framtidsbilder
Undringen fire livsfaser Hver fjerde er senior: 2030 1,3 mill 55 75 Flere eldre blir yngre Ny og større valgfrihet Utdanning Jobb Pensjon Utdanning Jobb Nyting og yting Gammel framtidsbilder 2
Begrepsavklaring og avgrensning Senior 55 61 år 62 69 år 70 75 år Kjernesenior framtidsbilder 3
Skilleveien Pensjonsreform 2011 - Pensjon snudd på hodet Pensjonstrappa 62 75 Holdninger i endring Prosent 100 Begge kjønn M enn Kvi nner 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 framtidsbilder 4
Utfordringen Politikk 55-75 62-70 Holdninger Arbeidsmarked framtidsbilder 5
Framtidsbilder Prosjektet har benyttet seg av scenenariemetodikk Det er jobbet sammen med en bredt sammensatt referansegruppe Ikke en prognose, men et forsøk på å lage ulike konsistente beskrivelser av mulige framtider Framtidsbildene skal belyse viktige veivalg i dag Stimulere til flere og bedre strategier i dag Framtidsbildene skal bygge på et kunnskapsbasert utgangspunkt. Derfor er et ståstedet utarbeidet i rapporten framtidsbilder 6
Ståsted framtidsbilder 7
Ståsted: Hva vet vi om seniorene? Seniorpolitikk Strategier og tiltak for å forebygge tidligavgang, holde på seniorarbeidstakere og rekruttere og integrere flere seniorer i arbeidslivet 55 61 år 62 69 år 70 75 år Kjernesenior
De lange linjene Første fase (1900-1980) - Kampen for rett til pensjon Andre fase (1980-2000) - Kampen for redusert pensjonsalderen Tredje fase (2001->) økt avgangsalder - Kampen for
Aldersgrenser og pensjonsaldere i dag 62 år uttak av folketrygd, AFP og tjenestepensjon (TP) 65 år uttak av TP i offentlig sektor 67 år bedriftsinterne pensjonsalderen 70 år aldersgrensen for stillingsvernet 75 år opptjeningsgrensen for alderspensjon i folketrygden
Perspektiver på seniorpolitikk Sliterperspektivet Aldring gir svekket helse og arbeidsevne Vektlegging av seniorenes begrensninger Deltakelse avhenger ressurstilgang Viktig med forebygging og kompensatoriske tiltak Ressursperspektivet Alder ingen indikator på helse og arbeidsevne Vektlegging av seniorenes ressurser Deltakelse avhenger av vilje Viktig med informasjonsog holdningskampanjer
Seniorene øker i antall Aldersgruppen over 55 år vil i 2030 utgjøre 30 prosent av befolkningen. Gruppen mellom 55 og 75 år vil vokse: I dag: 982 000 I 2030: 1 300 000 12
Sysselsettingsmønsteret endres over tid Menn Prosent 100 95 90 85 95,7 95,1 90,5 87,4 94,5 91,1 88,8 87,9 Fød t 1965 1969 Fød t 1960 1964 Fød t 1945 1949 Fød t 1940 1944 80 75 70 65 60 55 20 24 år 25 29 år 30 34 år 35 39 år 40 44 år 45 49 år 50 54 år 55 59 år 60 64 år 80 75 70 65 60 55 50 45 62,9 62,6 76,4 63,3 50,6 78,5 Kvinner Prosent Født 1965 1969 Født 1960 1964 90 Født 1945 1949 84,1 Født 1940 1944 85 80,5 82,4 79,2 20 24 år 25 29 år 30 34 år 35 39 år 40 44 år 45 49 år 50 54 år 55 59 år 60 64 år 54,8 51,5 13
Vi blir rikere Fra rasjonering til overflod Gjennomsnittsinntekten per innbygger er blitt 5- doblet fra 1948 til 2008. Privat formue har blitt over 7-doblet samme tidsrom. Forskjellen mellom rike og fattige øker i Norge. Utfordringen ligger i å fordele rikdommen. Hva velger framtidens seniorer? Rikdommen går i arv Klassesamfunnet Svi formuen av mens du lever Individsamfunnet Felles verdighet i alderdommen Solidaritetssamfunnet 14
Vi blir friskere og lever lengre Fra infeksjonssykdommer til livsstilssykdommer. Den medisinske teknologien åpner muligheter samfunnet ikke klarer å tilby alle: prioriteringsskyggen. Levealderen har økt med 7 år siden folketrygden ble innført i 1967 Mens forskjellene mellom menn og kvinner reduseres, øker den mellom ulike yrkes, utdannings- og inntektsgrupper Livsstil og helseprioriteringer påvirker vår individuelle levealder. Helsevalgene må tas i livet, ikke overfor døden. 15
Vi får høyere kompetanse 100 % Utdanningsnivå blant personer over 60 år. 1970 2009 (framskrivning til 2039) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Uoppgitt Uhs -høy Uhs -lav Vgs Gsk 20 % 10 % 0 % 1970 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2019 2039 16
Vi bor mer sentralt Unge søker utdanning i byene Veksten i arbeidsplasser kommer i sentrale strøk Kulturtilbud tiltrekker seg høyt utdannede Billigere og bedre kommunikasjoner sentralt Bedre offentlige og private tjenester ved økt bosettingstetthet 17
Fra 68 erne til generasjon x Dagens seniorer (f. 1940-1949) Morgendagens seniorer (f. 1960-1969) Flere Kompetanse Næring Yrkesaktivitet 520 000 En av fire har kun grunnskole og halvparten har videregående men få har fagbrev/fagopplæring Menn jobber i industrien, i bygg og anlegg, varehandel. transport og lager, og kvinnene innen helse og sosialsektoren. Menn startet tidlig i arbeid, kvinner langt senere. Likevel er ca. 80 % kvinner i arbeid som 40-åringer og 95 % av mennene. Som 60-64-åringer er fortsatt 60% av mennene i jobb og 50 % av kvinnene. 712 000 En av fem har kun grunnskole, nesten halvparten har fagbrev. Det er primært kvinnene som har gjennomgått en utdanningsrevolusjon drøyt en av tre har høyskoleuniversitetsutdanning. Menn jobber fremdeles i industrien, i bygg og anlegg, varehandel, transport og lager, og kvinnene innen helse og sosialsektoren. En mindre andel menn og en større andel kvinner er i jobb som 40-åringer tilnærmet lik yrkesdeltakelse mellom 82 87 % Flere kvinner startet yrkeskarrieren tidlig og færre jobber deltid. 18
Pensjonen vil bli levealdersjustert Beregnet pensjon ved uttak 62 år. Personer født 1950 og 1975. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 12,8 6,9 8,6 6,4 12,1 0,6 8 3,5 11,2 11,7 7,6 11,1 Avtalef estet pensjon Tjenestepensjon Fol ketrygd 30 20 51,1 41,1 50,6 39,1 46,8 36,5 10 0 Født 1950 Fød t 1975 Født 1950 Født 1975 Født 1950 Fød t 1975 Ind ustri Varehan del,hot ell o g rest aurant Fo rret ning sm essig t jenesteytin g, eien domsdrif t 19
Arbeidsmoral og yrkesdeltakelse I dag: Nordmenn har høy arbeidsmoral (stabil) Seniorer har høy yrkesdeltakelse Utviklingstrekk: Yrkesdeltakelsen har økt siden 1995 Færre seniorer uførepensjoneres I morgen: Flere vil stå i arbeid til en høyere alder Flere vil jobbe deltid etter fylte 62 år
Mange vil jobbe, men ikke alle vil jobbe full tid. Andel som sier de vil jobbe, og hvor mye de vil jobbe etter fylte 62 år. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 27,1 30 31,6 29,6 30 14,1 17,3 21,9 19,8 19,2 14,1 14,2 9,7 19,3 14,3 100 prosent 71 99 prosent 51 70 prosent 50 prosent Mi ndre enn 50% 30 20 37,6 33,9 29,1 21,4 28, 8 10 0 7,1 4, 6 Opp t il og 31 40 år m ed 30 år (N=127) (N=85) 7,7 9,9 7, 7 41 50 år (N=196) 51 61 år (N=192) Al le (N=600) 21
Holdninger til seniorer i arbeidslivet I dag: Få vil rekrutterer seniorer Sterk konjunkturavhengig arbeidskraftetterspørsel Utviklingstrekk: Mer positive til seniorer Flere har en seniorpolitikk og seniortiltak I morgen: Kompetanse vil være avgjørende for næringslivet Etterspørsel og tilrettelegging for å beholde
Flekserne 5 % - Jobber når de vil De standhaftige - Jobber uansett 50 % 1 % Liberoene - Realiserer gründerdrømm en Arbeid eller fritid eller begge deler? De overflødige 10 % - Pensjonert mistet jobben De upåvirkelige - har nådd nokpunktet 20 % De tvungne 14 % - stucked i arbeidslivet 23
Usikkerhetene Hva er de mest relevante, men usikre faktorene? Mye er usikkert Hva med norsk økonomi fortsatt vekst? Klimaendringene nye betingelser for utvikling? Hva ønsker den enkelte i morgendagens samfunn? Endringer i den enkeltes holdninger, muligheter og valg Hvor stramt vil morgendagens arbeidsmarked være? Hvor stor del av arbeidskraftsbehovet vil dekkes gjennom arbeidsmigrasjon? Hvordan vil innretningen på den politiske tilretteleggingen og regulering av arbeidslivet være? Hvilke tenkemåter vil ligge til grunn og hvilke virkemidler vil benyttes? Hvordan vil kronologisk alder oppfattes i morgendagens samfunn? Hvilken betydning vil synet på alder ha for den enkelte arbeidstaker, arbeidsgivere og myndigheter? framtidsbilder 24
Usikkerhet 1: Aldersfritt? Fortell meg når du er født og jeg skal si deg hvem du er Forhånddefinerte forventninger til personer på ulike alderstrinn og aldersgrupper Helse Læringsevner Sosiale forhold: endringsdyktig Verdier og holdninger Forskning viser til endringer i forholdet mellom alder og fysiske og kognitive egenskaper Hva så: Aldersstyrt eller aldersfritt samfunn? framtidsbilder 25
Usikkerhet 2: Politikkens innretning? Lovregulering Tariffavtaler, samarbeidsavtaler Pensjonssystem og andre velferdsordninger Andre reguleringstiltak, skatt m.v. Regulering og samarbeid Markedsstimulering og konkurranse framtidsbilder 26
Scenariekrysset Regulering og samarbeid M er å gi M er å lære Aldersst yrt Aldersf rit t M er å endre M er å hente Markedsst imulering og konkurranse framtidsbilder 27
Foto: Scanpix Framtidsbilder Mer å gi Mer å lære Mer å endre Mer å hente framtidsbilder 28
Mer å lære-samfunnet i 2030 The Facebook News presenterer Norge som et forunderlig land. Det handler ikke om gassrikdommer, men at man har sluttet å snakke om alder. Det aldersfrie samfunn ble lansert av markedsanalytikere i 2020. Forbruksmønstre lot seg ikke lenger forklare med alder Seniorarbeidstaker er et honørord Omfattende politiske reformer styrker enkeltindividers ressurser alt handler om den nye Ressurspolitikken Helsetester bestemmer adgang til særordninger for sliterne framtidsbilder
Hvordan kom vi dit? Drivkrefter Historien om det aldersfrie og kollektivt orienterte samfunnet Store arbeidskraftsutfordringer utover på 2010-tallet. Ny oppgang i Europa gjorde at mange vente hjem Seniorer som alternativ til europeisk arbeidsinnvandring attraktivt for mange arbeidsgivere Jonas Gahr Støres mindretallsregjering 2013-2017 basert på bredt samarbeid i arbeidsmarkedspolitikken Partene i arbeidslivet sto fortsatt sterkt. Politikken basert på et bredt trepartssamarbeide. Særlig offentlig ansatte sto sterk med det ny fagforbundet FOA framtidsbilder
Politikken Handlingslammelse fram mot 2017 Arbeidsutvalget nedsatt (ledet av Erna Solberg). Bred politisk enighet om Kompetansereform DNK basert på pensjonsfond utland. Rett til lønnet utdanningspermisjon Offentlig standardiserte helsetester grønt kort, helsetilskudd og sliterstillinger Pensjonsreform fortsatt 62 år, men krav heltid i minst 40 år. Utsatt uttak til 65 år Grønt kort framtidsbilder
Arbeidslivet Fagbevegelsen holder stand FOA (Forbundet for offentlig ansatte) opprettes under ledelse av Tor Arne Solbakken LO, NITO, YS (rest) til det nye private LS Stor arbeidsgiverfusjon Trepartssamarbeid rundt DNK og grønt kort Gradvis økning av aldersgrense fra 70 til 75 år Endring av offentlig ansattes pensjonsordninger Kostbar avvikling av særaldersgrenser Revidert IA-avtale AK avtalen fra 2020 Økt vekt på realkompetanse Støtteordninger for de som mister helsesertifisering før 70 år Kulturmentorstillinger forbeholdt erfarne seniorer SSP omdannet til SLL framtidsbilder
Tilpasninger Stadig mer vanlig å ha sjefer eller kollegaer som er 65 år eller mer Alder betyr lite ved ansettelser. Det handler om kompetanse Store holdningsendringer Flere arbeidstakere vil arbeide etter 62 år. Flere holder ut i samme jobb de standhaftige Arbeidsgivere mindre skeptiske til å ansatte seniorer Sliterordninger treffer sentrale grupper framtidsbilder
Livsvalg Det aldersfrie samfunn åpner nye individuelle muligheter Pensjon i bunn gir mange en ekstra følelse av trygghet Gjennom tidligere kompetansepermisjoner er endring naturlig og ikke så farlig for karrieren Tiltro til offentlige velferdsordninger er kikde til økt frihet Nye livsvalg endrer bo- og familiemønstre. Tredjekullsbarn framtidsbilder
Ubehaget Norge satser på tradisjonelle virkemidler arbeidslinje og et individuelt ressursperspektiv. Og lykkes Reformene har likevel ikke nådd helt ned på bedriftsnivå Mange næringer står utenfor de tradisjonelle parts og avtalestrukturene Noen klare tapere i arbeids- og ressurspolitikkens harde virkelighet. De som ikke består helsetestene og de som ikke makter å forfølge de mange muligheter kompetansereformen gir Mange sitter også med svært lav pensjon Det sivile samfunn preges av den sterke vektleggingen av arbeid. Besteforeldrene er ikke så ofte å se i barnehagen framtidsbilder
Mer å hente-samfunnet i 2030 I 2030 åpnes den internasjonale konferansen Selvrealisering i det nye arbeidslivet i Oslo: Egenutvikling gjennom arbeid er hovedtema I det aldersfrie samfunn er seniorer med rett kompetanse attraktive Bedrifter og enkeltindivider stimuleres til å utnytte mulighetene i markedet Mange utnytter valgfrihetens muligheter ikke fordi de er seniorer, men fordi de har ressurser til det Flere 60-åringer enn noen gang har arbeids- og næringsinntekt Vekselbruk mellom arbeid og fritid preger seniorene. De har pensjon i bunn som gir ekstra mulighet til å utnytt valgfriheten. Et aldersfritt samfunn med stor risiko for å falle utenfor framtidsbilder
Hvordan kom vi dit? Drivkrefter 2010-tallet var krevende for Europa. Bekymring for norsk konkurransekraft og fall for Norge på barometre for innovasjon og nyskapning Utenforskap et økende politisk problem mer enn etnisitet 2010-tallet ble starten på en reformprosess i stor grad drevet nedenifra. Økt tro på konkurranse og markedsorientering Mangel på arbeidskraft avgjørende faktor. Seniorer var et alternativ til økt arbeidsinnvandring Norske bedrifter brukte utradisjonelle viremidler for å tiltrekke seg arbeidskraft Svekket fagbevegelse og nye arbeidsgiverstrategier framtidsbilder
Politikken Valget i 2017 starter politisk reformbølge Den store reformen i 2019: Livskontoen. Pensjonsalderen fjernes. Krav om 43 års innbetaling. Fleksibelt tredelt uttak Bedriftsintern aldersgrense til 75 år. Samkjørt med AML Deregulering i arbeidsmarkedet: oppmyking av stillingsvern og arbeidstidsbestemmelser Skattestimulering av private tjenester Omsorgsfradraget ble særlig populært Bort fra universalisme i sosialpolitikken: Vekt på målretting og behovsprøving. Egne tiltak mot de med helseproblemer og lav kompetanse framtidsbilder
Arbeidslivet Organisasjonene i arbeidslivet ble svekket på 2010-tallet. Akademikergruppene styrket sin posisjon i fagbevegelsen. Fjerning av skattefradraget for fagforeningskontingent i 2017. Lovbasert minstelønn AFP omfatter alle og blir omgjort til en omstillings- og kompetanseordning (AFOK) Arbeidsgiversiden presset på for desentralisering og deregulering Offentlig ansatte pensjonsordninger endres til et kontoprinsipp IA-avtalen evalueres i 2018 og avvikles. Det blir isteden gitt skattelette for langtidssykemelde som reintegreres framtidsbilder
Tilpasninger Økt kreativitet for å tiltrekke seg arbeidskraft Frynsegoder med utvidet skattefradrag framfor mer pensjon Færre forble i sin tidligere jobb Likevel vekst i fleksere og liberoer med en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet De nye pendlerne de som går ut av inn i arbeidslivet Store holdningsendringer Arbeidsgivere var villig til å innkalle seniorer til intervju Seniorbarometeret ble avviklet framtidsbilder
Livsvalg Norge og Japan leder an på vei mot det aldersfrie samfunn Den fleksible livskontoen stimulerer til nye tilpasninger mellom arbeid og fritid Seniorene leder an i bruk av teknologiske løsninger, ikke minst til omsorg og helserelaterte behov Seniorinnovasjoner som nytt begrep Bedrifter letter hverdagen for de som har råd framtidsbilder
Ubehaget I dag tvinges nordmenn til å jobbe hele livet skriver Dagens Nyheter Samtidig sier andre at Nordmennene har fått til den revolusjonen vi så sårt trenger Matteuseffekten er sterk. Mange får mye ut av den nye friheten, men ikke alle. Markedsorienteringen av arbeidslivet sammen med innstramminger i velferdsordninger gjør mange henvist til et tøft arbeidsmarked Andre faller ut og må klare seg på stønadsordninger som gir lav inntekt Mange etterlyser sterkere motkrefter. Hvorfor setter ikke fagbevegelsen ned foten? Mange kommentatorer påpeker: svekkelsen av fagbevegelsen har vært en villet politikk. framtidsbilder
Mer å endre-samfunnet i 2030 I 2030 åpnes EUs senior-år i Oslo 18 år etter åpningen i 2012 Norge er et forgangsland. Konseptet det andre arbeidslivet la grunnlag for en seniorrevolusjon for de som er mellom 60 og 75 år. Et nytt og mer aktivt seniorliv for mange. En ny og selvstendig livsfase. Et mer markedsorientert samfunn, men bare for de over 60. Vinnerne er de som utnytter de mange særordninger og incentiver for seniorer «Verdens nasjoner har ikke noe valg» Statsråd for seniorsaker Hadia Tajik framtidsbilder
Hvordan kom vi dit? Drivkrefter Omreguleringen av arbeidslivet var svar på en økonomisk utfordring 2010-tallet var bekymringenes 10-år. Svekket konkurranseevne og den norske (p)syken Allianse mellom myndigheter og arbeidsgivere Likevel et bytte mellom yngre som opprettholdt et regulert arbeidsliv mens seniorene ble gjenstand for deregulering og fleksibilitet De har pensjon i bunn og tåler dereguleringen Ny ulikhet eller kreativ variant av tidligere tiders dansk flexicurity? framtidsbilder
Politikken Den tøffe valgkampen i 2017 Første BlåBlå regjering Likevel videreført etter regjeringskrisen og befestet i 2021 økt seniordeltakelse som mål Pensjonsalderen senkes til 60 år dermed en utvidet flexiperiode fra 60-75 år Tradisjonell pensjonstilværelse fra 75 år Tilpasning av offentlig ansattes pensjonsordninger AFP endres til en fleksibel konto fra 60-70 år AFOKordningen. Det er da vi trenger den. Viktig kompromiss at den fortsatt forbeholdes ansatte i avtalefestede bedrifter S-bedrifter med eget organisasjonsnummer Ordninger med lisenser, godkjenninger, tillatelser m.m. revideres. Viktig for Helsenorge. framtidsbilder
Arbeidslivet Fagbevegelsen tapt noe av sin styrke på 2010-tallet, men ble først og fremst endret av en ny alderssammensetning. Unge og arbeidsinnvandrer var vanskelige å få med. Seniorene fant sammen i egne fagforeninger Konfliktfylt endringsprosess: Senioravtalen på plass i 2012: Hovedavtalen for den andre arbeidslivet En rekke endringer av arbeidsmiljøloven for de over 60-år Bedriftsinterne aldersgrenser er historie med lavere ansettelsestrygghet for 60+ Anne Karin Bratten leder for Norsk Service framtidsbilder
Tilpasninger Økt bruk av seniorer i det regulære arbeidsmarkedet Et nytt arbeidsmarked basert på seniorbedrifter og selvstendige Noen falt utenfor noen klorte seg fast med lav lønn og midlertidige stillinger SeinorPolisene Store holdningsendringer Arbeidsgivere mindre skeptiske til å ansatte seniorer Alder betyr mindre ved ansettelser 57,8 (2010), 62 (2020) og 65 (2030) framtidsbilder
Livsvalg Mange utnytter de nye mulighetene det andre arbeidslivet har gitt Pensjon i bunn og ikke minst AFOK er grunnlaget for å starte seniorbedrift for mange Seniorbedriftene rettes inn mot avlastning på livsfaseklemmer Mattegutta ble kåret til årets seniorbedrift Nye generasjonskollektiv og seniorkollektiv framtidsbilder
Ubehaget Var den grunnleggende dereguleringen og liberaliseringen for 60+ nødvendig for å stimulere seniorene? Markedsorienteringen smitter til andre områder. Høyresiden ta skrittet fullt ut Sterkt økende inntektsforskjeller og sosiale ulikheter blant seniorer Mange taper i den nye seniormarkedet lavere utdannede, en del innvandrerkvinner Det sivile samfunn dra fordeler av den nye fleksibiliteten, men mange klager på at velferdsstatens tjenester svekkes framtidsbilder
Mer å gi - samfunnet i 2030 Dette er historien om hvordan generasjonskonflikten ble løst gjennom et alderskompromiss. EU-kommisjonens reviderte handlingsplan for seniorpolitikk i 2030 pekte på et foregangsland utenfor EU - Norge. 2020-tallet har vært seniorpolitikkens 10-år. En bredt orientert seniorpolitikk har satt spor. Mange viste til den norske dugnadsånden når satsingen på arbeid og seniorpolitikk skulle forklares. framtidsbilder
Hvordan kom vi dit? Drivkrefter Synet på alder var standhaftig. Seniorene var en særlig gruppe med hang til fritid. Store grupper forlot arbeidsmarkedet utover på 2010-tallet incentivene fungerte ikke som forventet. Seniorenes fordi jeg fortjener det holdninger sto ikke i stil med bedret helse og økt levealder. Og det var fortsatt skepsis til ansette seniorer blant mange arbeidsgivere. Taktskiftet kom ved inngangen til 2020. Dels protesterte yngre mot seniorenes posisjon i samfunnet - noe som ledet til etableringen av Ungdomskilden, som stilte til valg i 2019. Samtidig var det innad i fagbevegelsen flere seniorer som ønsket endring, og alliert seg med yngre krefter for et politikkskifte. framtidsbilder
Politikken Kompromisset i 2020. Høyre og AP støtter en omfattende reformpakke kalt seniorkompromisset. Statsministeren satt seg i førersetet og ledet et kommisjon hvor partene i arbeidslivet var med. En rekke utvalg og undergrupper var i sving. Pakken ble klar på under to år. Pensjonsalderen økes til 65 år fra 2025. Bedriftsintern aldergrense til 70 år. Nytt system for seniorkvoter egen kvote for de over 60 år. framtidsbilder
Arbeidslivet Bemerkelsesverdig stabilitet i det norske arbeidslivet. NHO styrkes ved innlemmelsen av Spekter. LO og YS fusjonerer og får over en million medlemmer. Fagbevegelsen styrkes også gjennom egne senioravdelinger i alle forbund. Trepartssamarbeid, men med store motsetninger. De bedriftsinterne aldersgrenser forblir på 70 år. Endring av offentlig ansattes pensjonsordninger Kostbar avvikling av særaldersgrenser Ny IA-avtale i 2023 Forpliktelse til å vurdere 55+ ved ansettelser Redusert arbeidsgiveravgift Sterk satsing på arbeidsmiljøtiltak etter finsk modell framtidsbilder
Tilpasninger Bransjer med fysisk krevende og belastende arbeid syns det var vanskelig å følge pålegget om at de alltid skal ha en viss andel seniorer ansatt. Flere arbeidstakere arbeider etter 62 år, ikke nødvendigvis fordi de vil, men fordi de må. De som kan, foretrekker å jobbe deltid. Få jobber etter fylte 65 år. framtidsbilder
Livsvalg Seniorene er en særskilt gruppe. De velger annerledes enn de gjorde som yngre. Mange presses av høyere aldergrenser til å jobbe lenger. Særlig de som har AFP i tillegg er godt fornøyd med pensjonen - det gir mulighet til å tre tilbake ved fylte 65 år noe mange gjør Samtidig er det fristende å stå lenger. I mange virksomheter er arbeidsmiljøet svært godt, og mange bedrifter må fylle opp sine kvoteplasser. framtidsbilder
Ubehaget Økt pensjonsalder har gjort det tøffere for mange som ikke har helse til å stå helt fram til 65 år. Sterk vekst i deltid som tilpasning til økt aldersgrense oppleves som urettferdig av flere. Mange foretak rapportere om problemer med å håndtere den nye bedriftsinterne aldersgrensen på 70-år. Problemer med økt sykefravær blant seniorer. Mangelen på valgmuligheter og reelle alternative yrkeskarrierer er en svakhet ved et Norge som kan virke for standardisert for mange utenlandske observatører. framtidsbilder
Foto: Scanpix Skilleveier og veivalg framtidsbilder 57
Scenarier på tvers Mulig å tenke seg svært ulike utviklingsbaner Felles utfordringer på 2010-tallet, men ulik underliggende dynamikk Fagbevegelsens rolle Omfang og håndtering av arbeidsinnvandring Hvor sterkt vil rikere seniorer legge vekt på rikdom og fritid Mye henger på hvordan synet på alder vil endres Men, stor forskjell i de aldersfrie framtidsbildene på grunn av ulik politisk innretning. framtidsbilder 58
Ikke mange Stortingsvalg 2013, 2017, 2021..før de viktigste beslutningene er fattet framtidsbilder 59
Veivalg 1. Et utvidet perspektiv 2. Fortsatt pensjonsreform 3. Aldersrevolusjonen seniorenes livsvalg 4. Humankapitalstrategier og kompetanse 5. Helsefremmende strategier og inntektssikring 6. Arbeidslivsregulering 7. Fagorganisering, tariffavtaler og partssamarbeid framtidsbilder 60
Fortsatt pensjonsreform Pensjonstrappa Offentlig tjenestepensjon Særaldersgrenser Korttidsytelser framtidsbilder 61
Veivalg 1. Et utvidet perspektiv 2. Fortsatt pensjonsreform 3. Aldersrevolusjonen seniorenes livsvalg 4. Humankapitalstrategier og kompetanse 5. Helsefremmende strategier og inntektssikring 6. Arbeidslivsregulering 7. Fagorganisering, tariffavtaler og partssamarbeid framtidsbilder 62
De fem frigjøringsbølgene 1. Nasjonens 2. Folkets 3. Den materielle 4. Kjønn 5. Alder framtidsbilder 63
framtidsbilder 64