Arbeidslivssosiologi Emnekode: BSS320_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Henrik Kvadsheim (Faglærer) - Lars Klemsdal (Emneansvarlig og faglærer) Introduksjon Hvordan fungerer det norske arbeidslivet? Hvordan blir vi enige om lønnsforskjeller? Hva er det arbeidslivet gjør med oss? Hva er "det nye arbeidslivet"? Hvilke trender preger dagens arbeidsliv? Hvor inkluderende er egentlig det norske arbeidslivet? Dette emnet tar for seg sentrale arbeidssosiologiske temaer med relevans både for et internasjonalt og et mer spesifikt norsk arbeidsliv. Det gir både en praktisk innføring i hvordan det moderne arbeidslivet fungerer, og en kritisk forståelse av hva som er det moderne arbeidslivets muligheter og utfordringer, både for arbeidstakere, arbeidsgivere og for samfunnet. Vi vil både se nærmere på de spesifikke institusjonelle rammene som former det norske arbeidslivet, og anlegge kritiske perspektiver på teorier om endringer i arbeidslivet. Læringsutbytte Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper om: Sentrale endringsstrekk ved dagens arbeidsliv, De institusjonelle rammene for det norske arbeidslivet, Ansettelsesforholdet, partene i arbeidslivet og ansattes muligheter for å utøve innflytelse Hvordan arbeidsmarkedet fungerer og forholdet mellom arbeidsmarkedet, arbeidsmarkedspolitikken og velferdsstaten, Lønnsdannelsesprosessene i lys av økonomiske, sosiale og institusjonelle forhold Ferdigheter: Evne til å analysere kritisk mekanismer og prosesser som bidrar til opprettholdelse og endring av det moderne arbeidslivet, Evne til å drøfte ulike perspektiver på rammebetingelsene for dagens arbeidssituasjoner, og konsekvensene det har for arbeidstakere når det gjelder selvrealisering og karriere, side 1
BSS320_1 - Arbeidslivssosiologi balanse mellom arbeid og familieliv, opplevelse av mening i arbeidet. Evne til å tenke sosiologisk på sammenhenger og utviklingstrekk og mekanismer i det moderne arbeidslivet. Generell kompetanse: Evne til å bruke vitenskapelig kunnskap, samt kombinere og kople kunnskapsområder for å forstå komplekse sammenhenger Evne til refleksjon og kritisk analyse Innhold Emnet handler om rammene og prosessene som preger det vi kan kalle det moderne arbeidslivet. Vi legger vekt på å diskutere konkurrerende teorier om endringstrekk og - tendenser i arbeidslivet. Eksempler er: Endring fra industrisamfunn til postindustrielt kunnskapsintensivt arbeidsliv Endringer i organisasjons- og produksjonsformer Byråkratisk og post-byråkratisk organisering "Managementality": Den nye ledelsessentrismen: fra profesjon via organisasjon til ledelse Omorganiseringstendenser: fusjoner, oppkjøp og reformer i offentlig sektor Det overregulerte arbeidslivet: Et arbeidsliv preget av et overskudd av føringer Vi vil også se nærmere på de særlige institusjonelle rammene som preger det norske arbeidslivet, spesielt: Den norske arbeidslivsmodellen: partsbaserte forhandlinger og utviklingsprosesser snarere enn lovregulering; partssamarbeid og bred medvirkning i utvikling av alternative organiseringsformer. Arbeids og velferdspolitikken: Arbeidslinja; forholdet mellom velferdsstaten og arbeidsmarkedet Et inkluderende arbeidsliv? Fokus er på endringer i inkluderings ekskluderingsmekanismer i det norske arbeidslivet. Arbeid for alle? Frafall og utstøting? Vi vil også undersøke konsekvensene av endringer i rammebetingelser for dagens arbeidssituasjoner for vårt forhold til arbeid, og arbeidets rolle i tilværelsen Nye tilknytningsformer mellom individ og organisasjon; Arbeiderkollektivets forvandling; the corrosion of character eller the end of organization man? Arbeidslivet som arena for selvrealisering side 2
Endrede karrieremønster og -forventninger Endringer i opplevelsen av arbeidets mening. Arbeidsformer Emnet vil baseres på forelesninger og selvorganisert gruppearbeid. Forkunnskapskrav BSS100 Individ og samfunn, BSS110 Sosiale relasjoner og institusjoner, BSS120 Forskningsteori og metode, BSS130 Samfunnsstruktur i endring, SVEXPHIL Examen Philosophicum - IMKS Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 2 uker A - F Alle. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Arbeidslivssosiologi (BSP350_1) 10 Åpen for Sosiologi - bachelorstudium, Samfunnsfag med personalledelse - bachelorstudium Emneevaluering Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum.eventuelle justeringer publiseres på It s learning senest innen semesterstart. Birkelund, G.E og T. Petersen (2010): Det norske likestillingsparadokset, Kjønn og arbeid i velferdssamfunnet Kapittel 6 i Frønes & Kjølsrød (red): Det Norske samfunn, Gyldendal Akademisk. s.144-160) (17 s). (I kompendium) Ellingsæther, A. L. (2009) Vår tids moderne tider. Oslo: Universitetsforlaget (208s) Engelstad, F., J. Svalung, et al. (2003). Makt og demokrati i arbeidslivet. Oslo, Gyldendal Akademisk. side 3
BSS320_1 - Arbeidslivssosiologi Kap. 1 "Makt, demokrati og medbestemmelse" (s. 15-31), (16s) kap.2 "Medbestemmelse og autonomi" (s.32-52) (20s.), kap. 10 "Fagbevegelse og samarbeidssystem " (s. 217-238) (22s) kap.13 "Bedriftsdemokrati - fra rettighet til produktivitet" (s.282-295) (13s.). (I kompendium) (71s) Fennefoss, A. (2010): Lønnsforhandlinger: Organisasasjoner, institusjoner og normer. Kapittel 4 i Frønes & Kjølsrød (red): Det Norske samfunn, Gyldendal Akademisk. s.91-113). (23 s) (I kompendium) Hagen, I. M. (2003): "Stillstand i norsk bedriftsdemokrati". Kronikk i LO-Aktuelt nr. 14, 2003. (2 sider). Hauger, T. (1980): Sysselsettingspolitikk og teorier om arbeidsmarkedets virkemåte. I Ted Hanisch m.fl. (red.): Marked for arbeid. Universitetsforlaget. (s.13-37) (25 s) I kompendium) Klemsdal, L. (2009): Den nordiske modellen i tre deler. Sosiologi i dag vol 39. no 1 s 3-10: (7s) (I kompendium) Korslund O. (2003) Arbeidslivsrelasjoner " et historisk-sosiologisk perspektiv", i Heiret, Jan m.fl. (2003): Arbeidsliv, historie og samfunn. Norske arbeidslivsrelasjoner i historisk, sosiologisk og arbeidsrettslig perspektiv. Fagbokforlaget. Kap.1 (s. 17-44). (28 s.) (I kompendium) Levin, M., T. Nilssen, J. E. Ravn og L. Øyum (2012) Demokrati i arbeidslivet. Den norske samarbeidsmodellen som konkurransefortrinn. Bergen: Fagbokforlaget Del 1 Formingen av samarbeidet i det norske arbeidslivet (kap 2, 3 og 4) Del 2 Integrerte prosesser: Medvirkningen " ledelsen " Arbeidsprosessene (kap 5, 6 og 7) (104 s) Moene, K. og Barth, E. (2010) Små lønnsforskjeller og store velferdsstater. Søkelys på arbeidslivet. Vol 27. No 1 2. Ss 77 86 (10) s http://folk.uio.no/karlom/smaa%20loennsforskjeller%20og%20store%20velferdsstater.pdf Moene, K. O. og Rødseth, A. (1994): "Att og fram er ikke like langt" i Agnar Sandmo (red): Perspektiv på arbeidsledighet. Fagbokforlaget. (10s) (I kompendium) Nergaard & Stokke (2010): Arbeidslivets organisasjoner 2008/09 s13-36 (Internett) (24s.) http://www.fafo.no/pub/rapp/20191/20191.pdf NOU 2000:21 En strategi for sysselsetting og verdiskaping: Vedlegg 3: Er lønnsforskjellene for små? (s.421-442) (Intenett) (22s) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2000/nou-2000-21/17.html?id=360377 NOU2012:2 Utenfor og innenfor, Norges avtaler med EU, Kap 16 Arbeidsliv og arbeidsmarked s.427-445 (Internett) (19 s) http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2/17.html?id=669626 side 4
Salamon, M. (1998): Industrial relations. Ch. 1: Approaches to Industrial relations (s.3-20) (I kompendium) (17s.) Standing, G. (2011) The Precariat. The New Dangerous Class. London: Bloomsbury Academic. Kapittel 1 s. 1 25 (25 s)(i kompendium) Stokke et al (2003): Det kollektive arbeidslivet, kap 3 Tariffavtalene s 48-62 (15 s) (I kompendium) Watson (2012): Sociology, Work and Organization. Sixth edition. Oxon: Routledge: Kapittel 1 (Studying work society and organization), Kap 2 (Analysing work and organization: scientific management, human relations and negotiated orders), Kap 3 (Analysing work and organization: institutionalism, labour process and discourse analysis), Kap 4 (Work, organization and globalization), (105 s) Ca 730 s side 5