Om dispensasjon fra plankrav i medhold av pbl. 19-2 - med deponi/massetak som eksempel Seminar i plan- og bygningsrett for kommunene i Sør-Trøndelag 6-7 mai 2014 Ved Henrik Øvrebø, Justis- og beredskapsavdelingen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Presentasjon av problemstillingen Temaet her er større bygge- og anleggstiltak som aktualiserer bestemmelse om plankrav. Plankrav vil her si krav om reguleringsplan. Hjemmel: Plan- og bygningsloven (pbl.) 12-1 Kommuneplanens bestemmelser (se pbl. 11-6) I hvilken grad kan det dispenseres fra plankravet i medhold av pbl. 19-2? Tiltaket er samtidig ofte i strid med arealformål (typisk LNF-område). Eksempel: Nytt deponi eller massetak eller utvidelse av eksisterende massetak i LNF-område.
Eksempel: Forset grustak, Klæbu Flyfoto, 2010
Om eksempelet deponi / massetak _ Temaet her - disp. fra plankrav - angår terrenginngrep som klart er «vesentlige». Klart søknadsplikt, pbl. 20-1 k). Tilfelle 1: Ikke godkjent uttak av masser el. deponering utenfor tillatte grenser i plan for massetak/deponi. Tilfelle 2: Nytt område, ikke tilknyttet et allerede regulert massetak/deponi ønskes brukt til deponering av masse. Det må forutsettes her at massene er rene. Deponering av urene masser må behandles etter forurensningsregelverket. Det vil for øvrig kunne bli spørsmål om dispensasjon fra plankrav for mange ulike typer bygge- og anleggstiltak.
Plankravet Pbl. 12-1, 3. ledd: «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf. 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan.» Trondheim KP 3.1.: «Større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn krever reguleringsplan». Klæbu KP pkt. 3.1.2.: «Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over 12000 m3, skal reguleres» Mao.: Skjønnsmessig eller mer spesifikk regel. Forholdet mellom plankrav og reguleringsformål.
Dispensasjonsregelen pbl. 19-2 Dispensasjonsreglene: Pbl. kap. 19. Vilkår i 19-2, 2. ledd: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Det kan dispenseres fra plankrav. Men tydeligvis ikke fra plankrav for planer som krever KU. Jfr. lovforarbeidene. To vilkår, begge må være oppfylt. Atskilte vurderinger. Disp. fra plankrav og arealformål må vurderes separat.
Hensyn bak plankrav (som ikke må settes vesentlig til side) Grundig, formalisert prosess for å sikre en veloverveid avgjørelse. Medvirkning. Varsling jfr. pbl. 12-8: «offentlige myndigheter», «andre interesserte». Utredning. Blir særlig grundig og særlig tilpasset konkrete behov. Pbl. 4-1. Utredning av alternativer. Pbl. 4-2 og 4-3. Konsekvensutredning (KU) av planer som kan få «vesentlige virkninger for miljø og samfunn». Pbl. 4-2, 2. ledd. Flere behandlinger av saken i samråd, og demokratisk forankring gjennom politisk vedtak. Pbl. 12-8 - 12-12. Reg.planen blir et oversiktlig og presist styringsdokument. Plandokumentene utarbeides i tråd med detaljerte retn.linjer. Utredning kan forebygge uønskede virkninger, avklare usikkerhet, finne fram til gode løsninger og skape felles grunnlag for valg.
Nærmere om plankravet i pbl. 12-1 Med plankrav har lovgiver (eller planlegger) sagt noe om for hvilke tiltak planprosess trengs. Hva har lovgiver ment med pbl. 12-1, 2. ledd? Både tiltakets størrelse i seg selv og dets mulige virkninger kan utløse behov for reguleringsplan. Vurderingen av om et anleggstiltak beror på en «konkret vurdering ut fra de forhold som gjør seg gjeldende på stedet og i saken». (Ot.prp.nr. 32 2007-2008). Hva som er «større» er med andre ord relativt. Ikke bare fysisk størrelse og virkninger for omgivelsene kan vektlegges. I «kjerneområdet» for plankravet i pbl. 12-1, 2. ledd settes hensynet bak plankravet som regel vesentlig til side. _
Ivaretakelse av planleggingshensyn i bygge/dispsak Utredning og medvirkning kan et stykke på vei ivaretas i en vanlig byggesaksprosess med dispensasjonssak. Saken skal i alle tilfelle være utredet så langt dens omfang og viktighet tilsier, jfr. fvl. 17. Differensiert krav. Søker kan pålegges å varsle berørte, utrede saken og utdype søknaden så det trengs for å treffe vedtak, jfr. pbl. 21-2. Dette kan bl.a. omfatte utredning av alternativer, geotekniske undersøkelser, driftsplaner, tilbakeføringsplan, etc.. Dispensasjonssøknader skal til uttale hos off. mynd., pbl. 19-1. Det kan stilles vilkår i tillatelsen, innenfor lovens formål. Se pbl. 1-1. Vilkår må være forholdsmessige (rettspraksis). Planleggingshensynet, hensynet til planen som styringsdokument og demokratihensynet blir ikke godt ivaretatt.
Mulige vesentlige virkninger for miljø og samfunn Et hovedhensyn bak planlegging er å unngå uønskede virkninger for omgivelsene. Mulige «vesentlige virkninger for miljø og samfunn» er i praksis viktig ved vurderingen om plan skal kreves. Merk. 12-1, 2. ledd: «kan». Dette krever en forhåndsvurdering av mulige ulemper som kan tenkes for miljø- og samfunn. Viktige momenter: - Hvor grundig saken er utredet fra før. (nylige planer.) - Uttalelser fra fagmynd. (miljø-, landbruk-, plan-, m.v.). - Lokalisering. Nærhet til boliger, offentlige bruksområder, miljø-, kultur- og friluftsverdier, strandsone, etc.. Også mindre tiltak som gir vesentlige virkninger krever plan.
Avveiing av fordeler mot ulemper jfr. pbl. 19-2 - og særlig om tidsmomentet. Vilkår nr. 2 for å kunne dispensere: fordeler med disp. må «klart» overstige ulemper etter en «samlet vurdering». Omfatter alle fordeler og ulemper. Tiltakshavers egenfordeler skal vektlegges. Besparelser med å slippe å utarbeide plan, tidsbesparelser, og dekning av presserende behov, er relevante fordeler. Tiltakshaver kan også ha fordeler av en reguleringsplan. Ulemper blir ellers mye de samme som ved vilkår nr. 1. Tidsbesparelsesfordel hører hjemme kun under dette vilkåret. Dette får betydning hvis det er tidspress i en sak.
Sammenfatning Vurderingen om det kan dispenseres fra plankrav blir i praksis en helhetsvurdering av behovet for en skikkelig plan. (Unntak der det gjelder mer presise plankrav.). Spørsmålene om dispensasjon fra plankrav og dispensasjon fra arealformål er to separate vurderinger. Spørsmålet om en dispensasjon setter hensynet bak plankravet vesentlig til side skal vurderes separat fra fordel-ulempevurderingen. Tidsfordel ikke relevant ved vurdering av om hensynet bak planen settes til side. En forsvarlig, konkret tilpasset utredning og høring av saken, enten man behandler den som en dispensasjonssak eller plansak, er viktigst.