Hva er verdien av beitegraset?

Like dokumenter
Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal

Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Oppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Overvåkningsmålinger 2016

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Utmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Styringsgruppa per :

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Landbruket i Oslo og Akershus

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

3.1.1 Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Ål Samleprøve fra Hallingdal 6

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Det nasjonale beiteprosjektet

Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Drøvtyggere og klimagasser

Klimagasser fra norsk landbruk

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012

Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker. Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Foto: Olaug Gjelsvik

Yngve Rekdal, Røros

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Utmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Erstatning ved klimabetinget avlingssvikt i planteog honningproduksjon. Ringsaker Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Transkript:

Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk og fakta Stølsdrift Høsting i utmark Beitebruksplaner og organisert beitebruk Sidsel Røhnebæk

Fakta om Oppland og Valdres: 1. Oppland:190 000 innbyggere og Valdres:18 000 innbyggere (9 % av opplendingene bor i Valdres) 2. Areal: Oppland: 25 000 km2 og Valdres: 5 400 km2 (22 % av Oppland = Valdres) 3. Dyrka mark: Oppland: 1 000 000 daa dyrka mark og Valdres: 140 000 daa dyrka mark (14 % av dyrka mark i Oppland) 4. I Oppland brukes 80 % til gras (eng og beite) og 20 % til åker 5. I Valdres brukes 99 % til gras (eng og beite), og 1 % til korn, poteter, grønnsaker og frukt. 1 200 daa brukes til korndyrking i Valdres mest i Sør- Aurdal og Vestre Slidre Derfor: Valdres = Fjell-landbruk, med grasproduksjon og drøvtyggere!

Fakta om landbruket i Oppland og Valdres tall fra Landbruksdirektoratet 31.07. 2016 1. Oppland er fylket med flest driftsenheter: 4 475 foretak (11 % av alle foretak i Norge) (Rogaland: 4 109, Hedmark: 3 169) 2. Oppland er fylket med nest mest areal dyrka mark: 994 472 daa (10 % av all dyrka mark i Norge) (Hedmark: 1 046 012 daa, Rogaland : 993 632 daa) 3. Oppland er et stort husdyrfylke med nest mest husdyr 4. Valdres har 772 foretak 17 % av alle foretak i Oppland 5. Valdres har 140 000 daa dyrka mark 14 % av dyrka mark i Oppland Oppsummert: Valdres har store utmarksarealer og lang tradisjon for stølsdrift og beiting = høster forenheter i utmarka!

På utmarksbeite i Valdres: 36 200 søyer og lam (15 % av sau i Oppland) 4 200 mjølkekyr og ammekyr (23 % av storfe i Oppland) 5 100 storfeungdyr (20 % av ungdyr i Oppland) 2 730 geiter (46 % av geit i Oppland) 160 hester (20 % av hest i Oppland) 9 000 tamrein (50 % av tamrein i Oppland) Beiteopptaket i utmarka i Valdres har en årlig verdi på 25-30 millioner kroner og i Oppland en verdi på ca. 140 millioner kroner årlig På utmarksbeite i Oppland: 250 000 søyer og lam 18 000 mjølkekyr og ammekyr 25 000 storfeungdyr 6 000 geiter 800 hester 18 000 tamrein

Mjølkeproduksjon = motor i norsk landbruk - allsidig forbehov, allsidig produksjon; mjølk og kjøtt Tall fra Landbruksdirektoratet per 31.07.2016: 1.Norge: 221 500 mjølkekyr og 8 500 besetninger Snitt: 26 kyr per besetning 2. Oppland: 26 640 mjølkekyr og 1 100 besetninger Snitt: 24 kyr per besetning, og 12 % av alle mjølkekyr og 13 % av alle besetninger i Norge 3. Valdres: 4 420 mjølkekyr og 257 besetninger Snitt: 17 kyr per besetning, og 17 % av alle mjølkekyr i Oppland og 23 % av alle besetninger i Oppland Konklusjon: Valdres en stor og viktig region for mjølkeproduksjon i Oppland Nær en 1/5 av alle mjølkekyr og nær en ¼ av alle besetninger i Oppland Besetningene i Valdres er mindre enn snitt i Oppland og Norge

Stølsdrift i Valdres 1. Oppland er landets største seterfylke med nær 340 enkeltsetre og 25 fellessetre i aktiv drift hver sommer 2. Øystre Slidre er den største stølskommunen i Norge med mjølkeproduksjon på vel 60 støler. Kommune Antall enkeltstøler Antall fellesstøler Etnedal 8 0 Sør-Aurdal 7 0 Nord-Aurdal 39 3 Øystre Slidre 62 1 Vestre Slidre 42 0 Vang 31 0 Sum Valdres 189 4

Store beitedyrfylker - omgjort til saueenheter (1 sau = 1 sau,1 storfe = 5 sau, 1 hest = 6 sau, 1 geit =1,5 sau) 1. Oppland: 490 000 saueenheter (14 %) 2. Rogaland: 390 000 saueenheter 3. Nordland: 343 000 sauenheter 4. Sogn og Fjordane: 340 000 saueenheter 5. Hordaland: 290 000 saueenheter 6. Sør-Trøndelag: 240 000 saueenheter 7. Møre og Romsdal: 224 000 saueenheter 8. Hedmark: 218 000 saueenheter På utmarksbeite i Norge: 3 500 000 saueenheter = 250 000 storfe og 2 100 000 sau NIBIO sier Oppland har beitekapasitet til 50 % mer.

18 beitelag i Valdres God oppslutning blant saueprodusenter, mindre/varierende oppslutning blant storfeprodusenter Antall lag med sau og storfe Antall medlemmer Etnedal 13 Sør-Aurdal 3 24 Nord -Aurdal 5 49 Øystre Slidre 3 32 Vestre Slidre 3 21 Vang 4 40 Sum Valdres 18 179 Sum Oppland 89 1124

Kommune Verdi av foropptaket til sau på utmarksbeite i Valdres Antall sau sluppet på utmarksbeite 1 f.e per dag/ sau Verdi av foropptak. 1 f.e =kr 3.50 Verdi avrundet ved 100 beitedager Etnedal 2 400 2 400 Kr. 8 400 Kr. 0,8 mill Sør-Aurdal 3 900 3 900 Kr. 13 650 Kr. 1,4mill Nord-Aurdal 11 300 11 300 Kr. 39 550 Kr. 4,0 mill Øystre Slidre 7 600 7 600 Kr. 26 600 Kr. 2,7 mill Vestre Slidre 3 000 3 000 Kr.10 500 Kr. 1,1 mill Vang 7 900 7 900 Kr. 27 650 Kr. 2,8 mill Sum Valdres 36 100 36 100 Kr. 126 350 Kr. 12,7 mill

Kommune Verdi av foropptaket til storfe på utmarksbeite i Valdres Antall mj.ku/ ammeku på utmarksbeite x 4,2 f.e per dag/ mj.ku/ ammeku Antall ungdyr på utmarksbeite x 3,2 f.e per dag/ ungdyr Forbehov storfe i utmarka (avrundet) Verdi av foropptak. 1 f.e =kr 3.50 Verdi avrundet ved 100 beitedager Etnedal 288 1210 156 499 1 700 5 950 Kr. 0,6 mill Sør-Aurdal 442 1856 698 2 234 4 100 14 350 Kr. 1,4 mill Nord-Aurdal 1 027 4 313 1 315 4 208 8 500 29 750 Kr.3,0 mill Øystre Slidre 939 3 944 979 3 133 7 100 24 850 Kr. 2,5 mill Vestre Slidre 963 4 045 1 060 3 392 7 400 25 900 Kr. 2,6 mill Vang 564 2 369 899 2 877 5 200 18 200 Kr.1,8 mill Sum Valdres 4 223 17 737 5 107 16 343 34 000 119 000 Kr.12 mill

Verdi av foropptaket til sau og storfe på utmarksbeite i Valdres Kommune Verdi av foropptak sau v/100 beitedager i utmark Verdi av foropptak mj.ku/ammeku og ungdyr v/100 beitedager i utmark Verdi av foropptak sau og storfe avrundet ved 100 beitedager Etnedal Kr.0,8 mill Kr. 0,6 mill Kr. 1,4 mill Sør-Aurdal Kr. 1,4 mill Kr. 1,4 mill Kr. 2,8 mill Nord-Aurdal Kr. 4,0 mill Kr. 3,0 mill Kr.7,0 mill Øystre Slidre Kr. 2,7 mill Kr. 2,5 mill Kr.5,2 mill Vestre Slidre Kr. 1,1mill Kr. 2.6 mill Kr 3,7 mill Vang Kr. 2,8 mill Kr. 1,8 mill Kr. 4,6 mill Sum Valdres Kr. 12,7 mill Kr. 12 mill Kr. 25 mill

Beitetrykk i Valdres: 1. Nord-Aurdal: 23 400 sauenheter 2. Øystre Slidre: 19 200 saueenheter 3. Vang: 15 500 saueenheter 4. Vestre Slidre: 12 900 saueenheter 5. Sør-Aurdal: 9 800 saueenheter 6. Etnedal: 4 900 saueenheter Sum Valdres = 73 000 saueenheter (15 % av saueenheter i Oppland) Verdi av foropptak i Valdres gjennom beitesesongen er beregnet til kr. 25 millioner årlig. I tillegg kommer stølsdrift! Beitegraset i utmarka er en fornybar ressurs husk fotosyntesen!

Oppsummert: Beitenæringa i Valdres er viktig! Verdi av foropptaket til beitedyra: Kr. 25-30 millioner Oppfordrer til full gjennomgang og revisjon av beitebruksplaner i alle kommuner Samarbeid gjennom organisert beitebruk gir økt fellesskap kan ha økt oppslutning blant storfe Stølsdrift = utnytting av fjellbeiter for både mjølk og kjøttproduksjon, men antall aktive støler er i nedgang Ellers i tida: Landbruk og klima gode tiltak er god agronomi med blant annet rett gjødsling, riktig grøfting og optimal bruk av beiteressursene god dyrevelferd og landbruksprodukter med høg kvalitet Takk for invitasjon til landbrukskonferanse!