Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
Nye problemstillinger
Samfunnssikkerhet Begrepet samfunnssikkerhet ble presentert i St.meld. nr. 17 (2001 2002) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. Samfunnssikkerhet er vern av samfunnet mot hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller av bevisste handlinger. Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Det er viktig å ha innsikt i risikoen for ulike hendelser for å kunne handle adekvat, både før under og etter en hendelse.
Mål for samfunnssikkerheten i Norge Beskytte samfunnsverdier: Liv og helse Gjennom å: Forebygge (planlegge robusthet) Miljø Viktig infrastruktur Materielle verdier Forebygge uønskede hendelser/kriser Beredskap Effektive beredskapsplaner og evne til å håndtere kriser og ulykker Gjenopprette Ha en god evne til raskt å gjenopprette samfunnskritiske funksjoner dersom uønskede hendelser ikke har latt seg forebygge
Dimensjonering av Norges beredskap I planleggingen av beredskap er det alltid en utfordring at det er begrensede ressurser tilgjengelig, samtidig som det er et mål å forme en beredskap som verner og beskytter samfunnet Kartlegging av risiko og sårbarhet er grunnleggende. Dette gir oss kunnskap til å avveie og prioritere forebyggende tiltak og beredskapsplaner Det er også et mål å unngå å bygge inn ny sårbarhet i samfunnet Uansett sannsynlighet er det det en forutsetning at alle hendelser håndteres og at samfunnskritiske funksjoner gjenopprettes
Fra ukjent risiko til trygt nok
Viktige aktører i beredskapen Infrastruktur eiere og driftere Tjenesteprodusenter Nød- og redningsetatene (politi, brann, helse) Forsterkningsressurser (sivilforsvaret, HV) Frivillige (Røde kors, Norske kvinners sanitetsforening og mange fler) Innbyggere (egenberedskap evnen til å hjelpe seg selv)
Viktige aktører i beredskapen Infrastruktur eiere og driftere (bl.a. kommunen) Tjenesteprodusenter (bl.a. kommunen) Nød- og redningsetatene (politi, brann, helse) (brann=kommunen) Forsterkningsressurser (sivilforsvaret, HV) Frivillige (Røde kors, Norske kvinners sanitetsforening og mange fler) Innbyggere (egenberedskap evnen til å hjelpe seg selv)
Beredskapsprinsipper Nærhetsprinsippet En krise skal håndteres på et lavest mulig nivå Likhetsprinsippet Organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen Ansvarsprinsippet Den myndighet som har det daglige ansvaret, har også ansvaret i en krise Samvirkeprinsippet Alle etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i forebygging, beredskap og krisehåndtering
Fylkesmannens oppdrag innen samfunnssikkerhet og beredskap - Instruks - Kongelig resolusjon av 19. juni 2015 Instruksen gjelder for Fylkesmannens samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Instruksen gjelder hele krisespekteret fred, krise, væpnet konflikt og krig Instruksen endrer ikke andre samfunnsaktørers ansvar Instruksen endrer ikke gjeldende ansvar og organisering av aksjoner mot akutt forurensning, organiseringen av redningstjenesten eller politiets ansvar etter politiloven
Fylkesmannens oppdrag Ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket Samordne myndighetenes krav til kommunene drive tilsyn av kommunal beredskapsplikt Holde sentrale myndigheter orientert om situasjonen i fylket Bistå sentrale myndigheter i nasjonale beredskapstiltak Samordne og planlegging og kontakt innen totalforsvaret Påse at kommuner og fylkeskommune ivaretar samfunnssikkerhet i samfunnsplanleggingen Legge til rette for beredskapsplanlegging Planlegge og lede beredskapsøvelser og kurs Egen beredskapsplanlegging planverk informasjonsberedskap Mottak av ugraderte og graderte meldinger og varslinger Samordne krisehåndteringen skaffe oversikt bruke fylkesberedskapsrådet - god kontakt og bistand mellom sivile og militære myndigheter fordele ressurser
Fylkesberedskapsrådets mandat 1. Drøfte samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål og være et forum for gjensidig orientering om beredskapsarbeidet på de forskjellige områder. 2. Bidra til å holde oversikt over sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket. 3. Kunne være et instrument for Fylkesmannen for samordning av krisehåndtering under alvorlige hendelser i fred, krise og krig. 4. Ledes av Fylkesmannen som også oppnevner regionale ledere som medlemmer til rådet. Hele rådet skal innkalles minst én gang i året. Fylkesmannen avgjør for øvrig hvor ofte rådet skal møtes, og om hele eller bare deler av rådet skal innkalles. 5. Ha medlemmer fra politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og statlige og fylkeskommunale etater som har vesentlige beredskapsoppgaver. I tillegg bør det vurderes deltakelse fra andre sentrale beredskapsaktører som for eksempel virksomheter som har ansvar for kritisk infrastruktur og andre samfunnskritiske funksjoner i fylket. 6. Bidra til at medlemmene planlegger ut fra et felles kommunisert risiko- og trusselbilde.
Kommunenes ansvar (kommunal beredskapsplikt) Kommunen skal ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.
DSBs kommuneundersøkelse 2014 I
DSBs kommuneundersøkelse 2014 II