Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag Tilpasning til nye behov Økende antall- og andel eldre Tilgang til personell og kompetanse Sosiale helseforskjeller Folkehelseutfordringer Økende gap mellom forventninger og tilbud og 2
Samhandlingsreformens mål Kvalitet; Møte pasienter/ brukere på en bedre måte Rett behandling på rett sted til rett tid Koordinerte tjenester Bærekraft; Redusert behov for helsetjenester Dempet vekst i bruk av sykehus En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten 3
Virkemidler for å lykkes med reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske 4
Nytt lovverk; Noen sentrale oppfølgingspunkt Krav til folkehelseplan Krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet Krav om pasient/ bruker-innflytelse Krav til koordinator for pasienter/ brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester Plikt til å medvirke til forskning Krav til lokale samarbeidsavtaler Plikt til døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp - fra 2016 5
Økonomiske virkemidler Insentiv til samarbeid Kommunal medfinansiering Spleiselag Finansiering Utskrivingsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Årlige bevilgninger 6
Faglige virkemidler Satsing på nasjonale faglige retningslinjer, prosedyrer og annen beslutningsstøtte Kvalitetssikre utarbeidelsen av disse Måling av kvalitet Læring både av suksess og avvik Stortingsmeldinger om; Kvalitet og pasientsikkerhet Utdanning og rekruttering 7
Organisatoriske virkemidler Arenaer for dialog nedfelt i samarbeidsavtaler Dialog med bruker/ interesse-organisasjonene og ansattes organisasjoner Muligheter; Ambulante tverrfaglige team Mestringssentra Frisklivssentraler Lokalmedisinske sentra Samarbeid med frivillige Gode IKT-verktøy Stortingsmelding om IKT i helsevesenet 8
Hva slags kompetanse vil vi trenge; Det blir færre ansatte pr pasient/ bruker; vi må jobbe smartere! Vi trenger derfor; 1. Kompetanse på å sikre trygge og effektive tjenester 2. Kompetanse på helsefremmende og forebyggende arbeid 3. Kompetanse på tidlig intervensjon, habilitering, rehabilitering, psykisk helse og rus 4. Kompetanse til å møte brukere med sammensatte og komplekse behov 5. Kompetanse til å sikre brukerinnflytelse og egenmestring hos pasientene 6. Kompetanse på samhandling/ tverrfaglig samarbeid og på å bygge opp forløp/ behandlingskjeder 7. Kompetanse på å ta i bruk forskning og forske selv 8. Kompetanse på ledelse 9
Forventninger til undervisningen 1. Utdanningen må holde høyt internasjonalt nivå og være basert på praksisrettet forskning 2. Vi må ha kvalitetssikrede praksisopphold med god faglig veiledning 3. En større del av undervisningen må skje med utgangspunkt i kommunale helsetjenester 4. Vi må sikre fokus på forskning som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, kvalitetsutvikling og forskningsbaserte utdanningsløp 5. Vi vil trenge både dybde- og breddekompetanse for å sikre effektive tjenester 6. Kompetanse = Evne + vilje; utdanningen må sikre både kunnskap/ ferdigheter og motivasjon! 10
Hvordan samarbeide framover? Forslag til tiltak; 1. Tydelige mål og løpende evalueringer 2. Samarbeidsavtalene mellom HF og kommuner bør omtale ansvaret for utdanning og forskning og si noe om hvordan ansvaret skal følges opp 3. Ansvaret for praksisplassene i kommunene må følges opp på overordnet nivå, ikke bare på den enkelte arbeidsplass 4. Akredittering/ sertifisering av praksisplasser 5. Det bør opprettes felles arenaer der de ansvarlige for rekruttering og utdanning møtes regelmessig; Videregående skoler Høyskoler Universitet Kommuner Spesialisthelsetjeneste 11
Kunnskap = makt Likeverd og gjensidig respekt sykehus/kommune forutsetter jevnbyrdighet mht kompetanse Gode forhandlinger og gode avtaler forutsetter at kommunene har tilgang på relevant helsefaglig kompetanse slik sykehuset har 12