RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SVELVIK KOMMUNE 2009

Forord Svelvik kommune laget i 1997 en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Denne analysen dannet deretter grunnlaget for kommunens Kriseplan. Det som kjennetegner en Krise er at den ofte inntreffer hurtig og er svært overraskende. Erfaringene viser at de kommuner som har forberedt seg mot samfunnsmessige sårbarhetsfaktorer, i stor grad slipper unna uforutsette ekstrautgifter. Svelvik kommune har et lovbestemt beredskapsansvar, og vil gjennom revisjonen av ROS-analysen avdekke sårbarheten og fremme tiltak som styrker beredskapen og Svelviksamfunnets robusthet til å kunne handtere en kritisk hendelse. I stortingsmelding nr. 24 1992-93 heter det, sitat: En reduksjon av samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel for beredskapsarbeidet med å gjøre samfunnet mer robust, herunder redusere omfang og skader av uønskede hendelser både i krig og fred. For å stå best mulig rustet til å redusere sårbarheten i Svelvik, vedtok Plan- og økonomiutvalget i møte den 09.02.2009 om en revisjon av den gjeldende Risiko- og sårbarhetsanalyse, for å kartlegge hvilke problemer en står overfor i Svelvik kommune. I tillegg skal kommunens analyse samordne og koordinere risiko- og sårbarhet for samtlige kommunale virksomheter, samt der hvor kommunen har et eieransvar. Det er viktig for kommunen å skaffe seg fullstendig oversikt over sannsynlige uønskede hendelser, og kunne analysere handlingsrettede tiltak mot disse sårbarhetsområdene. Arbeidet er blitt løst ved at det har blitt etablert styringsgruppe, samt arbeidsgrupper med representanter fra fylkesnivå, brannvesen politi, kommunen, mv. Arbeidsgruppene har analysert aktuelle uønskede hendelser for Svelvik kommune, og arbeidet har munnet ut i denne: Risiko- og sårbarhetsanalyse for Svelvik kommune - 2009 ROS-analysen vil nå danne grunnlaget for en Kriseplan for kommunen som revideres hvert år. Jeg vil takke alle som har bidratt i arbeidet med Risiko- og sårbarhetsanalysen. Svelvik, den 15.10.2009 Knut Erik Lippert ordfører 2

Innhold Side 1. Sammendrag... 4 1.1 Analyser... 4 1.2 Anbefalinger og konklusjon... 5 2. Innledning 2.1 Kommunens beliggenhet og infrastruktur... 6 2.2 Målsetting og mandat for prosjektet... 6 2.3 Organisering og igangsetting av arbeidet... 7 2.4 Hovedutfordringer i Svelvik... 9 2.5 Avgrensning... 9 2.6 Gjennomføring... 9 2.7 Ajourhold... 9 3. Kriterier og metode for vurdering av risiko 3.1 Definisjoner... 10 3.2 Klassifisering av sannsynlighet... 10 3.3 Klassifisering av skadegrad/konsekvens... 11 3.4 Rangering av risiko (Vurdering av skadeomfang)... 11 4. Analyse av utvalgte hovedtema og systematisering av kartlagte forhold og risiko 4.1 Felles sammenstilling/risikomatrise med vekttall... 13 4.2 Systematisering av kartlagte forhold og vurdering av risiko... 14 4.2.1 Kommunale skoler og barnehager... 14 4.2.2 Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester... 14 4.2.3 Vannforsyning og avløpssystem... 14 4.2.4 Transport, brann og industriuhell... 15 4.2.5 Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning... 15 4.2.6 Ekstreme naturforhold... 15 4.2.7 Terrorhandlinger, trusler og annet... 15 5. Konklusjon og anbefalinger med forslag til mottiltak som er risikoreduserende 5.1 Kommunale skoler og barnehager... 16 5.2 Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester... 18 5.3 Vannforsyning og avløpssystem... 20 5.4 Transport, brann og industriuhell... 21 5.5 Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning... 23 5.6 Ekstreme naturforhold... 24 5.7 Terrorhandlinger, trusler og annet... 26 6. Vedlegg 1. stk. ROS analyseskjema... 29 Kart over Svelvik... 30 3

Kapittel 1. 1. Sammendrag Direktoratets veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er blitt benyttet i prosjektarbeidet. 1.1 Analyser Risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført innenfor 7 temaer som er valgt for nøyere vurderinger og analyser. Temaene dekker hovedområdene til virksomheter som er sårbare for at uønskede hendelser kan inntreffe. Totalt ble det innenfor temaene vurdert og analysert 48 hendelser og situasjoner. Analysene berører samtlige av kommunens virksomheter. I arbeidet har vi vektlagt en logisk oppbygning og systematikk som muliggjør en enkel oversikt over hvilke hendelser som det kan være aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Samtidig er målet at Risiko- og sårbarhetsanalysen skal gi et godt grunnlag for bedre krise- og beredskapsplanlegging i kommunen. Felles sammenstilling/risikomatrise med vekttall Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig Vekttall (1) 1.03, 1.07,1.08, 2.02, 2.03, 3.03, 4.03, 5.02, Vekttall (2) 1.02, 6.04, 7.03, Vekttall (3) 3.01, 3.04, 3.06, 3.08, 5.01, 6.01, 6.02, Vekttall (4) 1.01, 1.05, 1.09, 2.01, 2.05, 3.02, 4.04, 4.05, 6.03, 7.02, 7.04 Vekttall (5) Mindre sannsynlig 2.07, 3.05, 1.04, 2.08, 1.10,2.04, 2.10, 3.07, 4.01, 4.02, 4.06, Vekttall (2) Vekttall (4) Vekttall (6) Vekttall (8) Vekttall (10) Sannsynlig 1.11, 2.11, 4.07, 1.06, 6.05, 2.06, 2.09, Vekttall (3) Vekttall (6) Vekttall (9), Vekttall (12) Vekttall (15) Meget sannsynlig 7.01, Vekttall (4) Vekttall (8) Vekttall (12) Vekttall (16) Vekttall (20) Svært sannsynlig Vekttall (6) Vekttall (10) Vekttall (14) Vekttall (18) Vekttall (22) Risikomatrisen er systematisert på den måten at det er et stigende risikonivå jo lenger ned og til høyre hvor de ulike hendelsene blir plassert. Matrisen gir en oversikt over hvilken risiko hver enkelt 4

hendelse er vurdert å ha. Se kapittel 3. og 4. for nærmere dokumentasjon. Tallene angir plassering og vektlegging av hver uønsket hendelse som er analysert. Ved å sammenstille sannsynlighet og konsekvens ble denne risikomatrisen utarbeidet. Det er til sammen analysert 48 stk uønskede hendelser som fordeler seg innenfor de valgte temaområdene. Det ble registrert 21 stk uønskede hendelser som ble liggende innenfor risikoområdet (vekttall) fra 5 og < 10. I risikoområdet (vekttall) fra >10 og < 15 var det 9 stk uønskede hendelser. 1.2 Anbefalinger og konklusjon Analyseresultatene som nå foreligger viser at sannsynligheten for at det kan skje en alvorlig ulykke er liten, selv om konsekvensen av ulykken kan være kritisk. En viktig faktor er hvor ulykken inntreffer, på hvilket tidspunkt og antall mennesker involverte. Kommunen må gjennom beredskapsplanleggingen til enhver tid ha fokus på at det er sannsynlig at en usannsynlig hendelse kan inntreffe. Konklusjon Risiko- og sårbarhetsanalysen er ment som et verktøy for en god og målrettet beredskap og planlegging i kommunen. Svelvik er en trygg oppvekst- og bokommune. Kommunen har ingen spesielle risikobetingede elementer som medfører en større fare for uønskede hendelser som kan inntreffe. I kapittel 5 er det lagt opp til forslag til mottiltak som er forebyggende og skadebegrensende. Det er viktig å merke seg at det er registrert risiko- og sårbarhetsfaktorer innen virksomheters ansvarsområder, og at det må påregnes å gjennomføres tiltak i samsvar med ROSanalysens kapittel 5. Denne ROS-analysen har satt søkelyset på hvor godt forberedt Svelvik-samfunnet er til å håndtere en uønsket hendelse tilfredsstillende. ROS-analysen beskriver derfor ikke ansvarshavende, tidspunkt for gjennomføring av tiltakene og tiltakenes kostnader. Denne oversikten må komme gjennom kommunens budsjetter, økonomiplan, virksomhetsplaner, beredskapsplaner mv. Samtidig er målet at Risiko- og sårbarhetsanalysen skal gi et godt grunnlag for den administrative Kriseplanen og den øvrige beredskapsplanleggingen i kommunen. Risiko- og sårbarhetsanalysen ble vedtatt av Svelvik kommunestyre den 05.10.2009. Klatring i Himalaya krever gjennomgang av risiko- og sårbarhet 5

Kapittel 2 2. Innledning Fra tid til annen inntrer ulykker, katastrofer, og svikt i samfunnsviktige systemer. Slike hendelser avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere en vanskelig situasjon. Selv mindre hendelser resulterer ofte i vesentlige tap for virksomheter, enkeltpersoner og miljø. I mange tilfeller ville man med enkle midler kunne unngå slike situasjoner. Risiko- og sårbarhetsanalysen tar i hovedsak utgangspunkt i hendelser som kan skje i fredstid. I en krigssituasjon har kommunen ansvaret for befolkningens ve og vel. Fylkesmannen i Vestfold har i samarbeide med kommunene gjennomført regionale ROS-analyser. Det er her rettet fokus på forhold vedrørende regionale- og nasjonale uønskede hendelser, med vurdering av bla. a. reaktoruhell/krigføring, radioaktivt nedfall, mv. Med denne risiko- og sårbarhetsanalysen er søkelyset satt på hvor godt forberedt Svelvik er til å håndtere en uønsket hendelse. I arbeidet har vi vektlagt en logisk oppbygning og systematikk som muliggjør en enkel oversikt over hvilke hendelser som det kan være aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Samtidig er målet at Risiko- og sårbarhetsanalysen skal gi et godt grunnlag for bedre krise- og beredskapsplanlegging i kommunen. ROS-analysen er blitt registrert og lagret i beredskapsprogrammet CIM. Arbeidet med analysen har bidratt til å øke bevisstheten og kunnskapen hos deltakerne. En slik bevisstgjøring er i seg selv med på å høyne beredskapsnivået i kommunen. Analysen vil gi et bedre informasjonsgrunnlag for ledelsen i kommunen på alle nivåer. 2.1 Kommunens beliggenhet og infrastruktur Svelvik kommune ligger ved Drammensfjorden ca. 2 mil syd for Drammen. Den 58 km³ store kommunen er den nordligste i Vestfold, og grenser mot Sande i vest og Drammen i nord. Halve kommunegrensa (ca. 20 km) går langs Drammensfjorden med grense mot Røyken og Hurum i øst. Kommunen har tre tettsteder: Berger, Svelvik og Nesbygda, og totalt ca. 6450 innbyggere bor i kommunen. Svelvik er i dag en jordbruks og industrikommune. Industriproduksjonen består av madrasser, elektriske artikler, gipsplater, m.v. Det er også en aktiv handels og håndverksstand i kommunen. 2.2 Målsetting og mandat for prosjektet I stortingsmelding nr. 24 fremkommer det blant annet følgende: En reduksjon av samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel for beredskapsapparatet i arbeidet med å gjøre samfunnet mer robust, herunder å redusere omfang og skader av uønskede hendelser, både i krig og fred. Den nye plan- og bygningsloven trer i kraft den 01.07.09 og vil inneholde skjerpede lovbestemte krav med plikt til å gjennomførte Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for kommunene innen samfunnsplanleggingen. Fylkesmannen vil følge opp de skjerpede ROS-kravene ved å føre tilsyn med Svelvik kommune. Plan- og økonomiutvalget vedtok den 09.02.09 å utarbeide en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Svelvik kommune i løpet av 2009 gjennom følgende vedtak: ------------- VEDTAK: 1. Plan- og økonomiutvalget vedtar at Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for Svelvik revideres i løpet av 2009. Rådmannen tildeles ansvaret med å utarbeide en ny ROS for kommunen, og beredskapsansvarlig vil fungere som prosjektleder. 6

2. ROS-analysen skal fungere som en overordnende og koordinerende del av kommunens analyseverktøy inn i beredskapsplanverket. ------------ Gjennomføring av arbeidet med ROS Opplegget for revisjonen av ROS-analysen ble presentert for Beredskapsrådet i møte i februar 2009. Beredskapsrådet har i prosjektperioden fungert som styringsgruppe for analysearbeidet med ROS. Fire arbeidsgrupper har gjennomført analysering av de enkelte hovedområder. Sande og Svelvik kommuner har samarbeidet med å revidere kommunenes ROS-analyser. Beredskapsansvarlig har fungert som prosjektleder og koordinert arbeidet i arbeidsgruppene, presenterer planarbeidet for styringsgruppen, og til avsluttende politisk behandling. Arbeidsgruppene gjennomførte analyser av scenarioer med uønskede hendelser som kan oppstå i Svelvik, eller som på forskjellig vis berører kommunen. Beredskapsrådet påså at analysearbeidet fikk en nødvendig metodisk og tverrfaglig tilnærming, slik at det til enhver tid blir foretatt en helhetsvurdering av temaer i analysearbeidet. Medlemmer av styringsgruppa deltok også i arbeidsgrupper. Beredskapsansvarlig har underveis kontaktet etater og organisasjoner som ikke er direkte trukket inn i prosjektet, men som har bidratt med relevant informasjon. 2.3 Organisering og igangsetting av arbeidet Prosjektarbeidet er organisert og gjennomført etter de retningslinjer som er trukket opp i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser som er utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap. I første møte konstituerte styringsgruppa seg og vedtok følgende organisering: Styringsgruppe Beredskapsrådet Prosjektleder v/beredskapsansvarlig Arbeidsgrupper Kommunale skoler og barnehager Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester Vannforsyning og avløpssystem Øvrige ROS-analyser Transport, brann og industriuhell Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning Ekstreme naturforhold Terrorhandlinger, trusler og annet 7

Deltagerne i styringsgruppa (Beredskapsrådet) Knut Erik Lippert ordfører (leder) Børge Sandnes varaordfører (nestleder) Svein-V. Thorgersen rådmann Svein Helge Aas lensmann Torgeir Andersen DRBV Berit Reppesgård Vestfold Sivilforsvardistrikt Arvid Askø kommunalsjef Rune Frengen kommunelege Bente Danielsen Svelvik røde kors Monika Rirud --------- -------- Deltagere i arbeidsgrupper Tor Reierth prosjektleder Arbeidsgruppe 1 Kommunale skoler og barnehager Edel Karin W. Karlsen Tangen skole og barnehage Borgar Johannessen Svelvik ungdomsskole Anne- Marit Ekholt Tømmerås skole Signe H. Vågsmyr Ebbestad skole Inger M. Wøien Berger skole Kjetil Dalheim rådmannens stab Arvid Askø kommunalsjef Nina Engan Tangen barnehage Bente Haukeland Svelvik barnehage Anne-Gro Rojahn Ebbestad barnehage Sylvi B. Nygård Berger barnehage Arbeidsgruppe 2 Tverrfaglig arbeidsgruppe Svein-V. Thorgersen rådmann Ulf kareliusson Kommunalteknisk drift Philip Simonsen Plan, Bygg og Forvaltning Irene Romkes Horgen DRBV Arbeidsgruppe 3 Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester Berit Wetterstad Familietjenesten Liv Karin Holter Svelvik sykehjem Kirsten Mogensen Svelvik sykehjem Kjersti Engløk leder Kriseteamet Rune Frengen kommunelege Halvard Helgesen rådmannens stab Arbeidsgruppe 4 Fellesmøte for Sande og Svelvik kommuner Vannforsyning og avløpssystem Bjørn Johanson Sande kommune Håvard Hoen Sande kommune Marit Fjelltun Beredskapsansvarlig, Sande Jan Nylænder Svelvik kommune Kjetil Opsahl Svelvik kommune 8

2.4 Hovedutfordringer i Svelvik Risiko- og sårbarhetsanalysen er ment som et verktøy for en god og målrettet beredskap og planlegging i kommunen. Svelvik er en trygg oppvekst- og bokommune. Kommunen har ingen spesielle risikobetingede elementer som medfører en større fare for uønskede hendelser som kan inntreffe. I kapittel 5 er det lagt opp til forslag til mottiltak som er forebyggende og skadebegrensende. I hovedsak er det anbefalinger som er begrenset til tiltak som rammer større grupper mennesker og som dagens hjelpeapparat ikke er planlagt for. Det er viktig å merke seg at det er registrert risiko- og sårbarhetsfaktorer innen virksomheters ansvarsområder, og at det må påregnes å gjennomføres tiltak i samsvar med ROS-analysens kapittel 5. Arbeidsgruppene har analysert uønskede hendelser innen egne virksomheter og hovedområder Kommunale skoler og barnehager Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester Vannforsyning og avløpssystem Transport, brann og industriuhell Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning Ekstreme naturforhold Terrorhandlinger, trusler og annet 2.5 Avgrensning Denne Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter bare hendelser som vil ramme større grupper mennesker, og som går utover daglige hendelser som det ordinære samfunns- og hjelpeapparatet takler tilfredsstillende. For eksempel vil en vanlig ulykke med personbil eller mindre gressbrann falle utenfor analyseområdet. Det er i denne analysen hovedsakelig lagt vekt på risiko- og sårbarhet i fredstid. Nasjonale hendelser eller regionale uhell er analysert gjennom en egen ROS-analyse for Vestfold fylke. Statens forurensningstilsyn (SFT) og Fylkesmannen i Vestfold har ansvaret for å følge opp industribedrifter som er konsesjonsbelagt 2.6 Gjennomføring Arbeidet med en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Svelvik er gjennomført som et prosjektarbeid som er basert på lokalkunnskap og ved bruk av erfaringer og skjønn blant fagpersoner i kommunen. Det rettes en stor takk til virksomhetene for en positiv og handlingsrettet innsats i arbeidet. Det har gjennom hele ROS-arbeidet vært et godt samarbeid med Sande kommune. 2.7 Ajourhold Arbeidet med risiko- og sårbarhet er en prosess som pågår kontinuerlig. Dette forutsetter at eksisterende analyse bør revideres jevnlig ved behov, og på denne måten tilpasses lovbestemte krav, samt nye eller endrede situasjoner i Svelvik. 9

Kapittel 3 3. Kriterier og metode for vurdering av risiko Det er valgt en mal som felles grunnlag for å kunne systematisere og vurdere risiko- og sårbarhet til de analyserte temaer. Direktoratets veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser er lagt som et grunnlag. Det er i henhold til veilederen satt opp klassifiseringskrav til risiko gjennom en risikomatrise hvor sannsynlighet og konsekvens blir vurdert. 3.1 Definisjoner Risiko- og sårbarhetsanalyse: er en dokumentasjon på den risiko som foreligger, hvilke konsekvenser som en uønsket hendelse kan få, og hvilke tiltak som kan være kostnadseffektive og hensiktsmessig for å forebygge eller begrense virkningen av en uønsket hendelse. Risiko: uttrykker den fare som uønskete hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risikomatrise: en gradert sammenstilling og vurdering av sannsynlighet og konsekvenser av en mulig hendelse Sårbarhet: er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger 3.2 Klassifisering av sannsynlighet Bakgrunn Frekvens Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Sjeldnere enn hvert 50 år. En gang mellom hvert 10. og 50. år En gang mellom hvert år og hvert 10. år. En gang hvert år. Flere ganger hvert år. 10

3.3 Klassifisering av skadegrad/konsekvens Farlighetsgraden av de aktuelle hendelsene er klassifisert ut fra hvilke konsekvenser de vil få for mennesker, miljø, økonomiske verdier og drift/produksjon Klassifisering av konsekvens Begrep Mennesker Miljø Økonomiske verdier Drift/Produksjon Ufarlig Ingen personskader Ingen miljøskader Skader< 1000 000,- Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. En viss fare Få og små personskader Mindre miljøskader Skader >1000 000,- og <5000 000,- Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer Kritisk Få, men alvorlige personskader Omfattende miljøskader Skader >5000 000,- og < 10 000 000,- Driftsstans i flere døgn Farlig Opp til 1 død og opp til 2 alvorlig skadde Alvorlige miljøskader Skader > 10 000 000,- og < 50 000 000,- Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig Katastrofalt Over 1 død og over 2 alvorlig skadde Svært alvorlige og langvarige miljøskader Skader > 50 000 000,- Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift 3.4 Rangering av risiko (Vurdering av skadeomfang) Gjennom en risikomatrise vil skadeomfanget bli vurdert for hver enkelt av de identifiserte hendelsene. Vurderingene av skadeomfanget uttrykkes i matrisen der X-aksen angir forventet konsekvens og Y-aksen sannsynlighet for at hendelsen skal oppstå. Gjennom en sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens utarbeider vi følgende risikomatrise. Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Meget sannsynlig Svært sannsynlig 4 8 12 16 20 5 10 14 18 22 Risikomatrisen er systematisert på den måten at det er et stigende risikonivå jo lenger ned og til høyre de ulike hendelsene blir plassert. Matrisen gir en oversikt over hvilken risiko hver enkelt hendelse er vurdert å ha. 11

Hendelser som etter en risikovurdering faller inn i området >10 har betegnelsen uakseptabel. Forhold/årsaker som fører til at slike uønskede hendelser kan oppstå bør på kort og lang sikt fjernes helt der dette er mulig. Hendelser som risikomessig faller innenfor området 5 og 10 ligger må vurderes. Forhold/årsaker som fører til slike hendelser bør om mulig fjernes. Omfanget av risikoreduserende tiltak bør vurderes ut fra en kost- nyttebetraktning. Ved økende alvorlighetsgrad bør hendelsene få økt prioritet. Mottiltak som påvirker skadeforløpet i en riktig retning bør vektlegges. Hendelser som i risikograd er < 5 er pr. definisjon akseptabel, og er i denne risiko- og sårbarhetsanalysen ikke blitt videre analysert. De trenger strengt tatt ingen ekstraordinære risikoreduserende tiltak. Sommerdag på Batteriøya friområde skip gjennom Svelvikstrømmen Foto: Tor Reierth 12

Kapittel 4 4. Analyse av utvalgte hovedtema og systematisering av kartlagte forhold og risiko 4.1 Felles sammenstilling/risikomatrise med vekttall Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig Vekttall (1) 1.03, 1.07,1.08, 2.02, 2.03, 3.03, 4.03, 5.02, Vekttall (2) 1.02, 6.04, 7.03, Vekttall (3) 3.01, 3.04, 3.06, 3.08, 5.01, 6.01, 6.02, Vekttall (4) 1.01, 1.05, 1.09, 2.01, 2.05, 3.02, 4.04, 4.05, 6.03, 7.02, 7.04 Vekttall (5) Mindre sannsynlig 2.07, 3.05, 1.04, 2.08, 1.10, 2.04, 2.10, 3.07, 4.01, 4.02, 4.06, Vekttall (2) Vekttall (4) Vekttall (6) Vekttall (8) Vekttall (10) Sannsynlig 1.11, 2.11, 4.07, 1.06, 6.05, 2.06, 2.09, Vekttall (3) Vekttall (6) Vekttall (9), Vekttall (12) Vekttall (15) Meget sannsynlig 7.01, Vekttall (4) Vekttall (8) Vekttall (12) Vekttall (16) Vekttall (20) Svært sannsynlig Vekttall (6) Vekttall (10) Vekttall (14) Vekttall (18) Vekttall (22) Risikomatrisen er systematisert på den måten at det er et stigende risikonivå jo lenger ned og til høyre hvor de ulike hendelsene blir plassert. Matrisen gir en oversikt over hvilken risiko hver enkelt hendelse er vurdert å ha. Se kapittel 3. og 4. for nærmere dokumentasjon. Tallene angir plassering og vektlegging av hver uønsket hendelse som er analysert. Ved å sammenstille sannsynlighet og konsekvens ble denne risikomatrisen utarbeidet. Det er til sammen analysert 48 stk uønskede hendelser som fordeler seg innenfor de valgte temaområdene. Det ble registrert 21 stk uønskede hendelser som ble liggende innenfor risikoområdet (vekttall) fra 5 og < 10. I risikoområdet (vekttall) fra >10 og < 15 var det 9 stk uønskede hendelser. 13

4.2 Systematisering av kartlagte forhold og vurdering av risiko Samtlige av de uønskede hendelsene er systematisert med bakgrunn i analysen og skjematisk satt opp sortert i hovedgrupper. Denne oversikten angir hvor hver enkelt hendelse havner ut fra risiko og konsekvenser. 4.2.1 Kommunale skoler og barnehager vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 1.01 Sammenrasing av bygninger på grunn av store snømengder Katastrofalt Ufarlig Farlig Farlig 5 1.02 Større strømutfall på vinterstid Ufarlig Ufarlig Ufarlig kritisk 3 1.03 Vannforsyningen rammes Ufarlig Ufarlig Ufarlig En viss fare 2 1.04 Rammes av brann Kritisk Ufarlig Farlig Farlig 8 1.05 Større alvorlig epidemi eller pandemi rammer kommunens innbyggere, ansatte og barn/ungdom Katastrofalt En viss fare Ufarlig Farlig 5 1.06 Barn/ungdom, og eller ansatte forsvinner eller blir kidnappet Kritisk Ufarlig Ufarlig Ufarlig 9 1.07 Luften forurenses av en ekstern hendelse fra en Brann, eksplosjon, eller gassutslipp fra NOAH Langøya eller annen bedrift En viss fare En viss fare Ufarlig Ufarlig 2 1.08 Drikkevannet er forurenset og kan ikke drikkes En viss fare En viss fare Ufarlig Ufarlig 2 1.09 Barn/ungdom, og/eller ansatte utsettes for en Direkte konkret livstruende trussel. Mange mennesker Involverte Katastrofalt Ufarlig Ufarlig Farlig 5 1.10 Barn/ungdom, og/eller ansatte utsettes for en Trafikkulykke hvor liv går tapt Katastrofalt Ufarlig Ufarlig Ufarlig 10 1.11 Inntregning på skoler og barnehager av uønskede individer med ulik agenda En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig 6 4.2.2 Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 2.01 Sammenrasing av bygninger på grunn av store snømengder Katastrofalt Ufarlig Katastrofalt Katastrofalt 5 2.02 Større strømutfall på vinterstid Ufarlig Ufarlig Ufarlig En viss fare 2 2.03 Vannforsyningen rammes Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig 2 2.04 Rammes av brann Katastrofalt En viss fare Farlig Farlig 10 2.05 Større alvorlig epidemi eller pandemi rammer kommunens innbyggere, ansatte og klienter Katastrofalt En viss fare Katastrofalt En viss fare 5 2.06 Klienter, og/eller ansatte forsvinner Farlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig 12 2.07 Luften forurenses av en ekstern hendelse fra en Brann, eksplosjon, eller gassutslipp fra NOAH Langøya eller annen bedrift Kritisk En viss fare Ufarlig Ufarlig 6 2.08 Drikkevannet er forurenset og kan ikke drikkes Farlig Ufarlig Ufarlig En viss fare 8 2.09 Klienter, og/eller ansatte utsettes for en direkte konkret livstruende trussel. Mange mennesker Involverte Farlig Kritisk Ufarlig En viss fare 12 2.10 Klienter, og/eller ansatte utsettes for en trafikkulykke hvor liv går tapt Katastrofalt Ufarlig Ufarlig Ufarlig 10 2.11 Mulighet for inntregning på kommunale Institusjoner og hjemmebaserte tjenester av uønskede individer med ulik agenda En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig 6 4.2.3 Vannforsyning og avløpssystem vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 3.01 Dambrudd i Blindevannet, forårsaket av Sabotasje eller alvorlig systemsvikt Farlig En viss fare Farlig En viss fare 4 3.02 Dambrudd i Ebbestadvannet, forårsaket av sabotasje eller alvorlig systemsvikt Katastrofalt En viss fare farlig Ufarlig 5 14

3.03 Bortfall av vannforsyning i kommunen over 24 timer forårsaket av ledningsbrudd, sabotasje eller alvorlig systemsvikt En viss fare Ufarlig Ufarlig En viss fare 2 3.04 Forurensning av hoveddrikkevannskilde, Forårsaket av sabotasje, arbeidsuhell, systemsvikt Farlig Kritisk Kritisk Farlig 4 3.05 Radioaktivt nedfall i nedbørsfeltet En viss fare Kritisk En viss fare En viss fare 6 3.06 Vannbehandlingsanlegget og systemet utsettes for en ekstraordinær uønsket hendelse som umuliggjør behandling av drikkevann En viss fare Ufarlig En viss fare En viss fare 4 3.07 Avløpsnettet og systemet påføres utslipp og/ eller tilførsel av farlig gass/kjemikalier/brennbar væske til avløpsnett Katastrofalt Kritisk Kritisk Farlig 10 3.08 Driftsstans på pumpestasjon på grunn av høyvann/flom Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig 4 4.2.4 Transport, brann og industriuhell vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise Transport 4.01. Større trafikkulykke som involverer mange mennesker (buss, vogntog, personbiler involvert) Katastrofalt Ufarlig En viss fare Ufarlig 10 4.02 Akutt forurensning, utslipp av farlig gass, brennbare væsker ved transport av farlig og/ eller forurensende gods på sjø og vei En viss fare Katastrofalt Farlig Ufarlig 10 4.03. Veiras eller steinsprang på rv. 319 En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig 2 4.04 Flystyrt i boligområde Katastrofalt En viss fare Farlig En viss fare 5 4.05 Skip kolliderer, går på grunn og synker i Svelvikstrømmen/Drammensfjorden Katastrofalt Katastrofalt Ufarlig Ufarlig 5 Brann og industriuhell 4.06 Brann og /eller eksplosjon i industri i tettsted/ sentrum, mange mennesker involvert Katastrofalt En viss fare Ufarlig Ufarlig 10 4.07 Større skogbrann i Svelvikmarka En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig 6 4.2.5 Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 5.01 Sabotasje på tele, alvorlig svikt i telekommunikasjon Ufarlig Ufarlig Ufarlig En viss fare 4 5.02 Bortfall av strøm inntil 3 døgn Ufarlig Ufarlig Ufarlig En viss fare 2 4.2.6 Ekstreme naturforhold vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 6.01 Langvarig ekstremvær med mulighet for 100 års flom i Bergervassdraget En viss fare Ufarlig En viss fare En viss fare 4 6.02 Langvarig ekstremvær med mulighet for 100 års flom i Ebbestadvassdraget En viss fare Ufarlig En viss fare En viss fare 4 6.03 Sammenrasing av kommunale bygninger Katastrofalt Ufarlig En viss fare En viss fare 5 6.04 Springflo rammer Svelvik Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig 3 6.05 Ras inntreffer som følge av byggearbeider/ Graving/ekstremvær Kritisk Ufarlig Ufarlig Ufarlig 9 4.2.7 Terrorhandlinger, trusler og annet vurdering av sannsynlighet og konsekvenser: Aktuelle uønskede hendelser: Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Risikomatrise 7.01 Trusler og trakkasering mot kommunalt ansatte og brukere av kommunens tjenester En viss fare Ufarlig Ufarlig Ufarlig 8 7.02 Terrorhandlinger, gisseltaking, kidnapping ol. rettet mot kommunale virksomheter Katastrofalt Ufarlig Ufarlig En viss fare 5 7.03 Etablering av organisert kriminalitet i Lokalsamfunnet Ufarlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig 3 7.04 Alvorlig epidemi og pandemiutbrudd som rammer befolkningen Katastrofalt Ufarlig Ufarlig En viss fare 5 15

Kapittel 5 Konklusjon og anbefalinger - med forslag til mottiltak som er risikoreduserende Risikoreduserende tiltak kan være både forebyggende og skadebegrensende. Definisjonene er som følger: Forebyggende tiltak er: tiltak for å minske sannsynligheten for en uønsket hendelse, dvs. å sette inn tiltak mot årsakene til hendelsen. For de aller fleste hendelser vil det kunne iverksettes både forebyggende og skadebegrensende tiltak. For noen hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette skadebegrensende tiltak. Hver virksomhet disponerer en overordnet kommunal KRISEPLAN som gir den nødvendige oversikt over krisehandteringen av en større uønsket hendelse. Denne ROS-analysen er systematisert i forhold til ansvars- og innsatsområder. Analysen skal også benyttes til oppslag for alle kommunale- og interkommunale virksomheter til utsjekking av beredskapsmessige ansvarsområder. Dette medfører at viktige innspill til forebyggende og skadebegrensende tiltak vil være gjentatt flere ganger i kapittel 5. Brann er et eksempel på en krevende uønsket hendelse som Drammensregionens Interkommunale Brannvesen (DRBV), samt kommunens virksomheter til enhver tid må kunne handtere både administrativt og operativt. Det stilles krav til et handlingsrettet planverk og innsatsrettet ressursbruk. Følgende aktuelle hendelser med risikograd 5 (se risikomatrisen), er vurdert med hensyn til forebyggende og skadebegrensende tiltak. Kapittel 5.1 Kommunale skoler og barnehager SKJEMA NR. Skadebegrensende tiltak er: tiltak for å minske konsekvensen av en uønsket hendelse. 1.01 1.04 1.05 1.06 1.09 STED/BESKRIVELSER UØNSKET HENDELSE RISIKO- MATRISE Alvorlig systemsvikt på Sammenrasing av bygninger på grunn av kommunale skoler og barnehager store snømengder 5 Brann på kommunale skoler og Rammes av brann 8 barnehager Epidemi og pandemi av regional, nasjonal, verdensomspennende karakter Forsvinning eller kidnapping fra kommunale skoler og barnehager, eller ved arrangementer i regi av kommunen Gisseltaking og voldsbruk på kommunale skoler og barnehager i Svelvik Trafikkulykke i Svelvik, eller Større alvorlig epidemi eller pandemi rammer kommunens innbyggere, ansatte og barn/ungdom Barn/ungdom, og/eller ansatte forsvinner eller blir kidnappet Barn/ungdom, og/eller ansatte utsettes for en direkte konkret livstruende trussel. Mange mennesker involverte Barn/ungdom, og/eller ansatte utsettes for 5 9 5 16

1.10 utenfor kommunen en trafikkulykke hvor liv går tapt 10 Alvorlig hendelse på kommunale Inntregning på skoler og barnehager av 1.11 skoler og barnehager i Svelvik uønskede individer med ulik agenda 6 Forebyggende tiltak: Ajourføre ROS-analyser og Kriseplanverk Branninspeksjon og kontroll av elektrisk anlegg, rømmingsveier, godkjent brannsluknings- og sikkerhetsteknisk utstyr Informasjon og bevisstgjøring av personell i sikkerhetstenking og forebyggende arbeid Gjennomgang og sikkerhetsvurdering av regelverk, instruks og rutiner, oversikt over disponibelt personell Industrivern i henhold til forskrifter og regelverk Etablere relevante sikringstiltak, inngjerding, gitter foran vinduer, overbygg o.l. Alarm/vaktordning Gode drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner Vurdere sårbarheten og muligheten for korrekt og målrettet kontakt og kommunikasjon Gjennomføring av realistiske øvelser i samsvar med beredskapsplanverket Skadebegrensende tiltak: Gode beredskapsplaner og beredskapsordninger i tilfelle en uønsket hendelse oppstår Etablering av kriseteam med personell som er disponibelt for utrykning på kort varsel Politiet må disponere ressurser og nødvendig utstyr til å håndtere denne type uønskede hendelser Samarbeide med statlige myndigheter og informasjon/kontakt med media Når en krisesituasjon oppstår må alle aktører kjenne sitt ansvarsområde. Være forberedt på å utøve tilstrekkelig handlekraft og besluttsomhet slik at en eventuell uønsket situasjon bringes under kontroll Konklusjon og anbefalinger: Viktige suksesskriterier er tverretatlig samarbeid, og planmessig arbeide med aktuelle samarbeidspartnere. Beredskapsplaner må ajourføres og koordineres med den administrative Kriseplanen som har tatt høyde for å håndtere denne type uønskede hendelser. Denne type scenarioer stiller store krav til aktiv ledelse, handlekraft, strategitenking og langsiktig planlegging/forebyggende arbeide. Når en uønsket hendelse inntreffer er det viktig at kommunens virksomheter handterer denne hendelsen korrekt i forhold til eget ansvarsområde, myndighet og beredskapsplanverk. Under vintre med store snømengder er det viktig å prioritere måking av tak på kommunale bygninger. Bygningsmassen må vedlikeholdes systematisk, slik at bærende konstruksjoner tåler forventede bæreevne. Ved et større pandemi/epidemiutbrudd vil dette bli handtert på nasjonalt nivå. Kommunen har nettopp revidert Smittevernplan, samt beredskapsplan for pandemisk influensa. Ved større og alvorlige situasjoner slik som forsvinning, kidnapping, voldsbruk og gisseltagning, mv. er det viktig at beredskapsplanene følges opp med nødvendig varsling og samhandling om tiltak. Kommunale virksomheter må gjennom beredskapsplanverket ta høyde for, og være forberedt på at det i dagens samfunn er en større mulighet enn tidligere for at denne type uønskede hendelser kan inntreffe. 17

Kapittel 5.2 Kommunale institusjoner og hjemmebaserte tjenester SKJEMA NR. STED/BESKRIVELSER UØNSKET HENDELSE RISIKO- MATRISE Alvorlig systemsvikt på sykehjem Sammenrasing av bygninger på grunn og kommunale institusjoner av store snømengder 5 2.01 2.04 Brann på kommunale institusjoner Rammes av brann 10 Epidemi og pandemi av regional, Større alvorlig epidemi eller pandemi nasjonal, verdensomspennende rammer kommunens innbyggere, ansatte 2.05 karakter og klienter 5 2.06 2.07 2.08 2.09 Forsvinning og kidnapping fra kommunale institusjoner, eller ved arrangementer i regi av kommunen Forurenset luft berører kommunale institusjoner Forurenset vann på kommunale institusjoner Gisseltaking og voldsbruk på kommunale institusjoner i Svelvik Klienter og/eller ansatte forsvinner eller blir kidnappet 12 Luften forurenses av en ekstern hendelse fra en brann, eksplosjon, eller gassutslipp fra NOAH Langøya eller 6 annen bedrift Drikkevannet er forurenset og kan ikke drikkes 8 Klienter og/eller ansatte utsettes for en direkte konkret livstruende trussel. 12 Mange mennesker involverte Klienter og/eller ansatte utsettes for en Trafikkulykke i Svelvik, eller 2.10 utenfor kommunen trafikkulykke hvor liv går tapt 10 Alvorlig hendelse på sykehjem Mulighet for inntregning på institusjonen 2.11 og kommunale institusjoner av uønskede individer med ulik agenda 6 Forebyggende tiltak: Ajourføre ROS-analyser og Kriseplanverk. Følge opp lov om helsemessig og sosial beredskap Branninspeksjon og kontroll av elektrisk anlegg, rømmingsveier, godkjent brannsluknings- og sikkerhetsteknisk utstyr. Gode rutiner i hjemmetjenesten for skriftlig rapportering til ansvarlig for brannsikkerheten Informasjon og bevisstgjøring av personell i sikkerhetstenking og forebyggende arbeide. Det må gjennomføres en sikkerhetsgjennomgang av Svelvik sykehjem og aktuelle omsorgsboliger med fokus på mulighet for sannsynlig inntregning av uønskede individer til ubemannede og åpne bygningsseksjoner. Gjennomgang og sikkerhetsvurdering av regelverk, instruks og rutiner, oversikt over disponibelt personell Industrivern i henhold til forskrifter og regelverk Etablere relevante sikringstiltak, inngjerding, gitter foran vinduer, overbygg o.l. Alarm/vaktordning, med fokus på personsikkerheten på sykehjem og omsorgsboliger. Rutiner for rask evakuering av beboere ved utløst alarm. Gode drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner Vurdere sårbarheten og muligheten for korrekt og målrettet kontakt og kommunikasjon Gjennomføring av realistiske øvelser i samsvar med beredskapsplanverket 18

Skadebegrensende tiltak: Gode beredskapsplaner og beredskapsordninger i tilfelle en uønsket hendelse oppstår Etablering av kriseteam med personell som er disponibelt for utrykning på kort varsel Politiet må disponere ressurser og nødvendig utstyr til å håndtere denne type uønskede hendelser Samarbeide med statlige myndigheter og informasjon/kontakt med media Når en krisesituasjon oppstår må alle aktører kjenne sitt ansvarsområde, og utøve tilstrekkelig handlekraft og besluttsomhet slik at en eventuell uønsket situasjon bringes under kontroll Konklusjon og anbefalinger: Viktige suksesskriterier er tverretatlig samarbeid, og planmessig arbeide med aktuelle samarbeidspartnere. Beredskapsplaner må ajourføres og koordineres med den administrative Kriseplanen som har tatt høyde for å håndtere denne type uønskede hendelser. Denne type scenarioer stiller store krav til aktiv ledelse, handlekraft, strategitenking og langsiktig planlegging/forebyggende arbeide. Når en uønsket hendelse inntreffer er det viktig at kommunens virksomheter handterer denne hendelsen korrekt i forhold til eget ansvarsområde, myndighet og beredskapsplanverk. Kommunale institusjoner er sårbare i forhold til mennesker, økonomiske verdier og drift/produksjon. Gjeldende evakueringsplan for Svelvik sykehjem og omsorgsboliger må jevnlig ajourføres, og det må gjennomføres øvelser. Den overordnede Kriseplanen koordinerer ved iverksettelse av Kriseledelsen, hovedansvaret for evakuering, forflytting og omsorg. Det må gjennomføres en sikkerhetsgjennomgang av Svelvik sykehjem, Brinchs gate, og aktuelle omsorgsboliger med fokus på forsterking av kontroll med bygningsmassen i forhold til slusesystemer, funksjonelle låssystemer som muliggjør oversikt og nødvendig kontroll med klienter og besøkende. Hensikten er å forhindre muligheten for inntregning av uønskede individer til ubemannede og åpne deler av bygningsseksjoner. Under vintre med store snømengder er det viktig å prioritere måking av tak på kommunale bygninger. Bygningsmassen må vedlikeholdes systematisk, slik at bærende konstruksjoner tåler forventede bæreevne. Ved et større pandemi/epidemiutbrudd vil dette bli handtert på nasjonalt nivå. Kommunen har revidert Smittevernplan, samt beredskapsplan mot Pandemisk influensa. I en situasjon med alvorlig Pandemisk influensa er det spesielt viktig å opprettholde kontinuiteten innen virksomhetenes tjenesteproduksjon. Ved større og alvorlige situasjoner slik som forsvinning, kidnapping, voldsbruk og gisseltagning, mv. er det viktig at beredskapsplanene følges opp med nødvendig varsling og samhandling om tiltak. Kommunale virksomheter må gjennom beredskapsplanverket ta høyde for og være forberedt på at det i dagens samfunn er en større mulighet enn tidligere for at denne type uønskede hendelser kan inntreffe. Ved en forurensning av luft eller drikkevann, er det viktig med iverksetting av beredskapsplaner samt faglig veiledning og støtte. Bortfall av strøm på vinterstid i inntil 3 døgn er vurdert som ufarlig for mennesker, miljø og drift/produksjon, men dette betinger at beredskapsapparatet umiddelbart mobiliseres med fokus på å iverksette nødvendige tiltak etter strømbruddet. Se kap. 5.4 elektrisitetsforsyning. 19

Kapittel 5.3 Vannforsyning og avløpssystem SKJEMA STED/BESKRIVELSER UØNSKET HENDELSE RISIKO- NR. MATRISE 3.02 Dambrudd i Dambrudd i Ebbestadvannet, forårsaket 5 Ebbestadvannet av sabotasje eller alvorlig systemsvikt 3.05 Radioaktivt nedfall i Radioaktivt nedfall i nedbørsfeltet. Systemet nedbørsfeltet utsettes for en ekstraordinær uønsket hendelse i 6 form av radioaktivitet 3.07 Avløpsnettet i kommunen Avløpsnettet og systemet påføres utslipp og/eller tilførsel av farlig gass/kjemikalier/ 10 brennbar væske til avløpsnett Forebyggende tiltak: Oppfølging av ROS-analyser og Kriseplanverket Oppfølging av vedtatte klausuleringer for drikkevannskildene med handlingsrettede tiltak Relevante sikringstiltak etableres, inngjerding, gitter foran vinduer, overbygg ol. Alarm på behandlingsanlegg for drikkevann Gode drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner Pumper i reserve til bruk på viktige installasjoner Pumper som er godt tilpasset oppgaver og formål, god kvalitetsikring, overspenningsvern Vurdere sårbarheten og muligheten for korrekt og målrettet kontakt og kommunikasjon Gjennomføring av realistiske øvelser i samsvar med beredskapsplanverket Skadebegrensende tiltak: Utarbeide operativ beredskapsplan og driftsovervåkning for akutt forurensning av drikkevannskilden Samarbeide med helse- og forurensningsmyndighetene Beredskapslager med utstyr/reservedeler Utarbeide oversikt over tilgjengelig utstyr, utstyrsleverandører og aktuelle samarbeidspartnere Satsing på godkjent helhetlig materialstandard Utarbeide plan for alternativ forsyning, omstillingsprosedyrer Avstengingsplan Alternativ vannforsyning innkobles Beredskapsplan med beredskapsavtaler, beredskapsordning og vaktordning Driftsovervåkning og tidlig varsling Utarbeide oversikt over tilgjengelig utstyr, utstyrsleverandører og aktuelle samarbeidspartnere Beredskapslager med utstyr/reservedeler Sanering og opprenskning av utslippssted Faste kontrollrutiner og overvåkning 20

Konklusjon og anbefalinger: Det bør utføres kvalitetssikring plan/drift, kontrollrutiner i forbindelse med arbeider som utføres av private. Driften av vannbehandlingsanlegget på Sæterdammen må kjøres etter definerte drifts- og retningslinjer. Inntaksledningen fra stort dyp på Blindevannet sikrer et godt og beredskapsmessig stabil vannforsyning til befolkningen i Sande- og Svelvik kommuner. Ledningsnettet må ha korrekte trykksoner, og selve ledningskartverket må være ajourført. Ledningsnettet bør rulleres gjennom et saneringsprogram. Klausuleringen av nedslagsfeltet til Blindevannet må følges opp, og handlingsrettede tiltak må gjennomføres ved behov. Det må satses på godt vedlikehold av demninger og rørledninger. For sårbare objekter, slik som vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner, damanlegg, høydebasseng etc., bør relevante sikringstiltak vurderes etablert. Inngjerding, gitter foran vinduer, alarm, overbygg ol. er eksempler på dette. På viktige pumpestasjoner bør det være reservepumper som er tilpasset formålet, med god kvalitetssikring og overspenningsvern. Det må utarbeides planer for varsling og driftsovervåkning, samt beredskapsavtaler og en akseptabel beredskapsordning i samarbeide med helse- og forurensningsmyndighetene. Kommunen bør disponere et beredskapslager med godkjent utstyr/reservedeler til drift- og vedlikeholdsoppgaver. Det bør utarbeides oversikt over tilgjengelig utstyr og utstyrsleverandører. Det bør utarbeides plan for alternativ vannforsyning og omstillingsprosedyrer/avstengningsplan. Lovbestemte pålegg og krav følges opp. Ved et transportuhell med utslipp av farlig gass/kjemikalier/brennbar veske til nett, er det viktig at det eksisterer en beredskapsplan, samt gode drifts- og kontrollrutiner. Denne uønskede hendelsen vurderes som lite sannsynlig, men i tilfelle dette scenarioet skulle inntreffe vurderes det som katastrofalt for mennesker. Dagens gode arbeids- og beredskapsrutiner innen vannforsyning må ajourføres og tilpasses fremtidens krav. Det anbefales å gjennomføres en beredskapsmessig kontroll av mindre demninger på Hellumvannet og i Tørkopvassdraget Demningene for hoveddrikkevannskilden på Blindevannet, og reservedrikkevannskilden på Ebbestadvannet er nybygget og kvalitetsikret i samsvar med gjeldende regelverk. Det er liten sannsynlighet for dambrudd, men ved et dambrudd vil situasjonen for mennesker og infrastruktur/økonomiske verdier være fra farlig til katastrofal. Det er viktig å påse at internkontrollen følges opp, og at det ikke presser is mot demningen på Blindevannet om vinteren. Svelvik og Sande kommuner har gode reservesystemer for alternativ vannforsyning. Ved strømutfall må det straks kunne stilles tilgang på nødstrømsaggregat som reserve kraftforsyning. Nødstrømsaggregat(er) må raskt kunne tilkobles til det etablerte driftsutstyret. Kapittel 5.4 Transport, brann og industriuhell SKJEMA NR. STED/BESKRIVELSER UØNSKET HENDELSE RISIKO- MATRISE 4.01 Større trafikkulykke som Større trafikkulykke som involverer mange involverer mange mennesker mennesker (buss, vogntog, personbiler 10 involvert) 4.02 Akutt forurensning som Akutt forurensning, utslipp av farlig gass, involverer mange mennesker brennbare væsker ved transport av farlig 10 og/eller forurensende gods på sjø og vei 21

4.04 Flystyrt som involverer Flystyrt i boligområde 5 mange mennesker 4.05 Skip kolliderer og/eller går Skip kolliderer og/eller går på grunn og 5 på grunn noe som involverer mange mennesker synker i Svelvikstrømmen/Drammensfjorden 4.06 Brann og/eller eksplosjon Brann og/eller eksplosjon i industri i 10 involverer mange mennesker tettsted/sentrum, mange mennesker involvert 4.07 Større skogbrann involverer mange mennesker Større skogbrann i Svelvikmarka 6 Forebyggende tiltak: Gjennomføring av realistiske øvelser Planmessig brøyting, strøing og salting av riks-, fylkes- og kommunale veier Statlige vedtekter/politikk som øker sikkerheten til kjøretøyer, standard på vei og minsker ulykkene. Planmessig sikring og vedlikehold av skrenter og veiskråninger Statlige kravspesifikasjoner til flyparken, teknisk utstyr og menneskelig kompetanse Godt oppmerket og vedlikeholdt skipsled, godkjent kartverk/draft Branninspeksjon og kontroll av elektrisk anlegg, rømmingsveier, godkjent brannsluknings- og sikkerhetsteknisk utstyr. Ved lokalisering av virksomheter som handterer farlige stoffer og utgjør en sannsynlig risiko for Svelviksamfunnet, skal det gjennom saksbehandlingen stilles krav til gjennomføring av tillatelser og sikringstiltak Informasjon og bevisstgjøring av personell i sikkerhetstenking og forebyggende arbeid Gjennomgang og sikkerhetsvurdering av regelverk, instruks og rutiner, oversikt over disponibelt personell Industrivern i henhold til forskrifter og regelverk Etablere relevante sikringstiltak, inngjerding Følge opp statlige retningslinjer og pålegg overfor industri, samt vurdere og saksbehandle statlige utslippstillatelser Bedrifter må sørge for gode drifts- og internkontrollrutiner som er i samsvar med regelverket Skadebegrensende tiltak: Beredskapsavtaler, beredskapsordning og vaktordning med kapasitet og kompetanse til og håndtere denne type uønskede hendelser. samordning med andre kommuner om assistanse Gjennomføring av realistiske øvelser, bruk og testing av administrativ Kriseplan Utarbeide en evakueringsplan for aktuelle områder og bygninger Gjennomføring av realistiske øvelser og opplæring av personell Utarbeide en evakueringsplan for aktuelle områder og bygninger Driftsovervåkning og tidlig varsling Avstengingsplan, alternativ mottaker Oversikt over alternative forsyningskilder Ajourført administrativ Kriseplan Tidlig varsling med varslingsrutiner, benytte operative beredskapsplaner og administrativ Kriseplan Effektiv og rask intervenering i situasjonen Benytte ajourførte beredskapsplaner mot akutt forurensning, samt administrativ Kriseplan. 22

Konklusjon og anbefalinger: Transport For å minimalisere risikoen for større trafikkulykker må det foretas planmessig brøyting, strøing og salting av riks-, fylkes- og kommunale veier. Skrenter og veiskråninger må planmessig sikres og vedlikeholdes. Staten må tilføre tilskuddsmidler til kommunens arbeide med trafikksikkerhetstiltak. Staten må prioritere sikkerheten og øremerke tilskuddsmidler til viktige veier slik som rv. 319. For å unngå skipskollisjoner og grunnstøtninger må det sørges for godt oppmerket og vedlikeholdt skipsled, godkjent kartverk/draft. Beredskapsavtaler og beredskapsordning med kapasitet og kompetanse til å håndtere uønskede hendelser som f.eks. flystyrt, skipskollisjoner og grunnstøtninger mv. må ajourføres. I tillegg må det jevnlig gjennomføres realistiske øvelser. Kommunen må fortsette det regionale samarbeidet vedrørende akutt forurensning og andre større uønskede hendelser. Brann Beredskaps- og evakueringsplan for Svelvik sykehjem må ajourføres. Den kommunale tiltaksplan for katastrofer/uhell må ajourføres og personellet må kjenne sitt beredskapsansvar, slik at alle parter er beredt til å møte en eventuell krisesituasjon. I pleie- og omsorgsplanen er det utarbeidet plan for krisepsykiatrisk bistand for aktuelle hendelser. Det må fortsatt gjennomføres jevnlige brannøvelser med vektlegging på områder innenfor beredskaps- og evakueringsplan. Pålegg og anmerkninger fra branntilsynet må følges opp og etterfølges. Ansatt personell må gjennom informasjon og bevisstgjøring bli opplært i sikkerhetstenkning og forebyggende arbeid. Det må foretas en systematisk gjennomgang og sikkerhetsvurdering av regelverk, instruks og rutiner med oversikt over disponibelt personell. Beredskapsavtaler må jevnlig ajourføres og tilpasses beredskapsordninger med kapasitet og kompetanse til å håndtere aktuelle uønskede hendelser. Industriuhell Følge opp statlige retningslinjer og pålegg overfor industri. Industri/næringsliv må selv sørge for å ha etablert gode drifts- og internkontrollrutiner. Tiltak som begrenser skaden er tidlig varsling, informasjon, beredskapsplan og vaktordning. En rask og effektiv intervenering er en viktig forutsetning for å få kontroll over situasjonen. Kapittel 5.5 Tele- og datasamband/ikt, elektrisitetsforsyning Det er ingen uønskede hendelser som gjennom analysearbeidet klassifiseres med en risikomatrise >5. Imidlertid viser regional kartlegging at kommunene er sårbare i forhold til svikt innen elektrisitetsforsyningen, samt innen Tele- og datasamband/ikt. Svelvik kommune har på dette grunnlaget tatt med vurderinger i forhold til skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, samt konklusjon. 23