Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no
Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3. samling Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring og vurdering for læring 2
Læringsmål ha kunnskap om ulike vurderingsverktøy for lesing. ha en forståelse for hvordan en kan bruke nasjonale prøver i lesing for å støtte elevenes leseutvikling og læring. kunne bruke denne kunnskapen og forståelsen i din rolle som ressurslærer. 3
Det norske testtiåret PISA-sjokket - Dette er skuffende, nesten som å komme hjem igjen fra et vinter-ol uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet, sa kunnskapsminister Kristin Clemet på pressekonferansen. 4
Prøveform Kartleggings materiell Internasjonale studier: TIMMS PIRLS, PISA, ALL Nasjonale prøver Læringsstøttende prøver i lesing og i digital dømmekraft Jan. 2016. Carlstens leseprøver Formål 1., 2. og 3. trinn + Vg1. Diagnostiske prøver. Tester avkoding og lesehastighet. Mål å avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individnivå. Takeffekt. Skiller ut elever under kritisk grense. Skiller ikke mellom middels og høyt nivå. Obligatorisk Å finne ut om elevene har de kunnskapene og ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag som landene anser som nødvendige for at elevene skal klare seg godt i framtiden (OECD, 2003) Utvalg av elever tar prøvene Kartlegger i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene slik disse er integrert i kompetansemål for 4. og 7. trinn. Skiller mellom elever på alle nivå. Lages nye prøver hvert år. Autentiske tekster. Obligatorisk 6. og 8. trinn. Undersøker elevenes ferdighetsnivå i lesing og i digital dømmekraft, og ut fra dette bestemme hvor og hvordan kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre. Veiledningsmateriell. Ikke obligatorisk Tester lesehastighet og leseforståelse. Ikke normert og standardisert. Ikke obligatorisk
De nasjonale prøvene forteller ingenting om elevene Resultatene fra prøvene brukes jo bare til å rangere skoler Det nasjonale prøvepresset er altfor stort i skolen Ville det ikke vært mer fornuftig tidsbruk å bare la et utvalg av elevene ta prøvene?
Evaluering av nasjonale prøver som system NIFU-rapport 4/13 1. Prøvene skal være et kontrollinstrument: De fleste skolelederne synes de har fått et godt redskap til å utvikle skolen. Men de tar forbehold om hvordan prøvene blir brukt til å rangere skoler. 2. Prøvene skal være et pedagogisk verktøy De fleste lærerne mener at prøvene ikke gir kunnskaper om eleven som de ikke hadde fra før eller at andre kartleggingsverktøy gir mer konkrete tilbakemeldinger med hensyn til å utvikle elevenes læring. Elevene etterlyser klare tilbakemeldinger om hva de kan gjøre bedre når resultatene fra prøvene foreligger. 7
High-stake og Low-stake What s in it for me? Om sammenhengen mellom teststakes testmotivasjon og prestasjon på testen Hvordan motiveres elevene for å gjøre sitt beste på NP? 8
Prøver kan ha positiv verdi dersom det å øve på prøven har verdi ut over selve prøvedagen. prøven og resultatene kan gi lærerne økt innsikt i og forståelse for fagområdet som måles. lærere og skoleledere har kunnskaper om hvordan prøveresultatene kan brukes i det videre læringsarbeidet. 9
Noen relevante kompetansemål knyttet til lesing i ulike fag på 7. trinn 7. års trinn lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, Dette og innebærer reflektere over at nasjonale innhold og form prøver i teksten (norsk) i lesing på norsk ikke er en prøve i forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst (norsk) norskfaget, men er en prøve i lesing lese tekstar om som menneske grunnleggende som lever under ferdighet ulike vilkår og del og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt (samfunnsfag) av den kompetansen elevene skal bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester ( ) utvikle ulikt (samfunnsfag) i alle fag. trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier ( ) (naturfag) finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar (matematikk) finne oppskrifter i ulike kjelder, bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet, følgje oppskrifter (mat og helse) 10
FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Norsk Kunst og håndverk Uansett fag skal elevene Naturfag kunne finne informasjon, tolke, vurdere og reflektere. Samfunnsfag Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk). Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger). Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, Uansett brosjyrer og fag digitale skal kilder. elevene lese et bredt utvalg sjangere og Faglige tekster, visuelle framstillinger, forstå bilder, ulike film, tegninger, visuelle grafer, tabeller og kart. representasjoner
Nasjonal prøve i lesing 8. og 9. trinn 2015 Tekst Teksttype Fagområder Hvordan oppstod språk? Fagtekst Norsk Pollenkalenderen Nyhetsgrafikk Naturfag Min kamp 3 Utdrag roman Norsk Tegneserieblader før og nå Artikkel, grafer Samfunnsfag, Matte Drager Artikkel Samfunnsfag 12 Dette huset har ikke en eneste vannrett linje Artikkel Kunst og håndverk Hjarte, hjarte, hjarte Kåseri Norsk, samfunnsfag
Tre aspekt ved lesing Finne fram og hente ut informasjon Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 13
Forslag til bruk av nasjonale prøver 1. Alle lærerne på trinnet samles til møte om NP så snart resultatet er klart. Sett av god tid! 2. Alle lærerne tar prøven (Det tar ca 30 min). 3. Lærerne samtaler i små grupper: Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige? Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? Hvordan må jeg tenke for å løse ulike oppgaver? 4. Lærerne studerer grupperapporten for prøven Hvordan har den aktuelle elevgruppen prestert i forhold til landsgjennomsnittet på de ulike oppgavene? Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre arbeid? 5. Faglærer tar med sine tekster tilbake til klasserommet og gjennomgår med elevene. Modellere hvordan du tenker når du leser. Viser hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar. Forklarer hvorfor distraktorene er feil. 14 http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/lesing/lesing-i-skolebasert-kometanseutvikling/oppfolging-avnasjonale-prover-i-lesing/
Diskuter: Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige? Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? Hvordan må jeg tenke for å løse de ulike oppgavene? 15
16
17
18
19
20
21
Analyse av resultatene Analyserapportene kan være en hjelp for å se hvilke leseaspekter, teksttyper og oppgaveformater elevene mestrer godt eller trenger å jobbe mer med: Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? Er det flere rette svar på noen tekster enn andre? Er det noen resultater som overrasker oss? Er blanke/gale svar i større grad knyttet til åpne oppgaver? Er det flest blanke svar mot slutten av prøven? Mener vi det er behov for ytterligere kartlegging av noen elever? 22
23
Elevgruppas resultater for de ulike oppgavene i prøven sammenlignet med nasjonalt nivå Hvilken Informasjon om vanskegrad resultatene leseaspekt oppgaven i regnearket måler hver oppgave har Hvilket teksttype, hvilket og hvilke fag oppgaven knyttes til. Hvilket oppgaveformat oppgaven har.
25
26
Kva kan skulen lære om leseopplæring av nasjonale prøver? Spørsmål til skulen sin praksis: er alle faglærarane på 8. og 9. trinn involvert i gjennomgang, drøfting og analyse av NP? drøftar personalet korleis elevane må tenkje for å løyse dei ulike oppgåvene i NP? får elevane tilbakemeldingar om korleis dei må tenkje, slik at dei veit kva dei kan gjere for å bli betre lesarar? får teksttypane og spørsmåla som vert brukt i NP konsekvensar for tekstane og spørsmåla elevane møter i undervisninga på skulen? 27
Tre aspekt ved lesing Finne fram og hente ut informasjon Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På hvilken måte kan spørsmålsformuleringene i Nasjonale prøver fungere som modelltekst for lærerne når de skal lage spørsmål og lesebestillinger til tekster? 28
Det man spør om er viktig! Oppgavene i lærebøkene bidrar i stor grad til å synliggjøre hva som er viktig kunnskap i et fag (Skjelbred, 2009:280). Underforstått ligger det at det man spør om i en oppgave, er viktig kunnskap. Oppgavene elevene får, kan også være avgjørende for hvilken lesemåte de velger. Det er derfor viktig at elevene får erfaring med ulike typer spørsmål og ikke blir hengende ved en oppgavetype som krever én bestemt lesemåte (Mortensen-Buan, 2010:131). 29
Hva kjennetegner oppgavene i lærebøkene og lærernes praksis? Hovedvekten av oppgaver i lærebøkene ser ut til å være av typen finn informasjon. Elevene kan se ut til å utvikle en lesemåte der de bruker en såkalt matcheteknikk eller svarjakt. Oppgaver der elevene må kombinere ulike typer informasjon og oppgaver som er åpne og vektlegger elevenes evne til å tolke og trekke slutninger, (og gjerne skal løses i samarbeid med andre) velges lett bort på arbeidsplanene eller blir såkalte kan gjøreoppgaver. Oppgaver som inviterer til å reflektere over tekstens form og innhold, er det få av. Dette innebærer at elevene i liten grad får trening i de to siste aspektene ved lesing, dersom ikke læreren jobber bevisst med dette uavhengig av læreboka. 30
Viktig å være bevisst på hvilket aspekt ved lesing spørsmålene i lærebøker måler Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i finne informasjon i teksten (informasjonsspørsmål)? Hvem, hva, hvor, når? Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å tolke og forstå teksten (tolke- og refleksjonsspørsmål)? Hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å reflektere over innhold og form i teksten (refleksjonsspørsmål)? Hva kan være grunnen til at, hvilket synspunkt er du mest enig i, hvilken overskrift mener du passer best, forklar, begrunn 31
Hvordan lage oppgaver som trener elevene i å reflektere kritisk og bedømme teksten 1. Språk 2. Innhold 3. Struktur 4. Form 5. Sjanger 6. Opphav 7. Relevans 8. Troverdighet 9. Vurdere om det er bevis for påstand 32
33 Språk og innhold
34 Struktur (fra 2014-prøven)
Innhold Hvilken funksjon har overskriften i en tekst? 35
Finne bevis for påstand Hvorfor er de ulike svaralternativene sannsynlige? Hva er det som gjør at de er feil?
Hva er sikkert? Hva er usikkert? Før trodde man at drager fantes i virkeligheten. Drageideen har oppstått fra en felles kilde. Menneskearten oppstod på det afrikanske kontinentet for 100.000 år siden. Det var først på1800-tallet at forskere begynte a rekonstruere dinosaurer. 37
Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag! 38
God leseopplæring Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter
Avsluttande refleksjon Kva vil du ta med deg frå denne samlinga? 40