DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Like dokumenter
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Oppnådd friksjon med ulike dekk

Sammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad

Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand

Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

SafeRoad. Euroskilt AS Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

Intern rapport nr. 2366

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

Statens vegvesen. Notat. Svv Bård Nonstad. Test av Dynatron Road friksjonsmåler. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Til: Fra: Kopi:

Opplæringsnotat friksjon

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Etatsprogram Vinterdrift

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

Asfaltdekkers friksjonsegenskaper Rapportering av friksjonsmålinger på utvalgte dekker i Region nord

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Intern rapport nr. 2329

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Intern rapport nr. 2376

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

ROSTMOS - en väg till förbättrad väglagsinformation Vintervägforum 9-10 mars 2016

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Etatsprogrammet Salt SMART

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Utfordringer sett fra utfører siden

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Test av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr:

Fastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Etatsprogram Vinterdrift ( )

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

muligheter og utfordringer?

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Vegseksjonen Stavanger

Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen

På vei mot nullvisjonen Tiltak på veg?

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Styring/policy Når saltet møter papiret Saltreduksjon og miljøhensyn i kontrakter og håndbøker

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Etatsprogram Vinterdrift

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Kap. C3 - Definisjoner. Del 2

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Jostein Aksnes og Bård Nonstad, Statens vegvesen Dagfin Gryteselv, SINTEF

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Vegseksjonen Stavanger

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

System for oppfølging av driftskontrakter - SOPP Versjon 5

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet

ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Institutt for bygg, energi og materialteknologi

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6A Oslo Liv Inger Duaas

Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra byggherre. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006

Rapport. FoU Indre Romsdal. Feltforsøk på Hjerkinn 2010 sidefriksjon. Forfatter(e) Dagfin Gryteselv Terje Giæver

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Mengderapportering vinteren 2009/2010

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Visjoner og mål for vinterdrift

Bård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Kompetansekrav - Vinterdrift

Transkript:

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no

Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2 v 2 g 15.11.2016 3

Hvorfor er god friksjon viktig?

Friksjon og trafikksikkerhet 15.11.2016 5

Hva er friksjon? Friksjon er motstanden mot glidning mellom to flater som berører hverandre. For eksempel: 15.11.2016

Hva er friksjon? Mange faktorer som påvirker friksjonen: Bildekkfaktorer Vegdekkefaktorer Kontaktmedium Temperatur Kjøretøyfaktorer 15.11.2016

15.11.2016 Eksempel på kjøretøyfaktorer

15.11.2016 Hva er friksjon?

Friksjonsmekanismer - Hvordan skapes friksjon? Vegbane/asfalt Vegbanen har ruhet på flere nivå 15. 11.2016

Hvordan skapes friksjon? Gummi Veg Glidefriksjon (1) Friksjon kan skapes ved deformasjon i gummien

Hvordan skapes friksjon? Gummi Vegbane (2) Friksjon kan skapes ved dekkslitasje

Hvordan skapes friksjon?

Hvordan skapes friksjon? Rubber Road Surface (3) Friksjon kan skapes ved adhesjon (klistring)

15. 11.2016 Hvordan tapes friksjon?

15. 11.2016 Vann

15. 11.2016 Is / Snø

Definisjon av friksjonskoeffisienten, F N 15. 11.2016

Hvordan foregår en friksjonsmåling? Friksjonskoeffisienten, = Friksjonskraft (F) Normalkraft (N) Vmålehjul Vkjt F N

Friksjon ved ulike forhold 1 Våt is: 0,05-0,15 Tørr is: 0,20-0,30 15. 11.2016

Friksjon ved ulike forhold 2 Tørr sand på is: 0,25-0,30 Fastsand på is: 0,30-0,50 15. 11.2016

Friksjon ved ulike forhold 3 Våt veg: 0,40-0,90 Tørr, bar asfalt: 0,90-1,00 15. 11.2016

Måling av friksjon Hvorfor? Metoder 15.11.2016 24

Hvorfor friksjonsmåling? Vinter I R610/Hb 111 har vi satt krav til hvilken friksjon vi skal ha på vegen I driftskontrakt: C3 8.4.11 Dokumentasjon av vinterfriksjonsnivå: «Entreprenøren skal måle friksjon i vintersesongen for overvåkning av føreforholdene og for aktiv bruk i beslutningsstøtte i vinterdriften. Entreprenøren skal som del av sitt kvalitetssystem etablere et opplegg for måling av friksjon, både med hensyn til utløsende tilstand og resulterende tilstand på vegnettet, som sikrer oppfyllelse av kravene til friksjon i kap. D1 prosess 95.» Friksjonsmålinger utført iht dette opplegget skal rapporteres til byggherren hver 14. dag. 15.11.2016

15.11.2016 Friksjonskrav i de ulike vinterdriftsklassene-r610 (Ny Hb 111)

Hvorfor friksjonsmåling? Sommer Friksjonskrav i R610 (Håndbok 111) og N200 (Håndbok 018) V= 0-80 km/t, µ > 0,40. V> 80 km/t, µ > 0,50. N100 (Håndbok 017) Veg- og gateutforming: benyttes for å kalkulere vertikal- og horisontalkurvatur. 15. 11.2016

Diskusjon- Gruppevis Hva er deres erfaringer med friksjonsmåling? Hvordan brukes friksjonsmålinger i deres kontrakt/område? 15.11.2016 29

Måling av friksjon Kan utføres på ulike måter med forskjellig utstyr: Måling av bremselengde ->Ikke godkjent metode Retardasjonsmålere Håndholdt måleutstyr (GS-veg) Kontinuerlige, etterhengende målere Fjernmåling av vegbaneforhold-> Ikke godkjent metode 15.11.2016

Måling av bremselengde 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 2 v v eller.. BL 2 g BL 2 g Endring av kinetisk energi må være lik det arbeidet som utføres over strekningen F N 15. 11.2016

Måling av bremselengde Vinterdekktest (Kilde: Bladet Motor) V 1 =50 km/t, ABS-brems på våt is 15. 11.2016

Måling av friksjon: Retardasjonsmålere Godkjente målere: Coralba-, Eltrip og ViaTrip Monteres i personbiler Måling foregår ved en kraftig nedbremsing Krav til opplæring og kalibrering Svakheter: Operatøravhengig Punktmåler Påvirkes av helning Ikke egnet ved stor trafikk Video 15.11.2016

15.11.2016 Måling av friksjon: Håndholdt måleutstyr

Måling av friksjon: Kontinuerlige målere Godkjent målere: TWO, ViaFriction, Roar5 (referansemåler) Vegnettstilkobling Krav til kalibrering Måleregler: Instruks for friksjonsmåling D2 ID 9300d Online rapportering Svakheter: Løs snø=lave verdier (usikre målinger) Dyrere enn retardasjonsmålere 15.11.2016

15. 11.2016 Online rapportering

Kontinuerlig friksjonsmåler: Roar5 Roar= Road analyzer and recorder Referansemåler i regionene 1250 liter vanntank. Rekkevidde (våtmåling): 25-50 km. Fast- og variabel slipp Fotosystem 15. 11.2016

Måling av «friksjon»: Fjernmåling av vegbaneforhold Bruk av ny teknologi for å identifisere føreforhold. Problemstilling: Hvordan stemmer disse målerne overens med «fasit»?

Måling av «friksjon»: Fjernmåling av vegbaneforhold Friksjonskurve EV006 HP5 F2, 27.2.2009 Heltrukken linje - ROAR mkiii Stiplet linje - Vaisala DSC111 1,00 0,90 0,80 0,70 Friksjonskoeffisient 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 14450 13450 12450 11450 10450 9450 8450 7450 6450 5450 4450 3450 2450 1450 450 31450 30450 29450 28450 27450 26450 25450 24450 23450 22450 21450 20450 19450 18450 17450 15.11.2016 16450 15450 Distanse, m 39

Måling av friksjon-bilen som sensor 15.11.2016 Illustrasjon fra Volvo Cars

Måleutstyr Vinter Sommer Foto: Knut Opeide, SVV 6 målere 15. 11.2016 500 målere

Målevariasjoner - Friksjonen varierer: På langs av vegen (dekketype, alder, forurensninger, reparasjoner, ulike føreforhold på vinteren) På tvers av vegen (i /mellom hjulspor) I løpet av året (polering, nedbørsperioder, temperatur) Med målehastighet Med måleutstyr (måledekk, slipp, vannfilm) Foto: Torleif Haugødegård, Svv 15. 11.2016

Bar veg Vinterveg 15. 11.2016

15. 11.2016 Målevariasjon: Vannets betydning

The coeffisient of friction Målevariasjon: Slippens betydning Typical frictioncurves under different road conditions 0,8 Wet, bare road surface Hard, dry ice Wet ice 0,6 0,4 0,2 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Slip % 15. 11.2016

15. 11.2016 Målevariasjon: Slippens betydning på våt veg

15. 11.2016 Målevariasjon: Sesong

Målevariasjon: Asfaltdekke

15. 11.2016 Friksjonsforbedring i Oslo «Høytrykksspyling»

Friksjonsforbedring i Oslo «Høytrykksspyling» Foto: Olaf Mathisen, Svv 15. 11.2016

Standardisering av friksjonsmålere - System Kalibrering før hver målesesong (sertifikat utstedes) Standardisering av målinger (målehastighet, vannfilm, slipp, måledekk, lufttrykk) Nye retningslinjer for sommerfriksjon Data lagres i NVDB (sommer) 15. 11.2016