Rom for lønnsom verdikjede «Mat - mulighetenes marked» Næringspolitisk seminar; NHO Mat og Bio 25. November 2011 Ivar Pettersen
Rom for lønnsom verdikjede Positiv utvikling med utfordringer Begrenset rom for tradisjonell politikk Handlingsrommet må utvides
Positiv utvikling, med utfordringer Positive forventninger Voksende konkurranseulempe Sannsynlig forverring
Positive forventninger Vekst i investeringer Industrien har positive forventninger på kort sikt Kan bli Nordens ledende matindustri
Vekst i investeringer +41 % på 6 år, siden opprettholdt Bruttoinvesteringer i jordbruket 18000000 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000 2000000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Industrien: Stabil / svakt økende
Industriens forventninger på kort sikt Stor majoritet forventer bedring eller uendret Bakevarebransjen mest positiv, Konservesindustrien mest negativ,. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bedre 50 % Bedre Uendret 34 % Dårligere Dårligere 18% Kilde: Mat og industri 2011
Kan bli Nordens ledende: Norsk matindustri har vist stor vekstevne på 2000-tallet. Bearbeidingsverdi i matindustri; nordiske land, NOK, mill 1999 2003 2008 2008-2009 Sverige 31757 32172 30716 n.a. Danmark 31214 34180 34616 +18 % Norge 20006 28536 30924 +9 % Finland 17567 19169 20368 +13 % Avstand mellom Norge og Nordisk nr 1: 58 % 20 % 12 % Gap 21% (2009) Kilde: Basert på Eurostat På vei til å bli Nordens største på verdiskaping i matindustri?
Kan bli Nordens ledende Et stort mateksport-land Eksport av matvarer, 1995-2009, millioner 60000 50000 40000 30000 20000 Tot sum Marint 10000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Understøttet av norsk markedsvekst Befolkning Inntekt Matpreferanser «Hvis forbrukerne kunne velge, ville tilsetningsstoffer og konserveringsmidler være ute, og naturlig og ubearbeidet være inne» Mike Croghan, NSFI, hos William Reed Business Media 2011
og internasjonal knapphet Indeks 2005=100, deflatert på USAs konsumprisindeks til gjennomsnittet av 2010 400 350 300 Mat- og alkoholfrie drikkevarer Jordbruksråvarer til mat 250 200 150 100 50 0 1980M1 1981M1 1982M1 1983M1 1984M1 1985M1 1986M1 1987M1 1988M1 1989M1 1990M1 1991M1 1992M1 1993M1 1994M1 1995M1 1996M1 1997M1 1998M1 1999M1 2000M1 2001M1 2002M1 2003M1 2004M1 2005M1 2006M1 2007M1 2008M1 2009M1 2010M01 2011M01 Kilde: IMF 2011 og Bureau of labor statistics 2011
Voksende konkurranseulempe Jordbruk med økende inntektsgap Industri med voksende kostnadsgap Svekket markedsposisjon i jordbruksbasert
Jordbruk under press: Økende lønnsgap nasjonalt Inntekter pr årsverk ulike arbeidstakergrupper Industriarbeidere i NHO-bedrifter dobbelt så høy lønn som skattejustert inntekt inkl. egenkapitalavkastning, for jordbruker i 2009 600 500 400 300 200 100 Funksjonær, NHO Finans Funksjonærar i NHO-bedrifter Tilsette i forretnings- og sparebankar Tilsette i staten Stat Kommune Industri, NHO Tilsette i kommunane Jordbruker, skattejustert Jordbruker, før skatt Industriarbeidarar i NHObedrifter Jordbrukarar. Skattejustert beløp Jordbrukarar «Vi snakker om prosent ikke kroner!» 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Driftsgranskningene, 2011
Økende lønnsgap internasjonalt Arbeidskraftskostnadsindeks i industri (2000=100). Foreløpige tall etter land, 170 160 150 140 130 Norge Finland Danmark Sverige 120 110 Tyskland 100 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: SSB, 2011
Lønnsgap internasjonalt Arbeidskraftskostnadsindeks i industri (2000=100). Foreløpige tall etter land, Gjennomsnittslønn i industri, konstruksjon og tjenester, utvalgte land i Europa 2008. Valuta i Euro. 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Norge Danmark Sveits Sverige Polen Latvia Kilde: SSB, 2011
Lønnsgap internasjonalt Gjennomsnittslønn i industri, konstruksjon og tjenester, utvalgte land i Europa 2008. Euro på årsverk 60000 Ett marked 50000 40000 30000 20000 10000 0 Norge Danmark Sveits Sverige Polen Latvia Kilde: SSB, 2011
Voksende råvareprisgap på viktige områder Eksempel: Skummetmelkpulver i Norge og Nederland, Storfekjøtt, kjøttsortering 14 % i Norge og EU Indeks 1994=100 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010* SMP, Norge NO, 14% SMP, Nederland EU, 14% Kilde: Mat og industri 2011
Usikker utvikling i relativ produktivitetsvekst Struktur-indikatorer, meieri Råvare/leverandør (1000 kg) Råvare/anlegg (mill. kg) Råvare/ansatt (1000 kg) Arla (DK) 1191 173,8 537,3 DMK (DE) 609 291,3 1218,2 FrieslandCampina (NL) 586 207,3 1133,3 Arla (SE) 518 152,4 TINE SA 129 35 261,2 Norge vil neppe ha det sterkeste presset for ytterligere effektivisering fremover! Kilde: TINE SA (2011b), Arla (2011), DMK (2011) og FrieslandCampina (2011) Fortrolig utkast, skal ikke distribueres
Kroner pr kg kjøttråvare Utnytte tilpasningsmulighetene (KIFF-2007) Fra dagens kostnader i hel leveringskjede, kun produksjonslinjene. uveiet snitt av et utvalg linjer. Grove estimater Håndteres i samspill med, uten belastning for, industrileddet Råvare- og avgiftsulempe 1. Kompensert råvareprisulempe og ekstra avgiftsnivå 2. Ikke foredle Slakting hele Mekanisere/automatisere, dyret den komplette utnytte skalafordeler melka hjemme kr ------ 10 Skjæring Reorientere foredlingen; håndverk = volumproduksjon 3. Ikke selge hele dyret den komplette melka hjemme Fra helt dyr til variert foredling i skjæring - en visjon? Håndtert kostnads- og avgiftsulempe kr 2 Foredling Mekanisere/automatisere, utnytte skala Realisere visjonen Østersjøisk Pan-europeisk perspektiv Nordisk perspektiv
Svekket markedsposisjon Stagnerende norsk råvareproduksjon på viktige sektorer Økt import Minimal eksport Økende grensehandel
Stagnerende norsk råvareproduksjon på viktige sektorer særlig for grovforkrevende produksjoner Volum omregnet til indeks, 1990=100 180 160 140 120 100 80 60 Korn, erter og oljefrø storfe sau/lam kumelk 40 20 0 Kilde: Totalkalkylen, 2011
Stagnerende norsk råvareproduksjon på viktige sektorer men eksplosiv vekst i kraftfôrbasert produksjon Volum omregnet til indeks, 1990=100 700 600 533 prosent økning på 20 år 500 400 300 200 høns,kylling,broilersl svin 100 0 Kilde: Totalkalkylen, 2011
Økt import av matvarer millioner kroner 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Matvarer + 170 % (nominelt) og akselererende vekst 1995-2002 2002-2009 Kilde: SSB, 2011 56 % 75 %
Minimal landbruksbasert eksport, Faste priser, millioner kroner 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Under ti % av samlet mateksport Kilde: SSB, 2011
Sannsynlig forverring Trender Relativt høy kostnadsvekst Redusert reell budsjettstøtte Kraftig effektivisering i naboland Med konsekvenser Press på prisuttaket hjemme Økt beskyttelsesbehov
Rom for lønnsom verdikjede Positiv utvikling med utfordringer Begrenset rom for tradisjonell politikk Handlingsrommet må skapes
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Begrenset rom for prisøkninger Luften Omveiene Handelspolitikken Grensehandelen Markedsordninger med begrenset betydning for prisuttak Trangt Impotent markedsregulering Mindre potent prisutjevning Finanspolitisk innstramming
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Luften i tollvernet er mindre kr pr. kg 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 Tillegg %-toll Kr-toll Kilde: NILF, 2011
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Luften i tollvernet er mindre 200 150 kr pr. kg 100 50 0-50 Tillegg %-toll Kr-toll Kilde: NILF, 2011
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Luften i tollvernet er mindre - kylling, fersk/kjølt, ikke oppdelt - kyllling, fryst, ikke oppdelt - kyllingbrystfilet, ferskt - kyllinglår (overlår), ferskt - kyllingvinger, ferskt - fryst kyllingbrystfilet - fryste kyllingvinger - kalkuner, fersk/kjølt, ikke oppdelt - kalkuner, fryste, ikke oppdelt - kvernet kalkunkjøtt, ferskt - kalkunbrystfilet, ferskt -80-60 -40-20 0 20 40 60 80 100 120 Dagens kr-toll Dagens %-toll Kilde: NILF, 2011
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Omveiene viktigere Handel med RÅK-varer, mill. løpende kroner 9000 8000 7000 6000 Import 5000 4000 3000 2000 Eksport 1000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Enhver matråvare fra norsk jordbruk kan bli RÅK-vare Kilde: Mat og industri, 2011
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Handelspolitikken mer krevende: Art 19 kvotene Økning i gjensidig importkvote for ost Fra 4500 tonn til 7200 tonn (tilsvarer ca. 72 000 000 liter melk) Tollfrihet eller tollfrie kvoter for blant annet Vegetabilske oljer, bær, snacks, hundemat og juletrær Midlertidig importkvote for storfekjøtt 900 tonn Kylling 800 tonn Gris 600 tonn
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Grensehandelen øker 12000 5 % 4 % 4 % 3 % Mat 49 % 7 % 13 % 15 % Halvparten av registrert grensehandel i 2009 var med mat Tobakk Annet Vin Mineralvann Øl Tjenester Brennevin 10000 8000 6000 4000 2000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Prosentvis endring 2004-2010 2004-2007 2007-2010 20 % 4 % 15 % Kilde: NILF, 2011
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Trangt i gul boks 14 000 12 000 WTO-tak for notifisert gul støtte 10 000 mill. kr 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Basis 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Doha ferdig År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 Annet Fjørfe Egg Gris Sau Storfe Korn Melk Tak AMS Kilde: NILF, 2011
Begrenset tradisjonelt handlingsrom Markedsordninger med mindre kraft Prisutjevning for melk Smart system for maks. utnyttelse av betalingsvilje Melkekua, konsummelka, er svekket Begrenset rom for ytterligere finansiering Markedsreguleringene Styrker neppe landbrukssamvirket generelt Begrenset betydning for prisnivået men påvirker struktur, atferd og konkurranseevne Produksjonskvotene og volumreguleringen ingen ordinær del Kilde: NILF, 2011
Redusert kraft i prisutjevning for melk 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Økt melkepris: 0,25kr/ltr, Elastisitet: -0,1 Økt melkepris: 1,00kr/ltr, Elastisitet: -0,1 Økt melkepris: 0,25kr/ltr, Elastisitet: -0,3 Økt melkepris: 1,00kr/ltr, Elastisitet: -0,3 (PU-system: -1 mill. kr) Importpris v/prosenttoll Importpris v/kronetoll 0,0 Kilde: NILF, 2011
Finanspolitisk innstramning. Finanspolitisk innstramning Norges bytteforhold med utlandet. Prisindeks for vareeksport og -import, 1989-2009. 1989=1. 2,10 1,90 1,70 Eksport; 2,01 1,50 1,30 1,10 Import; 1,00 0,90 0,70 1989 1994 1999 2004 2009 Foto: Statoil Kilde: Statistisk sentralbyrå. Skip og borerigger er holdt utenfor statistikken
Finanspolitisk innstramning Realverdi og sammensetning av jordbruksstøtte; Norge, EU og Sveits, 1990-2007 100 % Real total value - 48% Real total value - 28% 100 % 80 % 80 % 60 % 60 % 40 % 40 % 20 % 0 % Payments based on output Market price support Other payments 20 % 0 % 1990 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Real total value - 53% 0 % Source: OECD PSE-database 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
Rom for lønnsom verdikjede Positiv utvikling med utfordringer Begrenset rom for tradisjonell politikk Handlingsrommet må skapes
Handlingsrommet bør utforskes Diversifisere Effektivisere Målrette
Diversifisere Mange former Verdiskapingsprogram Tjenesteutvikling med BUstøtte Støtte til økologisk produksjon Bidrar til livskraft og kompetanse Søke mulighet for bidrag til produktivitet Lange mer desentralisert politikk, hvem tør?
Effektivisere Stort potensial på primærleddet Teknologisk drevet Begrenset av strukturvirkemidler Vesentlige muligheter Effekter for hele verdikjeden Men store regionale konsekvenser I tråd med trend, men trenger forutsigbarhet og vern om fellesgoder
Målrette: To eksempler og én muliggjører Ta hensyn til ressursgrunnlaget: Differensiere Ta hensyn til kostnadsnivået: Redusere kraftfôrprisen Målretting krever budsjettstøtte: Balansert budsjettendring
Differensiere: Ta hensyn til ressursgrunnlaget Ulikt ressursgrunnlag ulike virkemidler Dyrke regionale agro-industrielle fortrinn Omstille i andre distrikter: Diversifikasjon, ekstensivering, eierskap Rikelig med virkemidler Mindre vekt på prisuttak og produksjonsstøtte Mer differensiert investerings- og rentestøtte Bruk av strukturelementer, konsesjonsbestemmelser og melkekvoter Hypotese om effekter: Nær halvert tilskuddsbehov for å sikre produksjonsvolumet Hypotese: Minst 100 000 frigjort pr bruk i distrikts sone III og IV
Differensiere: Ta hensyn til ressursgrunnlaget Ulikt ressursgrunnlag ulike virkemidler Dyrke regionale agro-industrielle fortrinn Omstille i andre distrikter: Diversifikasjon, ekstensivering, eierskap Rikelig med virkemidler Mindre vekt på prisuttak Langt og mer produksjonsstøtte desentralisert, Mer differensiert «vill» konkurranse mellom regioner: investerings- og rentestøtte hvem tør? Bruk av strukturelementer, konsesjonsbestemmelser og melkekvoter Hypotese om effekter: Nær halvert tilskuddsbehov for å sikre produksjonsvolumet Hypotese: Minst 100 000 frigjort pr bruk i distrikts sone III og IV
Dempe kostnads- og prisdrivere Tidlig i verdikjeden, eksempel: Kraftfôrpriser Viser grovt estimerte forskjeller i kraftforpris/ korn Kilde: NILF, 2011
Dempe kostnads- og prisdrivere Tidlig i verdikjeden, eksempel: Kraftfôrpriser: Grovt estimerte prisforskjeller Drøv Middelslått Norge Danmark Innhold i prosent Forskjell i kraftforpris/ korn Kostnadsandel av utsalgspris Kostnadsandel av utsalgspris (NOK pr. kg) (NOK pr. kg) Bygg 36% 0,7 0,4 Havre 30% 0,5 0,3 Soyamel 13% 0,5 0,3 Hvete 5% 0,1 0,0 Sum 84% 1,8 1,0 Andre ingredienser, kostnader og 16% 1,4 1,3 marginer Utsalgspris (kr pr. kg) 100 % 3,1 2,4 + 30 % Kilde: NILF, 2011
Dempe kostnads- og prisdrivere Tidlig i verdikjeden, eksempel: Kraftfôrpriser: Grovt estimerte prisforskjeller Kylling vekst Norge Danmark Innhold i % Kostnadsandel av utsalgspris Kostnadsandel av utsalgspris Hvete 37 % 0,7 0,4 Soyamel 20 % 0,7 0,5 Havre 15 % 0,3 0,1 Hvete hel 5% 0,1 0,1 Sum 77% 1,8 1,1 Andre ingredienser, kostnader og marginer 23% 1,7 1,3 Utsalgspris (kr pr. kg) 100 % 3,5 2,4 + 46 % Kilde: NILF, 2011
Korn og kraftfôrpriser satt ned til dansk nivå Alt annet likt gir dette kraftig økning i vederlag til arbeid og egenkapital for produsenter av svin og fjørfe. Liten endring for melkeprodusenten, Stort tap for kornbonden 600 000 500 000 Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk ved partiell justering av kraftfôrpris 400 000 300 000 Korn Svin og korn 200 000 100 000 Før Etter Melk og storfeslakt Fjørfeslakt 0-100 000 Norsk Dansk Kilde: NILF, 2011
Korn og kraftfôrpriser satt ned til dansk nivå Det høres ut som vi nedprioriterer grovfôrbasert jordbruk! (Og vi har ennå ikke nevnt prisnedskrivinga for korn!) 600 000 Hypoteser: Innsparing 500 000 for kjøttprodusenter overstiger tap for kornprodusenter og evt. noe for småfehold; dvs. nettogevinst for jordbruket 400 000 Usikkerhet: Endret kvoteprofitt eller tollinntekt (hvor blir den egentlig Korn av?) 300 000 Svin og korn Netto samfunnsgevinst: All prisreduksjon kommer forbrukerne til gode 200 000 Melk og storfeslakt - og det finnes bedre virkemidler i fordelingspolitikken enn høye kornpriser! Fjørfeslakt 100 000 0-100 000 Norsk Dansk Kilde: NILF, 2011
Muliggjører: Balanserte budsjettendringer Prisvirkemidlene er behagelige, men ikke målrettede All målretting krever budsjettmidler Ett prosentpoeng på matmomsen gir 1,3 milliarder til disposisjon Krever tillit til politikerne!
Rom for lønnsom verdikjede Vekstkraft og vilje i et av Europas viktige matland Mulighetene i tradisjonell politikk innskrenkes kraftig Nødvendig å utforske nye muligheter ---- Noen forbehold gjenstår
Noen forbehold gjenstår! Norge kan forbli et skjermet jordbruksland som først og fremst er aktivt med jordbruksaktivitet over hele landet mens Norden, EU og verden endres dramatisk Skjerming kontra konkurranseevne kan være passé og tilpasningsevnen i næringen kan være overvurdert Må prioritere mellom utfordringer, dvs. mellom virkelighetsbeskrivelser Det er heller ikke uten risiko!