Høring Rapport om "Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger"

Transkript

1 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/151- DFUN 2. mai 2017 Høring Rapport om "Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger" Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har mottatt på høring fra Arbeids- og sosialdepartementet rapporten "Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger", avgitt av et partssammensatt utvalg i desember Utvalgets mandat har vært å vurdere tilpasninger i arbeidslivet, med sikte på regjeringens ambisjon om ytterligere å kunne heve eller fjerne aldersgrensen for når arbeidsgiver kan avslutte et arbeidsforhold uten krav til saklig grunn. Utvalget har sett på rettigheter og plikter mellom partene etter arbeidsrettslig regelverk, blant annet de særlige rettighetene til eldre arbeidstakere. YS har merket seg at utvalget ikke har lagt frem konkrete forslag til endringer i regelverket. Rapporten inneholder isteden drøftelser av de ulike temaene, og har til hensikt å gi et godt kunnskapsgrunnlag for eventuelle endringer eller tilpasninger i regelverket. YS ser positivt på en slik tilnærming, og imøteser en videre dialog om de ulike temaene. Generelt om endringer i regelverket YS er enig i den grunnleggende målsetningen om at flere seniorer skal stå lenger i arbeid. Vi vil imidlertid fraråde en tilnærming til denne målsetningen som innebærer å endre eller svekke senior-arbeidstakeres rettigheter. Et felles mål må være å legge til rette for at arbeidstakere i 60-årene har de rette incentivene for å stå i arbeid. Alle ordninger innenfor regelverket som kan bidra til at 60-åringer kan eller vil fortsette i arbeidslivet, er ordninger man skal være varsom med å svekke. Utvalgets kunnskapsinnhenting (Fafo-rapport 2016:22) viser at muligheten til redusert arbeidstid, tilrettelegging av arbeidet og lengre ferie er viktige incentiver for en stor andel arbeidstakere. Endring av for eksempel seniorers særrettigheter eller en utvidet endringsadgang i seniorers arbeidsforhold, i den hensikt at regelverket skal tilpasses en hevet eller fjernet aldersgrense, er tiltak YS ikke vil kunne støtte. Vi mener dessuten det er viktig å understreke at det er store variasjoner i arbeidslivet, og at begrunnelsen og behovet for såkalte seniorrettigheter ikke har noen nevneverdig sammenheng med ønsket og behovet for å arbeide utover 72 år. Besøksadresse: Lakkegata 23 Postadresse: Postboks 9232 Grønland 0134 Oslo Org. nr.: Telefon:

2 Spørsmålet om å heve eller fjerne aldersgrensen i arbeidsmiljøloven a første ledd Utvalget er gjennom mandatet ikke bedt om å ta standpunkt til hvorvidt aldersgrensen bør heves ytterligere eller fjernes. Utvalget uttaler seg likevel om dette spørsmålet. YS støtter mindretallets synspunkter i dette spørsmålet. Særrettigheter for seniorer Eldre arbeidstakeres lovbestemte rettigheter til ekstra ferie og redusert arbeidstid har til hensikt å få eldre til å fortsette lenger i arbeidslivet. YS mener det er viktig å merke seg at slike seniorrettigheter oppleves positivt for mange, og at en endring i disse vil oppleves som negativt for et stort antall arbeidstakere. Dette tilsier at man må være særdeles varsom med å trekke paralleller mellom de såkalte seniorgodene og aldersgrensen for når et arbeidsforhold kan avsluttes fra arbeidsgivers side. Retten til en ekstra ferieuke etter 60 år ferieloven 5 (2) I følge Fafo-rapporten mener 56 prosent av respondentene at en ekstra ferieuke etter 60 år har stor eller noe betydning som motivasjon til å stå lenger i arbeid. Samtidig er det en klar forskjell på de som faktisk har tatt ut den ekstra ferieuken og de som ikke har det. Hele 65 prosent av de som har tatt ut den ekstra ferieuken mener denne retten motiverer dem til å jobbe lenger. Én av fire virksomhetsledere mener den ekstra ferieuken har bidratt til at ansatte har pensjonert seg senere enn de ellers ville gjort. YS mener forskningen viser at det er viktig å bevare denne retten. Vi mener som nevnt innledningsvis at en endring eller fjerning av retten til en ekstra ferieuke vil berøre en meget stor gruppe, som ikke kan identifiseres med den gruppen som kan eller ønsker å stå i arbeid utover fylte 72 år. Hvorvidt det vil være aktuelt å endre tidspunktet for når retten til ekstra ferieuke oppstår, er et spørsmål YS mener er relevant, men at det på nåværende tidspunkt ikke er tilstrekkelige holdepunkter for å vurdere en slik endring. Vi har merket oss at utvalget peker på denne muligheten, men at spørsmålet ikke i nevneverdig grad er opplyst. YS vil ikke støtte en endring som knytter ekstraferien til individuelle behov eller til frivillighet. Slike regler vil være vanskelig å praktisere. YS har merket seg at utvalget peker på muligheten for å endre regler om fastsetting av ferien, men vi mener at slike spørsmål egner seg best for eventuell tariff-festing. I en tariffavtale vil man også kunne avtale nærmere regler for varslingsfristen for avviklingen av ferie, hvor det vil kunne tas hensyn til arbeidsgivers behov for å planlegge bemanning og håndtering av fravær innenfor de ulike bransjene. Retten til redusert arbeidstid fra 62 år arbeidsmiljøloven 10-2 fjerde ledd Retten til redusert arbeidstid etter 62 år ble innført så sent som i 2008 og er blant annet begrunnet i at det skal være mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning i pensjonen. Den er også begrunnet i at det er et godt seniorpolitisk tiltak. Fafo-undersøkelsen viser at 6 av 10 som har redusert arbeidstid etter 62 år mener at ordningen motiverer til å stå lenger i jobb. Sammenhengen med pensjonssystemet og viktigheten av ordningen som et seniorpolitisk tiltak tilsier at det ikke må gjøres endringer i denne retten.

3 På samme måte som for retten til en ekstra ferieuke, er sammenhengen mellom denne retten og bruken av den, og ønsket og behovet for å arbeide utover 72 år, ikke nødvendigvis stor. Tilrettelegging og alder arbeidsmiljøloven 4-2 Fafo-rapporten viser at 13 prosent av seniorene har tilrettelagt arbeid på grunn av alder og at 75 prosent av disse mener ordningen har betydning for motivasjonen til å arbeide lenger. YS ser ikke behov for endring i bestemmelsens ordlyd, for eksempel ved at begrepet «alder» tas ut. Det er etter vårt syn grunn til å tro at begrepet virker som et viktig signal om at alder er noe som skal hensyntas ved den individuelle vurderingen av tilrettelegging. Seniorer og endringsadgang i arbeidsforholdet YS har merket seg at utvalget har pekt på muligheten for og virkningene av en utvidet endringsadgang overfor seniorer utover det som følger av arbeidsgivers styringsrett. YS ser positivt på at utvalget har konkludert med at en lovregulering av slike forhold vil være problematisk, og vi vil ikke under noen omstendighet kunne støtte slike endringer. Oppsigelsesfrister og oppsigelsesvern arbeidsmiljøloven 15-3, 15-7, og 14-2 YS har merket seg at utvalget har drøftet behovet for endringer i rettigheter knyttet til oppsigelse. Dette gjelder vilkårene for oppsigelse, retten til å fortsette i stillingen ved tvist om lovlig opphør, samt fortrinnsretten til ny ansettelse etter oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold. YS er av den oppfatning at alle former for stillingsvern må gjelde fullt ut, også ved en høyere aldersgrense. Bedriftsinterne aldersgrenser arbeidsmiljøloven a Utvalget har vurdert problemstillinger og endringsbehov knyttet til reglene om bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven a, som ble endret i I følge Fafo-rapporten hadde 38 prosent av virksomhetene i privat sektor med ti ansatte eller mer en bedriftsintern aldersgrense i Begrunnelsen for interne aldersgrenser er svært varierende. Omtrent halvparten av disse bedriftene innførte slike aldersgrenser i tiden rundt endringene i aldersgrensene i 2015 (17 prosent). YS har merket seg spørsmålet om hvorvidt en hevet eller fjernet aldersgrense kan føre til at flere virksomheter innfører bedriftsinterne aldersgrenser, og Fafos beskrivelse av omfanget rundt endringene i YS mener spørsmålet er relevant, men at man ikke kan fremskrive innføring av slike aldersgrenser basert på økningen i 2015, hverken med dagens regelverk eller med eventuelle endringer i dette. YS imøteser kartlegging av og forskning på temaet. YS mener også at bedriftsinterne aldersgrenser ikke skal kunne inngås uten tariffavtale, og viser til synspunktene til fordel for tariffavtale som fremkommer i rapporten i de to siste avsnittene nederst på side 175. YS har merket seg synspunktet om at ulik grad av tariffavtaledekning kan hindre flere virksomheter å innføre en slik grense, men kan ikke se at et slikt synspunkt er tilstrekkelig tungtveiende.

4 Seniorer og kompetanseutvikling YS støtter utvalgets syn om at kompetanseutvikling har nær tilknytning til flere av spørsmålene som diskuteres i rapporten, og at kompetanseutvikling er et sentralt virkemiddel for å få folk til å stå lenger i arbeid. Rapportens tekst kan imidlertid på dette punktet oppfattes som noe tendensiøs innledningsvis. I referansen til en analyse fra Proba i pkt sies det at «I følge rapporten kan det viktigste tiltaket på individnivå være å i enda større grad tilpasse arbeidsoppgaver og læringspotensialet til den enkelte seniors ønsker og behov. YS fraråder beskrivelser som kan gi inntrykk av at eldre arbeidstakere ikke lenger greier å bidra på samme nivå som yngre arbeidstakere. Vi har imidlertid merket oss utvalgets betraktninger om alder i nest siste avsnitt på side 179, og sier oss enig i denne. YS er dessuten skeptisk til en oppfatning av at det er den enkelte seniors "ønsker og behov" som skal styre læringsbehov og arbeidsoppgaver. Etter vår mening må det være en samhandling mellom arbeidsgiver og den ansatte, der både bedriftens kompetansebehov og den ansattes ressurser og kompetanse blir ivaretatt. I arbeidet med kompetanseutvikling mener YS følgende: - Vi er friskere både fysisk og mentalt i dag enn tidligere, og vi har derfor større potensiale til å arbeide lenger. - Det kan være hensiktsmessig å skille mellom ulike yrker og arbeidsoppgaver. Det kan være stor forskjell på å ha arbeidet som helsefagarbeider, som frisør eller som snekker, og å ha et arbeid på bakgrunn av høyere utdanning. - Livslang læring må være en naturlig del av deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. YS mener at dette dreier seg mye om holdninger og holdningsendring. Kompetanseutvikling er noe de fleste arbeidstakere har behov for, hele tiden. Dette må det jobbes med holdningsmessig hos både arbeidsgivere og arbeidstakere, slik at etter- og videreutdanning både tilbys og etterspørres av alle uavhengig av alder. - Vi må bli flinkere til å trekke fram betydningen av uformell kompetanse, som mange eldre i arbeidslivet ofte har i større grad enn de unge. Uformell kompetanse er all den læring og kunnskap du får med deg i hverdagen, som ikke er bevisst læring og som ikke er dokumentert. En bedrifts historie, tradisjon, etikk, hvordan ting er løst tidligere, kjennskap til kunder osv. er noe som ikke kan læres på andre måter enn kompetanseoverføring fra de som har vært lenge i et yrke eller i en bedrift, til de som er yngre. Dette må vektlegges som en ressurs som arbeidslivet burde benytte seg bedre av. Andre tilpasninger sykepenger og dagpenger mv. folketrygdloven 8-3 og 4-23 Arbeidstakere som er fylt 70 år har i dag ingen rett til sykepenger etter folketrygdloven, mens arbeidstakere mellom 67 og 70 år kun har en begrenset sykepengerett. Øvre aldersgrense for å motta dagpenger under arbeidsløshet er 67 år. YS mener dette regelverket harmonerer dårlig med en grense i arbeidsmiljøloven på 72 år og en ellers ambisjon om at eldre skal stå lenger i arbeid. YS har merket seg utvalgets drøfting om disse temaene og er enig i at disse er omfattende. YS imøteser derfor et arbeid med tanke på å kunne tilpasse og skape større grad av harmoni mellom reglene om sykepenger og dagpenger og reglene om aldersgrenser og pensjonsrettigheter.

5 Aldersgrenser i pensjonssystemet YS har merket seg at det i utvalget har vært medlemmer som har tatt til orde for at det er naturlig å drøfte aldersgrensene i pensjonssystemet i sammenheng med eventuelle endringer i aldersgrensen i arbeidsmiljøloven, dvs. at det bør vurderes om aldersgrensen for tidligste uttak av pensjon bør heves. YS presiserer at disse spørsmålene ikke har noen nødvendig sammenheng, og at temaet under enhver omstendighet er meget omfattende og ikke del av utvalgets mandat. Med vennlig hilsen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS Jorunn Berland leder Daniel Furió Fundingsrud juridisk rådgiver