Vel innbyggere, derav ca i byområdet En av landets største landbrukskommuner Tradisjonsrik industrikommune

Like dokumenter
Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst

BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?

Vedtatt i kstyret V Å R E E R FA R I N G E R F R A A R B E I D E T AT P G J Ø V I K

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Byutvikling Lillehammer - et samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger. Lillehammer Næringsforum Paul Berger Statens vegvesen

Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst

Regionsenterutvikling Samordnet Areal- og Transportplanlegging (SATP) for Fagernes og Leira

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Byutvikling Lillehammer Framtidens transportløsninger sett i sammenheng med ønsket byutvikling.

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

ATP «Mjøsbyen» Bypakke for Gjøvik? Ei større Mjøsby-pakke? Litt om bakgrunnen: - Vårt perspektiv - ATP Gjøvik - Stor-Oslo Nord - Mjøsregion Nord

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Felles areal- og transportstrategi. Arbeidsverksted arealbruk 15. Mars 2018

VEDLEGG TIL GATEBRUKSPLAN FOR GJØVIK SENTRUM VISJON GJØVIK 2030 KART MED BESKRIVELSE AV PUNKTER OG OMRÅDER MED SPESIELLE UTFORDRINGER.

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Samlekart barrierer og konfliktområder

Fv. 33 Vestre Totenveg oppover fra Strandgata

Buskerudbyen Areal-, transport- og klimasamarbeid i byområdet fra Lier til Kongsberg

Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober Nettverkssamling Region øst

PARKERING VILTVOKSENDE VEGETASJON HVOR ER VIGGA? SPREDTE MØTEPLASSER UTYDELIG SENTRUM NÆR NATUREN? BILBY DAGENS ROA

Felles areal- og transportstrategi. Orientering for Osloregionens faggruppe for areal, transport og klima 11. juni 2019 Eli N.

ARBEIDSSEMINAR OM FIRE TEMAER

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Innspill til revisjonen:

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Plan Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Dialog- og kunnskapssamling 14. november 2017 Areal- og transportstrategi for MJØSBYEN

Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

STRATEGI FOR NY BYUTVIKLING - samordnet areal- og transportstrategi for Gjøvik VISJON GJØVIK 2030

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Detaljregulering med konsekvensutredning for Farverikvartalet

Innspill ved høring av jernbanedirektoratets handlingsprogram

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua

Styrket jordvern i RPBA

Program 8. september Ansvarlig. Tema. regionrådsleder Velkommen ved regionrådsleder Innledning ved Region Valdres

Utvikling av Otta som regionsenter. Prosjektleder Line Brånå Norlandia Otta hotell, samling 19 juni

Fra omstillingsprogram til regional satsing. Bjørn Iversen Lierne

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Raufoss fra ideer til virkelighet Prosjektplan

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Rv. 4 i gjeldende NTP ( ) Utredninger i forkant av neste NTP ( )

Kommunikasjonsstrategi

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

Uttalelse til reguleringsplan for Strandparken i Lillehammer kommune - offentlig ettersyn. Innsigelse

Konseptvalgutredning. Transportsystemet Lygna - Mjøsbrua. Referansegruppemøte, Gjøvik, 16.juni 2015

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING VEDTATT AV FORMANNSKAPET 3. DESEMBER 2015, SAK 76/15

Byutredninger i Nasjonal transportplan (NTP) Sari Wallberg Vegdirektoratet

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

SWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv

Vedlegg 1: Oppsummering av utredning om felles parkeringspolitikk i Nedre Glomma

Nå planlegges framtidens Malvik er du med på idédugnaden?

Hvorfor en areal- og transportstrategi for Mjøsbyen?

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

FYLKESKOMMUNENS ROLLE

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Bylab Hamar, Lars Eide

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016

E18-korridoren i Asker

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Planprogram Tematisk kommunedelplan lokale sentrum og knutepunkter - høring og offentlig ettersyn

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

Transkript:

Gjøvik kommune By- og landkommune Vel 30.000 innbyggere, derav ca. 20.000 i byområdet En av landets 15-20 største landbrukskommuner Tradisjonsrik industrikommune o Mustad o Hunton o Hoff Norske potetindustrier o Madshus skifabrikk o Øveraasen (snøryddingsmaskiner) o Raufoss næringspark i Vestre Toten og Gjøvik, med 3000 arbeidsplasser o innenfor bildeler, forsvarsteknologi og et mangfold av andre bedrifter Nå mer og mer kompetansebyen og musikkbyen

Gjøvik by fra «oven»

ATP- prosjektet i Gjøvik fra 2008 og til i dag A T P Bakgrunn, hvorfor satte vi i gang arbeidet? Prosess og arbeidsmåter Organisering Resultater og erfaringer

Utfordringer spesifikt for byen Generelt bedrede kommunikasjonsårer i, rundt og gjennom byen RV4 i tunnel? Andre nye veiløsninger? Bedre sammenknytning mot Hunnselva og mot Mjøsa Bedre sammenknyning mellom CC og Storgata Fornyelsen av Farverikvartalet ned mot Hunnselva Ny avkjøring fra RV4 fra vest og parkeringshus øverst ved Storgata (Brynsdalen) Ny og forbedret innfart fra nord ved CC, innfartsparkering Mjøsbane prosjektet (sammenknytning Dovrebanen) HUNTONSTRANDA næring, bolig og kultur Elvelangs / kulturstredet

Noen uttfordringer i planlegging og utvikling av Gjøvik by (til nå.. ) Stor trafikk i sentrale deler av byen bilene må gjennom sentrum Liten andel kollektivreisende og gang-/sykkeltrafikk Gjøvik er en bilby Jernbane og riksveg danner barriere mellom byen og Mjøsa Konkurranse kjøpesenter (CC) og by-/handelsentrum Handelsetableringer utenfor byområdet Mangel på helhetlig plan for byen bit for bit planlegging Med mer.. Innsigelser, omfattende krav til utredninger etc for det meste av nyere planer i sentrum

Sentrumsutvikling bakgrunn for ønskede endringer 1. Storgata 2. Farverikvartalet 3. Strandgata 4. skysstasjonen 5. Kulturstredet 6. Huntonstranda 3 4 1 2 5 6

Viktige områder for byutvikling Høgskoleområdet Mustad /Kallerud Storgata Farverikvartalet Forlenges mot Mjøsa! Viken stand Bondelia strand 200 boenh. Skysstasjon Næringsarealer Opprusting av Strandgt. videre! Huntonstranda Ny innkjøring fra rv 4 Gjøvik Gård Farverikvartalet

Bakgrunn for ATP-prosjektet 1.Gjøvik kommune, 2.Oppland fylkeskommune, 3.Statens vegvesen og 4.næringslivet representert ved Byen vår Gjøvik, Gjennomførte i 2010-2011 et samarbeidsprosjekt, klargjøring av felles mål, utfordringer og muligheter for en mer attraktiv Gjøvik by. Arbeidet har vært styrt av en styringsgruppe bestående av de fire partene, ledet av ordføreren, og en administrativ arbeidsgruppe ledet av Statens vegvesen. Viktige suksesskriterier for prosjektet har vært tverrpolitisk forankring av en felles visjon, bred medvirkning, erkjennelsen om skrittvis utvikling og forpliktende samarbeid. Det overordnede målet med prosjektet har vært å øke samhandling og gjennomføringsevnen. Samarbeidsprosjektet har pågått i ca 2 år hvor sluttproduktet er en vedtatt strategi for ny byutvikling med fokus på samordnet planlegging innenfor areal og transport. Videre inneholder strategien en samarbeidsavtale mellom partene for å sikre videre oppfølging og gjennomføring av tiltakene.

Byutvikling Gjøvik et samarbeid om samordnet areal og transport Gjennomføring av tre samlinger med klargjøring av felles mål, utfordringer og muligheter - Den første samlingen skal ha fokus på felles forståelse om status og utfordringer. - Den andre samlingen skal ha fokus på mål, samt kunnskap om mulige virkemidler og løsninger. - Den tredje samlingen skal ha fokus på konkrete løsninger, samhandling og forpliktende samarbeid.

Framdrift og viktige milepæler Politisk behandling om igangsetting av prosjektet- juni 2010 Analyserapport om areal- og transportutviklingen i Gjøvikregionen august 2010 Media- og kommunikasjonsstrategi august 2010 Gjennomføring av første samling 22 September 2010 Etablering av en areal- og transportmodell for Gjøvik Oktober 2010 Notat om alternative fremtidsbilder basert på ulike areal og transportstrategier Okt/Nov 2010 Gjennomføring av andre samling 11 November 2010 Gjennomføring av tredje samling 20 Januar 2011 Utkast til sluttrapport med forslag til areal- og transportstrategi og videre arbeid mars/april 2011 Politisk behandling av sluttrapport april/mai 2011

Viktig sluttprodukt styringsdokumentet

Mål og strategier for ny byutvikling Gjøvik

Del mål gi viktige føringer og avklaringer for det videre arbeid med ulike transportforhold, herunder vegløsninger, kollektivtransport, syklende og gående, samt parkeringspolitikk i Gjøvik sentrum. gi gode innspill til kommunens øvrige arealplanlegging, herunder bl.a innspill til kommunedelplan for sentrum. Levere et forslag til areal- og transportstrategi for Gjøvik, herunder videreføring av prosjektet. legge et godt grunnlag for etablering av en areal- og transportmodell for Gjøvik

Rutetilbudet Gjøvik og Lillehammer Idéverksted by- og transportutvikling Gjøvik

Nye adkomster må sees i sammenheng med parkering

Gjøvik-prosessen har medført større forutsigbarhet! Statens vegvesen hadde 7 innsigelser til kommuneplanens arealdel i 2008. Revisjon av kommuneplanen i 2013 hadde Statens vegvesen ingen innsigelser

Realiserte prosjekter 2011 Ny Storgate, 500 meter lang - Universelt utformet - Snøsmelteanlegg, 5000 kvm. - Krysser Hunnsvegen, viktig trafikkåre Opprusting parker / midlertidig skateanlegg - Samarbeid Gjøvik kommune / BVG - Dugnadsinnsats

Prosjekter 2012, forts. - Alternativ 1 Ny innkjøring fra rv.4 Ideskisse 2008, Ingunn A. Lønstad Elvegata ved kulturhus /hotell - Bygges 2012 - Privat / offentlig spleiselag Hunnselva, strekning fra kulturhus til rv. 4 - Prosjektering starter i 2012 - Reguleringsplan Farverikvartalet 2012 - Nødvendige avklaring for å få ny innkjøring

Ny miljøgate/strandgata Og nytt skateanlegg ved skysstasjonen

Økt gjennomføring!

Ny skysstasjon med terminalområde og nytt publikumsbygg Minneparken Byens nye stortorg Skatepark Jernbaneparken Strandgata som miljøgate, Gjennomgående gang- og sykkelveg Forlengelse av Storgata til jernbane

Koordinerte tiltak på Gjøvik! Økt måloppnåelse 14 % flere kollektivreisende!

Helhetlig utvikling av stasjonsområdet integrert med byutviklingen i Gjøvik. Knutepunktet må også bidra til riktig byutvikling og være en møteplass for byen innbyggere

Nye byrom bra for attraktiviteten og helseperspektivet!

Slik vil vi ha det!

Bystrategiarbeidet i Gjøvik har gitt investerings lyst! Gjøvik sentrum - mars 2011

Gjøvik sentrum mars 2015

Økt gjennomføring!

God lærdom! Skap en prosess rundt temaet attraktiv by er bra! Behov for flere idesamlinger om status, utfordringer og mål ikke gå for fort fram Utarbeid fremtidsbilder på bakgrunn av de mål og strategier som er fremkommet God kommunikasjon som suksesskriteriet

God lærdom! Trenger ikke et stort prosjekt for å sette i gang en prosess Må foreligge en felles forståelse om noen hovedutfordringer Vilje til å samordne innsatsen.

Hva har vi oppnådd? Felles ambisjoner om utvikling av regionsenteret Næringsforeninger i sentrum og CC (kjøpesenter) Regionale myndigheter (fylkeskommune og vegvesen) Gjøvik kommune Inngått samarbeidsavtale for de neste årene Sitter rundt samme bord Effektiv bruk av ressurser I gang med felles gjennomføring av prosjekter Storgata Skysstasjon Uteområde kulturhus/hotell, kryssing av Strandgata Tenker helhetlig, byutvikling gjennom Arealbruk Trafikkløsninger Kollektivtransport, syklende og gående Parkering Gir bedre prioriteringer, reduserer sjansene for suboptimalisering

Hva har vi oppnådd? Forts: Forpliktende samarbeidspartnere med eierforhold til Gjøviks byutvikling GK politisk og administrativt nivå SVV OFK BVG og øvrig næringsliv Lettere å trekke med også staten Positivt bilde av utviklingsoptimisme/-tenkning ut mot befolkningen Stolthet av byen Framtidsoptimisme Planene og samarbeidet har en dynamikk for raskere utvikling enn en ellers ville fått.

På samme lag for fremtiden!