Hvem som har bidratt 2

Stor forskjell mellom de to planperiodene. I hver vannregion er nå alle VO med. Sist hadde en VR bare en eller to VO med respektive tiltaksanalyser å forholde seg til. Det VRM og VRU skal gjøre i denne runden er mye mer omfattende og krevende. VR Glomma i en særstilling- med mange VO og flere fylker. Vi ser også for oss at det mest omfattende arbeidet nå vil ligge i vannområdet hvor hoved-jobben med tiltaksanalysen vil ligge her. De regionale sektormyndighetene må være klar over dette. Uthevet tekst viktig å trekke frem. 3

Viktig å formidle riktig ambisjonsnivå til rett tid. 4

Oversikt over fremdrift i perioden 2010 til 2015. Det er Vannregionmyndigheten som gir frist for levering av den lokale tiltaksanalysen i den enkelte region. Fristen må være realistisk. 5

I perioden 2012 til og med 2013 skal det gjennomføres lokale tiltaksanalyser for alle vannområder som ikke var med i første planperiode, og de andre fra pilot-perioden - skal revideres. Dette innebærer forventning om to forskjellige nivå for veiledning; første runde ganske overordnet og neste runde mer detaljert. Viktig å være klar over dette når vi kommuniserer til dere og særlig VRM og ikke minst må VRM vær tydelig på dette til sine vannområder. 6

Prosessen fra innspill fra sektorene (første runde med prioritering) til VO/samordning og andre runde med prioritering i VO/VOU. Vider oversendelse fra alle VO til VRM/VRU og ny regional prioritering før dette skal behandles i Fylkestinget og kun den regionale vannforvaltningsplanen vedtas i Kgl. Res. Det er riktig å si at VRM og VRU sammen skal prioriterer tiltakene. Det er jo nettopp det som skjer i den regionale tiltaksanalysen. Vannregionmyndigheten (VRM) er administrativ leder av Vannregionen ofte stort område med svært ulike regionale utfordringer Gir oppdrag til Vannområdene (VO) og ofte en prosjektleder. Bør ofte skreddersys selv om hovedrammen for fremdrift er lik. Sektormyndighetene skal bidra med veiledning og innspill til faglige vurderinger innenfor eget sektorområde tidlig i prosessen Det er like sannsynlig at sektorene gir innspill regionalt som lokalt. VRM må være bevisst på å involvere regional referansegruppe.. 7

Analysen skal utføres for de vannforekomstene som ikke vil nå sitt miljømål innen 2021 ( I RISIKO). For å finne disse vannforekomstene skal Vann-nett benyttes. Grunnlaget for å finne disse vannforekomstene er karakterisering. Hvis vannforekomsten ikke er karakterisert ikke mulig å gjennomføre en tiltaksanalyse! Gjennomfør karakterisering ; innhent data så vurdere tilstand og så ev. tiltak. 8

Veileder for arbeid med miljøtiltak. Ligger på vannportalen. Tiltaksanalyse kan se ut som en komplisert prosedyre, men der det bare er én påvirkning og bare én kilde er det relativt enkelt å finne ut av hva som må gjøres. Mer komplisert i vannforekomster der det er flere belastninger og kilder: Informasjon, kommunikasjon og nok tid til å involvere er viktige suksessfaktorer. 9

Miljømålene for en vannforekomst er styrende for de vurderingene som skal gjennomføres av eventuelle påvirkninger på vannforekomsten/ev. flere vannforekomsetr samlet. Dersom påvirkningene ikke er forenlige med miljømålet, er vannforekomsten gitt betegnelsen karakterisert - som " i RISIKO" i Vann-nett. Reviderte miljømål vil måtte vurderes senere i prosessen. 10

Når aktuelle tiltak er valgt, må disse innbyrdes diskuteres, enten ved kostnadsberegninger eller ved å beskrive tiltaksbehov for å nå miljømålene. Omfanget av dette arbeidet bør ikke undervurderes. Oversiktsinformasjonen kan hentes fra tiltaksbiblioteket / tiltakstabellene), men mer detaljert informasjon om de enkelte tiltaksalternativene bør innhentes fra referanser og annen mer detaljert dokumentasjon. Husk at det går an med trinnvise forbedringer slik at kostnader kan fordeles over tid. Allerede i denne fasen vil det dukke opp problemstillinger og forhold som kan føre til at det er aktuelt å antyde behov for å bruke unntaksbestemmelsene om utsatte frister og mindre strenge miljømål i forskriften ( 9 og 10). Påvirkningstype legger føringer for å beregne eller beskrive tiltaksbehov. Som eksempel kan påvirkningen i en vannforekomst være for høy tilførsel av næringsstoffer eller miljøgifter. Mengden tilførsel av et stoff må reduseres for at miljømålet skal nås. Det er viktig å kjenne til dagens tilførsel og hva som er akseptabel tilførsel for at målsetningen skal nås. Det er denne differansen man må sette inn tiltak for å oppnå (GAP-analyse). Kilderegnskap eller forurensningsregnskap (eksempel fra Vestfold og Morsa) for vannforekomsten vil være til stor hjelp når grad av- og typer påvirkning skal vurderes. 11

1. VRM legger føringer for den administrative prosessen som skal skje i VO. VRM har veiledningsansvar for prosjektleder i VO og skal sørge for at prosessen(e) i VOU går etter fastsatt plan. Når vannforekomster i risiko med stor påvirkning ( sortert ut de viktigste) er identifisert ( forutsetter at karakteriseringsprosessen er tilstrekkelig faglig begrunnet og god) så skal vannområdeutvalget (VOU) komme sammen for å gjennomføre en prosess (2. i figur). Utvalget består av repr. fra regionalt nivå, aktuelle problemeiere og hvis ønskelig pga. problemstilling, nasjonal sektormyndighet. Prosjektleder skal på forhånd ha satt sammen liste over de største påvirkningen i VO hentet fra de berørte vannforekomstene. Spesielle regionale eller nasjonale føringer må tas hensyn til sjekk ut med regionale myndigheter ev. kommunen. Prosjektleder leder sammenstillingsporsessen og en første anbefaling/begrunnelse for tiltak i VO (Lokal tiltaksanalyse)- Resultat av denne analysen oversendes VRM (3. på figur). 12

Denne ligger over slide 12 kun illustrasjon. 13

I perioden 2012 til og med 2013 skal det gjennomføres lokale tiltaksanalyser for alle vannområder i en- for disse områdene første planperiode. Dette innebærer at de aller fleste områdene skal gjennomgå en lokal tiltaksanalyse for første gang. Denne skal være ganske overordnet og det er ikke å forvente at detaljkunnskap om kostnader og effekter kan fremskaffes. Sektorene spiller inn!!!! 14

Ikke tilstrekkelig å angi kostnader på denne måten ellers bra 15

Forslag til skjema og mal for vedlegg - innspill FRA sektorene til VRM som sorterer og videreformidler til VO 16

I perioden 2012 til og med 2013 skal det gjennomføres lokale tiltaksanalyser også for de områdene som var med i den første pilotfasen. Det gjelder. I disse områdene er gjennomgående kunnskapsnivået både om tilstand, tiltak og kostnader mye høyere enn i de andre områdene. Viktig for alle parter å være klar over dette når vi kommuneiserer med hverandre. Viktig for VRM å stille de rette forventningene til de ulike VO. 19

Beskrive fra punkt 1-5 hva skjer her: 20

VRM og VRU sitt ansvar Må bl.a sørge for nasjonale sektorers bidrag til tiltak 22

VRM mottar tiltaksanalysen fra vannområdene. Oversikten over nødvendige tiltak fra hvert vannområde settes så sammen til et regionalt tiltaksprogram. Det må da tas hensyn til en rekke forhold som for eksempel nasjonale eller regionale føringer eller retningslinjer. Enkelte tiltak kan ha svake eller ikke eksisterende virkemidler og må byttes ut. Det skal også vurderes om noen av vannforekomstene burde få midlertidig eller varig unntak fra miljømålene dersom kostnadene synes uforholdsmessig høye eller det av naturmessige, juridiske eller tekniske årsaker er umulig å nå miljømålene innen fristen. I tillegg til en ren sammensying av tiltaksanalysene for de enkelte vannområdene, er det flere forhold VRM/VRU må vurdere, før det regionale tiltaksprogrammet er klart. Et hovedpoeng med VRMs)/ VRUs arbeid er å se de lokale tiltaksanalysene i sammenheng med hverandre og med overordnede forhold. Kart og beskrivelser som ligger til grunn eller ligger i tiltaksanalysene kan flyttes over til forvaltningsplanen. 23

I tillegg til en ren sammensying av tiltaksanalysene for de enkelte vannområdene, er det flere forhold VRM/VRU må vurdere, før det regionale tiltaksprogrammet er klart. Et hovedpoeng med VRMs)/ VRUs arbeid er å se de lokale tiltaksanalysene i sammenheng med hverandre og med overordnede forhold. 24

Vurdering av nasjonale/regionale tiltak og oppstrøms/nedstrøms problematikk I tillegg til de tiltakene som utredes i de lokale tiltaksanalysene, kan det være tiltak som iverksettes på nasjonalt eller regionalt nivå. Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget må vurdere effektene av eventuelle nasjonale og regionale tiltak for alle vannforekomster innen regionen. Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget må sjekke at foreslåtte lokale tiltak er i tråd med nasjonale retningslinjer. En del vannområder innen vannregionen vil ha oppstrøms/nedstrøms-problematikk. En viktig oppgave for Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget er å få slike hensyn inn i de lokale tiltaksanalysene og i det regionale tiltaksprogrammet. Slike forhold som er nevnt i dette avsnittet bør i størst mulig grad kommuniseres på forhånd til dem som skal utarbeide de lokale tiltaksanalysene. 25

Vurdering av tiltak i forhold til manglende virkemidler Dersom de lokale tiltaksanalysene viser at det mangler virkemidler for å få gjennomført prioriterte tiltak, er dette et viktig signal om at slike virkemidler må fremskaffes/etableres. Dette signalet blir sterkere jo flere lokale tiltaksanalyser som viser disse manglene. Det er derfor en viktig oppgave for VRM/VRU å se virkemiddelsituasjonen for hele vannregionen i sammenheng og gi meldinger til aktuelle direktorat/departement om eventuelle manglende virkemidler. For tiltak med manglende virkemidler, må VRM/VRU bidra i vurderingene av om man rekker å få på plass disse slik at tiltakene kan inngå i det aktuelle regionale tiltaksprogrammet, eller om de må utsettes til neste planperiode. For tiltak som krever endringer i gitte tillatelser eller inngrep i etablerte rettigheter, må VRM/VRU også bidra i vurderingene av hvor realistisk det er å få endret disse rammebetingelsene, og særlig i forhold til hva som kan oppnås innenfor gjeldende planperiode. Beskyttelse av viktige vannforekomster kan i stor grad gjennomføres i medhold av lovverk der kommunene er myndighet (først og fremst plan- og bygningsloven) eller gjennom frivillige avtaler. Imidlertid er det fortsatt meget varierende i hvilken grad man lokalt har satt beskyttelse på dagsorden. De ulike statlige myndigheter spiller derfor en avgjørende rolle i arbeidet med å hindre fremtidig forringelse av vannmiljøet. 26

Samfunnsøkonomiske vurderinger og vurderinger av uforholdsmessig store kostnader I de lokale tiltaksanalysene er det gjennomført skjønnsmessige samfunnsøkonomiske vurderinger. Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget går gjennom disse og supplerer eventuelt de lokale tiltaksanalysene med mer kvalitative, kvantifiserte og eventuelt prissatte vurderinger. Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget bør se til at kostnadsanslagene på tvers av vannområdene er konsistente. Dette innebærer blant annet at de er gjort på samme måte og at forutsetninger og verdier er noenlunde like dersom det ikke er gode grunner til avvik (forskjell i arealer osv kan tilsi ulike kostnader og effekter, men for eksempel prisen på landbruksprodukter eller innsatsfaktorer bør trolig ikke variere fra ett vannområde til et annet). Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget skal spesielt se nøyere på samfunnsøkonomiske vurderinger der i) de er i tvil om nytten står i forhold til kostnadene og ii) de mener at kostnadene åpenbart er større enn nytten. Dersom man kommer til at kostnadene er uforholdsmessig store i forhold til nytten som oppnås, kan det søkes om tidsutsettelse for gjennomføring eller varig unntak. I disse tilfellene bør både nytte og kostnader vurderes nærmere av VRM/VRU. Dette kan gjøres ved å gå mer i detalj med hensyn til hva som oppnås av nytteeffekter av de ulike tiltakene og de tilhørende kostnader. Det vil være arbeidsbesparende og derfor hensiktsmessig at disse mer detaljerte vurderingene gjøres samlet av Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget og ikke lokalt for hver tiltaksanalyse. 27

Endelig fastsettelse og miljømål for SMVF Egen veiledning kommer 28

Fordelingsvirkninger mellom sektorer Basert på sammensyingen og vurderingene Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget gjør i tilknytning til de enkelte lokale tiltaksanalysene, får Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget en oversikt over aktuelle tiltak og tiltakskostnader i vannregionen. Oversikten vil også vise fordelingen av kostnader på ulike sektorer. Sektorenes bidrag til avvik fra miljømålene fremgår delvis av karakteriseringen og kartlegges i mer detalj som del av de lokale tiltaksanalysene. Fordi tiltaksprioritering i de lokale tiltaksanalysene skjer på bakgrunn av kostnadseffektivitet på tvers av sektorer, er det ikke direkte sammenheng mellom størrelsen på sektorenes bidrag til miljøproblemene og den forholdsmessige fordeling av tiltak mellom sektorene. Vannregionmyndighetens/Vannregionutvalgets oppgave er i første omgang å klargjøre fordelingen av tiltak og tiltakskostnader mellom ulike sektorer som følge av tiltaksprogrammet. Dette kan gi grunnlag for kostnadsfordelingsspørsmål mellom sektorene i vannregionene, og også være innspill til sentrale myndigheter, som vil få totalbildet med hensyn til totalkostnader og fordelingsvirkninger på landsbasis. I utgangspunktet skal de lokale tiltaksanalysene ende opp med prioriterte tiltak som samlet sett bidrar til god økologisk tilstand/potensial der nytten av tiltakene er større enn kostnader for samfunnet. Dersom kostnadene er åpenbare og uforholdsmessig større enn nytten, kan det søkes unntak. En summering av disse lokale tiltaksanalysene vil da sannsynligvis også bidra til større nytte enn kostnader for samfunnet og sett fra et samfunnsøkonomisk synspunkt bør da alle disse tiltakene gjennomføres. Slik sett er det lite rom for prioritering fra Vannregionmyndighetens/Vannregionutvalgets side. Men som tidligere nevnt, er ikke vurderingene av nytte i de lokale tiltaksanalysene komplette, slik at det allikevel vil være noe rom for prioritering og vurdering hos Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget. 29

Prioritering av tiltak Det kan være behov for prioritering av tiltak mht foreslått gjennomføringstidspunkt, både med tanke på unntak i form av tidsutsettelse og hvilke tiltak som bør gjennomføres først for eksempel ut fra budsjettmessige hensyn og tilgjengelige virkemidler. En rettesnor vil være at tiltakene med størst nytte i forhold til kostnadene skal prioriteres først. Andre forhold av betydning for prioritering vil være praktiske hensyn som at noen tiltak må gjennomføres tidlig for å gi full effekt innen utløpet av planperioden. Rangering av tiltak skal ta utgangspunkt i at de mest kostnadseffektive tiltakene prioriteres først. Men andre forhold kan også spille en rolle i praksis. Vi har ovenfor nevnt tidsaspektet for gjennomføring og effekt av tiltakene. I tillegg kan usikkerhet av tiltakets kostnader og effekter spille inn, samt praktiske forhold ved tiltaksgjennomføringen og eventuelle (uønskede) bieffekter på kort og lang sikt. Den praktiske tiltaksgjennomføringen skal vurderes og besluttes av aktuell sektormyndighet. Prioriteringen som er gjort av Vannregionmyndigheten/Vannregionutvalget vil være retningsgivende for endelige beslutninger om å gjennomføre tiltak og prioritere rekkefølge. 30

Mal for vedlegg til Tiltaksprogram 31

Eksempel på utfylt vedlegg. Diskusjon av prioritering. 32

Mal for tiltaksprogrammet og eventuell ytterligere veiledning blir ferdig parallelt med forvaltningsplanveilederen til sommeren. 33