Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

Like dokumenter
TOTALFORSVARSPROGRAMMET LITT OM BAKGRUNN, INNHALD, STATUS, FYLKESMANNENS ROLLE OG SBS

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Totalforsvaret for en ny tid

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Program for videreutvikling av totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner. Ingunn Moholt

TOTALFORSVARET Beredskap for en ny tid?

Det moderniserte totalforsvarskonseptet

Risiko og sårbarheterfaringer

Brann- og redningsvesen

Utfordringsbildet. Hvordan vi nasjonalt, regionalt og lokalt bør jobbe med samfunnstrygghet og beredskap. 13. februar 2018.

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Totalforsvaret Regionale og lokale utfordringer

Totalforsvaret i en ny tid. GeoKlar Per Brekke 8. november 2018

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Trygge lokalsamfunn når strukturane endrar seg

2017 Samvirke og ressursdeling i stort og smått

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Aktiviteter i Helse Sør-Øst fram mot NATO øvelsen Regionalt beredskapsseminar 27. april 2017

Orkidé. Kristiansund, 16. februar

Øving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

ROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver

Det helhetlige utfordringsbildet

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Risikostyring på nasjonalt nivå

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Brannstigen Styrket brannsikkerhet og samfunnssikkerhet i kommune-norge

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Risiko i et trygt samfunn

Nasjonal helseberedskap

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Nasjonal CBRNEstrategi

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Revisjon klamp om foten eller merverdi i en offentlig sektor i omstilling? Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon

Øvelse som arena for læring

OED MST Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Et endret risikobilde

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Fylkesberedskapsrådet. 6. April 2017

Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

STUDIEPLAN. Studiemodul 3 SAMFUNNSSIKKERHET OG SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016

Lov om næringsberedskap

CBRNE-KONFERANSEN. NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser. Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24.

Helsedirektoratet og helseberedskapen

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen).

Nasjonal helseøvelse 2018 Erfaring og evaluering. Erlend Vandvik Beredskapssjef St. Olavs hospital 6. Juni 2019

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Regelverksutvikling i DSB

«Kommunen som pådriver og. samordner»

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

HVOR FORBEREDT ER VI PÅ Å MØTE DAGENS TRUSSEL- OG RISIKOBILDE? Beredskapskonferansen 2.november 2016

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Øvelse-øvelse-øvelse, eller alvor? NATO-øvelsen Trident Juncture Nasjonal helseøvelse Host nation support

Veien til nødnett i mobilnettene enkel og grei?

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Hans Kristian Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

TOTALFORSVAR. Tanker om trusler og trygghet, forsvarsevne og forsvarsvilje

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Transkript:

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner Mona Chr. Brygard DSB

Tendenser i NATOs og Norges samfunnssikkerhetsarbeid

Tendenser i det sivile beredskapsarbeidet Sivilt beredskapsarbeid generelt økt oppmerksomhet i NATO Fokus på kollektivt forsvar og planverk Hybride trusler rammer sivile aktører Norges totalforsvarskonseptet og HNS aktualiseres Foto: NATO

NATO har satt sivilt beredskapsarbeid og sivilmilitært samarbeid på dagsorden 90 % av all transport for militæret gjennomføres med sivile ressurser Mer enn 50 % av satellittbruk for militære formål leveres av sivile (kommersielle) aktører Mer enn 75 % av vertslandsstøtten til NATOoperasjoner leveres av sivile leverandører eller via sivil infrastruktur

Hybride utfordringer på dagsorden Grensene mellom sivile og militære problemstillinger viskes ut Nabo villig til å benytte virkemidler i denne gråsonen for å oppnå politiske mål Spionasje og sabotasje i cyberspace Droneteknologi åpner nye muligheter for etterretning og sabotasje Det sivile samfunns evne til å forsvare seg selv blir stadig viktigere også for Forsvaret

Internasjonale ressurser Militære ressurser Offentlige sivile ressurser Kommersielle ressurser Frivillige organisasjoner Egenberedskap «Ressursene må finne hverandre gjennom hele krisespekteret»

Større uønskede hendelser Krig Normalt Fred Krise Uønskede hendelser Væpnet konflikt Etter den kalde krigen; fokus på militær støtte til det sivile samfunnets krisehåndtering

Program for videreutvikling av totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner

Etablert i regjeringskonferanse 3. november 2016 Todelt oppdrag (1) videreutvikle totalforsvaret og (2) øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. JD eier programmet. DSB administrerer programmet. En styringsgruppe på ekspedisjonssjefnivå i departementene. Arbeidet skal sees i sammenheng med pågående relevant arbeid.

JD Styringsgruppe Direktør DSB Ass. Dir. DSB Program for totalforsvaret og økt motstandsdyktighet Kommunikasjon Sikkerhet Administrasjon Metode/Analyse Totalforsvaret Økt motstandsdyktighet

(1) Videreutvikle totalforsvaret Gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til krig.

Relevante øvelser 2016-2020 2018 2019 2020 2016 CR 16 TRIDENT JUNCTURE ØV GRAM ØV POLARIS TRIDENT JAVELIN ØV GRAM ØV POLARIS Nye TT (3) JV 17 TENTAMEN 2017 TRIDENT JUNCTURE LIVEX CPX POLARIS GRAM EKSAMEN JOINT VIKING ØV GRAM ØV POLARIS FOA TRIDENT JUNCTURE JFCBS COLD RESPONCE ØV GRAM ØV POLARIS FOA KRYPE GÅ LØPE

(2) Økt motstandsdyktighet i kritiske samfunnsfunksjoner Samlet motstandskraft for å kunne møte alle slags trusler mot det norske samfunnet. («All hazards approach»)

NATOs Seven Baseline Requirements NATO har etablert syv forpliktende krav til medlemslandene Seven Baseline Requirements NATOs kollektive forsvar bygger på at medlemslandene har en godt fungerende sivil beredskap og motstandsdyktige kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur. Det foreligger retningslinjer og konkrete mål for hver av de syv kravene 1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester 2. Sikre en robust kraftforsyning 3. Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker 4. Sikre robust mat- og vannforsyning 5. Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner 6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer 7. Sikre robuste transportsystemer

NATOs grunnleggende forventninger Sikkerhet for kontinuitet i nasjonale styringssystemer og offentlige tjenester Sammenhenger Robust energiforsyning Evne til å håndtere ukontrollerte befolkningsforflytninger Motstandsdyktige matvare- og vannressurser Evne til å håndtere masseskade Samfunnskritisk funksjon/område Styring og kriseledelse Kraftforsyning Forsyningssikkerhet Lov og orden Forsyningssikkerhet Vann- og avløp Redningstjeneste Helse og omsorg Lov og orden Hovedansvarlig departement JD OED NFD JD NFD HOD JD HOD JD Robuste kommunikasjonssystemer Elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester (Ekom) Robuste transportsystemer Transport SD SD

Hvordan skal programmet jobbe Kartlegge aktører, prosjekter, aktiviteter og utredninger (unngå dublering og sikre merverdi) Identifisere aktører, områder/temaer som «mangler» Igangsette nødvendige prosjekter, aktiviteter og utredninger med relevante aktører Koordinere og sammenstille aktiviteter, prosjekter og utredninger med relevante aktører Gi innspill, utarbeide, revidere og utvikle konsepter, lovverk, strukturer, mekanismer Levere et videreutviklet totalforsvar og en økt motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner

Effekter som ønskes oppnådd Et helhetlig, funksjonelt og moderne totalforsvar Et mer motstandsdyktig samfunn God funksjonalitet og robusthet i kritisk infrastruktur En økt bevissthet og forsvarsvilje Tilstrekkelig og rettidig støtte til Forsvaret Et felles handlingsmønster fra alle involverte aktører Inkludere vurderinger rundt totalforsvaret og totalforsvarets behov i all planlegging og analysevirksomhet i både offentlig og privat sektor

Regionale etaters rolle Fylkesmannen får oppdrag fra DSB Fylkesmannen koples tett på programmet Fylkesmannen bruker Fylkesberedskapsrådet til regional koordinering Øvrige regionale etater får oppdrag i sine linjer og bidrar til regional koordinering.