Dok.id.: 1.2.1.1.5.1 Økonomiplanen Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 16.12.2016 Godkjent av: FYR 117/08 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan for minimum de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det skal for hvert enkelt år som økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Planer som omfatter avgrensede deler av fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Utarbeidelse av økonomiplan er lovfestet i Kommunelovens 44, og gjennom denne bestemmelsen er fylkeskommunen pålagt å vedta en flerårig plan for økonomiforvaltningen et obligatorisk langtidsbudsjett. Kommunelovens 44 legger rammen for arbeidet med og innholdet i økonomiplanen: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-09-25-107#kapittel_11 Mer detaljerte føringer er gitt i budsjettforskriften: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2000-12-15-1424 Økonomiplanen regnes som det fremste politiske styringsinstrumentet i fylkeskommunen, og er et sentralt redskap for planlegging og styring av fylkeskommunens virksomhet. I økonomiplanen fastsettes hva fylkeskommunen gjennom egen tjenesteproduksjon og drift skal prioritere og gjennomføre i en 4-års periode. Økonomiplanen er fylkesplanens handlingsdel og beskriver fylkeskommunens bidrag for å nå fylkesplanens mål og strategier, og koordinerer også øvrige plandokumenter i forhold til fylkesplanen. Økonomiplanen er styrende for det første årsbudsjettet i økonomiplanperioden, og fastsetter rammene for neste budsjettår for etatenes og virksomhetenes budsjettarbeid. Bindende budsjettvedtak med tilhørende disposisjonsrett fattes i årsbudsjettet.
Side : 2 av 5 Det er gjennom behandlingen av økonomiplanen det er mulig å utøve politikk. I budsjettet for det enkelte år er det vanskelig å foreta større omprioriteringer som følge av at store deler av eller hele budsjettet er bundet opp. På lengre sikt er det mulig å gjennomføre større endringer og omprioriteringer. Det er også lettere å se ting i sammenheng i et langsiktig perspektiv. Verdiavveininger og prioriteringer mellom ulike tiltak skal primært gjøres i økonomiplanprosessen, og inngå i økonomiplanen. Nye tiltak, utvidelse av eksisterende tiltak, omprioriteringer mellom tiltak eller utfasing av tiltak forutsettes dermed vurdert en gang i året i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen. Årsaken til dette er at fylkeskommunens ressurser er begrensede. Ressursenes alternative anvendelse må derfor vurderes for å sikre at det er de høyest prioriterte tiltakene med størst velferdsvirkning som det bevilges penger til eller eventuelt blir skjermet for nedskjæringer. Dette sikres best gjennom økonomiplanen hvor hele virksomheten sees i sammenheng og vurderes i et lengre tidsperspektiv. Økonomiplanen er det viktigste redskapet for å styre omstillingsprosesser som følge av endringer i fylkeskommunens rammebetingelser. Ved å se flere år i sammenheng kan det føres en langsiktig og planmessig strategi, uavhengig av tilfeldige svingninger i inntektene. Økonomiplanprosessen Arbeidet med økonomiplan er en prosess hvor fylkesrådet og samtlige etater er involvert både i forhold til status, behov og muligheter for en bedre og mer effektiv tjenesteproduksjon. Det er viktig at alle aktører har nødvendig informasjon, styringssignal og kjennskap til prioriteringen. Fylkeskommunens virksomheter ivaretas gjennom sine respektive etater. Økonomisenteret har ansvaret for å lede og koordinere den administrative delen av økonomiplanprosessen på vegne av fylkesrådet. Fylkesrådets ansvar er knyttet til prioriteringer, fastsettelse av rammer og rammebetingelser for den enkelte sektors budsjettarbeid, planlegging og styring av budsjettprosessen samt utarbeidelse av et samlet budsjettforslag som forelegges fylkestinget for behandling. Fylkeskommunen har en firedelt økonomiplanprosess som strekker seg fra april til desember: Fase 1 Økonomiske basisforutsetninger Fastsette økonomisk utgangspunkt Vurdere rammebetingelser Fase 2 Fase 3 Vurderinger og idedugnad Prioriteringsdugnad Få fram nye behov Evt. justere rammebet. Få fram etter statsbudsjettett omstillingspotensiale Prioritere tiltak Bestille utredninger/ konsekvensanalyser Vedtak i fylkesrådet Fase 4 Økonomiplan og årsbudsjett Vedtak i fylkestinget
Side : 3 av 5 april juni oktober medio november desember Fase 1: I april utføres den første budsjettoppfølgingen etter at detaljbudsjettet er på plass på nyåret. Denne analysen baseres på kunnskap som er ervervet i forbindelse med detaljbudsjetteringen, iverksetting av effektiviseringskrav, nye forhold som har blitt kjent og nye inntektsforutsetninger som følge av oppdaterte befolkningstall og eventuelle endringer i rammebetingelsene som legges fram i revidert nasjonalbudsjett (RNB). På basis av denne analysen og signaler om rammebetingelser som legges fram i kommuneproposisjonen (legges fram samtidig med RNB) behandler fylkesrådet rammer for økonomiplanperioden. RNB og kommuneproposisjonen legges vanligvis fram mellom 10. og 16. mai hvert år. I tillegg vurderer fylkesrådet behovet for effektivisering og omstilling i organisasjonen. Disse rammene vedtas av fylkestinget i juni Sak om økonomiske basisforutsetninger. Økonomisenteret har ansvaret for å koordinere og utarbeide begge sakene til behandling i fylkesråd og fylkesting. Den politiske prioriteringsprosessen knyttet til sakene ledes av Fylkesrådsleder. Den enkelte etat er ansvarlig for å utarbeide en prognose for det økonomiske resultatet i inneværende år med bistand fra kontaktperson på Økonomisenteret. Fase 2: Når de økonomiske rammebetingelsene er fastlagt starter fasen med vurdering av status og eventuelle nye/utvidede eller reduserte behov. Fylkesrådet vurderer nye behov og eventuelt omfanget av omstillings- og effektiviseringstiltak. Det er den enkelte etatssjef som er ansvarlig for å lede prosessen i sin etat og de virksomheter som er underlagt dette fagområdet. Dette innebærer ansvar både for å identifisere nye behov (både drift og investering), utrede effektiviseringspotensialer og eventuelle andre utredninger fylkesrådet har behov for i planprosessen. Fylkesrådet har som et ledd i dette arbeidet vanligvis
Side : 4 av 5 arrangert en budsjettkonferanse i august/september hvert år hvor fylkesrådet, etatssjefene og økonomisjef deltar for å få en bred dialog og en helhetlig oversikt over status og utfordringer i fylkeskommunen. Tiltak både knyttet til nye behov og effektivisering skal presenteres fylkesrådet i prioritert rekkefølge, og rapporteres skriftlig til fylkesrådet. Den enkelte etat har ansvaret for utarbeide oversikt over nye behov og effektiviseringstiltak på vegne av etaten og underliggende virksomheter. I denne fasen utarbeides det en analyse basert på KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA)-nøkkeltall både for å vurdere utviklingen innenfor fagområdet over tid og for å gjøre sammenligninger med andre sammenlignbare fylkeskommuner. Økonomisenteret har ansvaret for å utarbeide denne analysen i samarbeid med fagetatene. Fase 3: I første halvdel av oktober foreligger statsbudsjett med ny informasjon om de økonomiske rammebetingelsene til fylkeskommunen det påfølgende år. I denne fasen av prosessen skal fylkesrådet foreta prioriteringer mellom ulike tiltak og dagens aktivitet opp mot nye uløste oppgaver. I første halvdel av november skal det komplette forslaget til økonomiplan og budsjett for første året i økonomiplan foreligge. Forslaget består av to deler: Økonomiplan samt budsjettdel med budsjettkommentarer. Økonomiplanen inneholder tallbudsjett, hovedkommentar og sektorkommentar knyttet til status og utfordringer. Hovedkommentaren fokuserer på rammebetingelser og økonomiske forutsetninger i budsjett og økonomiplan, samt at det gis et sammendrag av prioriteringer og omdisponeringer i forhold til sist vedtatte budsjett. Økonomisenteret har ansvaret for å utforme hovedkommentaren.
Side : 5 av 5 Kommentarene for hver enkelt sektor fokuserer på status, utfordringer og prioriteringer i et litt mer langsiktig perspektiv med hovedfokus på forhold som påvirker de økonomiske rammene i økonomiplanperioden. Den enkelte etat har ansvaret for å utarbeide kommentar for sin sektor. I budsjettdelen av dokumentet presenteres fylkesrådets forslag til budsjett med detaljerte økonomiske rammer med endringer, sektorkommentarer og investeringsbudsjettet med finansieringsplan og omtale av alle planlagte og innarbeidede investeringsprosjekter. Økonomisenteret har ansvaret for å utforme detaljerte rammer og kommentar knyttet til investeringene. Den enkelte fagetat har ansvaret for å utforme sektorkommentaren. Budsjettforslaget med kommentar for den enkelte sektor er en konkret handlingsplan som danner grunnlag for enhetens styring av virksomheten i budsjettåret. Kommentarene vil være på sektornivå og i liten grad være knyttet til de enkelte virksomheter, og ansvaret for å utarbeide kommentaren ligger hos etaten. Fase 4: Fylkesrådet fremmer saken som et forslag til fylkestinget. Økonomiplanen behandles av fylkestinget i desember (fase 4). Økonomisenteret utarbeider et eget dokument med vedtatt budsjett og økonomiplan og justerer rammene til den enkelte sektor i tråd med fylkestingets vedtak.