kommune Kvalitetsmeldinga for skulane 2015 Meldinga er evaluert av leiinga av skulane i mai 2016 - er handsama i dei politiske organa i løpet av juni og - med slutthandsaming i kommunestyre 16.06.16 Innleiing Kvalitetsmeldinga for grunnskulane i kommune er bygd på same mal som utviklinglingsplanen for oppvekstområdet for perioden 2015 2018 og seier noko om skulen sitt arbeid på satsingsområda og i kva grad ein har nådd målsetjingane i planen. Gjennom handsaminga av Kvalitetsmeldinga oppfyller kommune pliktene som Opplæringslova i 13-10 pålegg kommunane når det gjeld oppfølgingsansvar overfor skulane. Skuleeigar har ansvar for at det vert utarbeidd ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Denne årlege rapporten er drøfta av skuleeigar. Meldinga evaluerer også målsettingane som kommunestyret vedtok under handsaminga av meldinga for 2014. Meldinga er delt inn i dei same fire satsingsområda som «Utviklingsplanen for oppvekstområdet i i perioden 2015-2018». Desse satsingsområda vart vidareført frå perioden 2011 2014. - Sosial kompetanse - Skule lokalsamfunn - Fagkompetanse - Læringsmiljø 1
Først litt faktatal: kommune, Fakta om opplæringa 2011-2012- 2013-2014- 2015- Pr. 01.10.15 2012 2013 2014 2015 2016 Talet på elevar 266 269 275 288 291 Talet på skular 2 2 2 2 2 Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon 22 20 20 18 19 Talet på lærarar 36 36 33 34 36 Indikator og nøkkeltall 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2015-2016 Nasjonalt Årsverk for undervisningspersonale 30,0 26,8 27,9 26,5 28,4 57 611,5 Antall elever per årsverk til undervisning 9,9 11,6 11,9 11,7 11,5 12,2 Antall assistentårsverk i undervisningen 5 4 3 4 4 8 417 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 58,2 73,1 84,1 80,9 66,4 74,1 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 15,2 13,7 11,7 13,4 15,4 14,6 Lærertetthet 1.-7. trinn 10,2 11,9 12,0 11,3 12,0 13,3 Lærertetthet 8.-10. trinn 12,5 14,6 15,9 16,8 13,9 14,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 13,3 15,8 15,2 15,4 16,5 16,8 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 99,3 100,0 93,5 95,2 96,0 Lærertimer som gis til undervisning 19 129 16 488 16 501 17 630 18 068 36 443 736 Undervisningstimer totalt per elev 72 61 60 61 62 58 Evaluering av 2015: Ein ser at talet på elevar i har auka jamt dei siste fem åra, medan talet på lærarar ikkje har auka i femårsperioden. I Kvalitetsmeldinga i fjor vart det peika på at elevgruppene vert større, særleg på ungdomstrinnet. Ein såg at dette hadde uheldige konsekvensar for læringsmiljøet. Skulen har frå hausten 2015 gjort grep for å få ned gruppestørrelsen på ungdomstrinnet. Dette har delvis gått på bekostning av gruppestørrrelsen på mellomtrinnet, men har også samanheng med naturleg variasjon mellom elevtalet på dei ulike års og dei ulike hovudtrinna. 2
Sosial kompetanse Mål: Barna i skal oppleve gode psykososiale miljø i barnehagar og skular. Dei skal utvikle sosial kompetanse slik at alle opplever barnehagane og skulane som gode arenaer for samver og læring. Det er eit særskilt mål å hindre mobbing. Tiltak: Alle einingane skal ha klare rutinar for korleis krenkande åtferd skal førebyggast, avdekkast og handterast. Evaluering av 2015: Skulen har utarbeidd ny handlingsplan mot mobbing og nye rutinar når det gjeld skulen si handtering av 9a i Opplæringslova, - jfr rektor si orientering til kommunestyret 30.04.15 Kontakt med heimen og lokalmiljøet Mål: Barna i skal oppleve at barnehagen og skulen ser på heimen og lokalmiljøet som ressursar for barna si læring og utnyttar desse gjennom aktivt samarbeid. Tiltak: Barnehagane og skulane skal legge til rette for gode møteplassar med heimen og skal aktivt arbeide med å inkludere foreldra i barnet/eleven sitt læringsarbeid. Barnehagane og skulane skal gjennomføre min. to utviklingssamtalar pr. år. For elevar i 1. klasse som går på SFO, skal ein av dei tilsette der vere med i deler av samtalen. Elles deltek SFO i felles utviklingssamtale etter behov. 3
Barnehagar, skular og SFO skal ha skriftlege rutinar for samarbeidet med heimen. Desse skal sikre at foreldre kjenner sine rettar og plikter, ma retten til å klage på einskildvedtak. I barnehage, skule og SFO skal gjensidige forventningar i høve utvikling og læring nedfellast i skriftlege dokument. Barnehagen og skulen skal utarbeide og nytte malar for utviklingssamtalen. Desse skal vere felles for hovudstega. Jfr mål om å arbeide som ein lærande organisasjon. Barnehagen og skulen skal nytte ny teknologi for å kome målretta ut med informasjon. Barnehagane og skulane skal legge til rette for gode møteplassar med representantar frå lokalmiljøet og lage planar for korleis dei aktivt skal samarbeide med lokale ressurspersonar, organisasjonar, bedrifter og liknande. Evaluering av 2015: Skulen har gjennomført tiltaka for å nå målsetjingane når det gjeld kontakt med heimen og lokalmiljøet i 2015. Skulen har ma teke i bruk programvaren «Mobilskule», som er ein effektiv kanal for kortare informasjonsspreiing til heimane. 4
Fagleg kompetanse Elevkompetanse: Mål: Barna i skal få opplæring i tråd med eigne føresetnader og måla i rammeplan og læreplanar. Både i barnehagen og i skulen skal ein legge vekt på tidleg innsats. Elevane skal særleg utvikle dei grunnleggjande ferdigheitene; å uttrykke seg munnleg og skriftleg, å kunne lese og rekne, utvikle digital kompetanse. Ein skal også legge til rette for utvikling av gode motoriske ferdigheiter. Tiltak: Barnehagane og skulane pliktar å følgje rutinar for samanheng mellom barnehage skule/sfo og barnesteg ungdomssteg. Ein skal ha særleg fokus på erfaringsutveksling for å sikre samanheng og progresjon i læringsinnhaldet Skulen skal følgje «Program for betre gjennomføring», - eit program i regi av Møre og Romsdal fylke som skal sikre overgangen mellom ungdomsskule og vidaregåande opplæring. Barnehagane, skulane og PPT skal ha fokus på tidleg innsats. Dette skal kunne dokumenterast gjennom tilrettelagte tilbod. Tidleg kartlegging og god tilrettelegging dei fyrste åra skal føre til mindre behov for spesialpedagogiske tiltak seinare Barnehagane, skulane og PPT skal i samarbeid utvikle eit system for oppfølging av minoritetsspråklege barn Skulane skal ta del i den nasjonale satsinga «Vurdering for læring, ferdig implementert våren 2016. Skulane skal ta del i Ungdomstrinnsatsinga frå hausten 2016. Ein skal utarbeide skriftlege rutinar for overgangane skuledag/skulefritidsordning SFO skal ha fokus på ernæring, helse, trivsel, leik og fysisk aktivitet. Evaluering av 2015: Samarbeidet med barnehagane rundt skulestart kan bli enno betre, - planen for arbeidet må følgjast. Skulen har prioritert tidleg innsats gjennom auka vaksentettleik på småskuletrinnet og i 2016 har staten løyvd ekstra midlar til «Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn» Skulen har teke del i alle samlingar i høve satsingsområdet «Vurdering for læring». Skulen har også teke del på alle samlingar som gjeld førebuing til «Ungdomstrinnsatsinga» Skulen har lagt om organiseringa av spesialundervisninga, - den er gjort meir fleksibel og dermed lettare å tilpasse opplegg til ulike elevar, grupper og klasser. Framandspråklege elevar får oppfølging i basisfaga i eiga gruppe. Arbeidet med å utvikle eit system for oppfølging av minoritetsspråklege barn er utesett til hausten 2016. Personalkompetanse: Mål: Barnehagane, skulane og PPT i skal ha eit godt kompetent personale (jf. Plan for kompetanse-utvikling) 5
Tiltak: kommune skal kartlegge kompetansebehov og utarbeide ein plan for kompetanseheving og rekruttering for tilsette i barnehage, skule, SFO og PPT. Tilsette i barnehagar, skular, SFO og PPT skal oppleve eit inspirerande arbeidsmiljø, som er fritt for mobbing og trakassering, og som kan motivere til vidare utvikling. Alle barnehagar, skular og SFO skal framstå som lærande organisasjonar. Det skal leggast til rette for kollegalæring og felles refleksjon rundt opplæringa. Kvar eining skal ha eit system for å følgje opp medarbeidarane. Nyutdanna lærarar og barnehagelærarar skal følgjast særskilt opp gjennom observasjon og rettleiing. Pedagogisk leiing i barnehagen og klasseleiing i skulen skal ha høg prioritet. Evaluering av 2015: Skulen har delteke på nettverkssamlingar i «Vurdering for læring» Rektor har gjennomført medarbeidarsamtalar med alle tilsette. Ein av avdelingsleiarane har ansvar for oppfølging av nyutdanna lærarar gjennom observasjonar i klasserom og skulevandring Skulen praktiserer kollegalæring for å spreie god praksis i klasseromma. Skulen er godt i gang med førebuingar til å vere med på Ungdomsskulesatsinga frå hausten 2016 Læringsmiljø Mål: Barna i skal ha eit godt fysisk og psykisk læringsmiljø med særleg vekt på tryggheit, trivsel, tilpassa opplæring og god helse. Tiltak: Barnehagane og skulane skal vere godkjende i tråd med «Forskrift for Miljøretta helsevern i skular og barnehagar» Gjennomgang kvar 5. år. Noverande Sjøholt skule skal rivast, - ny skule skal stå klar hausten 2018. I byggeperioden må undervisninga flyttast til tidlegare vidaregåande skule og Skarbø skule. Dei midlertidige lokala skal ta i vare det fysiske og psykiske læringsmiljøet til elevane på ein tilfredsstillande måte. På skulen skal det vere særleg fokus på varierte og presise vurderingsformer, jfr satsingsområdet «Vurdering for læring». PPT skal gje barnehagane og skulane rettleiing på systemnivå når det gjeld å legge til rette for tilpassa opplæring i klassene. Skulane skal jobbe målretta med læringsmiljøet, jfr Opplæringslova 9a Alle einingane skal ta del i tverrfagleg samarbeid som også omfattar psykiske helse, både på individ- og på systemnivå. For tida organisert gjennom «Basisteamet». Evaluering av 2015: Skulen har delteke på regionvise samlingar i "vurdering for læring". Det har og vore med lærarar slik at ein får kunnskapen ut i organisasjonen. Skulen deltek på møter med basisteamet som er kommune si tverrfaglege gruppe for å ta i vare barn som av ulike grunnar treng ekstra oppfølgjing. 6
PPT er inne med ulike tiltak på klasser med utfordringar, i møter med heimane og elles ved behov. Skulen brukar kollegarettleiing/kunnskapsdeling Skulen har eit aktivt elevråd. Kvalitetsvurdering som utgangspunkt for kvalitetsutvikling. Den årlege Kvalitetsmeldinga for skulen skal vere gjenstand for dialog på skulane, i samarbeidsorgana til skulane og i kommunen sine politiske fora. Skulen skal gjennomføre nasjonale kartleggingsprøver i lesing, rekning, engelsk og digitale ferdigheiter, både obligatoriske og frivillige prøver. Det skal utviklast rutinar for arbeidet og kunne dokumenterast korleis dette vert følgt opp. Skulen skal ha skriftlege rutinar for å følgje opp forskrift om vurdering. Vurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og skal medverke til at eleven aukar kompetansen sin i faga. Jfr. «Vurdering for læring». kommune skal ha høg overgang til og gjennomføring av vidaregåande opplæring. Barnehagane, SFO og PPT skal årleg gjennomføre brukarundersøkingar og medarbeidarundersøkingar. Desse skal følgjast opp i tråd med interne rutinar utarbeidd sentralt i kommunen. Den private barnehagen har eigne, interne rutinar. Skulen skal årleg gjennomføre Elevundersøkinga og Foreldreundersøkinga utarbeidd av UDIR. Oppfølginga skal vere i tråd med interne rutinar, jfr resten av kommunen. kommunestyre har gitt skulane i oppgåve å diskutere resultata i Kvalitetsmeldinga med særleg vekt på læringsmiljøet og utarbeide konkrete handlingsplanar for korleis ein kan nå dei konkrete måla, sjå neste pkt. 7
kommunestyre vil gjennom handsaminga av Kvalitetsmeldinga vedta konkrete mål for skulen. Desse skal rullerast årleg, - for 2015 gjeld følgjande målsetjingar: Elevundersøkinga for 2015 skal/bør på alle punkta vise ei betring når det gjeld elevane si vurdering av læringsmiljøet. Resultat på dei Nasjonale prøvene for 2015 skal/bør vise framgang i høve 2014. Elevane i skal/bør i snitt ha minst 41,0 i grunnskulepoeng. Alle elevar skal/bør vere i arbeid eller ha eit tilbod i vidaregåande opplæring hausten etter 10.klasse. Det skal utarbeidast eit kvalitetshjul for dei kommunale barnehagane, grunnskule og PPT med oversikt over årlege rutinar Verksemdsplan, ferdig i løpet av januar i tråd med budsjettvedtak Kartlegging av personalbehov neste skuleår, i løpet av januar Tertialrapportar, ferdig 20. mai og 20. september 20. januar Årsmelding, ferdig ved utgangen av mars Utarbeiding og handsaming av Kvalitetsmeldingane Dialogmøte på skulane i aug/september, etter kvart også for barnehagane Nettverksmøte for pedagogisk personale Rektor- og styrarmøte kvar månad, fellesmøte 2 ggr pr. halvår Lovpålagt tilsyn i barnehagane kvart andre år, i samarbeid med Stordal PPT sitt årshjul med rutinar i høve spesialundervisning LÆRINGSMILJØ, ELEVUNDERSØKELSEN siste tre skuleåra Læringsmiljø, 7.Trinn, Begge kjønn, Indikator og nøkkeltall 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2015-2016 Nasjonalt Læringskultur 4,1 3,9 4,4 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,6 4,1 3,8 Faglig utfordring 3,8 3,9 4,0 4,1 Felles regler 4,2 4,2 4,6 4,3 Trivsel 4,1 4,2 4,6 4,4 Mestring 3,9 4,1 4,3 4,1 Utdanning og yrkesveiledning Støtte fra lærerne 4,5 4,3 4,7 4,4 Motivasjon 3,8 3,5 4,2 4,0 Vurdering for læring 3,7 3,6 4,3 3,9 Støtte hjemmefra 4,2 4,4 4,4 4,4 Mobbing på skolen 1,2 1,4 1,1 1,2 8
, Læringsmiljø, 10.Trinn, Begge kjønn, 2013-2014 Indikator og nøkkeltall 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2015-2016 Nasjonalt Læringskultur 3,0 3,5 3,3 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 2,9 2,6 3,2 Faglig utfordring 4,3 4,0 3,9 4,2 Felles regler 4,0 3,6 3,6 3,9 Trivsel 4,4 4,2 3,3 4,2 Mestring 4,2 4,0 4,0 4,0 Utdanning og yrkesveiledning 4,6 3,6 3,8 3,8 Støtte fra lærerne 4,0 3,7 3,9 4,0 Motivasjon 3,8 3,5 3,1 3,5 Vurdering for læring 3,2 3,1 3,1 3,3 Støtte hjemmefra 4,1 3,9 4,1 4,0 Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,2 1,2 Evaluering av Elevundersøkelsen 2015: For 7. trinn er målsetjinga oppfylt på alle punkt. For 10. trinn derimot viser resultatet på fem av områda ein dårlegare score enn i fjor. På eitt av områda, - trivsel er nedgangen signifikant og må følgjast opp. Nasjonale prøver 5. klasse haust 2015 9
Nasjonale prøver ungdomstrinnet, 8. klasse haust 2015 Nasjonale prøver ungdomstrinnet, 9. klasse haust 2015 10
Evaluering av nasjonale prøver 2015: I og med at ein så langt berre har to år etter den nye måten å vise resultata på, er grunnlaget lite. Det er likevel grunn til å merke seg at det berre er på eitt område ein har framgang i høve resultata i 2014. Det er også grunn til å notere seg at dei fleste resultata ligg under det nasjonale snittet på 50. Grunnskolepoeng kommune Grunnskolepoeng, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Grunnskolepoeng, snitt 42,8 44,0 40,9 42,2 40,3 Grunnskolepoeng, snitt nasjonalt 39,9 40,0 40,1 40,4 40,8 Evaluering av Grunnskulepoeng 2015: Her er er målsetjinga ikkje nådd og resultatet er det svakaste i femårsperioden. Overgang til vidaregåande opplæring, til vdg. begge kjønn i % 2010 2011 2012 2013 2014 Nasjonalt Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 100 100 100 100 96,2 98 Evaluering av overgangen til vidaregåande opplæring i 2015: - Her er ikkje målsetjinga nådd, for første gong i femårsperioden ser ein at ikkje alle er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter at grunnskulen vart avslutta. Gjennomføring av vidaregåande opplæring Gjennomsnittleg andel av års som ikkje fullfører og består vdg. innan fem år. 2000-2002- 2001-2003- 2002-2004- 2003-2005- 2004-2006- 2005-2007- 2006-2008- Heile landet 25,6 25,8 26 25,9 25,4 25,1 24,6 Møre og Romsdal 22 22,8 23,1 22,1 22 22,1 22,3 12,4 15 18,7 23,2 24 23,9 20 Evaluering av overgangen til vidaregåande opplæring i 2015: Tala her viser såkalla glidande gjennomsnitt for treårsperiodar. Siste offentleg tilgjengelege tal viser ein liten nedgang når det gjeld elevar som ikkje fullfører og består vidaregåande opplæring på normert tid. Tal under publiseringsgrensa viser at det dei aller siste åra igjen har auka. 11
Felles system kvalitetssikring. Mål: KF Kvalitetssystem skal gje informasjon og oversikt som sikrar at kommune gir gode tenester i tråd med lover og forskrifter, - samt eksterne og interne satsingsområde og prioriteringar. Evaluering 2015: Skulane har frå 1. januar 2015 teke i bruk dei digitale verktya KF Kvalitetssystem, Moava 1310 og Vokal som skal gje oversikt og sikre at tenestene er i tråd med lovverket, samt gje informasjon om kvantitet og kvalitet i tilbodet. Skulen har vinteren 2015 gjennomført brukarundersøkingar. Utdanningsdirektoratet si elevundersøking, lærarundersøking og foreldreundersøkinga er nytta. Dei to sistenemnde vert omtala i årsmeldinga. 12