Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner:
TIMOTEI, plan I Middel av 6 forsøk med Grindstad timotei i Sør-Norge. Halmkutting ved andre gangs tresking. Halmbehandling 1. Fjerning av halmen etter tresking (kontroll) 2. Fjerning av halmen + snitting av stubb 3. Halmkutting ved tresking 4. Halmkutting + brenning etter tresking 5. Halmkutting + brenning tidlig om våren 6. Halmkutting + snitting etter tresking 7. Ingen kutting eller fjerning av halm 8. Ingen kutting/fjerning +brenning etter tresking 9. Ingen kutting/fjerning + brenning tidlig om våren 10. Ingen kutting/fjerning + snitting etter tresking Frøavling (kg/daa) Relative tall 77,2 100 86,2 112 77,7 101 88,6 115 74,8 97 83,7 108 57,2 74 84,4 109 63,0 82 86,6 112 Halmkutting ved tresking fullt på høyde med kontrolleddet (halm fjernet) Negativ virkning av lang stubb på frøavlingen (viktig med lav stubbehøyde ved tresking)
TIMOTEI, plan II Ulike halmbehandlinger i kombinasjon med ulike N-strategier om høsten (0 eller 3 kg N/daa) og våren (5+2,5 kg N/daa eller 2,5+5 kg N/daa). Resultater fra to forsøk med Grindstad timotei i Østfold (halmkutting ved førstegangs høsting) og ett felt med Vega timotei i Buskerud (halmkutting ved andregangs høsting) i 2003-05. Hovedeffekt halmbehandling: 1. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 2. Halm kuttet vha treskerens kutteutstyr 3. Halm snittet vha. traktormontert halmsnitter 4. Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter P% Frøavling (kg/daa) Relative tall 61,7 100 65,5 106 67,4 109 67,3 109 >20 Ingen negativ virkning på frøavlingen av de ulike behandlingene med kutting/snitting av frøhalmen.
Oppsummering, timotei Blir halmen liggende urørt i strenger etter tresking vil plantenes vekst og utvikling bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert.
Oppsummering, timotei Flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være brukbare alternativ til halmfjerning. I praksis vil halmkutting ved tresking være det mest effektive og minst arbeidskrevende alternativet. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Alternativt : snitte lang stubb etter tresking. Halmen må spres jevnt utover enga. Viktig med skarpe kniver på halmkutteren. Brenning av stubb, halm og gjenvekst om våren kan medføre skade på plantene og vil i noen tilfeller gi avlingstap. Metoden er av den grunn for usikker til å anbefales
Engsvingel, plan I Resultater fra ett forsøk med Fure engsvingel i 2002-03 (Vestfold) Halmbehandling Frøavling (kg/daa) Relative tall 1. Fjerning av halmen etter tresking (kontroll) 81.2 100 2. Fjerning av halmen + snitting av stubb 90.1 111 3. Halmkutting ved tresking 88.2 109 4. Halmkutting + brenning etter tresking 97.2 120 5. Halmkutting + brenning tidlig om våren 92.9 114 6. Halmkutting + snitting etter tresking 91.3 112 7. Ingen kutting eller fjerning av halm 70.5 87 8. Ingen kutting/fjerning +brenning etter tresking 95.1 117 9. Ingen kutting/fjerning + brenning tidlig om våren 91.7 113 10. Ingen kutting/fjerning + snitting etter tresking 84.0 103
Bilde fra forsøksfeltet i Vestfold, 27. mai 2003 Foto: John I. Øverland
Engsvingel, plan II Fire ulike halmbehandlinger prøvd ut i kombinasjon med tre gjødselmengder om høsten (0, 2 eller 4 kg N/daa) og to ulike vårbehandlingsstrategier (med og uten vårbrenning) Resultater fra fem forsøk med Fure engsvingel i 2003-05. Kutting av halmen både ved første og andregangs tresking. Hovedeffekt halmbehandling: 1. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 2. Halm kuttet vha treskerens kutteutstyr 3. Halm snittet vha. traktormontert halmsnitter 4. Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter P% Frøavling (kg/daa) Relative tall 73,4 100 73,3 100 75,1 102 75,8 103 >20 Bra resultat når halmen ble kuttet både ved første- og andregangs tresking. Viktig at den kutta halmen spres jevnt på åkeren.
Konklusjoner Erfaringene tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Halmbehandling i raigrasfrøeng I en forsøksserie med ulik halm- og høstbehandling ble skuddveksten hemmet av laget med kuttet halm. I alle felt var det en negativ effekt av å kutte halmen ved tresking på frøavlingen året etter. Halmen bør fjernes! % Frøavling (kg/daa) dekning Landvik,0fold, 08 vik, 09 tall Vest- Land- Middel Rel. om våren Antall felt 3 1 1 1 3 3 Halmbehandling Fjerning 83 126.3 149.0 132.7 136.0 100 Kutting 66 106.6 134.2 127.8 122.9 90 P% >20 <0,01 <0,1 14.0 9.0
Subb av Fenre hybridraigras, 5. september 2006, Landvik Halmbehandling i raigrasfrøeng Ruter hvor halmen ble kuttet ved tresking Vestfold, 13. aug. 2007 (Foto: J.I. Øverland) Landvik, 5. september 2006 Viktig at førsteårsenga bør stubbes så lavt som mulig (<10 cm) for å unngå lysskudd (skudd fra stubben, gir ikke frø året etter).
Høstbehandling av timoteifrøeng i engåra:
Engåra: Høstgjødsling og avpussing / utnytting av gjenvekst til fôr om høsten i frøeng av Grindstad timotei I Sør-Norge foregår innhøstingen av timoteifrø normalt rundt 5-20. august. Grindstad timotei har god gjenvekstevne, og i de klimatisk beste strøk av landet kan det være aktuelt å ta en fôrslått senere om høsten (september/oktober). Forsøksplan Ledd N-gjødsling Avpussing/fôrslått 1 Ingen Ingen 2 Ingen 15. september 3 Ingen 15. oktober 4 Like etter frøhøsting, 5 kg N/daa 15. september 5 Like etter frøhøsting, 5 kg N/daa 15. oktober
Høstbehandling i frøeng av Grindstad timotei Tørrstoffavling og fôrkvalitet (middel av 6 forsøk i Sør-Norge) Hovedeffekt, N- gjødsling Tørrstoffavling, Kg/daa Protein-innhold, (g protein/kg TS) Energi-innhold (FeM/kg TS) Ingen N 95,0 100 0,66 5,0 kg N /daa 176,0 141 0,76 Hovedeffekt, slåttetid 15. september 141,0 142 0,76 15. oktober 157,0 112 0,69 Utsatt fôrslått fra 15. september til 15. oktober. - Økte TS-avlinger - Redusert fôrkvalitet (protein- og energiinnhold)
Høstbehandling i frøeng av Grindstad timotei Virkning på frøavling (middel av 6 forsøk i Sør-Norge) Ledd N-gjødsling Avpussing/fôrslått Frøavling, kg/daa Frøavling, relative tall 1 Ingen Ingen 68,5 100 2 Ingen 15. september 70,1 102 3 Ingen 15. oktober 68,3 100 4 Like etter frøhøsting, 5 kg N/daa 15. september 72,8 106 5 Like etter frøhøsting, 5 kg N/daa 15. oktober 68,3 100 P% > 20 LSD5% - Intensiv fôrutnytting om høsten har ingen negativ virkning på frøavlingen året etter. Hvis gjenveksten ikke skal utnyttes er det normalt ikke nødvendig verken å gjødsle eller avpusse timoteifrøenga om høsten i engåra.
Høst / vårbehandling av engsvingel-frøeng:
N-gjødsling om høsten i engåra Frøavling (kg/daa) Dato for Fure Salten Senu Middel gjødsling Pajbjerg (4 kg N/daa) (4 felt) (4 felt) (4 felt) (12 felt) 1. aug. 97.1 77.4 97.8 90.7 5. sept. 88.1 73.3 87.3 82.4 10. okt. 82.8 68.7 80.6 77,4 Forsøksserie med høstgjødsling av ulike engsvingelsorter til ulike tider i perioden 1994-1999 Krever lang induksjonsperiode om høsten viktig med tidlig skuddannelse I engåra bør en gjødsle med 3-4 kg N/daa like etter frøtresking (slutten av juli/begynnelsen av august) for å få i gang skuddproduksjonen. Er det tørt i denne perioden kan det være aktuelt å vanne enga for at plantene raskere skal kunne dra nytte av det tilførte nitrogenet.
Frøavling, kg/daa N-gjødsling om høsten i engåra N-gjødsling tidlig om høsten fører til gjenvekst. Hvis ikke gjenvekst (og evt. stubb) fjernes kan høstgjødsling faktisk virke negativt på frøavlinga 85 80 75 70 65 Høstgjødsling 0 kg N/daa 2 kg N/daa 4 kg N/daa 60 Ingen vårbrenning Vårbrenning Figur: Virkning av ulik høstgjødsling og vårbrenningspraksis på frøavling (kg/daa) hos engsvingel. Middel av ulike halmbehandlinger og fem felt i perioden 2003-05. Når skal stubb og gjenvekst fjernes?
Avpussing om høsten/vårbrenning I to forsøksserier gav avpussing om høsten overvintringsskader og reduserte frøavlinger i felt hvor snødekket om vinteren var ustabilt (d.v.s i de viktige frøavlsområdene langs kysten fra Aust-Agder til Østfold). Bare i innlandsområdene nord for Oslo var vinterklimaet så stabilt at avpussing om høsten (evt. fôrutnytting av gjenveksten) ikke avlingsmessig hadde noen negativ virkning. 90 Middel av sju forsøksfelt i 1999-2001 Frøavling (kg/daa) 80 70 60 Vårbrenning kom best ut avlingsmessig! 50 Ingen 5. sept. 1. okt. Brenning tidlig vår Tidspunkt for avpussing/brenning av gjenvekst Sein avpussing fjerner det isolerende dekke av stubb og gjenvekst som er med å beskytte plantenes vekstpunkt for frostskader
Fordelen med vårbrenning: Bevarer det beskyttende laget av stubb og/eller gjenvekst gjennom vinteren mindre vinterskader. Brenninga bedrer lysforholdene om våren ved at stubb/ nedvisna plantemateriale blir fjernet (mindre lyskonkurranse) Flere av skuddene som er indusert til blomstring om høsten vil dermed overleve og bli frøbærende. Ulemper : Mange frøavlere kvier seg for å brenne frøenga fordi vind og andre forhold kan føre ilden ut av kontroll. Røykutvikling Risikofylt metode i områder med tidlig vekststart? (Tar nye skudd skade av varmeutviklingen, slik at avlingen blir redusert, hvis brenningen utføres etter at veksten er kommet i gang om våren.)
Forsøksserie, 2002-04: Tidspunkt for brenning eller avpussing om våren i engsvingelfrøeng Til sammen fire forsøk gjennomført i Vestfold og Østfold i 2002-2004 Middel av 4 felt Behandling Frøavling (kg/daa) Frøavling (relative tall) Ingen brenning eller avpussing (kontroll) Avpussing og fjerning av graset før vekststart 41,0 100 46,3 113 Avpussing med beitepusser før vekststart Som ledd 3, men 7-10 dager senere Som ledd 3, men 15-20 dager senere 46,6 114 46,6 114 43,8 107 Brenning før vekststart Som ledd 3, men 7-10 dager senere Som ledd 3, men 15-20 dager senere 49,2 120 40,6 99 39,6 97 Vårbrenning: effektiv og avlingsfremmende metode. Bør utføres før vekststart.
Erfaringer: I områder med ustabilt vinterklima bør en vente med å fjerne stubb og gjenvekst til våren for å unngå vinterskader. Erfaringene så langt: brenning før vekststart er den mest effektive og mest avlingsfremmende metoden for å få fjernet stubb og daugras fra engsvingelfrøenga om våren. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Hvis værforholda umuliggjør brenning før vekststart vil det være sikrere å fjerne stubb og daugras ved hjelp av avpussing enn ved brenning. Snitting og spredning av plantemassen jamt utover enga ved hjelp av beitepusser/halmsnitter vil trolig være det mest aktuelle alternativet til vårbrenning.
Høstbehandling av raigrasfrøeng: Grasavling Vekt pr Frøavling (kg/daa) (kg TS/daa), 25. sept. frøtopp, mg Landvik 2009 Middel 2006-09 Rel. tall Antall felt 3 2 1 3 3 Faktor 2, Høstgjødsling 0 kg N/daa 90 278 129.5 129.7 100 4 kg N/daa 146 275 131.0 129.2 100 P% 12 >20 >20 >20 Faktor 3, Pussing / brenning Ingen. 281 130.6 134.1 100 25. september 118 271 128.8 134.4 100 Tidlig vår 1). 277 131.4 119.9 89 P% >20 >20 20.0 LSD 5% - - - I serie med ulik halmbehandling var det ingen positiv effekt av å gjødsle / pusse om høsten. Ny serie med sprøyting om høsten mot overvintringssopp igangsatt.