Spørsmål fra salen og foredragsholdere Samling om overvåking under vannforskriften 25.oktober 2013 Spørsmål fra bolk 2: - Forekomstovervåking eller nedbørsfeltovervåking? Svar: Overvåkingsprogrammene skal ha stasjonsnett for hvert vannområde, men det er vannforekomstene (VF) som har miljømålene knytta til seg slik at stasjonene må representere en eller flere VF. - Større vassdrag eller elv i risiko eller andre som ikke er i risiko? Svar: Vurderinger som må gjøres til slutt. - Troms fkomm: Bruk stasjonsbegrepet og ikke nettverksbegrepet. Svar : Ok, skal forsøke å unngå bruk av "nettverk" som jo kan gi andre assosiasjoner. - Økoreg. Sør: Ny fininndeling av vanntyper(tidligere vanntype svært kalkfattig er delt i 4): I sør er forsuring styrende. Blir det en referansestasjon innenfor hver nye vanntype? Svar: Greier neppe å etablere nye ref.stasjoiner for alle 4 nye vanntyper, men skal vurdere det videre. - Simon: Leirpåvirkede vassdrag mangler referanselokaliteter. Har det vært inne i betraktningen? Noen lokaliteter er med i referansenettverket, men er usikker på antallet. Er det noe vi skal foreslå fra FM? Svar: Å lage et klassifiseringssystem for alle typer leirpåvirkede vassdrag er en utfordring. For de mest leirpåvirkede må det foreløpig bestemmes individuell naturtilstand og klasseinndeling. - Kjell: Hva var sammenhengen mellom nettverk, og innsjøer og elver? Svar: Store innsjøer er satt opp som et eget stasjonsnettverk. I forbindelse med forsuringsforv. trenger vi en oversikt. Kan nettverket for forsuring bygges ut til å bli et problemkartleggingsverktøy? Steinar: Usikker på om det er realistisk med utbygging, representativ overvåking kan brukes. Kan være mulig med et større nettverk, men da med færre parametere. Dette må vi se nærmere på. Bolk 3 Håvard Hornnæs regionale overvåkingsprogram og spørsmål: - Hvem fyller ut? Svar: FM bør fylle ut, det blir mange kokker hvis prosjektledere og sektorer skal fylle inn. - Hva brukes som grunnlagsmateriale? Svar: Vann-nett med info om påvirkninger og risiko + info om tidligere overvåking. I utgangspunktet skal alle påvirkninger som er vurdert som moderat eller større ha en overvåkning. Finn den KE som best belyser den aktuelle påvirkning. 1
- Hvilke kostnader skal vi bruke? Svar: Bruk sjablongkostnader, det ble sendt noe over i forbindelse med de regionale samlingene i vinter/vår, legges også ved presentasjonene til denne samlingen. - Hvor nøye skal vi bruke overvåkingsveilederen? Svar: Vi er klar over at det ikke alltid er konsistens mellom veilederen og det som er mulig å få til i praksis/økonomisk sett. Kan for eksempel være vanskelig å ta prøver om vinteren pga is i bekker og vassdrag. Eget notat om landbruksovervåking gir noen pekepinn. - Skal vi ha med kjemiske støtteparametere? Svar: Litt avhengig av hva man er ute etter. Stikkprøver kan gi veldig upålitelige resultater, og det trengs veldig mange resultater for å øke utsagnskraften. Hvis det er snakk om kildesporing (problemkartlegging) kan det være en ide å ha dem med. Hvis en ønsker å kvantifisere tilførsler (forurensningsregnskap) så trenger man kjemiske støtteparametere, men det må tas flere prøver over en lengre periode. Biologiundersøkelser bør prioriteres framfor P og N målinger (under forutsetning av at det er mulig å finne substrat) Kan være aktuelt å ta kjemiske støtteparametere på noen lokaliteter i større bekkesystemer/elver dvs langt ned i sidevassdragene-hovedvassdraget. - Hvilke kvalitetselementer skal brukes for de ulike påvirkningselementene? Svar: Avhenger, foruten påvirkningstype, av om det er elv, innsjø eller kyst. Legger ved tre foiler om dette sammen med presentasjonene. - Hva gjør vi med miljøgiftene hvilke skal vi ta tak i, kan jo ikke ta alle? Svar: Bare de som vi vet blir sluppet ut eller antar at vi vil finne. Ang. avrenning fra tette flater se Cowirapport (Åstebøl og medarb 2012): Beregning av forurensning fra overvann. - Hvordan skal vi forholde oss til representativ overvåking når lokalitetene er i risiko og påvirket? Hvilke av dem skal representere andre vannforekomster? Svar: Vanskelig, men også de vannforekomstene som er i risiko må kunne representere andre enn seg selv ellers kommer vi ikke i mål. Vil også avhengig av påvirkningstype; to forsura innsjøer kan være like hverandre, men en jordbrukspåvirka bekk er ikke nødvendigvis lik nabobekken. - Hva er tiltaksovervåking og hva er problemkartlegging? Svar: Tiltaksovervåking er tradisjonell overvåking med repetitiv prøvetaking vanligvis over flere år, delvis i forkant av tiltaksgjennomføring og delvis i etterkant for å sjekke om tiltakene virker etter forutsetningene. Problemkartlegging er engangsundersøkelser for å finne kilder eller bringe klarhet i hvilke miljøproblemer en har og omfanget av dem. Kildesporing i bekker for å finne hvor mye enkelte jordbrukskilder bidrar med eller hvor kloakktilførslene kommer fra, eller hvor mye hver enkelt bekk bidrar med av tilførsler, eksempelvis slik det ble gjort i Vestre Vansjø, er problemkartlegging. Likeledes de forundersøkelsene som gjøres før evt. opprydning i sediment, (innhold i sediment, porevann, utlekking) er typisk problemkartlegging. Flere av problemovervåkingslokalitetene vil bli til tiltaksovervåkingslokaliteter etter at de er problemkartlagt kan ta det inn i rulleringen om 6 år og endre det der. - Hva vil det si at overvåking er operativ? Svar: At den er planlagt (vanligvis i mer detalj enn det som står i det regionale overvåkingsprogrammet), finansiert og klar til å lyses ut/settes i verk. 2
- Hvordan fylle ut finansieringstabellen? Svar: I mange tilfeller har en ikke kommet langt nok i diskusjonene omkring spleiselag eller pålegg fra de forskjellige myndigheter til å kunne fylle ut denne nå. Det må en bruke 2014 på. Dette er en del av å gjøre overvåkingen "operativ". - Hvordan fylle ut konsesjonstabellen? Svar: Pålagt overvåking står i to tabeller. Tabell 5 sier ikke noe om hvilken overvåking som skjer i forbindelse med konsesjonene, men fanges opp i de andre tabellene som redegjør for overvåking (ex tiltaksovervåkingstabellen) kan vel sette inn som merknad at det er pålagt kommer vel også inn i finansieringstabellen. - Hvordan skal kartet se ut? Svar: Lars Stalsberg kan lage kart, bare det følger med info om stedsfastsettelse fra FM. - Hvilke vannmiljølokaliteter skal med? I vannmiljø er det registrert tusenvis av stasjoner - ofte mange i hver VF Svar: Må gjøre en vurdering av hvilken stasjon som skal videreføres og skrive inn ID for dem se Svar under Iver Tanem - Foreslått kalk-kutt etter at forsuringen er redusert, liten risiko og belastning. Men må jo overvåke om dette stemmer. Svar: Ved kalk-kutt skal vi forsøke å følge opp med overvåking. - Hvorfor ha med reginenummer? Svar: Det er ikke nødvendig. - Hvordan føre opp årlige overvåkingskostnader, hvordan fordele dem? Trenger en felles praksis på dette, vannområdene gjør det ulikt i dag. Svar: I basisovervåkingen har vi regnet på spesifikke år, og det kan variere en del ettersom når de forskjellige biologiske elementene eller miljøgiftundersøkelsene slår inn. Her har vi hatt konsulenter inne til å regne på det. For tiltaksovervåkingen brukes det sjablongverdier, og det kan gjerne midles ut over år. Iver Tanem FMST - Ang. eksisterende overvåkning. Hvilke vann-miljøstasjoner skal man bruke Svar: Mange stasjoner har et veldig lavt antall målinger. Nedre grense for hva som kan kalles eksisterende overvåkning må være at det har foregått de senere år (inneværende forvaltningsplanperiode). - Tabell 5 vannforekomster med tilhørende konsesjoner og pålegg samlet? Svar: Ja, det burde gå bra å ta forskjellige pålegg samlet i samme tabell for ett vannområde. - Mattilsynet har ikke gitt innspill. Få som har gjort det, med unntak av noen kommuner. Må også tilføre her at SVV har kartlagt og gjort prioriteringer i forhold til kulverter i ST, NVE er aktiv, dialog med Fiskeridirektoratet, NGU øker fokus på arbeid i vannforskriftsammenheng. Udefinert på lakselus og rømt fisk dersom det er uenighet. Men eksisterende overvåking kan legges inn. Svar: Ja, det burde gå bra. 3
- Alle vannforekomster i risiko er med. I mine tabeller er det sortert etter svært dårlig- dårlig moderat osv. Dette er den eneste «prioriteringen» som er gjort og en standardisering som jeg mener er nødvendig for å kunne bli ferdig med arbeidet innen fristen. Faktorer som erfaring, kunnskapsgrunnlag, økonomi, effekt og gjennomførbarhet vil kanskje tilsi at man må velge annerledes, men da vil tabellene fungere som plukklister. Egen kolonne som markeres hvor det foregår overvåking. Svar: Ok, tar til etterretning at dette er en bruttoliste, men tanken var nok at det ble gjort en prioritering der det var gjort vurderinger av hva som kunne la seg finansiere og ellers gjennomføre. - Kan man få en sjablongoversikt over estimerte kostnader? Svar: Vi sendte noen sjablongverdier på eutrofi og på miljøgifter før de regionale samlingene i vinter/vår. Ligger ved i "pakken" med presentasjoner. - Fra Salen: Er alle påvirkninger eller betydelige påvirkninger med? Svar fra Iver: Alle er med, men kan filtreres. - Fiskeridir: I kystvannsforekomster skal ikke rømt fisk og lus være med. Det er også sektormyndighetene som har overvåking i elvene (rømt fisk). Tiltakene leveres av Fiskeridir, alt som går på rømt fisk og lus. Dette er politisk bestemt. Hvorfor er dette prioritert i Sør- Trøndelag? Svar: Lus og rømt fisk står pr. i dag som en påvirkning på enkelte kystvannforekomster i ST. Men, hvis vannforekomsten er i risiko, er det andre årsaker enn lus og rømt fisk som ligger til grunn for risikovurderingen. Dette er godkjent praksis. Skal stå som udefinert påvirkning i så fall. Der man er enige kan det være med. Det er sektormyndighetene som skal spille inn eksisterende overvåking og forslag til nye stasjoner vedr. rømt fisk og lus. Hvis dette ikke er gjort vil det stå i overvåkingsprogrammet at det mangler innspill fra gjeldende sektor. - Kostnader om pålagt overvåking: Kostnader skal være med, viktig i den politiske debatten. Feil signal å ikke ta det med. Svar: Viktig med kostnader, ta dem med i så stor utstrekning som det er mulig. Dette er jo foreløpig sjablongverdier. Leif Nilsen FMOA - Spørsmål omkring overvåkingsprogrammet: omfang, kostnader, parametere m.v. - Forhold til andre sektormyndigheter drikkevann, forsuring Svar: Mattilsynet vil tilgjengeliggjøre sin overvåking gjennom Vann-nett. Forsuringsnettverk vil oversendes fra Miljødirektoratet. 4
- Tabellene er vel detaljerte reginenummer, vannmiljø-lokalitetsnr, tabell 7 Svar: Reginenummer slipper dere å fylle inn, men stasjonene må stedsspesifiseres, eksisterende stasjoner fra Vann-miljø, planlagte; for innsjø Vannforekomst ID; for elv elvelenke og for kyst UTM. - Prosjektledere etterspør når vann-nett er ferdig oppdatert fra FMs side Svar: Har skjønt at FM fort kan bli en flaskehals, men arbeidet må prioriteres. - Hva med grunnvann? Svar: Det kommer et forslag fra Miljødirektoratet. FM behøver ikke å tenke på dette. Bolk 4 Bente Sleire - Kriterier/ terskel for når overvåkingskrav utløses må lages - Potensiale for å øke omfanget av myndighetspålagt overvåking i landbasert industri, avløp, avfallsdeponier, akvakultur, landbruk - Hjemmel for akvakultur? Svar fra Bente: Dersom de har fått en tillatelse etter forurensningsloven, har man også hjemmel. Har også hjemmel for landbruk. - Hvordan velger Miljødirektoratet ut hvilke bedrifter som inngår? Svar: Skal, som sagt, lage terskel og kriterier for hvilke bedrifter som skal få overvåkingskrav - Hva med selvbærende forskrifter? Svar: vi har hjemmel til å pålegge de som har utslipp selv om det er selvbærende forskrifter. 49 eller 52. - Vil Miljødirektoratet fylle ut skjema over bedrifter med utslipp til sjø og overvåking? (tabell 5). Svar: Ja, for våre bedrifter, allerede oversendt. Steinar Sandøy - I hvilken grad skal FM være med når det gjelder økologiske påleggsundersøkelser i vassdrag ift vannkraft? Svar: De kan pålegge egne undersøkelser i de vassdragene/vassdragsstrekningene som ikke er anadrome. - Kan disse pålegges når som helst? Svar: Ja! - Kan dette pålegges ute i fjordsystemene? Ift hydromorfologiske endringer. Svar: Kan gjøre det, men har ikke gjort det særlig enda. 5
- Nedlagte/ lukkede deponier treforedlingsbedrifter (barkdeponier) med forurensning hva gjør vi med det? Uten eier gjør det vanskelig. Svar fra Bente: Omfattes av garanti ved konkurs (som omfatter farlig avfall bl.a.) - Forsvaret hvem er ansvarlig for forurensningen? Svar: Skytebaner er delegert fylkesmannen, mens skytefelt er Miljødirektoratets. Pålagt overvåking vil tilpasses vannforskriften etter hvert. - Simon: Hva med overvåkning av andre parametere enn de mest følsomme KV. Det kan være KV som har mye å si på lang sikt. Svar: Vet ikke helt hva Simon sikter til her, men dette kan kanskje vurderes etter hvert som overvåkingen skrider fram. - Gjennomføringen i hvilken grad kan vi forvente at Miljødir/NVE følger opp tiltakene på vassdrag med middels eller mer påvirkning fra vannkraft? Svar: Overvåkningsprogrammet er et viktig innspill til Miljødirektoratets arbeid med vannkraft. (laksevassdrag) - Er det frivillig hva vi vil sette inn i tabellene av overvåking? Svar: Det man selv er ansvarlig for bør gå inn i tabellene. Vi vet at det er vanskelig med frivillig overvåking fra regulantene, å få det inn. Bolk 5 Merete Farstad - Hva kan VRM gjøre for å sørge for at FM leverer det de skal til riktig tid? Svar: ser at det er få sanksjonsmuligheter som VRM har, men FM er forpliktet til dette arbeidet ved embetsoppdrag fra Miljødirektoratet. - Sektorer som skal gjennomføre overvåkning bør komme med innspill på hva de planlegger Svar: Ja, og her er all overvåking som er relevant for vannforskriften (parametere, stasjonsplassering etc.) interessant å få oversikt over. - Behov for samspill mellom tiltaksanalysene og overvåkningsprogram Svar: Særlig omkring problemkartleggingen som både er en overvåkingsform og et tiltak. - Hvilken FM ved vannreg/-omr som krysser fylkesgrenser? Svar: Der vannområder bryter fylkesgrenser må det bli enighet om en FM som har ansvaret (størst areal og/eller nedstrøms). Det er ikke foreslått å ha en FM som har ansvar for overvåking i hele flerfylkeregionen, men det må bestemmes for hvert vannområde hvilken FM som tar ansvar. - Snakker FM i for eksempel Glomma sammen? Ja, men det har de tatt initiativ til selv. Skal VRM koordinere dette også? Ulike ambisjonsnivåer gjør det vanskelig. Svar: Det viktigste er at det blir gjort, at en FM tar ansvar for spesifikke vannområder. 6
- Sektorstyresmaktene må spille inn oversikt over planlagt overvåking uklart hva som bør inn, også fra sektormyndighetene selv Svar: Ja, relevant overvåking (se over) fra sektormyndigheter bør spilles inn til FM som sammenstiller. Eksempler kan være MOM C (men det må vurdere i hvert tilfelle hvilke stasjoner som kan brukes), pålagt vannkraftovervåking, drikkevannsovervåking, lus/rømming, blåskjell etc. - Er det gitt tydelige signaler fra dep eller dir om hva det regionale nivået skal bidra med? Svar: Ja, embetsoppdrag til FM. VRM sammenstiller til en verbal rapport (wordmalen) på bakgrunn av alle tabellen fra FM som kommer vannområdevis. Word-rapporten inneholder noe tekst og oppsummeringstabellene fra Excel-tabellene. De enkelte detaljerte Exceltabellene vises det bare til i Worddok. - Ambisjonsnivået for overvåkningsprogrammet må klargjøres. Reelt behov for overvåking i alle VF i risiko eller med forventet vesentlig påvirkning? Svar: Representativ overvåking må brukes for å komme i mål. - Er alle enige om hvilken risiko vannforekomstene i S&F er i? Overvåkingsprogrammene skal inneholde både reell og ønskelig overvåking. Fiskerimyndighetene er med, på eutrofi eks, selv om de ikke er med på lus og rømming. Svar: Det er ikke enighet om alle VF da dette med lus og rømming er løftet til dep. - Kystverket og kjemiske våpen dumpet i sjø. Har ikke oversikt over lokaliteter. Svar: Må snakke med sektormyndighetene om slike ting. - FK Troms. Har purret på FM. FK sliter med å få overvåkningsnett fra FM. Hva kan man gjøre? Hvilken frist skal man sette ifb ferdigstillelse av program. Kan man ha samme frist for overvåkningsprogram som tiltaksprogram? Svar: VRM må bli enig med FM om frist. - Fiskeridirektoratet: om vi skal få gjort noe innen 15. nov. Hva slags forventninger har man til Fiskeridir sin involvering i overvåkningsprogrammet? Svar: Informasjon om eksisterende eller planlagt overvåking som er relevant for vannforskriften (ang parametre eller stasjonsplassering) bør leveres. MOM c bør gjennomåges og de stasjoner som er relevante bør leveres innen fristen (kun en VRM har satt frist til 15. nov). - Fiskeridir: Om det ikke er VF i risiko er det vel ikke nødvendig at fiskeridir bidrar. I sogn er det Èn forekomst i risiko. Hva hjelper det at fiskeri bidrar. Svar: Hvis det finnes relevant overvåking så bør det med for oversiktens skyld (selv om det ikke er i risiko-vannforekomster). 7
Bolk 6: Lars Stalsberg: rapportering og overvåkningsmodul i vann-nett - Hvordan blir forbindelsen mellom overvåkningsplanene og påvirkning, når sektor skal knyttes til påvirkning. Hvordan skal dette behandles i overvåkningsnettet. (Lars informere at påvirkning skal knyttes til sektor.) Svar: Lars har ikke spikret hvordan dette skal løses i praksis enda. - Jon Lasse: når skal vi jobbe med overvåkningsmodul? Svar fra Lars: Vi får tilbake geodata-mannen sin fra DNV til uka. Da skal det legges en lur plan. - Hedmark: Er det tenkt noe på hvem som skal lager kart for overvåkningen? Svar: Jon Lasse sier at Lars har lovet å lage disse. Lars mener han var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, men at han kan gjøre det. Såfremt at man rapporterer på enhetlig måte(med stedsfastsetting). 8