Foto: Håkon Randal 1
2
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Klima- og energiplanlegging... 1 1.3 Planprogram... 2 2. FORMÅL... 4 3. PLANPROSESS... 5 3.1 Opplegg for medvirkning... 5 3.2 Uttalelser og merknader til planprogram og kommunedelplan... 6 3.2 Organisering av revisjonsarbeidet... 6 3.3 Framdrift... 7 4. ENDRINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 8 KILDER... 11 Skriftlige kilder... 11 Elektroniske kilder... 11 3
1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Planstrategi Kommunal planstrategi for Karmøy 2016-2019 ble vedtatt av kommunestyret 07.03.2016 (KSTsak 16/21). I planstrategien står det at kommunedelplan for klima og energi skal revideres i perioden 2016-2018. Gjeldende plan Karmøy kommune har utarbeidet en egen plan for klima og energi. Den har status som kommunedelplan og ble vedtatt av kommunestyret 09.02.2010 (KST-sak 5/10). En kommunedelplan utarbeides, revideres og behandles etter plan- og bygningsloven. Figur: Gjeldende kommunedelplan for klima og energi. Kilde: Karmøy kommune. 1.2 Klima- og energiplanlegging Klima- og energiplan Med hjemmel i plan- og bygningsloven 6-2 ble «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» fremmet av Miljøverndepartementet og fastsatt 04.09.2009 gjennom kronprinsregentresolusjon. De statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging i kommunene skal: a) Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Planretningslinjen sier videre at: «kommunene skal i sin kommuneplan eller kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen». 1
Kommunedelplan Ifølge plan- og bygningsloven 11-1 skal alle kommuner ha en kommuneplan. Den skal bestå av en arealdel og samfunnsdel med handlingsdel. Kommuneplanen kan videre utdypes i gjennom kommunedelplaner. Man skiller mellom to former for kommunedelplaner: 1) Kommunedelplaner for temaer (kommune-samfunnet) og virksomhetsområder (kommune-organisasjonen). 2) Kommunedelplaner for deler av kommunens område (arealbruk i avgrensede geografiske områder innunder arealdelen). En kommunedelplan for klima og energi faller inn i kategorien av kommunedelplaner for temaer og virksomhetsområder. Det finnes både likheter og ulikheter i henhold til prosess og innholdskrav for de to variantene av kommunedelplan. Plan- og bygningslovens 11-2 sier at kommunedelplaner for temaer og virksomhets skal ha en handlingsdel. En handlingsdel viser hvordan kommunedelplanen skal følges opp de neste fire år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Når en utarbeider eller reviderer kommunedelplaner for temaer og virksomhetsområder, skal man følge de føringer og prosesskrav som gis i plan- og bygningslovens 11-12 til 11-15. Dette betyr blant annet at det er krav om utarbeiding av planprogram. 1.3 Planprogram Lovhjemmel I plan- og bygningsloven 4.1 heter det: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten». I plan- og bygningsloven 11.13 heter det: «For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging 2
skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd». Hensikt Planprogrammet skal bidra til at planprosessen blir mer oversiktlig, gjennomsiktig og forutsigbar. Det er derfor viktig at disse aspektene blir ivaretar i planprogrammet. På denne måten styrkes grunnlaget for god medvirkning og relevante innspill videre i planprosessen. Man kan si at planprogrammet er en oppskrift på hvordan en den kommende planen blir. For øvrig er framlegging av planprogram er et ledd i varsling av planoppstart. Utarbeiding og innhold Det er kun kommunene som kan utarbeide kommunedelplaner for tema og virksomhetsområder. Når en slik plan skal utarbeides eller endres, blir derfor kommunen forslagsstiller, planmyndighet og ansvarlig for både utarbeiding og fastsetting av planprogram. Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Planprogrammet skal gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier, for eksempel kommunens hjemmeside. Fristen for uttalelse skal være minst 6 uker. Det er vanligvis kommunestyret som fastsetter planprogrammet, men ifølge plan- og bygningslovens 11-13 kan kommunestyret delegere denne myndigheten, jf. kommuneloven 8.3. I Karmøy kommune har kommunestyret delegert myndigheten til formannskapet. I kommunens delegasjonsreglement, vedtatt i kommunestyret 02.05.2016 (KST-sak 32/16), står det blant annet (side 12): «Kommunestyret delegerer til formannskapet å fatte vedtak om planprogram for kommuneplan og kommunedelplaner. Jf 11-13». Innhold Ifølge lovkommentaren til plan- og bygningsloven må et planprogram som et minimum redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette er da et krav til planprogram for alle kommunedelplaner knyttet til temaer og virksomhetsområder. For kommunedelplaner som omhandler arealbruk, og som omfattes av plan- og bygningslovens 4-2, må en i tillegg redegjøre for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn samt hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Plan- og bygningsloven legger, som det blir nevnt ovenfor, visse føringer for innholdet i planprogrammet. Det finnes derimot ingen lovhjemmel eller fastsatt mal for planprogrammets oppbygning eller omfang. Dette blir da hensyn som forslagsstiller selv vurderer. 3
2. FORMÅL Formålet med revisjonsarbeidet er å oppdatere Karmøys kommunedelplan for klima og energi. I revisjonsarbeidet skal en ta utgangspunkt i den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene. Den oppdaterte kommunedelplanen skal både koordinere og prioritere kommunes strategier og tiltak innen klima og energi. På denne måten har en mulighet til å vurdere hvordan Karmøy kommune kan best ivareta sitt ansvar innenfor klima- og energiplanlegging. Figur: Kommunedelplan for klima og energi 2017-2020 Forslag til planprogram. Kilde: Karmøy kommune. Det er nå seks år siden gjeldende kommunedelplan for klima og energi ble vedtatt, og i løpet av denne tiden har Karmøy kommune endret seg som samfunn og organisasjon. For at en kan best ivareta kommunens ansvar knyttet til klima og energiplanlegging, er det derfor politisk vedtatt å revidere gjeldende plan. I gjennom en slik prosess kan plandokumentet tilpasses de forutsetninger, behov og utfordringer som klima- og samfunnsutviklingen har drevet fram i Karmøy. 4
3.1 Opplegg for medvirkning 3. PLANPROSESS Medvirkning Plan- og bygningsloven 5-1 sier at forslagsstiller skal tilrettelegge for medvirkning. Kommunen har særskilt ansvar for å sikre at medvirkning er ivaretatt i planprosessen, enten planprosessen utføres av offentlige eller private aktører. Videre heter det at kommunen har et særskilt ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Medvirkning innenfor arbeid med kommunedelplan skal sikres gjennom formelle krav i plan- og bygningsloven. I planarbeidet bør en også legge opp til andre former for medvirkning, men dette blir da prosesser der kommunen står friere til å velge framgangsmåte. I revisjonen av kommunedelplan for klima og energi legger Karmøy kommune opp til følgende opplegg for medvirkning: Lov- Formelle krav til medvirkning hjemmel Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Pbl 11-13 Varsel om oppstart av planarbeid (med muligheter for å komme fremme innspill til det kommende planarbeidet). Pbl 11-12 Høring og offentlig ettersyn av planforslag. Pbl 11-15 Kommentar Annonseres i Karmøynytt og på kommunens hjemmeside. Annonsert samtidig med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet. Annonseres i Karmøynytt og på kommunens hjemmeside. Andre former for medvirkning Lovhjemmel Åpent orienterings- og innspillsmøte Pbl 5-1 Dialog med barn og unge Pbl 5-1 Regionalt planforum Pbl 5-3 Møte/dialog med nabokommuner Pbl 5-1 Kommentar Annonseres i Karmøynytt og på kommunens hjemmeside. Utarbeides et opplegg for dialog med elevråd/elever ved utvalgte skoler på ungdomstrinn og videregående. Regionalt planforum kan benyttes under planprosessen dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Karmøy, Haugesund og Tysvær reviderer sine planer for klima og energi innenfor kommunestyreperioden. Dette er en god mulighet for dialog mellom kommunene. 5
3.2 Uttalelser og merknader til planprogram og kommunedelplan Uttalelser og merknader Det legges opp til at forslag til planprogram blir politisk behandlet i løpet av juni 2016. Snarlig etter formannskapets behandling legges forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Alle berørte parter og øvrige interessenter har mulighet til å komme med uttalelser til planprogram og kommunedelplan. Innsigelser er derimot forbeholdt sentrale, regionale og lokale myndigheter. Når planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn, er dette å regne som et varsel om oppstart av selve planarbeidet. Det offentlige ettersynet av forslag til planprogram pågår i uke 25-35 (2016). Konkrete datoer for det offentlige ettersyn vil bli annonsert på kommunens hjemmeside og i Karmøynytt. Frister og framgangsmåte Gjennom det offentlige ettersynet kan en fremme uttalelser eller endringsforslag til planprogrammet, men man kan også muligheten til å fremme uttalelser om den kommende kommunedelplanen. Uttalelser og innspill skal være skriftlig, enten i form av elektronisk post eller brev. Marker tydelig om uttalelsen gjelder forslag til planprogram eller den kommende kommunedelplanen. Forslaget til planprogram vil være tilgjengelig på kommunens hjemmeside i perioden for det offentlige ettersyn: www.karmoy.kommune.no. Gjeldende kommunedelplan for klima og energi kan lastes ned her: http://www.karmoy.kommune.no/no/news/planer/planoversikt/kommunedelplaner/kommunedelplaner /filer/klimaplan%20lett%20versjon.pdf 3.2 Organisering av revisjonsarbeidet Intern arbeidsgruppe Den reviderte kommunedelplanen utarbeides av en arbeidsgruppe bestående av fagfolk fra sentraladministrasjonen og teknisk etat. Fagfolk fra andre etater inkluderes i arbeidet etter behov. I arbeidsgruppen blir følgende fagområder- og kompetanser representert: - overordnet organisasjon, - samfunns- og arealplanlegging - transport og samferdsel - vann- avløp og renovasjon - energi (eiendom, bygg og anlegg) - miljø - økonomi og innkjøp Orientering til politiske styrer og utvalg Formannskapet skal orienteres underveis om framdriften i planarbeid- og prosess. Det legges også opp til at hovedutvalg teknisk og miljø orienteres. Endelig politisk behandling foregår i kommunestyret. 6
3.3 Framdrift Tabellen nedenfor viser forventet framdrift for revisjonsarbeidet med kommunedelplan for klima og miljø. Det er lagt opp til at planprogrammet ferdigstilles gjennom formannskapets endelige behandling i september/oktober 2016. Fra september/oktober 2016 vil selve arbeidet med planforslag igangsettes. Planforslaget forventes endelig behandlet i kommunestyret i mai-juni 2017. Møtedatoer for 2017 i formannskapet eller kommunestyret fastsettes først ved årsskiftet 2016-2017. Av den grunn er det noe usikkerhet knyttet til tidspunktet for planarbeidets ulike faser i 2017. FRAMDRIFTSPLAN KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2017 Arbeidsfaser Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Juni Planprogram X X X X X X Forslag til planprogram utarbeides. Forslag til planprogrammet behandles i formannskapet. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og oppstart av planarbeid kunngjøres. Innkomne uttalelser og innspill vurderes og vil eventuelt innarbeides i forslag til planprogram. Forslag til planprogram blir endelig behandlet og vedtatt i formannskapet. X X X X X X X X X Planforslag Planforslaget utarbeides (inkl. også medvirkning fra politikere, innbyggere og barn/unge.) Planforslaget behandles i formannskapet. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Innkomne uttalelser og innspill vurderes og vil eventuelt innarbeides i planforslaget. Planforslaget blir endelig behandlet i formannskapet og kommunestyret. Planforslaget kunngjøres. X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X 7
4. ENDRINGER OG UTREDNINGSBEHOV Gjennomgang av tiltenkte endringer og oppdateringer Nesten et tiår har gått siden man påbegynte planarbeidet med Karmøys gjeldende kommunedelplan for klima og energi. I løpet av denne tiden har særlig kunnskapsgrunnlaget blitt oppdatert og mer omfattende, men det har også kommet en rekke nye føringer, strategier samt mål for klima- og energiplanlegging på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Ettersom dette er et revisjonsarbeid, vil en ta utgangspunkt i Karmøys eksisterende kommunedelplan for klima og energi. Fokus for planarbeidet vil i hovedsak være å arbeide fram et oppdatert styringsdokument for klima- og energiplanlegging i kommunen. I grove trekk vil oppdatering innebære: Vurdere om det er hensiktsmessig å inkludere nye tema i plandokumentet, for eksempel klimatilpasning. Vurdere graden av måloppnåelse i gjeldende plan. Hvis det vurderes som hensiktsmessig, skal gjeldende mål endres eller erstattes av nye mål. Oppdatere eksisterende statistikk- og grunnlagsmateriale samt vurdere behovet for nye utredninger. Endre tekst, kapittelstruktur og oppsett etter behov. Tabellen nedenfor gir en kortfattet beskrivelse av innholdet i gjeldende kommunedelplan for klima og energi samt en generell gjennomgang av de endringer som foreslås i revisjonsarbeidet. Kapittel 0: Innledning Forord, sammendrag og kommunedelplanens målsettinger. Forord skrives på nytt. Innholdsfortegnelse og sammendrag oppdateres i tråd med de endringene som gjøres i revisjonsarbeidet. Kapittel 1: Klimautfordringen Generelt om klimautvikling, konsekvenser og utfordringer globalt og nasjonalt. Teksten oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysninger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Tabell fortsetter på neste side. 8
Kapittel 2: Planarbeidet Oversikt over arbeidsform og organisering i planprosessen samt deltakere i administrasjon og politiske utvalg. Kapittelet oppdateres til å samsvare med arbeidsform, organisering og deltakende fagfolk og politikere i revisjonsarbeidet. Nye opplysninger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Kapittel 3: Føringer, ansvar og handlingsrom Internasjonale, nasjonale og regionale føringer samt kommunenes ansvar og handlingsrom. Oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysninger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Kapittel 4: Status og utvikling Lokal energiutredning, energiforbruk og utslipp av klimagasser i Karmøy kommune. Oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysninger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Eksempelvis bør man vurdere om temaet klimatilpasning skal inngå i den reviderte planen. Kapittel 5: Forventet utvikling Forventet energiutvikling, klimagassutslipp og framskrivninger sammenlignet med aktuelle problemstillinger. Oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysninger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Kapittel 6: Lokale forhold og utfordringer Krav fra Enova, lokale forhold og utfordringer knyttet til klima og miljø, lokale forhold og utfordringer knyttet til energi, lokale forhold knyttet til areal, transport og samfunn, lokale forhold knyttet til stasjonært energiforbruk, lokale forhold knyttet til holdninger og effektberegninger. Oppdateres i henhold til nyere kilder. Nye opplysninger og tema tilføyes dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Tabell fortsetter på neste side. 9
Kapittel 7: Mål og tiltak Hovedmål 1: Klima og miljø, hovedmål 2: energi, delmål: areal, transport og samfunn, delmål: Stasjonært energiforbruk og delmål: holdninger. Vurdere om gjeldende mål skal videreføres eller forkastes. Foreslå nye mål i de tilfeller der dette vurderes som hensiktsmessig. Kapittel 8: Konklusjon Konklusjon og stadfesting av utviklingstrekk, utfordringer og kommunens virkemiddel i klima- og energiplanleggingen. Oppdateres i tråd med de endringene er gjort i revisjonsarbeidet Kapittel 9: Ordforklaringer, enheter og omregningsfaktorer, referanser Diverse begrepsavklaringer, forklaringer av måleenheter innen energi og klimagassutslipp samt en oversikt over skriftlige og elektroniske kilder. Oppdateres i tråd med de endringene er gjort i revisjonsarbeidet 10
KILDER Skriftlige kilder Karmøy kommune (2016) Delegasjonsreglement for Karmøy kommune. Vedtatt 02.05.2016. Karmøy kommune. Karmøy kommune (2016) Kommunal planstrategi. Vedtatt i kommunestyret 07.03.2016. Endringer er innarbeidet jf. sak 21/16. Karmøy kommune. Karmøy kommune (2010) Kommunedelplan for klima og energi. Karmøy kommune. Miljøverndepartementet (2009) Lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov. Miljøverndepartementet. Elektroniske kilder www.lovdata.no Kommuneloven: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107?q=kommuneloven Plan- og bygningsloven: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2008-06-27-71?q=plan og Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2009-09-04-1167?q=statlig planretningslinje for klima- og 11
12
13 Foto: Håkon Randal