorgsboliger skal bygges gjør at faller koblingen mellom disse gjør at en del av de kriteriene i bystyrevedtaket faller bort. Det blir ingen døgnkontinuerlig tilstedeværelse rundt utleieboligene slik man opprinnelig hadde tenkt - Velforeningen er av den oppfatning at dette representerer en tilleggsbelastning på nærmiljøet, barn og unges interesser. 5. KU: - Velforeningen mener det er en feil at ikke jordvern og hensynet til barn og unge fører til at tiltaket konsekvens utredes. 6. Arkeologisk undersøkelse/ Fornminner: - Som tidligere innspill - Det er helt oversett i fylkeskommunens innledende uttalelse i anledning planarbeidet. Ber om at kommunen informerer fylkeskonservatoren om dette funn. 7. Omsorgsboliger/ Tomtetetthet og bygningsvolum: - Åpne korridorer foreslås bygget inn med nye boliger langs byggegrensen til Bodalsvei, og i en høyde på 10/13 meter. Velforeningen mener fortettingen er et markant inngrep i de visuelle kvalitetene som kjennetegner området. - Bebyggelsen vil ta sol og lys fra omkringliggende arealer. - Høyder opp til 13 meter i et villastrøk er ikke uttrykk for noen forsvarlig arealplanlegging. 20